Forskjell mellom versjoner av «Lack of Memory II»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Eksterne lenker)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Image:2011 Vår o.c.jenssen.jpg|thumb|267px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II,'' 1994. Stucco Lustro, høyde x bredde.]]  
 
[[Image:2011 Vår o.c.jenssen.jpg|thumb|267px|Olav Christopher Jenssen, ''Lack of Memory II,'' 1994. Stucco Lustro, høyde x bredde.]]  
Verket ''Lack of Memory II'' ble produsert i 1994, av kunstneren [[Olav Christopher Jenssen]], som en kommisjon til Helga Eng Hus, da ett nybygg på Blindern. Verket er tilknyttet den tidligere serien ''Lack of Memory'' (1990-92), som består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk.<ref>Store norske leksion online, s.v.</ref>
+
Verket ''Lack of Memory II'' ble produsert i 1994, av kunstneren [[Olav Christopher Jenssen]], som en kommisjon til Helga Eng Hus, da ett nybygg på Blindern. Verket er tilknyttet den tidligere serien ''Lack of Memory'' (1990-92), som består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk.<ref>Ustvedt, s.v. "Olav Christopher Jenssen", Norsk Biografisk leksikon online.</ref>
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 28. okt. 2016 kl. 10:12

Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II, 1994. Stucco Lustro, høyde x bredde.

Verket Lack of Memory II ble produsert i 1994, av kunstneren Olav Christopher Jenssen, som en kommisjon til Helga Eng Hus, da ett nybygg på Blindern. Verket er tilknyttet den tidligere serien Lack of Memory (1990-92), som består av rundt 40 like store bilder, der forskjellige maleriske grep og metoder danner et vidt spekter av uttrykk.[1]

Motivbeskrivelse

Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II (detalj). Foto: Tom Garretson.

Verket avbilder åtte ovale sirkelformasjoner hvor hver av de åtte sirkelformasjonene fylles igjen med ovaler og linjer. Mellom hver av ovalene er det fylt igjen med rektangulære bokser som fylles igjen på samme vis som ovalene og forhindrer tomrom i bilde, og på tre steder i verket står det navn istedenfor streker - Angela, Josephine og Ludwig, kunstneren sin kone, eldste datter og eldste sønn.[2] De ytterste lagene av ovalene går over i hverandre gjennom et slags vingespenn som knytter linjene sammen på tvers av hver av sirkelformasjonene. Sentralt i ovalene er streker som fyller hvert av lagene vertikalt, mot ovalenes ytterpunkter bues de av slik at de følger sirkelens form før de blir horisontale på ovalenes bredeste punkt. Vertikalt er det åtte ovaler innover før ovalene treffer hverandre, men horisontalt er det varierede fra oval til oval; noen har ni, andre har elleve.

Ovalene fremstår som identiske og er symmetrisk oppført med fire oppe og fire nede. Ved nærmere inspeksjon ser man at de håndmalte sirkelformasjonene har noen menneskelige imperfeksjoner ved seg og at hver av ovalene har sitt eget preg i dette geometriske landskapet.

Maleriet domineres av repetisjon og bruk av vertikale og horisontale linjene som deler inn ovalene og fordeler fokuset inn i hver av sirklene. Hver av ovalene kan minne om spiraler som trekker deg inn i bilde og skaper en følelse av dybde i verket, eller gi assosiasjoner til treringer og noe med naturalistisk, som henger i tråd med kunstneren sin historie innen det figurative.

Repetisjon går igjen både som følelse og teknikk, på den ene siden er alle strøkene i bildet repetert og gjort igjen og igjen, oval etter oval. På den andres siden foreslår vingespennet mellom ovalene at sirkelformasjonene fortsetter, og at det er rammen som nærmest er vilkårlig plassert.

Verket bruker ingen tydlig farge, og holder seg hovedsaklig til hvit og svart. Når man går tettere innpå og studerer det ser man derimot at hvitfargen har en lett gultone, og heller kan bli beskrevet som eggehvit, eller elfenben, enn ren hvit. Ved at kunstneren har koblet ovalene sammen med de tidligere nevnte vertikale strekene er med på å skape en effekt som gjør at verket først blir oppfattet som grålig.

Stucco Lustro

Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II (detalj). Foto: Tom Garretson.

Veggen er laget i stucco lustro og bygger motivmessing på konstruksjon. Dette veggmaleriet har sterk forbindelse til kunstnerens tegninger fra samme tidsperiode. Stucco lustro teknikken ble brukt i antikken for å lage falske effekter, for eksempel marmor eller stein, og er en form for kalkpuss som blandes med marmorstøv.[3] For å påføre blandingen til overflaten blir det påført med varme glattejern. Bakgrunnsfargen, som tidligere nevnt, oppfattes som jevn eggehvit med et svakt grått innslag, mens de svarte strekene varierer i kraftighet. Overflaten er helt glatt, hard og jevn.

Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II (detalj). Foto: Tom Garretson.

Abstrakt kunst og Olav Christoffer Jenssen

I likhet med samlingen med samme navn er Lack of Memory II et abstrakt verk som ikke har noe konkret motiv fra naturen. Frem til starten av 1990-tallet jobbet Jenssen først og fremst med figurativ kunst, men forandret til en abstrakt stil gjennom 80-årene. Da bildeserien Lack of Memory kom i 1992, brøt kunstnere med sine tidligere verker.[4]

Gjenfødelsen av abstrakt kunst oppsto i postmodernismen der kunsten, i motsetning til modernismen, ble oppfattet som noe forseggjort og dekorativt. I et samfunn sett på som kaotisk trengte ikke kunsten lenger å ha noen spesifikk dypere mening bak seg, men det kunne nå heller være opp til betrakteren å tolke bilde individuelt. [5] Populariteten for abstrakte verk økte, og flere kunstnere tok igjen bruk av det abstrakte. Det ble også satt fokus på teorien bak kunst, og derfor fokus på ulike metoder og underlag for å skape kunsten. I etterkrigstiden mistet man også mer og mer oversikt over spesifikke formspråk for ulike epoker, og kunstnere byttet i større grad formspråk enn tidligere.[6] Olav Christopher Jenssens nye interesse for det abstrakte kan kanskje forklares ved dette.  

Olav Christopher Jenssen, Lack of Memory II, 1994. Foto: Tom Garretson.
Fortolkningsprossessen for abstrakt kunst vil da være vesentlig annerledes enn ved figurativ kunst, da det handler mye mer om betrakteren enn verket som sådan. I ett verk med klare figurative motiver vil fortolkningsprossessen omhandle assosiasjoner betrakteren får på bagrunn av de figurative elementene i verket, mens innen abstrakt kunst er det ingen klare former og assosiasjonene vil ha ett mye mer bredt spekter for hva det kan være.

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Ustvedt, Øysten. "Olav Christopher Jenssen." Norsk Biografisk Leksikon online, oppsøkt 22.10.2016. https://nbl.snl.no/Olav_Christopher_Jenssen

Ustvedt, Øystein. Syndige abstraksjoner: abstrakt kunst fra 90-årene: Harald Fen, Urban Ghadsta, Thomas Hestvold, Sunniva McAlinden, Germain Ngoma, Dag Erik Leversby, Thomas Sæverud, Anders Widoff : Impulsen 25.1-17.3 1996. Oslo: Astrup Fearnley museet for moderne kunst, 1996. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061904016

Wangen, Kenneth og Helle Gannestad. "Kunsten vi ikke ser." Universitas. oppsøkt 24.10.2016 http://universitas.no/kultur/58233/kunsten-vi-ikke-ser

Eksterne lenker

http://galleririis.com/artists/olav-christopher-jenssen

Referanser

  1. Ustvedt, s.v. "Olav Christopher Jenssen", Norsk Biografisk leksikon online.
  2. Olav Christopher Jenssen, epost til student 27.10.2016.
  3. Wangen og Gannestad, "Kunsten vi ikke ser", Universitas 2013.
  4. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 446
  5. Ustvedt, Syndige Abstraksjoner, 4
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 402