Forskjell mellom versjoner av «Labrofossen ved Kongsberg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(33 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Labrofossen ved Kongsberg.jpg|thumb|<span lang="NO-BOK">Thomas Fearnley. ''Labrofossen ved Kongsberg.'' 1837. Olje på lerret. 150 x 224 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.</span>|350x350px]]
+
[[Fil:Labrofossen ved Kongsberg.jpg|thumb|Fearnley, Thomas. <i lang="NO-BOK">Labrofossen ved Kongsberg.</i> Olje på lerret. 150 x 224 cm. 1837. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.|526x526px]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
''Labrofossen'' ''ved Kongsberg'' (1837) er et maleri av den norske kunstneren [[Thomas Fearnley]] (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.
+
''Labrofossen'' ''ved Kongsberg'' (1837) er et maleri av den norske kunstneren [[Thomas Fearnley]] (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.  
  
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen kan vi se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en mulig tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen blåser i en neverlur, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.<ref>Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913» https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 </ref> Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller.<ref>Lem, Gunn Hild. ''Nasjonalromantikken'' https://snl.no/nasjonalromantikk </ref> På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.
+
[[Fil:Detaljer Labrofossen.jpg|thumb|Detaljer i bildet. ''Labrofossen ved Kongsberg. ''Thomas Fearnley. Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur og design.]]
 +
Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen blåser i en neverlur, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.<ref>Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913» https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 </ref> Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller.<ref>Lem, "Nasjonalromantikken" https://snl.no/nasjonalromantikk </ref> På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.  
  
 
== Kontekst ==
 
== Kontekst ==
  
 
=== Samtiden  ===
 
=== Samtiden  ===
Thomas Fearnley ble født i 1802, Norge fikk egen grunnlov i 1814 og bildet ble malt i 1837.<ref>Francis Sejersted.  
+
Norge fikk egen grunnlov i 1814, noe som markerer begynnelsen «den nasjonale følelsen» og kampen for selvstendighet.<ref>Sejersted, "1814 – Det selvstendige Norges fødsel''"'' https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dselhttps://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
 +
</ref> Selv om Norge var en ung nasjon hadde det mye å by på, blant annet en rik kulturarv fra middelalderen. Det helt spesielle var likevel dets storslåtte og nådeløse natur.<ref name=":0">Haverkamp, "Nasjonalromantikk" https://snl.no/nasjonalromantikk </ref> Norges natur ble tidligere sett ned på, men under Romantikken fikk vill og utemmet natur en ny betydning gjennom det følelsesladde landskapsmaleriet. Norge hadde ikke en egen utdanningsinstitusjon for kunst på denne tiden, så Fearnley måtte reise til København for å bli kunstner.
  
''1814 – Det selvstendige Norges fødsel''.
+
=== Sjanger  ===
 +
Nasjonalromantikken hadde utgangspunkt i romantikken som dominerte i Europa rundt midten av 1800­-tallet. Romantikken var variert og sammensatt, men hadde som tema å legge lit til følelsene ved å skape nærmest teatralske iscenesettelser. Nasjonalromantikken, som i likhet med Romantikken oppsto i Tyskland, fremsto i ulike former gjennom Europa. Felles for nasjonalromantikerne var å knytte romantikkens følelsesladde holdninger til nasjonale kvaliteter. For den nyfødte nasjonen Norge ble denne epoken høyst relevant, og fikk voldsom medfart, ikke bare i billedkunsten, men også i musikken, litteraturen og arkitekturen.<ref name=":0" /> Thomas Fearnley ble en viktig nasjonalromantisk kunstner, til tross for hans løse tilknytning til sjangeren. Sammen med sin læremester [[Johan Christian Dahl]], «nasjonalromantikkens far», utgjorde de to av de mest sentrale personlighetene innen billedkunst på denne tiden, til en viss grad også internasjonalt.<ref>Østby og Haverkamp, "Thomas Fearnley ­ norsk maler" https://snl.no/Thomas_Fearnley%2Fnorsk_maler </ref> Fearnley legger ikke skjul på at det er det følelsesmessige som driver hans malerier. Han var ikke nødvendigvis sulten på det erkenorske, men ville kommunisere de sterke inntrykkene som den råe naturen hadde på han. På mange måter brøt han med den tradisjonelle nasjonalromantiske kunsten fordi han ikke var redd for å ty til overdrivelser i perspektiv, lyssetting og kontraster for å fremkalle sterke følelser hos sitt publikum. Tradisjonelt ville man i nasjonalromantisk tro heller prissatt en enkel, uforstyrret og naturalistisk gjengivelse.
  
https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dselhttps://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
+
== Motivbetydning  ==
</ref> Norge var en ny nasjon, men hadde mye å by på, blant annet en rik kulturarv fra middelalderen, men spesielt ble det referert til deres storslåtte og nådeløse natur.<ref name=":0">Store Norske Leksikon online , s.v. "Nasjonalromantikk".)</ref> Norges natur ble tidligere sett ned på, men vill og utemmet natur fikk ny betydning, som følelses landskap under romantikken. Norge hadde ikke egne kunstnerskoler, så Fearnley måtte til København for utdannelse.
+
Fearnleys motiv er tømmerfløting rundt Labrofossen ved Kongsberg. Å frakte tømmer med vannkraft ned elver hadde blitt praktisert i Norge i over 500 år da dette bildet ble malt og tømmerfløting forble praksis i Norge helt frem til 1991. Det var økonomisk og med dagens øyne kan det også betraktes som veldig bærekraftig, men hovedsakelig var det ekstremt farlig. Det hendte stadig at tømmerfløtere havnet under de tunge tømmerstokkene.<ref>Hoen, "Tømmerfløting" https://snl.no/t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting </ref>
  
=== Sjanger  ===
+
==== Labrofossen ====
Nasjonalromantikken var en tilspisset epoke med utgangspunkt i romantikken som dominerte i Europa rundt midten av 1800­-tallet. Romantikken var variert og sammensatt, men hadde som tema å legge lit til følelsene ved å skape nærmest teatralske iscenesettelser. Nasjonalromantikken, som i likhet med romantikken oppsto i Tyskland, ble spesifikk for Europas forskjellige hjørner og nasjoner. Felles for nasjonalromantikken var å knytte romantikkens følelsesspekkede holdninger til nasjonale kvaliteter. For den nyfødte nasjonen Norge ble denne epoken høyst relevant, og fikk voldsom medfart, ikke bare (heller ikke hovedsakelig) i billedkunsten, men også i musikken, litteraturen og arkitekturen.<ref name=":0" /> Thomas Fearnley ble en viktig nasjonalromantiker, til tross for at han ikke fulgte tematikken slavisk. Sammen med sin lærer [[Johan Christian Dahl]], «nasjonalromantikkens far», utgjorde de to av de mest sentrale personlighetene innen billedkunst på denne tiden, til en viss grad også internasjonalt.<ref>Store Norske Leksikon online, s.v. "Thomas Fearnley ­ norsk maler"</ref> Fearnley legger ikke skjul på at det er det følelsesmessige som driver hans malerier. Han var ikke nødvendigvis sulten på det erkenorske, men ville kommunisere de sterke inntrykk som den råe naturen gjorde på han. På mange måter brøt han med nasjonalromantikken fordi han ikke var redd for å ty til overdrivelser i perspektiv, lyssetting og kontraster for å fremkalle disse sterke følelsene hos sitt publikum. Tradisjonelt ville man i nasjonalromantisk tro heller prissatt den enkle, uforstyrrede, og naturalistiske gjengivelse.
+
Ifølge Kongsberg Kommune er Labrofossen den høyeste fossen i kommunen(avhengig av hvordan man regner, i og med at det ikke er i fritt fall). Stedet den ligger heter Labro, og fossen er 41 meter høy. De skriver også at fossen har en tendens til å være sparsom på kruttet og ikke alltid viser seg, men at man godt kan forstå hvorfor kunstnere har blitt inspirert av den, når man ser den på sitt beste.<ref>Kongsberg Kommune: ''Labrofossen'' http://194.143.84.100/kultur/gater/data/labrofoss.htm </ref>
  
=== Motivbetydning  ===
+
== Formale virkemidler ==
Fearnleys motiv er tømmerfløting rundt Labrofossen ved Kongsberg. Å frakte tømmer med vannkraft ned elver hadde blitt praktisert i Norge i over 500 år da dette bildet ble malt og tømmerfløting forble praksis i Norge helt frem til 1991. Det var økonomisk og med dagens øyne kan det også betraktes som veldig bærekraftig, men hovedsakelig var det ekstremt farlig. Det hendte stadig at tømmerfløtere havnet under de tunge tømmerstokkene. <ref>Store Norske Leksikon online, s.v. "Tømmerfløting".</ref>
+
[[Fil:016fYShpR.jpg|thumb|
 +
Fearnley, Thomas. <i lang="NO-BOK">Labrofossen.</i> Blyant på papir. 33, 4 x 51, 2 cm. 5. juli 1836. Foto: Anne Jarre, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.  
  
== Formale virkemidler ==
+
]]
  
 
=== Skissen vs. maleriet ===
 
=== Skissen vs. maleriet ===
Sammenlignet med en skisse av Labrofossen datert 5. juli 1836 av Fearnley fremstår maleriet overdrevent. I skissen er fossen ikke bare kortere, men også mindre bratt, i tillegg til at lys og skygge såvidt er antydet. Skissen fokuserer på utsnitt og komposisjon av noen sentrale elementer for det ferdige verket, som fossens form og sentrale posisjon mellom bosetningene og skogen på hver side. Vi tror på maleriet ettersom det er så omstendig utført hva detaljer og realistiske gjengivelser av naturen angår. Der skissen så vidt antyder fløting og menneskelig aktivitet fremhever maleriet de utallige tømmerstokkene som ligger strødd i og rundt fossen, omgitt av en rik norsk fauna og flora. I begge tilfellene opplever vi fossen fra et sted ved bredden der elven har stabilisert seg.
+
Sammenlignet med en skisse av Labrofossen datert 5. juli 1836 (Nasjonalgalleriet) av Fearnley fremstår maleriet overdrevent. I skissen er fossen ikke bare kortere, men også mindre bratt, i tillegg til at lys og skygge såvidt er antydet. Skissen fokuserer på utsnitt og komposisjon av noen sentrale elementer for det ferdige verket, som fossens form og sentrale posisjon mellom bosetningene og skogen på hver side. Vi tror på maleriet ettersom det er så omstendig utført hva detaljer og realistiske gjengivelser av naturen angår. Der skissen så vidt antyder fløting og menneskelig aktivitet fremhever maleriet de utallige tømmerstokkene som ligger strødd i og rundt fossen, omgitt av en rik norsk fauna og flora. I begge tilfellene opplever vi fossen fra et sted ved bredden der elven har stabilisert seg.
  
 
=== Komposisjon ===
 
=== Komposisjon ===
Der fossefallene avtar dannes det en en horisontal midtlinje (like under bildets faktiske horisontale midtlinje). Fossens utspring er midtstilt i bildet. Fra utspringet danner fossen et triangel som brer seg ut i bildet og ender i den horisontale midtlinjen. Dybde og perspektiv er aktive komponenter i ''Labrofossen ved Kongsberg'' og dresserer vårt fokus. Perspektivet er med på å gi bildets elementer en interessant rangering. Fearnley prioriterte kontrasten mellom kultur og natur mer enn sin mester Dahl. Han redigerte mer på motivet, overdrev i større grad og komponerte friere for å forsterke stemningen i landskapet.<ref>Askeland, Norske Malerier , 33.</ref> Maleriet er dynamisk med diagonaler og former som balanserer hverandre. Dette skaper en harmoni som er i kontrast med dramatikken ellers i bildet.  
+
Der fossefallene avtar dannes det en en horisontal midtlinje (like under bildets faktiske horisontale midtlinje). Fossens utspring er midtstilt i bildet. Fra utspringet danner fossen et triangel som brer seg ut i bildet og ender i den horisontale midtlinjen. Dybde og perspektiv er aktive komponenter i ''Labrofossen ved Kongsberg'' og dresserer vårt fokus. Perspektivet er med på å gi bildets elementer en interessant rangering. Fearnley prioriterte kontrasten mellom kultur og natur mer enn sin mester Dahl. Han redigerte mer på motivet, overdrev i større grad og komponerte friere for å forsterke stemningen i landskapet.<ref>Askeland, ''Norske Malerier'', 33.</ref> Maleriet er dynamisk med diagonaler og former som balanserer hverandre. Dette skaper en harmoni som er i kontrast med dramatikken ellers i bildet.  
  
 
=== Lys og farge ===
 
=== Lys og farge ===
Fargene i bildet består i hovedsak av lavt mettede grønn- og bruntoner, med noen få innslag av blått og rødt (hodeplagget på to av menneskene og sopphattene nært i bildet). Noen vekster i nedre venstre hjørne har såvidt begynt å blomstre og annonserer at sterkere farger er i anmarsj. Trærne nærmest oss er forvridde og skrøpelige. Husene synes å klore seg fast til den ugjestmilde naturen. Fargebruken bygger under Fearnleys realistiske gjengivelse av enkeltelementer i naturen, som han igjen setter sammen og komponerer til et ideelt landskap. Et skiftende skylag skaper varierende lyspunkter i bildet. Fearnley fremhever utvalgte deler av bildet ved å la lyset slippe til. Foten av fossen og dens bredder er sterkest belyst, i tillegg til bygningene på toppen av høyden. Kunstneren skaper med disse grepene en øyeblikksbestemt kunst, der landskapet fremstår slik det gjør i bildet for et kort, unikt, øyeblikk. Som et oppslag i salen der maleriet henger selv beskriver; ''«I sine store komposisjoner omdannet Fearnley landskapet til en teaterscene med velregissert belysning og kulisseaktige landskapselementer»''.<ref>Nasjonalgalleriet, ''Sal 13: I mesterens fotspor: 1830-1870: Det norske landskapsmaleriet etter Dahl,'' 2015.</ref>
+
[[Fil:Ørn i Labrofossen.JPG|thumb|Ørnen i bildet. ''Labrofossen ved Kongsberg, ''Thomas Fearnley. Nasjonalgalleriet for kunst arkitektur og design.]]
 +
Fargene i bildet består i hovedsak av lavt mettede grønn- og bruntoner, med noen få innslag av blått og rødt (hodeplagget på to av menneskene og sopphattene nært i bildet). Fargebruken bygger under Fearnleys realistiske gjengivelse av enkeltelementer i naturen, som han igjen setter sammen og komponerer til et ideelt landskap. Et skiftende skylag skaper varierende lyspunkter i bildet. Fearnley fremhever utvalgte deler av bildet ved å la lyset slippe til. Foten av fossen og dens bredder er sterkest belyst, i tillegg til bygningene på toppen av høyden. Kunstneren skaper med disse grepene en øyeblikksbestemt kunst, der landskapet fremstår slik det gjør i bildet for et kort, unikt, øyeblikk. Som et oppslag i salen der maleriet henger selv beskriver; ''«I sine store komposisjoner omdannet Fearnley landskapet til en teaterscene med velregissert belysning og kulisseaktige landskapselementer»''.<ref>Nasjonalgalleriet, ''Sal 13: I mesterens fotspor: 1830-1870: Det norske landskapsmaleriet etter Dahl,'' 2015.</ref>
  
=== Symbolikk ===
+
== Symbolikk ==
Ørnen i høyre hjørne er det eneste tydelig definerte dyret i bildet. Avbildninger av ørner brukes ofte i sammenheng med heraldikk, noe som igjen peker tilbake på den nasjonale tidsånden som preget romantikken i Norge. Budeien med neverluren blir et symbol på den norske bondens overlevelsesevner i naturen - luren ble spesifikt brukt til seterdrift.
+
Ørnen i høyre hjørne er det eneste tydelig definerte dyret i bildet. Avbildninger av ørner brukes ofte i sammenheng med heraldikk, noe som igjen peker tilbake på den nasjonale tidsånden som preget Romantikken i Norge. Budeien med neverluren kan også forstås som et symbol på den norske bondens overlevelsesevner i naturen - luren ble spesifikt brukt til seterdrift. Fargen rød går igjen på små detaljer som luen til en tømmerfløter, taket på det nærmeste huset og et par sopp i midten av forgrunnen. Rød, ofte assosiert med blod, må forstås som et tegn på fare - her, i ''Labrofossen ved Kongsberg'', et uttrykk for den farlige og ugjestmilde naturen.
  
 
== Nasjonalgalleriet  ==
 
== Nasjonalgalleriet  ==
I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.<ref>Sørås, ''Romsdalslandskapet'', 19.</ref> Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde høsten 1836 til 1838.<ref>Malmanger, ''Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie,'' 182.</ref> Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.<ref>Norsk kunstnerleksikon online, s.v. «Thomas Fearnley»</ref> Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket.[3] Maleriet ble kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836 og var i 1839 medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. De har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref> Nasjonalmuseet har en tidlig blyanttegning utstilt (datert 5. Juli 1836) av Labrofossen, så man kan sammenligne studiet med det mer bearbeidete resultatet. I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss-motivet, men ble aldri ferdig.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley”</ref>
+
I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.<ref>Sørås, ''Romsdalslandskapet'', 19.</ref> Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde fra høsten 1836 til 1838.<ref>Malmanger, ''Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie,'' 182.</ref> Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.<ref>Willoch, "Thomas Fearnley" https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley</ref> Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket. Maleriet ble kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836. Fearnley var medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. Nasjonalgalleriet har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley” https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley </ref> I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss-motivet, men ble aldri ferdig.<ref>Willoch, “Thomas Fearnley” https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley </ref>
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
* http://www.nasjonalmuseet.no/
+
* [http://www.nasjonalmuseet.no/ Nasjonalmuseet]
  
* https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1
+
* [https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1 Norsk biografisk leksikon]
 +
* [https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley Norsk kunstner leksikon]
 +
* [https://snl.no/Thomas_Fearnley%2Fnorsk_maler Store Norske leksikon]
  
 
== Bibliografi ==
 
== Bibliografi ==
Askeland, Jan. 1991. Norske Malerier: fra hellemaleriet til i dag. Bergen: John Grieg forlag. Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget. 
+
* Askeland, Jan. 1991. ''Norske Malerier: fra hellemaleriet til i dag''. Bergen: John Grieg forlag.  
 
+
* Danbolt, Gunnar. 2009. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget. 
Malmanger, Magne. 1981. «Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme». I ''Det Unge Norge. Bind 4 av Norges Kunsthistorie'', redigert av Berg, Knut, Peter Anker, Per Palme, Stephan Tschudi-Madsen, 175-188. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
+
* Malmanger, Magne. 1981. "Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme". I ''Det Unge Norge. Bind 4 av Norges Kunsthistorie'', redigert av Berg, Knut, Peter Anker, Per Palme, Stephan Tschudi-Madsen, 175-188. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
 +
* Sørås, Odd. 2007. "Kulde og regn – Fearnleys romdalssommar"''. ''I'' Romsdalslandskapet: i norsk biletkunst på 1800-talet.'' Molde: Romsdal sogelag. 19-31
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 28. okt. 2015 kl. 12:21

Fearnley, Thomas. Labrofossen ved Kongsberg. Olje på lerret. 150 x 224 cm. 1837. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Labrofossen ved Kongsberg (1837) er et maleri av den norske kunstneren Thomas Fearnley (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.

Motivbeskrivelse

Detaljer i bildet. Labrofossen ved Kongsberg. Thomas Fearnley. Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur og design.

Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen blåser i en neverlur, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn.[1] Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller.[2] På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.

Kontekst

Samtiden

Norge fikk egen grunnlov i 1814, noe som markerer begynnelsen «den nasjonale følelsen» og kampen for selvstendighet.[3] Selv om Norge var en ung nasjon hadde det mye å by på, blant annet en rik kulturarv fra middelalderen. Det helt spesielle var likevel dets storslåtte og nådeløse natur.[4] Norges natur ble tidligere sett ned på, men under Romantikken fikk vill og utemmet natur en ny betydning gjennom det følelsesladde landskapsmaleriet. Norge hadde ikke en egen utdanningsinstitusjon for kunst på denne tiden, så Fearnley måtte reise til København for å bli kunstner.

Sjanger

Nasjonalromantikken hadde utgangspunkt i romantikken som dominerte i Europa rundt midten av 1800­-tallet. Romantikken var variert og sammensatt, men hadde som tema å legge lit til følelsene ved å skape nærmest teatralske iscenesettelser. Nasjonalromantikken, som i likhet med Romantikken oppsto i Tyskland, fremsto i ulike former gjennom Europa. Felles for nasjonalromantikerne var å knytte romantikkens følelsesladde holdninger til nasjonale kvaliteter. For den nyfødte nasjonen Norge ble denne epoken høyst relevant, og fikk voldsom medfart, ikke bare i billedkunsten, men også i musikken, litteraturen og arkitekturen.[4] Thomas Fearnley ble en viktig nasjonalromantisk kunstner, til tross for hans løse tilknytning til sjangeren. Sammen med sin læremester Johan Christian Dahl, «nasjonalromantikkens far», utgjorde de to av de mest sentrale personlighetene innen billedkunst på denne tiden, til en viss grad også internasjonalt.[5] Fearnley legger ikke skjul på at det er det følelsesmessige som driver hans malerier. Han var ikke nødvendigvis sulten på det erkenorske, men ville kommunisere de sterke inntrykkene som den råe naturen hadde på han. På mange måter brøt han med den tradisjonelle nasjonalromantiske kunsten fordi han ikke var redd for å ty til overdrivelser i perspektiv, lyssetting og kontraster for å fremkalle sterke følelser hos sitt publikum. Tradisjonelt ville man i nasjonalromantisk tro heller prissatt en enkel, uforstyrret og naturalistisk gjengivelse.

Motivbetydning

Fearnleys motiv er tømmerfløting rundt Labrofossen ved Kongsberg. Å frakte tømmer med vannkraft ned elver hadde blitt praktisert i Norge i over 500 år da dette bildet ble malt og tømmerfløting forble praksis i Norge helt frem til 1991. Det var økonomisk og med dagens øyne kan det også betraktes som veldig bærekraftig, men hovedsakelig var det ekstremt farlig. Det hendte stadig at tømmerfløtere havnet under de tunge tømmerstokkene.[6]

Labrofossen

Ifølge Kongsberg Kommune er Labrofossen den høyeste fossen i kommunen(avhengig av hvordan man regner, i og med at det ikke er i fritt fall). Stedet den ligger heter Labro, og fossen er 41 meter høy. De skriver også at fossen har en tendens til å være sparsom på kruttet og ikke alltid viser seg, men at man godt kan forstå hvorfor kunstnere har blitt inspirert av den, når man ser den på sitt beste.[7]

Formale virkemidler

Fearnley, Thomas. Labrofossen. Blyant på papir. 33, 4 x 51, 2 cm. 5. juli 1836. Foto: Anne Jarre, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Skissen vs. maleriet

Sammenlignet med en skisse av Labrofossen datert 5. juli 1836 (Nasjonalgalleriet) av Fearnley fremstår maleriet overdrevent. I skissen er fossen ikke bare kortere, men også mindre bratt, i tillegg til at lys og skygge såvidt er antydet. Skissen fokuserer på utsnitt og komposisjon av noen sentrale elementer for det ferdige verket, som fossens form og sentrale posisjon mellom bosetningene og skogen på hver side. Vi tror på maleriet ettersom det er så omstendig utført hva detaljer og realistiske gjengivelser av naturen angår. Der skissen så vidt antyder fløting og menneskelig aktivitet fremhever maleriet de utallige tømmerstokkene som ligger strødd i og rundt fossen, omgitt av en rik norsk fauna og flora. I begge tilfellene opplever vi fossen fra et sted ved bredden der elven har stabilisert seg.

Komposisjon

Der fossefallene avtar dannes det en en horisontal midtlinje (like under bildets faktiske horisontale midtlinje). Fossens utspring er midtstilt i bildet. Fra utspringet danner fossen et triangel som brer seg ut i bildet og ender i den horisontale midtlinjen. Dybde og perspektiv er aktive komponenter i Labrofossen ved Kongsberg og dresserer vårt fokus. Perspektivet er med på å gi bildets elementer en interessant rangering. Fearnley prioriterte kontrasten mellom kultur og natur mer enn sin mester Dahl. Han redigerte mer på motivet, overdrev i større grad og komponerte friere for å forsterke stemningen i landskapet.[8] Maleriet er dynamisk med diagonaler og former som balanserer hverandre. Dette skaper en harmoni som er i kontrast med dramatikken ellers i bildet.

Lys og farge

Ørnen i bildet. Labrofossen ved Kongsberg, Thomas Fearnley. Nasjonalgalleriet for kunst arkitektur og design.

Fargene i bildet består i hovedsak av lavt mettede grønn- og bruntoner, med noen få innslag av blått og rødt (hodeplagget på to av menneskene og sopphattene nært i bildet). Fargebruken bygger under Fearnleys realistiske gjengivelse av enkeltelementer i naturen, som han igjen setter sammen og komponerer til et ideelt landskap. Et skiftende skylag skaper varierende lyspunkter i bildet. Fearnley fremhever utvalgte deler av bildet ved å la lyset slippe til. Foten av fossen og dens bredder er sterkest belyst, i tillegg til bygningene på toppen av høyden. Kunstneren skaper med disse grepene en øyeblikksbestemt kunst, der landskapet fremstår slik det gjør i bildet for et kort, unikt, øyeblikk. Som et oppslag i salen der maleriet henger selv beskriver; «I sine store komposisjoner omdannet Fearnley landskapet til en teaterscene med velregissert belysning og kulisseaktige landskapselementer».[9]

Symbolikk

Ørnen i høyre hjørne er det eneste tydelig definerte dyret i bildet. Avbildninger av ørner brukes ofte i sammenheng med heraldikk, noe som igjen peker tilbake på den nasjonale tidsånden som preget Romantikken i Norge. Budeien med neverluren kan også forstås som et symbol på den norske bondens overlevelsesevner i naturen - luren ble spesifikt brukt til seterdrift. Fargen rød går igjen på små detaljer som luen til en tømmerfløter, taket på det nærmeste huset og et par sopp i midten av forgrunnen. Rød, ofte assosiert med blod, må forstås som et tegn på fare - her, i Labrofossen ved Kongsberg, et uttrykk for den farlige og ugjestmilde naturen.

Nasjonalgalleriet

I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen.[10] Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde fra høsten 1836 til 1838.[11] Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet.[12] Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket. Maleriet ble kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836. Fearnley var medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. Nasjonalgalleriet har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans.[13] I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss-motivet, men ble aldri ferdig.[14]

Eksterne lenker

Bibliografi

  • Askeland, Jan. 1991. Norske Malerier: fra hellemaleriet til i dag. Bergen: John Grieg forlag.  
  • Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget. 
  • Malmanger, Magne. 1981. "Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme". I Det Unge Norge. Bind 4 av Norges Kunsthistorie, redigert av Berg, Knut, Peter Anker, Per Palme, Stephan Tschudi-Madsen, 175-188. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Sørås, Odd. 2007. "Kulde og regn – Fearnleys romdalssommar". I Romsdalslandskapet: i norsk biletkunst på 1800-talet. Molde: Romsdal sogelag. 19-31

Referanser

  1. Lønnå, «Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913» https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913
  2. Lem, "Nasjonalromantikken" https://snl.no/nasjonalromantikk
  3. Sejersted, "1814 – Det selvstendige Norges fødsel" https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dselhttps://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
  4. 4,0 4,1 Haverkamp, "Nasjonalromantikk" https://snl.no/nasjonalromantikk
  5. Østby og Haverkamp, "Thomas Fearnley ­ norsk maler" https://snl.no/Thomas_Fearnley%2Fnorsk_maler
  6. Hoen, "Tømmerfløting" https://snl.no/t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting
  7. Kongsberg Kommune: Labrofossen http://194.143.84.100/kultur/gater/data/labrofoss.htm
  8. Askeland, Norske Malerier, 33.
  9. Nasjonalgalleriet, Sal 13: I mesterens fotspor: 1830-1870: Det norske landskapsmaleriet etter Dahl, 2015.
  10. Sørås, Romsdalslandskapet, 19.
  11. Malmanger, Det Unge Norge, Bind 4, Norges Kunst Historie, 182.
  12. Willoch, "Thomas Fearnley" https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley
  13. Willoch, “Thomas Fearnley” https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley
  14. Willoch, “Thomas Fearnley” https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley