Forskjell mellom versjoner av «Leiv Eirikson oppdager Amerika»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|Christian Krohg, ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika, ''1893. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.|320x320px|link=https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg]]
 
[[Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|Christian Krohg, ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika, ''1893. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.|320x320px|link=https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg]]
  
==== Katalogopplysninger ====
+
== Katalogopplysninger ==
 
''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''ble malt av Christian Krohg i 1893. Det måler 313 x 470 cm og er malt med oljemaling på lerret. Maleriet eies i dag av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<ref>http://digitaltmuseum.no/011042352091?query=christian%20krohg%20leiv&pos=1&count=2</ref>. Det ble først utstilt på Chicago- utstillingen i 1893 da Krohg vant en konkurranse som ble utlyst av The Leif Eriksson Memorial Association.<ref>Ljøgodt, ''Historien fremstilt i bilder,'' 162.</ref>
 
''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''ble malt av Christian Krohg i 1893. Det måler 313 x 470 cm og er malt med oljemaling på lerret. Maleriet eies i dag av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<ref>http://digitaltmuseum.no/011042352091?query=christian%20krohg%20leiv&pos=1&count=2</ref>. Det ble først utstilt på Chicago- utstillingen i 1893 da Krohg vant en konkurranse som ble utlyst av The Leif Eriksson Memorial Association.<ref>Ljøgodt, ''Historien fremstilt i bilder,'' 162.</ref>
  
==== Motivbeskrivelse ====
+
== Motivbeskrivelse ==
 
Maleriet ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika'' fremstiller utsnittet av et skip ute på havet, med seks menn ombord. Mennene er røde i ansiktet og har kraftig skjeggvekst utenom den unge figuren som tilsynelatende er en gutt. Leiv Eiriksson er malt i størst format og står ved roret, han peker ut mot havet i retning av noe som ligner en kyst. Han er ikledd en gul serk med fargerikt broderingmønster langs kantene, og har en kniv festet i et dekorativ belte. Gutten lener seg over rekkverk og speider i retning av kysten. De andre mennene ser ut til å være på vei opp mot øverste del i raskt tempo. Bekledningen deres er mørk og det blir båret både en øks og en hjelm. To tau strekker oppover fra rekkverket hvorav den ene er tydelig slitt. Det er store bølger på havet og vann på dekk. Himmelen er hovedsakelig grå, utenom området overfor kysten hvor en ser en lyseblå flekk. Man ser i tillegg den svake konturen av to fugler i himmelen.
 
Maleriet ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika'' fremstiller utsnittet av et skip ute på havet, med seks menn ombord. Mennene er røde i ansiktet og har kraftig skjeggvekst utenom den unge figuren som tilsynelatende er en gutt. Leiv Eiriksson er malt i størst format og står ved roret, han peker ut mot havet i retning av noe som ligner en kyst. Han er ikledd en gul serk med fargerikt broderingmønster langs kantene, og har en kniv festet i et dekorativ belte. Gutten lener seg over rekkverk og speider i retning av kysten. De andre mennene ser ut til å være på vei opp mot øverste del i raskt tempo. Bekledningen deres er mørk og det blir båret både en øks og en hjelm. To tau strekker oppover fra rekkverket hvorav den ene er tydelig slitt. Det er store bølger på havet og vann på dekk. Himmelen er hovedsakelig grå, utenom området overfor kysten hvor en ser en lyseblå flekk. Man ser i tillegg den svake konturen av to fugler i himmelen.
  
==== Realismens uttrykk i historiemaleriet ====
+
== Realismens uttrykk i historiemaleriet ==
 
Leiv Eiriksson er maleriets dominerende figur og trekker raskt betrakterens oppmerksomhet mot seg. Den sterke gulfargen i drakten hans fremheves av blåfargen i bakgrunnen, som forestiller havet. Gulfargen står også i kontrast til resten av mannskapets og skipets generelle mørkere fargenyanser og uthever han dermed som hovedfigur. Krohg var kjent for å male realistisk og vi ser tydelig spor av realismen her; mennenes røde ansikter, deres kraftige skjeggvekst og tynne hår, og en mann som er nærmest skallet. Ansiktene er ikke spesielt forskjønnet, og tittelfiguren har en tydelig mage. Man får inntrykk av at mannskapet har vært gjennom en hard reise; tauet er slitt, det er faretruende bølger på havet, vann på dekk, dessuten vitner ivrigheten i mennenes holdning om at de har ventet lenge på dette øyeblikket. Det kan derfor sees på som en realistisk fremstilling av denne hendelsen. Krohg har kun malt lue på Leiv Eiriksson, og en kan se for seg at de andre mennene ikke har rukket å kle på seg sine egne luer. Dramatikken i bildet kommer også frem i Krohgs bruk av sfumato-teknikk som tyder på at personene i bildet er i bevegelse. Vi kan også se at ansiktene til mannskapet nederst i båten er malt med hurtige og grove penselstrøk som minner om en impresjonistisk maleteknikk.   
 
Leiv Eiriksson er maleriets dominerende figur og trekker raskt betrakterens oppmerksomhet mot seg. Den sterke gulfargen i drakten hans fremheves av blåfargen i bakgrunnen, som forestiller havet. Gulfargen står også i kontrast til resten av mannskapets og skipets generelle mørkere fargenyanser og uthever han dermed som hovedfigur. Krohg var kjent for å male realistisk og vi ser tydelig spor av realismen her; mennenes røde ansikter, deres kraftige skjeggvekst og tynne hår, og en mann som er nærmest skallet. Ansiktene er ikke spesielt forskjønnet, og tittelfiguren har en tydelig mage. Man får inntrykk av at mannskapet har vært gjennom en hard reise; tauet er slitt, det er faretruende bølger på havet, vann på dekk, dessuten vitner ivrigheten i mennenes holdning om at de har ventet lenge på dette øyeblikket. Det kan derfor sees på som en realistisk fremstilling av denne hendelsen. Krohg har kun malt lue på Leiv Eiriksson, og en kan se for seg at de andre mennene ikke har rukket å kle på seg sine egne luer. Dramatikken i bildet kommer også frem i Krohgs bruk av sfumato-teknikk som tyder på at personene i bildet er i bevegelse. Vi kan også se at ansiktene til mannskapet nederst i båten er malt med hurtige og grove penselstrøk som minner om en impresjonistisk maleteknikk.   
  
Linje 16: Linje 16:
 
Det kan oppleves som at maleriet er inndelt i tre enheter med hvert sitt fargetema, henholdsvis skipet med sine bruntoner, sjøen med sine blåtoner og himmelen med gråtoner. Gutten og tittelfiguren er malt slik at de befinner seg i alle tre enhetene og trekker dermed enhetene sammen og skaper et samspill mellom formene og fargene. Vi ser fargegjentagelse flere steder; rødfargen på guttens skolisser, detaljer i bekledningen, kniven, skipsverket samt Krohgs signatur. Denne gjentagelsen er med på å skape et helhetlig uttrykk. Maleriets komposisjon i sin helhet skaper et avbalansert samspill mellom linjer, form og farger. Til tross for at vi ser tegn til idealisering i historiemaleieret, er det tydelig at Krohg har malt med utgangspunkt i et realistisk formspråk.
 
Det kan oppleves som at maleriet er inndelt i tre enheter med hvert sitt fargetema, henholdsvis skipet med sine bruntoner, sjøen med sine blåtoner og himmelen med gråtoner. Gutten og tittelfiguren er malt slik at de befinner seg i alle tre enhetene og trekker dermed enhetene sammen og skaper et samspill mellom formene og fargene. Vi ser fargegjentagelse flere steder; rødfargen på guttens skolisser, detaljer i bekledningen, kniven, skipsverket samt Krohgs signatur. Denne gjentagelsen er med på å skape et helhetlig uttrykk. Maleriets komposisjon i sin helhet skaper et avbalansert samspill mellom linjer, form og farger. Til tross for at vi ser tegn til idealisering i historiemaleieret, er det tydelig at Krohg har malt med utgangspunkt i et realistisk formspråk.
  
 
+
== I tiden for det ekte ==
 
 
==== I tiden for det ekte ====
 
 
Christian Krohg var i sin samtid på slutten av 1800-tallet opptatt av realistiske gjengivelser, virkeligheten og dagliglivets uttrykk. The Leiv Eiriksson Memorial Association utlyste en konkurranse der en skulle vise nordmenn som de sanne oppdagerene av Amerika. Krohg vant konkurransen og ble mest sannsynlig valgt til å male bildet bakgrunn i hans erfaring med å male sjømenn og sjømotiver. Maleriet ble vist under verdensutstillingen i Chicago i 1893 og etter dette hadde det ingen fast plass før The Leiv Eiriksson Memorian Association ga det i gave til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1900, som fremdeles har det i deres eie.<ref>https://snl.no/Leiv_Eiriksson_oppdager_Amerika</ref> Christian Krohg var kjent for å male realistisk<ref name=":0">Danbolt, Norsk kunsthistorie, 205.</ref>og det er tydelig spor av realisme i dette maleriet. Romantikkens klassiske værharde og forliste uttrykk var ikke nok for realisten Krohg. Personskildringen og følelsen av at en er med i bildet, og ikke en betrakter er helt klart virkemidler som fungerer. Utsnittkomposisjonen i bildet og de diagonale linjene skaper en fornemmelse av realistisk sjøgang. Til tross for at vi ser tegn til idealisering er verken mennene eller hendelsen forskjønnet til de grader man kunne se i samtidens klassiske malerkunst. Bildet er et historiemaleri og er derfor preget av idealisering og sentimentalisme. Kunstnere som var historiemalere brukte mye fantasi og det preget motsetningene til kunstnere som Krohg, som representerte realismen<ref>http://drammens.museum.no/nettutstilling/det-faste-galleriet/index.php/artikler/detalj/norsk-1800-talls-kunst</ref>. Krohgs sjøbilder var av stor interesse blant kjøperne i hans samtid. Sjøbildene utgjør den største delen av Krohgs kunstverk og var svært viktig for hans videre utvikling og kompetanse. Sjøbildene var en interesse Krohg fant i Skagen hvor han fant inspirasjon og studerte livet ved havet i det lille fiskersamfunnet og satt tydelige preg på hans arbeide. Det er i den bemerkelsesverdige serien ''Grumsete farvann'' som strekker seg fra 1888 til rundt 1920 han hentet inspirasjon og fikk erfaring til å utføre ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika'' på en realistisk måte.<ref>Sjåstad, Cristian Krohg. Fra Paris til Kristiania, 2012.</ref> Maleriet ''Kursen settes'' fra ca. 1888 er den tidligste utgaven, men ''Grumsete farvann'' fra 1891 er det mest kjente. Det virker som bildet ''På bo laug'' fra omkring 1890 er det bildet som Krohg brukte som mal, for utenom størrelse, historisk kontekst, historiske rekvisitter og mannskapets tilstedeværelse er bildet omtrent identisk. Dette viser at ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''er basert på grundige forstudier av verket.  
 
Christian Krohg var i sin samtid på slutten av 1800-tallet opptatt av realistiske gjengivelser, virkeligheten og dagliglivets uttrykk. The Leiv Eiriksson Memorial Association utlyste en konkurranse der en skulle vise nordmenn som de sanne oppdagerene av Amerika. Krohg vant konkurransen og ble mest sannsynlig valgt til å male bildet bakgrunn i hans erfaring med å male sjømenn og sjømotiver. Maleriet ble vist under verdensutstillingen i Chicago i 1893 og etter dette hadde det ingen fast plass før The Leiv Eiriksson Memorian Association ga det i gave til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1900, som fremdeles har det i deres eie.<ref>https://snl.no/Leiv_Eiriksson_oppdager_Amerika</ref> Christian Krohg var kjent for å male realistisk<ref name=":0">Danbolt, Norsk kunsthistorie, 205.</ref>og det er tydelig spor av realisme i dette maleriet. Romantikkens klassiske værharde og forliste uttrykk var ikke nok for realisten Krohg. Personskildringen og følelsen av at en er med i bildet, og ikke en betrakter er helt klart virkemidler som fungerer. Utsnittkomposisjonen i bildet og de diagonale linjene skaper en fornemmelse av realistisk sjøgang. Til tross for at vi ser tegn til idealisering er verken mennene eller hendelsen forskjønnet til de grader man kunne se i samtidens klassiske malerkunst. Bildet er et historiemaleri og er derfor preget av idealisering og sentimentalisme. Kunstnere som var historiemalere brukte mye fantasi og det preget motsetningene til kunstnere som Krohg, som representerte realismen<ref>http://drammens.museum.no/nettutstilling/det-faste-galleriet/index.php/artikler/detalj/norsk-1800-talls-kunst</ref>. Krohgs sjøbilder var av stor interesse blant kjøperne i hans samtid. Sjøbildene utgjør den største delen av Krohgs kunstverk og var svært viktig for hans videre utvikling og kompetanse. Sjøbildene var en interesse Krohg fant i Skagen hvor han fant inspirasjon og studerte livet ved havet i det lille fiskersamfunnet og satt tydelige preg på hans arbeide. Det er i den bemerkelsesverdige serien ''Grumsete farvann'' som strekker seg fra 1888 til rundt 1920 han hentet inspirasjon og fikk erfaring til å utføre ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika'' på en realistisk måte.<ref>Sjåstad, Cristian Krohg. Fra Paris til Kristiania, 2012.</ref> Maleriet ''Kursen settes'' fra ca. 1888 er den tidligste utgaven, men ''Grumsete farvann'' fra 1891 er det mest kjente. Det virker som bildet ''På bo laug'' fra omkring 1890 er det bildet som Krohg brukte som mal, for utenom størrelse, historisk kontekst, historiske rekvisitter og mannskapets tilstedeværelse er bildet omtrent identisk. Dette viser at ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''er basert på grundige forstudier av verket.  
  
 
Modernitet i norsk kunst var realisme, de moderne trekkene i ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''er Krohgs tolkning av historiemaleriet med hans realistiske penselstrøk. Krohg var i perioden rundt 1890 såkalt modernist, og kom han til å bli den fremste representanten for denne retningen i Norge<ref name=":0">Danbolt, Norsk kunsthistorie, 205.</ref>. En av realismens prinsipper var at det å gjengi fortiden ofte kunne føre med seg et historieplagiat som ikke var realistiske. Krohg tok historiemaleriet inn i en realistisk situasjonskomposisjon der en får se et utsnitt av en hendelse som passer til historien som skal fortelles i bildet. Med andre ord var Krohg ingen historiemaler, men det å fremme Norge og norsk identitet på verdensutstillingen var en sjanse han ikke kunne la gå fra seg, på tross at at det stred mot hans retning i kunsten og den europeiske tradisjonen.  
 
Modernitet i norsk kunst var realisme, de moderne trekkene i ''Leiv Eiriksson oppdager Amerika ''er Krohgs tolkning av historiemaleriet med hans realistiske penselstrøk. Krohg var i perioden rundt 1890 såkalt modernist, og kom han til å bli den fremste representanten for denne retningen i Norge<ref name=":0">Danbolt, Norsk kunsthistorie, 205.</ref>. En av realismens prinsipper var at det å gjengi fortiden ofte kunne føre med seg et historieplagiat som ikke var realistiske. Krohg tok historiemaleriet inn i en realistisk situasjonskomposisjon der en får se et utsnitt av en hendelse som passer til historien som skal fortelles i bildet. Med andre ord var Krohg ingen historiemaler, men det å fremme Norge og norsk identitet på verdensutstillingen var en sjanse han ikke kunne la gå fra seg, på tross at at det stred mot hans retning i kunsten og den europeiske tradisjonen.  
  
==== Bibliografi og eksterne lenker ====
+
== Bibliografi ==
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag.'' 3.utgave, Oslo: Det norske Samlaget, 2015.
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag.'' 3.utgave, Oslo: Det norske Samlaget, 2015.
  
Linje 42: Linje 40:
 
Thue, Oscar. ''Christian Krogh. ''1.utgave, Oslo: Aschehoug'', ''1997.
 
Thue, Oscar. ''Christian Krogh. ''1.utgave, Oslo: Aschehoug'', ''1997.
  
==== Referanser ====
+
=== Referanser ===
<references />[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
+
<references />
 +
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]

Nåværende revisjon fra 10. aug. 2019 kl. 14:16

Christian Krohg, Leiv Eiriksson oppdager Amerika, 1893. Olje på lerret. Foto/eier: Nasjonalmuseet, Oslo.

Katalogopplysninger

Leiv Eiriksson oppdager Amerika ble malt av Christian Krohg i 1893. Det måler 313 x 470 cm og er malt med oljemaling på lerret. Maleriet eies i dag av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design[1]. Det ble først utstilt på Chicago- utstillingen i 1893 da Krohg vant en konkurranse som ble utlyst av The Leif Eriksson Memorial Association.[2]

Motivbeskrivelse

Maleriet Leiv Eiriksson oppdager Amerika fremstiller utsnittet av et skip ute på havet, med seks menn ombord. Mennene er røde i ansiktet og har kraftig skjeggvekst utenom den unge figuren som tilsynelatende er en gutt. Leiv Eiriksson er malt i størst format og står ved roret, han peker ut mot havet i retning av noe som ligner en kyst. Han er ikledd en gul serk med fargerikt broderingmønster langs kantene, og har en kniv festet i et dekorativ belte. Gutten lener seg over rekkverk og speider i retning av kysten. De andre mennene ser ut til å være på vei opp mot øverste del i raskt tempo. Bekledningen deres er mørk og det blir båret både en øks og en hjelm. To tau strekker oppover fra rekkverket hvorav den ene er tydelig slitt. Det er store bølger på havet og vann på dekk. Himmelen er hovedsakelig grå, utenom området overfor kysten hvor en ser en lyseblå flekk. Man ser i tillegg den svake konturen av to fugler i himmelen.

Realismens uttrykk i historiemaleriet

Leiv Eiriksson er maleriets dominerende figur og trekker raskt betrakterens oppmerksomhet mot seg. Den sterke gulfargen i drakten hans fremheves av blåfargen i bakgrunnen, som forestiller havet. Gulfargen står også i kontrast til resten av mannskapets og skipets generelle mørkere fargenyanser og uthever han dermed som hovedfigur. Krohg var kjent for å male realistisk og vi ser tydelig spor av realismen her; mennenes røde ansikter, deres kraftige skjeggvekst og tynne hår, og en mann som er nærmest skallet. Ansiktene er ikke spesielt forskjønnet, og tittelfiguren har en tydelig mage. Man får inntrykk av at mannskapet har vært gjennom en hard reise; tauet er slitt, det er faretruende bølger på havet, vann på dekk, dessuten vitner ivrigheten i mennenes holdning om at de har ventet lenge på dette øyeblikket. Det kan derfor sees på som en realistisk fremstilling av denne hendelsen. Krohg har kun malt lue på Leiv Eiriksson, og en kan se for seg at de andre mennene ikke har rukket å kle på seg sine egne luer. Dramatikken i bildet kommer også frem i Krohgs bruk av sfumato-teknikk som tyder på at personene i bildet er i bevegelse. Vi kan også se at ansiktene til mannskapet nederst i båten er malt med hurtige og grove penselstrøk som minner om en impresjonistisk maleteknikk.

Utsnittkomposisjonen og de diagonale linjene skaper en fornemmelse av autentisk sjøgang. Krohg har gitt mennene en oppstilt komposisjon, og fremstilt den historiske hendelsen i en øyeblikksscene. Ved å avskjære motivet i en uvant vinkel blir betrakteren trukket direkte inn i hendelsen. Dette har Krohg gjort ved å avskjære Leiv Eirikssons føtter og "fryse" øyeblikket. Med disse virkemidlene følger Krohg realistiske kjennetegn.[3] Bildet er generelt veldig dynamisk på grunn av de diagonale linjene som er dominerende i komposisjonen. Mennenes ivrighet får også stemningen i maleriet til å fremstå ladet og energisk. Realistiske spor ser vi også i den naturlige belysning, der Krohg har malt lyskilden utenfor billedflaten. Man ser dog at se lyset ved kystområdet er sterkere, noe som forsterker budskapet om at her er tryggheten og håpet. Til tross for en utydelig kystlinje, vitner fuglene og himmellysningen om at de har funnet land. Skipets diagonale linje samt den pekende hånden fører betrakterens oppmerksomhet mot kysten. Her skaper det slitte tauet samt skipets reling, nærmest en ramme rundt landområdet. I denne rammen ses en mindre faretruende himmel og en stille sjø. En kan forestille seg at dette er en forsmak på hva mannskapet har i vente, en markering av slutten på den harde reisen som de har mestret.

Vi ser også tegn til at Krohg har idealisert mennene og selve hendelsen her. Leiv Eiriksson oppdager Amerika er et historiemaleri som skulle vises på Verdensutstillingen i Chicago og formidle norsk identitet, og har derfor nasjonalromantiske trekk. Skjoldene, bekledningen, skipets modell og materiale fremhever den historiske fortellingen, og gir sterke assosiasjoner til vikingtiden. Leiv Eiriksson er malt rak i ryggen med en autoritær holdning som utstråler manndom, og med kniven hengende på beltet ser han ut som en ekte vikinghelt. Det er vanskelig å forestille seg at med sin elegante og velholdte bekledning, har han gjennomgått den lange og harde reisen som kreves for å seile til Amerika. Det er tydelig at de andre figurene også skal fremstå som vikinghelter, dog ikke like staute som Leiv Eiriksson. Mennene bærer på økser og hjelmer, hvilket oppfattes som urealistisk at de skulle ha båret dette med seg rundt på et skip. Øksen kan symbolisere makt, og fremhever mennenes styrke og heltestatus.

Det kan oppleves som at maleriet er inndelt i tre enheter med hvert sitt fargetema, henholdsvis skipet med sine bruntoner, sjøen med sine blåtoner og himmelen med gråtoner. Gutten og tittelfiguren er malt slik at de befinner seg i alle tre enhetene og trekker dermed enhetene sammen og skaper et samspill mellom formene og fargene. Vi ser fargegjentagelse flere steder; rødfargen på guttens skolisser, detaljer i bekledningen, kniven, skipsverket samt Krohgs signatur. Denne gjentagelsen er med på å skape et helhetlig uttrykk. Maleriets komposisjon i sin helhet skaper et avbalansert samspill mellom linjer, form og farger. Til tross for at vi ser tegn til idealisering i historiemaleieret, er det tydelig at Krohg har malt med utgangspunkt i et realistisk formspråk.

I tiden for det ekte

Christian Krohg var i sin samtid på slutten av 1800-tallet opptatt av realistiske gjengivelser, virkeligheten og dagliglivets uttrykk. The Leiv Eiriksson Memorial Association utlyste en konkurranse der en skulle vise nordmenn som de sanne oppdagerene av Amerika. Krohg vant konkurransen og ble mest sannsynlig valgt til å male bildet bakgrunn i hans erfaring med å male sjømenn og sjømotiver. Maleriet ble vist under verdensutstillingen i Chicago i 1893 og etter dette hadde det ingen fast plass før The Leiv Eiriksson Memorian Association ga det i gave til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1900, som fremdeles har det i deres eie.[4] Christian Krohg var kjent for å male realistisk[5]og det er tydelig spor av realisme i dette maleriet. Romantikkens klassiske værharde og forliste uttrykk var ikke nok for realisten Krohg. Personskildringen og følelsen av at en er med i bildet, og ikke en betrakter er helt klart virkemidler som fungerer. Utsnittkomposisjonen i bildet og de diagonale linjene skaper en fornemmelse av realistisk sjøgang. Til tross for at vi ser tegn til idealisering er verken mennene eller hendelsen forskjønnet til de grader man kunne se i samtidens klassiske malerkunst. Bildet er et historiemaleri og er derfor preget av idealisering og sentimentalisme. Kunstnere som var historiemalere brukte mye fantasi og det preget motsetningene til kunstnere som Krohg, som representerte realismen[6]. Krohgs sjøbilder var av stor interesse blant kjøperne i hans samtid. Sjøbildene utgjør den største delen av Krohgs kunstverk og var svært viktig for hans videre utvikling og kompetanse. Sjøbildene var en interesse Krohg fant i Skagen hvor han fant inspirasjon og studerte livet ved havet i det lille fiskersamfunnet og satt tydelige preg på hans arbeide. Det er i den bemerkelsesverdige serien Grumsete farvann som strekker seg fra 1888 til rundt 1920 han hentet inspirasjon og fikk erfaring til å utføre Leiv Eiriksson oppdager Amerika på en realistisk måte.[7] Maleriet Kursen settes fra ca. 1888 er den tidligste utgaven, men Grumsete farvann fra 1891 er det mest kjente. Det virker som bildet På bo laug fra omkring 1890 er det bildet som Krohg brukte som mal, for utenom størrelse, historisk kontekst, historiske rekvisitter og mannskapets tilstedeværelse er bildet omtrent identisk. Dette viser at Leiv Eiriksson oppdager Amerika er basert på grundige forstudier av verket.

Modernitet i norsk kunst var realisme, de moderne trekkene i Leiv Eiriksson oppdager Amerika er Krohgs tolkning av historiemaleriet med hans realistiske penselstrøk. Krohg var i perioden rundt 1890 såkalt modernist, og kom han til å bli den fremste representanten for denne retningen i Norge[5]. En av realismens prinsipper var at det å gjengi fortiden ofte kunne føre med seg et historieplagiat som ikke var realistiske. Krohg tok historiemaleriet inn i en realistisk situasjonskomposisjon der en får se et utsnitt av en hendelse som passer til historien som skal fortelles i bildet. Med andre ord var Krohg ingen historiemaler, men det å fremme Norge og norsk identitet på verdensutstillingen var en sjanse han ikke kunne la gå fra seg, på tross at at det stred mot hans retning i kunsten og den europeiske tradisjonen.  

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag. 3.utgave, Oslo: Det norske Samlaget, 2015.

Digitalt museum, s.v. «Leiv Eriksson oppdager Amerika», 2015.

http://digitaltmuseum.no/011042352091?query=christian%20krohg%20leiv&pos=1&count=2 (8.sept 2015)

Ljøgodt, Knut. Historien fremstilt i bilder. 1.utgave. Oslo: Pax forlag, 2011.

Pharo, Ingvild og Egil Sagstad. Ledsager gjennom samlingene: Romantikken, realismen og kunsten ved årsskiftet. 1.utgave, Oslo: Nasjonalgalleriet, 1996.

Sjåstad, Øystein. Christian Krohg: Fra Paris til Kristiania. 1.utgave. Oslo: Aschehoug, 2012.

Store norske leksikon, s.v. «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», 2015.

https://snl.no/Leiv_Eiriksson_oppdager_Amerika (8.sept 2015)

Thue, Oscar. Christian Krogh. 1.utgave, Oslo: Aschehoug, 1997.

Referanser

  1. http://digitaltmuseum.no/011042352091?query=christian%20krohg%20leiv&pos=1&count=2
  2. Ljøgodt, Historien fremstilt i bilder, 162.
  3. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene. 54
  4. https://snl.no/Leiv_Eiriksson_oppdager_Amerika
  5. 5,0 5,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 205.
  6. http://drammens.museum.no/nettutstilling/det-faste-galleriet/index.php/artikler/detalj/norsk-1800-talls-kunst
  7. Sjåstad, Cristian Krohg. Fra Paris til Kristiania, 2012.