Forskjell mellom versjoner av «Labrofossen ved Kongsberg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Malt i England, Nasjonalgalleriet....)
(Malt i England, Nasjonalgalleriet....)
Linje 22: Linje 22:
  
 
==== Malt i England, Nasjonalgalleriet....  ====
 
==== Malt i England, Nasjonalgalleriet....  ====
I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.<ref>Sørås, ''Romsdalslandskapet'', 19.</ref> Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde høsten 1836 til 1838.<ref>Malmanger, ''Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie,'' 182.</ref>Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Thomas Fearnley»</ref> Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket[3]. Maleriet ble så kjøpt av Nasjonalgalleriet, som Fearnley var med på å opprette i 1836; de har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref> Nasjonalmuseet har en tidlig blyanttegning utstilt (datert 5. Juli 1836) av Labrofossen, så man kan sammenligne studiet med det mer bearbeidete resultatet. I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss motivet, men ble aldri ferdig.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref>
+
I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.<ref>Sørås, ''Romsdalslandskapet'', 19.</ref> Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde høsten 1836 til 1838.<ref>Malmanger, ''Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie,'' 182.</ref> Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Thomas Fearnley»</ref> Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket.[3] Maleriet ble så kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836 og var i 1839 medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. De har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref> Nasjonalmuseet har en tidlig blyanttegning utstilt (datert 5. Juli 1836) av Labrofossen, så man kan sammenligne studiet med det mer bearbeidete resultatet. I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss motivet, men ble aldri ferdig.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref>
 
 
I London ble maleriet utstilt våren 1837 på Royal Academys utstilling (Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Thomas Fearnley».). Fearnley stilte ut bildet også året etter i London, da sammen med andre motiver (som Grindelwaldgletscheren). Disse bildene måtte ha hengt usolgte etter utstillingen, for Fearnley vendte hjem til Christiania (Oslo) i 1839 der Nasjonalgalleriet kjøpte verkene av kunstneren selv. Som interessant tilleggsinformasjon kan man nevne at Fearnley selv hadde vært med på opprettelsen av Nasjonalgalleriet i 1836 og var i 1839 medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk.
 
  
  

Revisjonen fra 21. okt. 2015 kl. 19:42

Thomas Fearnley. Labrofossen ved Kongsberg. 1837. Olje på lerret. 150 x 224 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Labrofossen ved Kongsberg (1837) er et maleri av den norske kunstneren Thomas Fearnley (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.

Motivbeskrivelse

Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen kan vi se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en mulig tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen ser ut til å blåse i et slags horn, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.[1] Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller.[2] På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.

Samtid

Thomas Fearnley ble født i 1802, Norge fikk egen grunnlov i 1814 og bildet ble malt i 1837.[3] Norge var en ny nasjon, men hadde mye å by på, blant annet en rik kulturarv fra middelalderen, men spesielt ble det referert til deres storslåtte og nådeløse natur.[4] Norges natur ble tidligere sett ned på, men vill og utemmet natur fikk ny betydning, som følelses landskap under romantikken. Norge hadde ikke egne kunstnerskoler, så Fearnley måtte til København for utdannelse.

Sjanger

Labrofossen + Tømmerfløting

Formale Virkemidler (symbolikk)

Malt i England, Nasjonalgalleriet....

I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.[5] Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde høsten 1836 til 1838.[6] Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.[7] Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket.[3] Maleriet ble så kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836 og var i 1839 medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. De har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.[8] Nasjonalmuseet har en tidlig blyanttegning utstilt (datert 5. Juli 1836) av Labrofossen, så man kan sammenligne studiet med det mer bearbeidete resultatet. I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss motivet, men ble aldri ferdig.[9]


Bibliografi

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no/

https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1

Referanser

  1. Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913» https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913
  2. Lem, Gunn Hild. Nasjonalromantikken https://snl.no/nasjonalromantikk
  3. Francis Sejersted. 1814 – Det selvstendige Norges fødsel. https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dselhttps://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
  4. Store Norske Leksikon online , s.v. "Nasjonalromantikk".)
  5. Sørås, Romsdalslandskapet, 19.
  6. Malmanger, Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie, 182.
  7. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Thomas Fearnley»
  8. Willoch, “Thomas Fearnley”
  9. Willoch, “Thomas Fearnley”