https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&feed=atom&action=historyLarvik havn i måneskinn - Revisjonshistorikk2024-03-29T08:18:43ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10821&oldid=prevBragevo@uio.no: /*motivbeskrivelse*/2017-10-26T19:28:02Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">motivbeskrivelse</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 19:28</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2" >Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl presenterte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealisert bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av <del class="diffchange diffchange-inline">månen </del>er dekket av svarte skyer<del class="diffchange diffchange-inline">, og vi ser ikke hele månen</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">Disse skyene </del>ser ut til å spre seg ut fra månen. <del class="diffchange diffchange-inline">I tillegg til dette, er det også </del>fire fartøy <del class="diffchange diffchange-inline">i havet</del>, hvorav tre <del class="diffchange diffchange-inline">av dem </del>er store skip<del class="diffchange diffchange-inline">, </del>og den siste <del class="diffchange diffchange-inline">er </del>en liten seilbåt. <del class="diffchange diffchange-inline">Fjorden er malt på høyre </del>side av <del class="diffchange diffchange-inline">bildet, på andre siden </del>er det flere hus, en kirke og en havn.<del class="diffchange diffchange-inline"> Det er stablet </del>tømmer <del class="diffchange diffchange-inline">på bakken nederst til venstre på bildet</del>. <del class="diffchange diffchange-inline">To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre </del>står, <del class="diffchange diffchange-inline">mens personen </del>på <del class="diffchange diffchange-inline">høyre side sitter</del>. I nedre høyre hjørne av bildet er det <del class="diffchange diffchange-inline">fem figurer, hvorav tre av personene fisker</del>. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl presenterte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealisert bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av <ins class="diffchange diffchange-inline">den </ins>er dekket av svarte skyer. <ins class="diffchange diffchange-inline">Skyene </ins>ser ut til å spre seg ut fra månen. <ins class="diffchange diffchange-inline">På havet ser vi </ins>fire fartøy, hvorav tre er store skip og den siste en liten seilbåt. <ins class="diffchange diffchange-inline">På venstre </ins>side av <ins class="diffchange diffchange-inline">maleriet </ins>er det flere hus, en kirke og en havn.<ins class="diffchange diffchange-inline"> I forgrunnen ser vi stabler med </ins>tømmer<ins class="diffchange diffchange-inline">, og to mennesker med ryggen vendt mot oss</ins>. <ins class="diffchange diffchange-inline">Den ene personen </ins>står, <ins class="diffchange diffchange-inline">den andre sitter </ins>på <ins class="diffchange diffchange-inline">bakken</ins>. I <ins class="diffchange diffchange-inline">strandkanten i </ins>nedre høyre hjørne av bildet <ins class="diffchange diffchange-inline">ser vi noen mennesker som fisker eller holder på med andre sysler. Disse menneskene </ins>er <ins class="diffchange diffchange-inline">malt så små at </ins>det <ins class="diffchange diffchange-inline">er vanskelig å få øye på dem</ins>. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Generell formalanalyse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Generell formalanalyse ==</div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10819&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 19:172017-10-26T19:17:11Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 19:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2" >Linje 2:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl <del class="diffchange diffchange-inline">representerte </del>Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et <del class="diffchange diffchange-inline">idealt </del>bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl <ins class="diffchange diffchange-inline">presenterte </ins>Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et <ins class="diffchange diffchange-inline">idealisert </ins>bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Generell formalanalyse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Generell formalanalyse ==</div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10814&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 19:042017-10-26T19:04:57Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 19:04</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14" >Linje 14:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av vestnorke landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av vestnorke landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">=== Naturstudiet ===</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler, noe som kommer til syne i hans detaljrikdom. Skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. En rekke skystudier<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=skystudie+dahl</ref> viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Skissene og skystudiene er en viktig del av forarbeidet for Dahl, men naturtrohet er ingen overordnet norm for hans kunstnerskap. Forarbeidet brakte han tilbake til sitt atelier i Dresden hvor han maler sine etterhvert så kjente norske landskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser en mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich.<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref> Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich.<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref> Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">===Naturstudiet===</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler, noe som kommer til syne i hans detaljrikdom. Skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. En rekke skystudier<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=skystudie+dahl</ref> viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Skissene og skystudiene er en viktig del av forarbeidet for Dahl, men naturtrohet er ingen overordnet norm for hans kunstnerskap. Forarbeidet brakte han tilbake til sitt atelier i Dresden hvor han maler sine etterhvert så kjente norske landskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser en mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse.</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud.<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud.<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>  </div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10812&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 19:022017-10-26T19:02:11Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 19:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15" >Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref><del class="diffchange diffchange-inline">. </del>Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ins class="diffchange diffchange-inline">.</ins><ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref> Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>===Naturstudiet===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>===Naturstudiet===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler, noe som kommer til syne i hans detaljrikdom. Skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. En rekke skystudier<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=skystudie+dahl</ref> viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Skissene og skystudiene er en viktig del av forarbeidet for Dahl, men naturtrohet er ingen overordnet norm for hans kunstnerskap. Forarbeidet brakte han tilbake til sitt atelier i Dresden hvor han maler sine etterhvert så kjente norske landskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser en mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse.</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler, noe som kommer til syne i hans detaljrikdom. Skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. En rekke skystudier<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=skystudie+dahl</ref> viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Skissene og skystudiene er en viktig del av forarbeidet for Dahl, men naturtrohet er ingen overordnet norm for hans kunstnerskap. Forarbeidet brakte han tilbake til sitt atelier i Dresden hvor han maler sine etterhvert så kjente norske landskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser en mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref><del class="diffchange diffchange-inline">. </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ins class="diffchange diffchange-inline">.</ins><ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. På samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. På samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10811&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 19:012017-10-26T19:01:05Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 19:01</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket er i Nasjonalmuseets eie og er en del av den faste utstillingen i Nasjonalgalleriet i Oslo.<ref>http://www.nasjonalmuseet.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=232</ref> [[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket er i Nasjonalmuseets eie og er en del av den faste utstillingen i Nasjonalgalleriet i Oslo.<ref>http://www.nasjonalmuseet.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=232</ref> [[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">J.C. </ins>Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10810&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 18:592017-10-26T18:59:09Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:59</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <del class="diffchange diffchange-inline">ble kjøpt av Nasjonalgalleriet samme år som det ble laget, </del>og er <del class="diffchange diffchange-inline">fortsatt </del>en del av <del class="diffchange diffchange-inline">samlingen deres</del>. [[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <ins class="diffchange diffchange-inline">er i Nasjonalmuseets eie </ins>og er en del av <ins class="diffchange diffchange-inline">den faste utstillingen i Nasjonalgalleriet i Oslo.<ref>http://www.nasjonalmuseet.no/?module=Articles&action=Article</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">publicOpen&id=232</ref> </ins>[[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl er kjent som den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10809&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 18:562017-10-26T18:56:36Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:56</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8" >Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">=== Naturstudiet ===</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">J. C. Dahls landskapsmalerier er kjennetegnet av en detaljrealisme som skiller ham fra de samtidige tyske romantiske kunstnere som Caspar David Friedrich. Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler. En rekke skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. Skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet.</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10808&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 18:542017-10-26T18:54:05Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:54</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <del class="diffchange diffchange-inline">er i Nasjonalmuseets eie </del>og er en del av <del class="diffchange diffchange-inline">den faste utstillingen på Nasjonalgalleriet i Oslo.<ref>http://www</del>.<del class="diffchange diffchange-inline">nasjonalmuseet.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=232</ref> </del>[[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <ins class="diffchange diffchange-inline">ble kjøpt av Nasjonalgalleriet samme år som det ble laget, </ins>og er <ins class="diffchange diffchange-inline">fortsatt </ins>en del av <ins class="diffchange diffchange-inline">samlingen deres</ins>. [[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl <del class="diffchange diffchange-inline">var </del>den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref> <del class="diffchange diffchange-inline"> </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl <ins class="diffchange diffchange-inline">er kjent som </ins>den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10" >Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Naturstudiet ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Naturstudiet ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahls landskapsmalerier er kjennetegnet av en detaljrealisme som skiller ham fra de samtidige tyske romantiske kunstnere som Caspar David Friedrich. Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler. En rekke skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. Skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J. C. Dahls landskapsmalerier er kjennetegnet av en detaljrealisme som skiller ham fra de samtidige tyske romantiske kunstnere som Caspar David Friedrich. Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler. En rekke skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. Skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19" >Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref>. Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref>. Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">===Naturstudiet===</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler, noe som kommer til syne i hans detaljrikdom. Skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. En rekke skystudier<ref>http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=skystudie+dahl</ref> viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Skissene og skystudiene er en viktig del av forarbeidet for Dahl, men naturtrohet er ingen overordnet norm for hans kunstnerskap. Forarbeidet brakte han tilbake til sitt atelier i Dresden hvor han maler sine etterhvert så kjente norske landskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser en mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. <del class="diffchange diffchange-inline">på </del>samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. <ins class="diffchange diffchange-inline">På </ins>samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bibliografi ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Bibliografi ==</div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10804&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 18:322017-10-26T18:32:44Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:32</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <del class="diffchange diffchange-inline">ble kjøpt av Nasjonalgalleriet samme år som det ble laget, </del>og er <del class="diffchange diffchange-inline">fortsatt </del>en del av <del class="diffchange diffchange-inline">samlingen deres</del>. [[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Johan Christian Dahl|Johan Christian Clausen Dahls]] (1788-1857) verk ''Larvik Havn i Måneskinn'' fra 1839 er malt med olje på lerret og måler 99 x 156 cm. Verket <ins class="diffchange diffchange-inline">er i Nasjonalmuseets eie </ins>og er en del av <ins class="diffchange diffchange-inline">den faste utstillingen på Nasjonalgalleriet i Oslo.<ref>http://www</ins>.<ins class="diffchange diffchange-inline">nasjonalmuseet.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=232</ref> </ins>[[Fil:Larvik havn JCDahlNG.M.00034.jpg|thumb|534x534px|Johan Christian Dahl, ''Larvik havn i måneskinn'', 1839. Olje på lerret, 99 x 156 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen.]]</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl <del class="diffchange diffchange-inline">er kjent som </del>den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref>  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl <ins class="diffchange diffchange-inline">var </ins>den første norske kunstneren som fikk internasjonal suksess gjennom å tolke den norske naturen i hans landskapsmalerier fra 1800-tallet.<ref>Bang, Marie Lødrup, s.v. «Johan Christian Dahl», ''Norsk Biografisk leksikon Online'' </ref> <ins class="diffchange diffchange-inline"> </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Motivbeskrivelse ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>J.C. Dahl representerte Norges dynamiske natur på lerret, og gir oss et idealt bilde av virkeligheten i landskapsmaleriet. På landskapsmaleriet er folk, skip, bygninger og Larviks natur malt. Elementene i maleriet er primært himmel, sjøoverflate, land og mennesker. Himmelen dekker halvparten av motivet. Månen er malt øverst til høyre på midten av bildet, en del av månen er dekket av svarte skyer, og vi ser ikke hele månen. Disse skyene ser ut til å spre seg ut fra månen. I tillegg til dette, er det også fire fartøy i havet, hvorav tre av dem er store skip, og den siste er en liten seilbåt. Fjorden er malt på høyre side av bildet, på andre siden er det flere hus, en kirke og en havn. Det er stablet tømmer på bakken nederst til venstre på bildet. To figurer males i nedre posisjon fra midten av bildet. Figuren til venstre står, mens personen på høyre side sitter. I nedre høyre hjørne av bildet er det fem figurer, hvorav tre av personene fisker. De varme fargene som er malt over de mørke fargene gir en rolig, harmonisk atmosfære i maleriet.     </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8" >Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">=== Naturstudiet ===</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">J.C. Dahls landskapsmalerier er kjennetegnet av en detaljrealisme som skiller ham fra de samtidige tyske romantiske kunstnere som Caspar David Friedrich. Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler. En rekke skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. Skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet.</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Romantikken okkuperer første halvdel av 1800-tallets kunsthistorie.<ref>http://www.lokus.no/open/fabel/Litteratur/1800-1850-Romantikk/Om-romantikk2</ref> Før denne tid var den nasjonale oppfatningen negativ til norsk natur. Den ble sett på som for barsk til å omtales i kunst.<ref>Dabolt, Gunnar, "Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag", fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 167.</ref> Nasjonalromantikken med dens grunnlov i 1814 markerer endringen. Hele denne perioden bar preg av de kulturelle teoriene til Johann G. Herder. Hans idé om "folkesjelen" bidro til å fremme ideen om å dyrke sin nasjonale identitet.<ref>https://ndla.no/nb/node/127298?fag=27</ref> Norges nasjonalromantikk kjennetegnet en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Romantikken okkuperer første halvdel av 1800-tallets kunsthistorie.<ref>http://www.lokus.no/open/fabel/Litteratur/1800-1850-Romantikk/Om-romantikk2</ref> Før denne tid var den nasjonale oppfatningen negativ til norsk natur. Den ble sett på som for barsk til å omtales i kunst.<ref>Dabolt, Gunnar, "Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag", fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 167.</ref> Nasjonalromantikken med dens grunnlov i 1814 markerer endringen. Hele denne perioden bar preg av de kulturelle teoriene til Johann G. Herder. Hans idé om "folkesjelen" bidro til å fremme ideen om å dyrke sin nasjonale identitet.<ref>https://ndla.no/nb/node/127298?fag=27</ref> Norges nasjonalromantikk kjennetegnet en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av <del class="diffchange diffchange-inline">vestnorske </del>landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av <ins class="diffchange diffchange-inline">vestnorke </ins>landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<del class="diffchange diffchange-inline">.</del><ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref> Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet<del class="diffchange diffchange-inline">. </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref><ins class="diffchange diffchange-inline">. </ins>Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">=== Naturstudiet ===</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">Karakteristisk for Dahl er hans nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapsmaleriet. Tegnede skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken, og en rekke skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Selv om naturstudiet og dens direkte virkelighetsgjengivelse er viktig for Dahl, er det ikke en overordnet norm for hans kunstnerskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser man mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse</del>.</div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<del class="diffchange diffchange-inline">.</del><ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref><ins class="diffchange diffchange-inline">. </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. på samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. på samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.nohttps://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Larvik_havn_i_m%C3%A5neskinn&diff=10803&oldid=prevBragevo@uio.no på 26. okt. 2017 kl. 18:202017-10-26T18:20:39Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 26. okt. 2017 kl. 18:20</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8" >Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Dahl har et klart formspråk gjennom komposisjon. ''Larvik Havn i Måneskinn'' kan sies å være delt i tre. Denne tredelingen av landskapet kjenner man for eksempel igjen fra verket ''[[Fra Stalheim]]'' (1842), med den mørke framgrunn, en opplyst midtdel og mer diffus bakgrunn. Inndelingen var ment å skulle gjøre det lettere å komme inn i bildet. Dahl har i tillegg jobbet videre med dette og presenterer i forgrunn detaljerte bilder av menneskene og industrien. Tømmeret som opptar store deler av forgrunnen gir maleriet en aktuell undertone, og forteller om treforedlingsindustrien som var viktig for norsk økonomi på Dahls tid. I mellomgrunnen ser vi det norske, sublime landskapet. I bakgrunnen, som nesten er halve bildet, får vi tunge skyer, med glimt av lys fra månen. Dette skaper en tydelig atmosfære i bildet, og et øyeblikksbilde hvor skyene enten er på tur til å passere, eller har kommet for å bli. Summen av disse delene, med den detaljrike naturen, observasjoner av mennesker og byggeskikk, og den dramatiske lyssettingen er med på å gi oss den romantiske korrespondansen mellom natur og innbyggere.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">=== Naturstudiet ===</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">J. C. Dahls landskapsmalerier er kjennetegnet av en detaljrealisme som skiller ham fra de samtidige tyske romantiske kunstnere som Caspar David Friedrich. Dahl har en nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapet han maler. En rekke skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken. Skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet.</del></div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Romantikken ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Romantikken okkuperer første halvdel av 1800-tallets kunsthistorie.<ref>http://www.lokus.no/open/fabel/Litteratur/1800-1850-Romantikk/Om-romantikk2</ref> Før denne tid var den nasjonale oppfatningen negativ til norsk natur. Den ble sett på som for barsk til å omtales i kunst.<ref>Dabolt, Gunnar, "Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag", fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 167.</ref> Nasjonalromantikken med dens grunnlov i 1814 markerer endringen. Hele denne perioden bar preg av de kulturelle teoriene til Johann G. Herder. Hans idé om "folkesjelen" bidro til å fremme ideen om å dyrke sin nasjonale identitet.<ref>https://ndla.no/nb/node/127298?fag=27</ref> Norges nasjonalromantikk kjennetegnet en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Romantikken okkuperer første halvdel av 1800-tallets kunsthistorie.<ref>http://www.lokus.no/open/fabel/Litteratur/1800-1850-Romantikk/Om-romantikk2</ref> Før denne tid var den nasjonale oppfatningen negativ til norsk natur. Den ble sett på som for barsk til å omtales i kunst.<ref>Dabolt, Gunnar, "Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag", fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 167.</ref> Nasjonalromantikken med dens grunnlov i 1814 markerer endringen. Hele denne perioden bar preg av de kulturelle teoriene til Johann G. Herder. Hans idé om "folkesjelen" bidro til å fremme ideen om å dyrke sin nasjonale identitet.<ref>https://ndla.no/nb/node/127298?fag=27</ref> Norges nasjonalromantikk kjennetegnet en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som særlig bøndene hadde tatt vare på.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av <del class="diffchange diffchange-inline">vestnorke </del>landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Karakteristiske trekk ved romantikken er subjektivitet, individualisme, åndelighet og kjærlighet til natur.<ref>Chu, Nineteenth-Century European Art, 75.</ref> Panteismens tanker om at Gud er i alt gjorde seg gjeldende. Kunstnere relatert til J.C. Dahl var avhengige av å sette penselen på "det sublime", hva Edmund Burke definerte som at de mektige naturkreftene gjør menneskene små.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 165.</ref> J.C. Dahls bilder har ofte en imitert funksjon. Landskapsmalerier fungerte som en avbildning av realiteten, menn sett gjennom nasjonalistiske øyne. Attributter innen detalj-realisme tjener da maleriet som et refleksjonsobjekt.<ref>Danbolt, Gunnar, « Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag», fra Det Norske Samlaget, 2009, s. 168.</ref> I hans tilfelle var det etterligning av <ins class="diffchange diffchange-inline">vestnorske </ins>landskap som understreket den nasjonalromantiske bølgen i Norge.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Rückenfigur ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref><del class="diffchange diffchange-inline">. </del>Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet.  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En av de mest slående formale virkemidlene J.C. Dahl anvender er de ryggvendte figurene, ofte kalt Rückenfigur. Disse menneskene som vender oss ryggen minner om en anne romantisk maler som virket på samme tid som Dahl, og som ble en god venn, maleren Caspar David Friedrich<ins class="diffchange diffchange-inline">.</ins><ref>Johannesen, J.C.Dahl, 12</ref> Disse figurene som speider ut over landskapet var en kommentar til romantikkens erfaring av kunst og natur. Naturen kunne bare sees fra et perspektiv og aldri som helhet. Rückenfiguren kan også oppleves på to ulike måter. Enten ved å invitere publikum inn i bildet fordi man kunne kjenne seg igjen i figuren, og publikum opplever en nærhet i bildet, men får også vekket nyskjerrigheten, og en følelse av det sublime. Den andre måten er at publikum opplever å bli sperret ute av rückenfiguren, og ikke når inn i bildet<ins class="diffchange diffchange-inline">. </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">=== Naturstudiet ===</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">Karakteristisk for Dahl er hans nesten naturvitenskapelig tilnærming til landskapsmaleriet. Tegnede skisser fra hans reiser i Norge viser hvordan Dahl studerte naturen og den norske byggeskikken, og en rekke skystudier viser hans interesse for atmosfæriske virkninger og betydningen han tilla det å observere skyene og lysets virkning i friluft foran motivet. Selv om naturstudiet og dens direkte virkelighetsgjengivelse er viktig for Dahl, er det ikke en overordnet norm for hans kunstnerskap. I ''Larvik havn i måneskinn'' ser man mer av landskapet enn det som i virkeligheten kan ses i måneskinn, og Dahl hevder med det stemningens betydning fremfor en direkte naturtro virkelighetsgjengivelse</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=== Det sublime ===</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref><del class="diffchange diffchange-inline">. </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det sublime er også et viktig virkemiddel hos J.C. Dahl. I likhet med rückenfiguren kan man også se til Caspar David Friedrich, hvor Dahl trolig ble inspirert. Det sublime gir følelsen av noe overveldende og litt skrekkinngytende. Ofte kan man se det i sammenheng med panteismens tanker om at Gud er i alt, eller at alt er Gud<ins class="diffchange diffchange-inline">.</ins><ref>Bøhn, s.v. «Panteisme». Store Norske Leksikon</ref>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>   </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. på samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for detaljrikdom og virkelighetsnær fremstilling, har Dahl først og fremst avbildet et landskap fanget i et stemningsfullt øyeblikk. Det er vektlegging av landskapets stemingsskapende elementer som gjør Dahl til en representant for romantikken. på samme måte er det hans referanser til det nasjonale i detaljene og den storslåtte fremstillingen av det norske landskapet som gjør ham til en nasjonalromantiker.     </div></td></tr>
</table>Bragevo@uio.no