Forskjell mellom versjoner av «Landet på den andre siden»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ekspresjonisme)
Linje 12: Linje 12:
  
 
== Ekspresjonisme ==
 
== Ekspresjonisme ==
Ekspresjonismen, som betyr "å uttrykke", oppstod rundt 1880 og har både influert og fremmet en rekke ulike kunstretninger siden. Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtroe fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger.
+
Ekspresjonismen oppstod rundt 1900 og har påvirket en rekke ulike kunstretninger siden. Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtroe fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger.
  
 
Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut.
 
Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut.

Revisjonen fra 21. okt. 2022 kl. 12:42

Kontekst

Kjell Erik Killi Olsen, Landet på den andre siden, 1990. Olje på lerret, 200 x 300 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Kjell Erik Killi Olsen fikk sitt gjennombrudd i 1980-årene med sin grenseløse kunst. Han har vært en sentral figur innen det ekspressive kunstnermiljøet i Norge, og låner ofte fra graffiti, kitsch og bad painting. Landet på den andre siden er et slikt ekspressivt maleri, og er inspirert av hans opphold i Brasil i slutten av 1980-årene.

Formalanalyse

Fargebruken er preget av dystre farger. Grågrønne farger er de mest utpregende, men i kontrast er også bruk av sterk oransje, turkis og skarp rosa brukt i milde mengder. Man kan identifisere fire menneskelignende figurer, hvor kun en av den har fullkropp. Menneskefigurene har alle hodet i profil, hvor tre har hodet vendt mot venstre og en mot høyere.  Det er også en papegøye og et svevende nebbdyr lignende vesen. Den mest sentraliserte menneskefiguren er den med full kropp til  malt. Denne figuren har en usedvanlig lang arm og et kort ben, samt noe som ligner på en 

hale. Med andre ord har kroppen et dyrisk preg. At figurene og naturen i maleriet ligner på virkeligheten, men har en tydelig urealistisk tilnærming til den, gjør at kan definere denne stilen som et figurativt abstrahert maleri. Naturlignende former, maling som renner og dyreliv gir inntrykk at dette er en scene i en form for surrealistisk skog. Teknikken varierer mellom myke strøk og harde kanter. Som beskrevet tidligere mener jeg å kunne identifisere en form for tåke, eller grums, som gjør at man ikke kan se klart alle figurene i maleriet som kommer tilsynet. Man kan derfor anse dette som et rom, tilsynelatende uten ende. Med andre ord, et atmosfærisk perspektiv. For eksempel så opplever jeg det turkise hodet som at det er bak et rosa slør under domen som menneske figuren med full kropp står foran.  Dette er ikke den enestemåten å tolke motivet på. Man kan også argumentere for at dette er et rom uten noen tydelig perspektiv. Et rom hvor figurene svever uten å ha en åpenbar plassering i forhold til hverandre i et endimensjonalt rom. At man kan tolke perspektiv og rom følelsen individuelt er trolig en konsekvens av den abstraherte figurative formen som gir både referanser til virkeligheten, men også det surrealistiske. 

Oppholdet i Sao Paulo

Året før Killi Olsen malte Landet på den andre siden, ble han invitert til å bidra til Norges paviljong i den store kunstbiennalen i Sao Paulo. Etter en kort visitt til Brasil bestemte han seg for å bosette seg der i de 9 innledende månedene før biennalen. Killi Olsens møte med Brasils nedbrente skoger og mishandlede urbefolkning skulle sette dype spor i ham. Dette ble inspirasjonen bak hans bidrag til kunstbiennalen, en installasjon bestående av 72 enorme statuer, sammen kalt Salamandernatten. Salamanderen fascinerte Killi Olsen da dette var dyret som hadde overlevd lengst, til tross for å være det mest sårbare, samt utrydningstruet. Salamanderen gjør også en opptreden i Landet på den andre siden i form av det firbente dyret i gult til høyre i maleriet.

Killi Olsens fargevalg er og trolig inspirert av hans inntrykk fra Brasil; "Jeg var fascinert av jorda, duften, sødmen, fargegehalten. -fargene varierte fra fiolett til oker og gult". Den monotone fargebruken gir bildet en melankolsk samt beroligende effekt, til forskjell fra hans mer karakteristiske klare og noe aggressive fargebruk. Bildet er en visuell fremstilling av Killi Olsens indre opplevelse av Brasil som han selv beskrev som et sjokk, da det både var et paradis samt et redselskabinett. Slik kunst, malt ut ifra kunstnerens indre opplevelser av motivet versus det naturtro, klassifiseres som ekspresjonistisk.

Ekspresjonisme

Ekspresjonismen oppstod rundt 1900 og har påvirket en rekke ulike kunstretninger siden. Innen ekspresjonismen er det kunstnerens indre følelser som råder. Naturtroe fremstillinger av motiver og omgivelser legges vekk til fordel for subjektive følelser og reaksjoner. En finner da ofte vrengte og forvridde former og skikkelser i ofte klare og ukonvensjonelle farger.

Det visuelle utrykket er ofte karakterisert av røffe malerstrøk og hint til menneskelig og kunstnerisk deltakelse. Til tross for at Killi Olsen her har valgt å bruke et noe nedstemt fargepalett, bruker han mye tekstur i bildet. På nært hold kan en se både luftbobler og klumpete maling. Kunstneren har også latt malingen renne fritt ned lerretet i ulike deler av maleriet. Dette i kombinasjon med fargepaletten og den røffe teksturen gjør at bildet virker grumsete og noe skittent ut.

Litteratur

Fullstendig oppføring

Referanser