Forskjell mellom versjoner av «Lack of Memory II»

Revisjonen fra 24. okt. 2011 kl. 13:29 (vis kilde) Kajamh@uio.no (diskusjon | bidrag) ← Forrige endring		Nåværende revisjon fra 17. aug. 2018 kl. 13:40 (vis kilde) Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag) (Tagg: Visuell redigering)
(40 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1:		Linje 1:
−	[[Image:2011 Vår o.c.jenssen.jpg|thumb|right|267px|Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II (1994)]]	+	[[Image:2011 Vår o.c.jenssen.jpg|thumb|267px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II,'' 1994. Stucco Lustro, 1222 x 304 cm.]]
		+	Verket ''Lack of Memory II'' ble produsert i 1994, av kunstneren [[Olav Christopher Jenssen]], som en kommisjon til Helga Eng Hus. Verket er tilknyttet serien ''Lack of Memory'' som ble laget i 1990-92 og består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk.<ref>Ustvedt, s.v. "Olav Christopher Jenssen", ''Norsk biografisk leksikon,'' online.</ref> ''Lack of Memory II'' måler 3,04 x 12,22 m
−	== Beskrivelse  ==	+	== Motivbeskrivelse ==
		+	[[Image:Figure 3.jpg|thumb|275px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II'' (detalj). Foto: Tom Garretson.]]
		+	Verket avbilder åtte ovale former hvor hver av de åtte ovalene igjen er fylt med mindre ovaler. Hver oval er fylt med tette, korte streker. Mellom hver av ovalene er det fylt igjen med rektangulære felt som fyller mellomrommene mellom ovalene og forhindrer tomrom i bildeflaten. På tre steder i verket står det navn istedenfor streker - Angela, Josephine og Ludwig, kunstneren sin kone, eldste datter og eldste sønn.<ref>Olav Christopher Jenssen, epost til student 27.10.2016.</ref> De ytterste lagene av ovalene går over i hverandre gjennom et slags vingespenn som knytter linjene sammen på tvers av hver av sirkelformasjonene. Sentralt i ovalene er streker som fyller hvert av lagene vertikalt. Mot ovalenes ytterpunkter bues de av slik at de følger sirkelens form før de blir horisontale på ovalenes bredeste punkt. Vertikalt er det åtte ovaler innover før ovalene treffer hverandre, men horisontalt er det varierede fra oval til oval; noen har ni, andre har elleve.
−	I Helga Engs Hus på Universitetet i Oslo finner vi verket''Lack of Memory II'' av Olav Christopher Jenssen. Verket ble laget til åpningen av Det utdanningsvitenskapelige fakultets nye hovedbygg, Helga Engs hus, i 1994. ''Lack of Memory II'' har kommet til UiO gjennom Kunst i offentlige rom, KORO. En vegg ble stilt til disposisjon for vinneren av konkurransen som KORO utlyste for utsmykningen, og vinneren, Olav Christopher Jenssen, oppførte verket på stedet.	+	Ovalene fremstår som identiske og er symmetrisk oppført med fire oppe og fire nede. Ved nærmere inspeksjon ser man at de håndmalte sirkelformasjonene har noen menneskelige imperfeksjoner ved seg og at hver av ovalene har sitt eget preg i dette geometriske landskapet.
−	Bildet er på hele 3,6m x 12 m og dekker en hel vegg mellom dørene til to auditorier i vestibylen i Helga Engs hus. Verket består av åtte store ovaler, to i høyden, fire i bredden. Alle de åtte ovalene er av noenlunde samme størrelse. Hver oval har mindre ovaler inni seg, og ovalene av ulik størrelse er forbundet med utallige sorte streker. På tre steder, i møte mellom fire ovaler, danner mønsteret firkantede former, konstruert på samme måte som ovalene med mindre firkanter inni.	+	Maleriet domineres av repetisjon og bruk av vertikale og horisontale linjene som deler inn ovalene og fordeler fokuset inn i hver av sirklene. Hver av ovalene kan minne om spiraler som trekker deg inn i bilde og skaper en følelse av dybde i verket, eller gi assosiasjoner til treringer og noe med naturalistisk, som henger i tråd med kunstneren sin historie innen det figurative.
−	[[Image:Figure 3.jpg|thumb|right|275px|Olav Christopher Jenssen: Lack of Memory II (detalj). Foto: Tom Garretson.]]	+	Repetisjon går igjen både som følelse og teknikk, på den ene siden er alle strøkene i bildet repetert og gjort igjen og igjen, oval etter oval. På den andres siden foreslår vingespennet mellom ovalene at sirkelformasjonene fortsetter, og at det er rammen som nærmest er vilkårlig plassert.
−	<br>	+	Verket domineres av hvit og svart. Når man går tettere innpå og studerer det nøye ser man derimot at hvitfargen har en lett gultone, og heller kan bli beskrevet som eggehvit, eller elfenben, enn ren hvit. Ved at kunstneren har koblet ovalene sammen med de tidligere nevnte vertikale strekene er med på å skape en effekt som gjør at verket først blir oppfattet som grålig.
−	== Materialvalg  ==	+	Dette veggmaleriet har sterk forbindelse til kunstnerens tegninger fra samme tidsperiode.<gallery>
		+	Fil:lackofmemoryiidetalje2.jpeg|Angela, konen til kunstneren. Foto: Amalie Skevik
		+	Fil:lackofmemoryiidetalje1.jpeg|Josephine, eldste datteren. Foto: Amalie Skevik
		+	Fil:lackofmemoryiidetalje3.jpeg|Ludwig, eldste sønnen. Foto: Amalie Skevik
		+	Fil:lackofmemoryiidetalje4.jpeg|Detaljebilde. Foto: Amalie Skevik
		+	</gallery>
−	Verket er utført i sort maling på stucco lustro, et italiensk materialbegrep som direkte oversatt betyr lysende/strålende puss. Stucco lustro er en form for kalkpuss som blandes med marmorstøv før den påføres flaten med varme glattejern. Noen oppskrifter på stucco lustro inneholder også gips. De fleste stucco lustro-blandingene er tilsatt farge før de påføres i mange tynne lag som glattes ut og bearbeides, ofte blir overflaten såpeimpregnert og til sist polert. Å arbeide med stucco lustro er mest å betrakte som et kunsthåndverk med spesielle og tradisjonsrike påførings- og utglattingsmetoder som skriver seg tilbake fra antikken. Resultatet er en flate med særegen struktur, glans og farge<ref>Kristen Birch,  Stucco Lustro. Interview med arkitekt Maria Erle om klassisk marmorpuds.  Tegl (1997) nr 4, 10.</ref>.	+	== Stucco Lustro ==
		+	[[Image:Figure 5.jpg|thumb|275px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II'' (detalj). Foto: Tom Garretson.]]
−	<br> Stucco lustroen i dette verket fremstår ikke som helt hvit, men er sannsynligvis tilsatt gult og sort. Fargen oppleves som jevn eggehvit med et svakt grått innslag. Overflaten er helt glatt, hard og jevn. Enkelte steder har verket mistet noe puss, det er sannsynligvis små skader som er påført i ettertid. I oppføringen av dette verket fikk Jenssen hjelp av stukkatør Lennart Puelli. Disse materialene er særegne blant annet fordi det ikke går å male over eller endre på maling som er påført stucco lustroen.Enkelte steder er streken tykkere og mørkere, mens andre steder har det et tynnere og mer grålig preg.<br>	+	Veggen er laget i stucco lustro, en teknikk som ble brukt i antikken for å lage falske effekter, for eksempel marmor eller stein. Det og er en form for kalkpuss som blandes med marmorstøv.<ref>Wangen og Gannestad, "Kunsten vi ikke ser", Universitas 2013.</ref> For å påføre blandingen til overflaten blir det påført med varme glattejern. Bakgrunnsfargen, som tidligere nevnt, oppfattes som jevn eggehvit med et svakt grått innslag, mens de svarte strekene varierer i tykkelse. Overflaten er helt glatt, hard og jevn.
−	[[Image:Figure 5.jpg|thumb|right|275px|Olav Christopher Jenssen: Lack of Memory II (detalj). Foto: Tom Garretson.]]	+	[[Image:Figure_4.jpg|thumb|275px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II'' (detalj). Foto: Tom Garretson.]]
−	<br>	+	== Abstrakt kunst og Olav Christoffer Jenssen ==
−	== Tolkninger<br> ==	+	I likhet med serien med samme navn er ''Lack of Memory II ''et abstrakt verk som ikke har noe konkret motiv fra naturen. Frem til starten av 1990-tallet jobbet Jenssen først og fremst med figurativ kunst, men forandret til en abstrakt stil gjennom 80-årene. Da bildeserien ''Lack of Memory ''kom i 1992, brøt kunstnere med sine tidligere verker.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 446.</ref>
−	Kunstenern selv fremholder at verket ikke har noen intendert mening. <br>	+	Gjenfødelsen av abstrakt kunst oppsto i postmodernismen der kunsten, i motsetning til modernismen, ble oppfattet som noe forseggjort og dekorativt. I et samfunn sett på som kaotisk trengte ikke kunsten lenger å ha noen spesifikk dypere mening bak seg, men det kunne nå heller være opp til betrakteren å tolke bilde individuelt.<ref>Ustvedt, ''Syndige Abstraksjoner'', 4.</ref> Populariteten for abstrakte verk økte, og flere kunstnere tok igjen bruk av det abstrakte. Det ble også satt fokus på teorien bak kunst, og derfor fokus på ulike metoder og underlag for å skape kunsten. I etterkrigstiden mistet man også mer og mer oversikt over spesifikke formspråk for ulike epoker, og kunstnere byttet i større grad formspråk enn tidligere.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie'', 402.</ref> Olav Christopher Jenssens nye interesse for det abstrakte kan kanskje forklares ved dette.
−	Det blir med andre ord opp til betrakteren å tolke bildet slik han eller hun ønsker.<br>	+	[[Image:Figure_9.jpg|thumb|275px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II, 1994.'' Foto: Tom Garretson.]]Fortolkningsprossessen for abstrakt kunst vil da være vesentlig annerledes enn ved figurativ kunst, da det handler mye mer om betrakteren enn verket som sådan. I ett verk med klare figurative motiver vil fortolkningsprossessen omhandle assosiasjoner betrakteren får på bagrunn av de figurative elementene i verket, mens innen abstrakt kunst er det ingen klare former og assosiasjonene vil ha ett mye mer bredt spekter for hva det kan være.
−	Likevel er det nærliggende å komme med noen assosiasjoner og tanker vi har hatt i møte med verket.<br>	+	== Bibliografi ==
		+	Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. ''Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.
−	''Lack of Memory II'' oppleves som et rolig, lavmelt verk som gir rom for refleksjon og meditasjon. Til tross for sin massive størrelse, glir verket inn i omgivelsene uten å opponere mot miljøet rundt. Mye av dette skyldes nok den fargesvake paletten, den duse, bakgrunnen i en eggehvit, lysgrå tone, og de sorte og grå strekene. <br> En annen grunn til at verket oppleves som rolig, flytende og mediterende er motivet med de uendelig mange ovalene. Hver oval kan for seg betraktes som en enhet. Ved å betrakte en oval i ettpunktperspektiv kan de mindre ovalene gi dybde i bildet. Å se verket på denne måten går en følelse av at ovalene er på vei inn eller ut av veggen.<br><br>	+	Ustvedt, Øysten. "Olav Christopher Jenssen." ''Norsk Biografisk Leksikon online'', oppsøkt 22.10.2016. https://nbl.snl.no/Olav_Christopher_Jenssen
−	<br>	+	Ustvedt, Øystein. ''Syndige abstraksjoner: abstrakt kunst fra 90-årene: Harald Fen, Urban Ghadsta, Thomas Hestvold, Sunniva McAlinden, Germain Ngoma, Dag Erik Leversby, Thomas Sæverud, Anders Widoff : Impulsen 25.1-17.3 1996. ''Oslo: Astrup Fearnley museet for moderne kunst, 1996. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061904016
−	== Om tittelen på verket  ==	+	Wangen, Kenneth og Helle Gannestad. "Kunsten vi ikke ser." ''Universitas''. oppsøkt 24.10.2016 http://universitas.no/kultur/58233/kunsten-vi-ikke-ser
−	Dette sier Jenssen selv om tittelen på bildeserien Lack of Memory: ”Lack of Memory er ikke å forstå som et uttrykk for hukommelsestap, snarere er det minnet man er foruten. Det er ikke et begrep i psykologien, men uten minne har man også en ny frihet” Lack of Memory eller hukommelsestap oppfattes av de fleste som noe negativt, en sykdomslignende tilstand. Men Jenssen vil altså problematisere dette; Dersom man ikke bærer med seg gamle stengsler og hindringer, kan et hukommelsestap bety en ny begynnelse, en frigjøring fra eksisterende sannheter, etablerte forhold og relasjoner. <br>	+	== Eksterne lenker ==
		+	http://galleririis.com/artists/olav-christopher-jenssen
		+	[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
		+	[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
−	<br>	+	== Referanser ==
−		+	<references />
−	== Om kunstneren  ==	+	[[Kategori:Blandet teknikk]]
−
−	<br>Olav Christopher Jenssen (født i 1954) er en av våre mest anerkjente, nålevende, norske samtidskunstnere. Han arbeider primært med maleri, men jobber også med tegning og grafikk. Frem til begynnelsen 1990-tallet arbeidet Jenssen hovedsakelig figurativt, men bildeserien Lack of Memory fra 1992 bryter på mange måter med hans tidligere verker. Med denne serien forlater han den figurative utrykksformen og utforsker det abstrakte flatemaleriets muligheter med flere surrealistiske impulser. Hans abstrakte uttrykksform kan ses i sammenheng med en internasjonal fornyet interesse for denne typen kunst på begynnelsen av 1990-årene. <br> <br>Lack of Memory-serien ble hans internasjonale gjennombrudd med utstillingen Documenta IX i Kassel. Arbeidet hans er siden den gang konsentrert om maleriets grunnleggende elementer som form og farge. Han er opptatt av rom og luft og er fascinert av det organiske og det sensuelle. <br>Etter Lack of Memory serien følger flere serier som Since We All Came from the Same Place (1994), Once (1995), Biographie (1997). Lack of Memory II ble laget i 1994, altså etter at han var ferdig med den første bildeserien. <br><br> <br> <br>
−
−	== Referanser ==
−
−	<references />
−
−	<br>
−
−	<br>
−
−	== Bibliografi  ==
−	Birch,Kirsten. Stucco Lustro. Interview med arkitekt Maria Erle om klassisk marmorpuds. Tegl (1997) nr 4, 9-12.
−
−	Jenssen, Olav Christopher, Øystein Ustvedt. Biographie Arbeider/Works 1982 – <br>1997. Oslo: Astrup Fearnley museet for moderne kunst, 1997.<br><br>Ustvedt,Øystein."''Olav Christopher Jenssen - utdypning"'' (NBL-artikkel). Store norske leksikon. Tilgjengelig på[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Christopher_Jenssen/utdyping Http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Christopher_Jenssen/utdyping]
−
−
−
−	<br>
−
−	== Eksterne lenker  ==
−
−	[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]]

---

Nåværende revisjon fra 17. aug. 2018 kl. 13:40

Verket Lack of Memory II ble produsert i 1994, av kunstneren Olav Christopher Jenssen, som en kommisjon til Helga Eng Hus. Verket er tilknyttet serien Lack of Memory som ble laget i 1990-92 og består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk.^[1] Lack of Memory II måler 3,04 x 12,22 m

Motivbeskrivelse

Verket avbilder åtte ovale former hvor hver av de åtte ovalene igjen er fylt med mindre ovaler. Hver oval er fylt med tette, korte streker. Mellom hver av ovalene er det fylt igjen med rektangulære felt som fyller mellomrommene mellom ovalene og forhindrer tomrom i bildeflaten. På tre steder i verket står det navn istedenfor streker - Angela, Josephine og Ludwig, kunstneren sin kone, eldste datter og eldste sønn.^[2] De ytterste lagene av ovalene går over i hverandre gjennom et slags vingespenn som knytter linjene sammen på tvers av hver av sirkelformasjonene. Sentralt i ovalene er streker som fyller hvert av lagene vertikalt. Mot ovalenes ytterpunkter bues de av slik at de følger sirkelens form før de blir horisontale på ovalenes bredeste punkt. Vertikalt er det åtte ovaler innover før ovalene treffer hverandre, men horisontalt er det varierede fra oval til oval; noen har ni, andre har elleve.

Ovalene fremstår som identiske og er symmetrisk oppført med fire oppe og fire nede. Ved nærmere inspeksjon ser man at de håndmalte sirkelformasjonene har noen menneskelige imperfeksjoner ved seg og at hver av ovalene har sitt eget preg i dette geometriske landskapet.

Maleriet domineres av repetisjon og bruk av vertikale og horisontale linjene som deler inn ovalene og fordeler fokuset inn i hver av sirklene. Hver av ovalene kan minne om spiraler som trekker deg inn i bilde og skaper en følelse av dybde i verket, eller gi assosiasjoner til treringer og noe med naturalistisk, som henger i tråd med kunstneren sin historie innen det figurative.

Repetisjon går igjen både som følelse og teknikk, på den ene siden er alle strøkene i bildet repetert og gjort igjen og igjen, oval etter oval. På den andres siden foreslår vingespennet mellom ovalene at sirkelformasjonene fortsetter, og at det er rammen som nærmest er vilkårlig plassert.

Verket domineres av hvit og svart. Når man går tettere innpå og studerer det nøye ser man derimot at hvitfargen har en lett gultone, og heller kan bli beskrevet som eggehvit, eller elfenben, enn ren hvit. Ved at kunstneren har koblet ovalene sammen med de tidligere nevnte vertikale strekene er med på å skape en effekt som gjør at verket først blir oppfattet som grålig.

Dette veggmaleriet har sterk forbindelse til kunstnerens tegninger fra samme tidsperiode.

• 

  Angela, konen til kunstneren. Foto: Amalie Skevik

• 

  Josephine, eldste datteren. Foto: Amalie Skevik

• 

  Ludwig, eldste sønnen. Foto: Amalie Skevik

• 

  Detaljebilde. Foto: Amalie Skevik

Stucco Lustro

Veggen er laget i stucco lustro, en teknikk som ble brukt i antikken for å lage falske effekter, for eksempel marmor eller stein. Det og er en form for kalkpuss som blandes med marmorstøv.^[3] For å påføre blandingen til overflaten blir det påført med varme glattejern. Bakgrunnsfargen, som tidligere nevnt, oppfattes som jevn eggehvit med et svakt grått innslag, mens de svarte strekene varierer i tykkelse. Overflaten er helt glatt, hard og jevn.

Abstrakt kunst og Olav Christoffer Jenssen

I likhet med serien med samme navn er Lack of Memory II et abstrakt verk som ikke har noe konkret motiv fra naturen. Frem til starten av 1990-tallet jobbet Jenssen først og fremst med figurativ kunst, men forandret til en abstrakt stil gjennom 80-årene. Da bildeserien Lack of Memory kom i 1992, brøt kunstnere med sine tidligere verker.^[4]

Gjenfødelsen av abstrakt kunst oppsto i postmodernismen der kunsten, i motsetning til modernismen, ble oppfattet som noe forseggjort og dekorativt. I et samfunn sett på som kaotisk trengte ikke kunsten lenger å ha noen spesifikk dypere mening bak seg, men det kunne nå heller være opp til betrakteren å tolke bilde individuelt.^[5] Populariteten for abstrakte verk økte, og flere kunstnere tok igjen bruk av det abstrakte. Det ble også satt fokus på teorien bak kunst, og derfor fokus på ulike metoder og underlag for å skape kunsten. I etterkrigstiden mistet man også mer og mer oversikt over spesifikke formspråk for ulike epoker, og kunstnere byttet i større grad formspråk enn tidligere.^[6] Olav Christopher Jenssens nye interesse for det abstrakte kan kanskje forklares ved dette.  

Fortolkningsprossessen for abstrakt kunst vil da være vesentlig annerledes enn ved figurativ kunst, da det handler mye mer om betrakteren enn verket som sådan. I ett verk med klare figurative motiver vil fortolkningsprossessen omhandle assosiasjoner betrakteren får på bagrunn av de figurative elementene i verket, mens innen abstrakt kunst er det ingen klare former og assosiasjonene vil ha ett mye mer bredt spekter for hva det kan være.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Ustvedt, Øysten. "Olav Christopher Jenssen." Norsk Biografisk Leksikon online, oppsøkt 22.10.2016. https://nbl.snl.no/Olav_Christopher_Jenssen

Ustvedt, Øystein. Syndige abstraksjoner: abstrakt kunst fra 90-årene: Harald Fen, Urban Ghadsta, Thomas Hestvold, Sunniva McAlinden, Germain Ngoma, Dag Erik Leversby, Thomas Sæverud, Anders Widoff : Impulsen 25.1-17.3 1996. Oslo: Astrup Fearnley museet for moderne kunst, 1996. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061904016

Wangen, Kenneth og Helle Gannestad. "Kunsten vi ikke ser." Universitas. oppsøkt 24.10.2016 http://universitas.no/kultur/58233/kunsten-vi-ikke-ser

Eksterne lenker

http://galleririis.com/artists/olav-christopher-jenssen

Referanser

1. ↑ Ustvedt, s.v. "Olav Christopher Jenssen", Norsk biografisk leksikon, online.
2. ↑ Olav Christopher Jenssen, epost til student 27.10.2016.
3. ↑ Wangen og Gannestad, "Kunsten vi ikke ser", Universitas 2013.
4. ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 446.
5. ↑ Ustvedt, Syndige Abstraksjoner, 4.
6. ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 402.