Forskjell mellom versjoner av «Lensekara»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Cézanne og Parisoppholdet)
(Cézanne og Parisoppholdet)
Linje 22: Linje 22:
  
 
Postimpresjonistene løftet dette til en metafysisk øvelse, der synets meningstolkning skulle gjengis som en filosofisk tekst i maleriets formale uttrykk. Eksempelvis kunne malerens indre liv gjenspeiles i fargevalg, eller synet kunne utforskes uttrykt som en del av en tidsdimensjon.
 
Postimpresjonistene løftet dette til en metafysisk øvelse, der synets meningstolkning skulle gjengis som en filosofisk tekst i maleriets formale uttrykk. Eksempelvis kunne malerens indre liv gjenspeiles i fargevalg, eller synet kunne utforskes uttrykt som en del av en tidsdimensjon.
 
----[1] Wölfflin, Principles of art history, 1950.
 
  
 
=== Postimpresjonismen i Norge ===
 
=== Postimpresjonismen i Norge ===

Revisjonen fra 20. okt. 2020 kl. 12:07

Erik Werenskiold, Lensekara, 1938. Olje på lerret, 150 x 114,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Lensekara (1938) er et maleri av den norske kunstneren Erik Werenskiold (1855-1938). Maleriet er olje på lerret og måler 150 x 114,5 cm. Det er i dag del av Nasjonalmuseets samling.

Motivbeskrivelse

Tekst

Formspråk

Komposisjon

Tekst

Farger

Tekst

Impasto

Tekst

Innflytelse

Cézanne og Parisoppholdet

Werenskiold besøkte Paris på begynnelsen av 1900-tallet og fikk der se Cezanne utstilt. Cezannes introduserte en konkretisering av hvordan øyet ser ved hjelp av fornuften. Der impresjonistene malte atmosfærisk og malerisk, ønsket Cezanne å bringe en klarhet mellom øyet og ånden. Ifølge kunsthistorikeren Heinrich Wölfflin vil sansning være knyttet til konteksten av samfunnet vi lever i. En opplevelsesform i sansningen for mennesket i dets samtid. Når stilen forandrer seg, handler det om en forandring i synet på omverden. Når konteksten endrer seg, endrer også formspråket seg. Slik relaterer Wölfflin fremstillingsmåter til persepsjonspsykologi. Når vår sansning endrer seg på grunn av endringer i samfunnet, endrer seg også framstillingsmåtene.[1] Ved å orientere kulører i en sirkel oppløses relasjonen mellom lys og skygge fra det hvite og sorte, og det kan oppnås en modulasjon som gir masse til motivet gjennom fargetoner. Figurer kan innta en enkeltkolorert fargetone, men likevel modelleres med malerisk bruk av perspektiv og et inntrykk av en sansbarhet.

Postimpresjonistene løftet dette til en metafysisk øvelse, der synets meningstolkning skulle gjengis som en filosofisk tekst i maleriets formale uttrykk. Eksempelvis kunne malerens indre liv gjenspeiles i fargevalg, eller synet kunne utforskes uttrykt som en del av en tidsdimensjon.

Postimpresjonismen i Norge

Fauvisme og kubisme

Eksterne lenker

Digitalt Museum Nasjonalmuseet, https://digitaltmuseum.no/011042440771/lensekara-maleri

Litteratur

Etter, fornavn. År. Tittel. Utgiversted: Forlag.

Referanser

  1. Wölfflin, Principles of art history, 1950.