Labrofossen ved Kongsberg

Thomas Fearnley. Labrofossen ved Kongsberg. 1837. Olje på lerret. 150 x 224 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Labrofossen ved Kongsberg (1837) er et maleri av den norske kunstneren Thomas Fearnley (1802-1842). Maleriet er utført i olje på lerret (150 x 224 cm) og har vært i Nasjonalgalleriets eie siden 1839.

Motivbeskrivelse

Bildet viser en dramatisk foss, full av tømmerstokker flytende rundt. Det er en tydelig for-, mellom- og bakgrunn i bildet. Forgrunnen består av to trær på venstre side, festet til et berg som strekker seg hele veien til andre hjørne av bildet. Dette skaper en slags ramme rundt mellom- og bakgrunnen, som er fossen, fjell og himmel. Lyskilden er utenfor bildet, trærne i forgrunnen er tydelig belyst fra venstre side, noe som kan tyde på at solen her er på vei opp eller ned, avhengig av kompassretning. I høyre hjørne av forgrunnen sitter en ørn og hviler på en av de mange tømmerstokkene som har samlet seg. Hvis vi går inn på små detaljer kan vi på venstre side av fossen i bakgrunnen kan vi se to menn utføre den tilsynelatende farlige jobben med å åpne en mulig tettelse av tømmerstokker som kan se ut til å ha forekommet. Vi kan også se lenger ovenfor mennene, en kvinneskikkelse med et barn ved sin side. Kvinnen ser ut til å blåse i et slags horn, kanskje for å signalisere at middagen var klar, i og med at det var vanlig på denne tiden at kvinner hadde ansvar for hus og barn. Menneskene i bildet er ubetydelig små og synes nesten ikke, dette er typisk for nasjonalromantikken da det er naturen som er i fokus, noe Fearnley klart fremstiller. På venstre side av fossen kan man og se en til husstand. Vi kan se et glimt av himmelen som er så godt som dekket av relativt mørke skyer, som også er med på å skape skyggene i bildet. Fjellene deles av fossen i midten og er dekket av tettpakket skog og berg.

Samtid

Thomas Fearnley ble født i 1802, Norge fikk egen grunnlov i 1814 og bildet ble malt i 1837. Norge var en ny nasjon, men hadde mye å by på, blant annet en rik kulturarv fra middelalderen, men spesielt ble det referert til deres storslåtte og nådeløse natur. Norges natur ble tidligere sett ned på, men vill og utemmet natur fikk ny betydning, som følelses landskap under romantikken. Norge hadde ikke egne kunstnerskoler, så Fearnley måtte til København for utdannelse.

Sjanger

Nasjonalromantikken var en tilspisset epoke med utgangspunkt i romantikken som dominerte i Europa rundt midten av 1800­-tallet. Romantikken var variert og sammensatt, men hadde som tema å legge lit til følelsene ved å skape nærmest teatralske iscenesettelser. Nasjonalromantikken, som i likhet med romantikken oppsto i Tyskland, ble spesifikk for Europas forskjellige hjørner og nasjoner. Felles for nasjonalromantikken var å knytte romantikkens følelsesspekkede holdninger til nasjonale kvaliteter. For den nyfødte nasjonen Norge ble denne epoken høyst relevant, og fikk voldsom medfart, ikke bare (heller ikke hovedsakelig) i billedkunsten, men også i musikken, litteraturen og arkitekturen. Thomas Fearnley ble en viktig nasjonalromantiker, til tross for at han ikke fulgte tematikken slavisk. Sammen med sin lærer Johan Christian Dahl, «nasjonalromantikkens far», utgjorde de to av de mest sentrale personlighetene innen billedkunst på denne tiden, til en viss grad også internasjonalt. Fearnley legger ikke skjul på at det er det følelsesmessige som driver hans malerier. Han var ikke nødvendigvis sulten på det erkenorske, men ville kommunisere de sterke inntrykk som den råe naturen gjorde på han. På mange måter brøt han med nasjonalromantikken fordi han ikke var redd for å ty til overdrivelser i perspektiv, lyssetting og kontraster for å fremkalle disse sterke følelsene hos sitt publikum. Tradisjonelt ville man i nasjonalromantisk tro heller prissatt den enkle, uforstyrrede, og naturalistiske gjengivelse.

Labrofossen + Tømmerfløting

Labrofossen

Fearnleys motiv er tømmerfløting rundt Labrofossen ved Kongsberg. Å frakte tømmer med vannkraft ned elver hadde blitt praktisert i Norge i over 500 år da dette bildet ble malt og tømmerfløting forble praksis i Norge helt frem til 1991. Det var økonomisk og med dagens øyne kan det også betraktes som veldig bærekraftig, men hovedsakelig var det ekstremt farlig. Det hendte stadig at “tømmerfløtere” havnet under de tunge tømmerstokkene.

Malt i England, Nasjonalgalleriet....

I 1836 reiste Fearnley til Norge for å arbeide med bl.a. studier av Numedalslågen og varianter av Labrofossen. Han malte selve maleriet i et atelier i London, der han bodde høsten 1836 til 1838. Fearnley og andre jobbet som regel med motiv i studio på bakgrunn av studier de hadde gjort på stedet. Det ble stilt ut i Royal Academy våren 1837 og i British Institution 1838, men det ble lite bemerket.[3] Maleriet ble så kjøpt av Nasjonalgalleriet i 1839, som Fearnley var med på å opprette i 1836 og var i 1839 medlem av styret som gjennomførte kjøpene av hans egne verk. De har nå en samling på 57 malerier og flere hundre av tegningene hans. Nasjonalmuseet har en tidlig blyanttegning utstilt (datert 5. Juli 1836) av Labrofossen, så man kan sammenligne studiet med det mer bearbeidete resultatet. I 1841 jobbet han igjen med Labrofoss motivet, men ble aldri ferdig.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. 2009. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det norske samlaget. 

Malmanger, Magne. 1981. «Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme». I Det Unge Norge. Bind 4 av Norges Kunsthistorie, redigert av Berg, Knut, Peter Anker, Per Palme, Stephan Tschudi-Madsen, 175-188. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Eksterne lenker

http://www.nasjonalmuseet.no/

https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1