Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Kunststrømninger på slutten av 1800-tallet)
 
(95 mellomliggende revisjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Høst2015munchlivetsdans.jpg|thumb|400x400px|Edvard Munch, ''Livets dans'', 1899-1900. Nasjonalmuseet, Oslo.]]
+
''Livets dans'' er malt av [[Edvard Munch]] og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble gitt i gave av Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910. Det er et oljemaleri på lerret og måler 125 x 191 cm. ''Livets dans'' er en del av Munchs billedserie ''Livsfrisen''.
  
==== Introduksjon ====
+
[[Fil:Høst2015munchlivetsdans.jpg|thumb|right|400px|Edvard Munch, ''Livets dans'', 1920. Olje på lerret, 125 x 191 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
''Livets dans av ''[[Edvard Munch]]'' ''ble til i 1899-1900 og er et oljemaleri på lerret,125 x 191 cm. Verket er malt i forbindelse med kunstnerens egenproduksjon og ble kjøpt og gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1910 av kunstsamler og velgjører Olaf Schou.<ref>Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans - nettside.</ref> ''Livets dans'' kan i dag ses hos Nasjonalgalleriet i Oslo.
 
  
Maleriet er et sentralt verk som inngår i en serie som senere fikk betegnelsen "livsfrisen" - Edvard Munchs livslange ufullendte idéprosjekt. Bildet fikk betydning både på grunn av innholdet han formidler og som uttrykk for hans bevisste valg av en personlig stil som var nyskapende i norsk og europeisk kunst.
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
Bildets motiv viser flere par som danser på en eng i sommernatten, månen speiler seg i havet bak. I forgrunnen er det plassert tre dominerende figurer: en ung pike i hvitt til ventre, et hengivent par i midten, og en eldre bitter dame til høyre. Bak ser vi mindre figurer av andre par og piker som danser tilsynelatende bekymringsløst. Stemningen i bildet er erotisk, alvorlig og intens.
  
==== Motivbeskrivelse  ====
+
== Formale virkemidler ==
Man ser et kystlandskap i glødende aftensol hvor man i horisonten ser fullmånen speile seg i sjøen. Ned mot stranden ser man en gressbakke hvor flere par svinger seg i tilsynelatende sorgløs dans. Skikkelsene i forgrunnen skiller seg klart fra de øvrige figurene og blir fremhevet som hovedinnholdet i maleriet. I midten ses en kvinne i blodrød kjole og en mann vendt mot hverandre og tett sammen. Mannen er svartkledd, stram og rak i ryggen, ansiktet er blekt, og hans holdning til kvinnen virker tvetydig.
+
I ''Livets dans'' har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av form og farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av.<ref>Store Norske Leksikon online, s.v. "syntetisme".</ref> Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten, symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "fargesymbolikk". </ref> Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans”, og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i sort kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.
  
På venstre side av paret ses en ung kvinne i hvit blomstret kjole,som bøyer seg fremover med åpne armer og griper etter en blomst. På høyre side står en eldre kvinne i svart med magert, alvorlig, kanskje bittert uttrykk. Hun står stille og stram og ser bakover mot paret i midten.
+
Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk i symbolismen.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "symbolisme".</ref> Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk, og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".</ref> I ''Livets Dans ''er alle figurene avgrenset med konturer, og flatene er store og ensfargede.
  
==== Formale virkemidler  ====
+
Hovedfigurene er innrammet i ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den hvitkledde er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er ung og håpefull. Paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme". </ref> 
  
Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Eksempelvis kommer dette til syne i forsterkningen av den hvitkleddes unge kropp, der det er anvendt en gulaktig konturlinje. Linjen skaper dynamikk, da den slynger seg ut fra kjolekanten i både blå og rød farge. Figurene er lite modellerte, hvor former bare så vidt er antydet, da enten med svak lys og skyggelegging på grunnlag av mørkere/lyse farger, eller gjennomskinnelighet til lerretet. Dette er ekspressive virkemidler for sette fokus på uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet. Dette kommer tydelig frem hos det dansende paret i maleriets midtdel. Den rødkleddes kjole omfavner den sortkledde mannens ben, samtidig som hennes rødlige hår slynger seg i retning dansepartnerens ansikt. Kvinnen hviler sin høyre hånd rundt partnerens skulder.Som en slags konturlinje fortsetter kvinnens røde kjole opp mannens rygg. Deres silhuetter "smeltes" sammen, og øker sin betydning som en enhet. Tiltrekningen mellom mannen og kvinnen kommer sterkt til uttrykk ved hjelp av disse grepene. Slike formale grep – eksempelvis der kvinnens hår strekker seg over mot mannen – kjenner en igjen fra flere av Munchs verker, f.eks. ''Vampyr'' og ''Løsrivelse''. Den sammensmeltede silhuett, som uttrykk for erotisk forening, er sentral i f.eks. Munchs maleri ''Kyss''. I ''Livets dans ''understrekes tiltrekningen mellom de to også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkontakt.  
+
Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk. I ''Livets dans'' er penselstrøkene med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss. 
  
Fargebruken ble valgt for sitt symbolske innhold, med rødt for kjærlighet lidenskap og vitalitet, hvitt for ungdom og uskyld, og svart for sorg og død. Bruken av kontrastfarger intensiverer fokus på motivets sentrale kvinnefigur. Den røde kjolen nærmest flammer opp i komplementær-kontrast fra den grønne engen, og blikket ledes mot sentrum av motivet. Fargene – eller rettere sagt mangelen på dem – er, i tillegg til dennes stramme skikkelse, med på å understreke den sortkledde kvinnens alder og alvor.    
+
Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie, 228.''</ref> Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.  
  
I bakgrunnen sees månen som speiler seg i havet og danner en gyllen kontrast til det blå havet. Havet og himmelen utgjør omtrent en tredjedel av maleriet, og de resterende to tredjedelene er av den grønne engen og stranden. Den horisontale inndelingen strammer opp uttrykket og samler komposisjonen, der menneskene utgjør en rekke vertikale linjer. Planinndelingen er også med på å skape dybde i maleriet til tross for dets flate uttrykk. Til tross for at den ekspressive farge- og linjebruken i maleriet er svært pågående og skaper uro, oppstår det en balansert komposisjon i organiseringen av enkeltdelenes forhold seg i mellom.  
+
<span lang="no">I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.</span><ref>Norsk Kunstnerleksikon Online, s.v. "Edvard Munch".</ref><ref>Store Norske Leksikon, s.v. "ekspresjonisme".</ref><span lang="no"> Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av sentralperspektiv.  I ''Livets dans ''kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper linjeperspektiv - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh. </span>
 +
== Analyse av maleriet  ==
 +
''Livets dans'' forteller om tre stadier i en kvinnes liv, - fra ung og urørt, via erotikk og kjærlighet og til gammel og ensom. Tittelen beskriver dette aspektet ved bildet. Dansen gjenspeiler livet. Tittelen og maleriet knyttes dermed sammen gjennom metaforen som dansen representerer og motivet de tre livsstadiene og utviklingen kvinnen går gjennom.    
  
==== Innholdsanalyse ====
+
Fra den hvitkledde piken som strekker seg etter den spirende blomsten, tolkes det som hun griper etter livet.<ref>National biblioteket'' online s.v. «''blomst» s21.  13.09.16 http://www.nb.no/nbsok/nb/7e1e24a024033f01e5d10270a80a3400?index=1#23@
Maleriet er tydelig erotisk ladet. De tre kvinnefigurene i forgrunnen kan peke mot tre faser i kvinnens liv: den unge kvinnen i hvit, blomstret kjole som griper etter kjærlighetens blomst og ser mot det elskende paret med håp og forventning, den modne, lidenskapelige kvinnen i glødende rød kjole, og den aldrende, kanskje bitre og desillusjonerte kvinnen i svart, som ikke lenger deltar i dansen. Mannens virker usikker, nølende, kanskje passiv i forhold til kvinnen som fremstår som den initiativrike. Skikkelsene har nok først og fremst symbolsk betydning, men kan også avspeile Munchs private kompliserte og turbulente kjærlighetsliv, siden mannen i forgrunnen har likhetstrekk med kunstneren, og kvinnene er antydet å representere kvinner han har hatt sterke relasjoner til.
+
</ref> Hun symboliserer den kommende blomstringen og potensialet en kvinne har i sitt liv.    
  
==== Kontekst  ====
+
De to som elsker hverandre danser midt på bildet. De er kledd i kjærlighetsfargen rød. Til høyre i bildet er det en svartkledd skikkelse som er en kvinne. Kvinnens røde kjole som danser i midten med sin elskede, slynger seg om ham og deres kropper. De utgjør en samlet bølgende form. Menneskene i bakgrunnen danser en  overfladisk dans, men midtpunktet i bildet er paret som står nesten stille og kikker hverandre i øynene. De enser ikke verden rundt seg, betrakteren får et innblikk i parets delte øyeblikk. Paret har tydlige felles trekk med den bleke kavaleren og kvinneskikkelsen med et mørklagt ansikt i et tidligere verk av Munch; ''Øye i øye''(1894).<ref>Munch, ''Øye i Øye (1894) ''http://test.listen.no/image.php?pid=8828&nummer=54267</ref> Der det er sterk symbolsk kobling til bibelens Adam og Eva. På den andre siden av kjærlighet kan den kraftfulle rødfargen tolkes som et symbol for mot, revolusjonerende. Med sin rette rygg og fremtredende holdning virker det som om kavaleren blir blek og holder en betraktende avstand. Dette kan vise direkte til at Munchs så kvinnen som et truende vesen når kvinnekampen ble opptrappet i samtiden.
Munch la egne følelser og opplevelser til grunn for sin kunstproduksjon. Han ville forme sin egen stil og fremstille menneskene ikke bare som individer, men som symboler på sentrale elementer i livet, som kjærlighet, død, lengsel, sjalusi og angst. Kunsten skulle vise til det som skjulte seg bak den ytre sanseverdenen. Symbolsk kunst viste en slags drømmeverden ved bruk av symboler og et intensiv fargebruk. Dette formale utrykket ble et signal for at det var følelsenes utrykk som var viktig. Sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh, Paul Gaugin og James Ensor, blir Edvard Munch sett på som en av ekspresjonistenes forløpere.
 
  
=== Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet ===
+
I ''Livets dans'' danner den stiliserte fremstillingen av månen med måneskyggen et kors og også en fallos. <ref>''Den store danske symbolleksikon'', online, s.v. "måne"</ref>Korset kan være et utrykk for martyrdom og fallosen et uttrykk for lidenskap. Månen kan dermed symbolisere lidenskap, men en sykelig kjærlighet som grenser til galskap. De samme følelsene kan gjenfinnes i det dansende paret i midten av bildet - i mannens alvorlige, nesten syke ansiktsuttrykk og kvinnens bølgende røde kjole. I motsetning til ''Solen (1911) ''<ref>Munch, ''Solen'', 1911, olje lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula (Universitetet i Oslo)
Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.<ref>Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.</ref> Kvinnen var ikke lenger like avhengig og tok distanse fra mannen. Naturlig nok kunne dette tilføre anspente forhold i ett samliv. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn hva det ville si å være mann utfordret.
 
  
I vesten ble kjærligheten mellom mann og kvinne til nå sett på som selve enheten samfunnet ble bygd på. Munch mente mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie.'' 2009.</ref> Munchs kvinnesyn kan ytterligere blitt utfordret av frykten for å bli forlatt, med bakgrunn i mor og søsters dødsfall tidlig i livet og ulykkelig kjærlighetsforhold. Måten Munch portretterer kvinnen som noe mystisk og distansert, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet.
+
https://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/2016/museer/universitetets-aula.html
 +
</ref> i Universitets Aulaen i Oslo der solen står opp og symboliserer liv og det dominerende maskuline. Kan en tolke at månen i ''Livet Dans ''symboliserer en avtakende dominans av det maskuline.
  
=== Kunststrømninger på slutten av 1800-tallet ===
+
Et par i bakgrunnen er fremhevet. En mann som kaster seg over en kvinne som viker unna. Han har et grønt ansikt som symboliserer umodenhet, lyst og ukontrollert misunnelse. <ref>Store Norske Leksikon ''online. s.v. «''grønt» 13.09.16:  https://snl.no/gr%C3%B8nt</ref>  Dette kan trekkes til paralleller til kjærligheten og erotikken paret i midten har. At det er en mørk og voldsom bakside til kvinnens erotiske side og det begjæret det fremskynder. Videre er de koblet med malingstrøk til den bitre kvinnen i sort. Hun ser tynn og preget ut av livet. Hun symboliserer erfaringen av "livets dans". Hun ser tilbake i dansen mot paret i midten med et vemodig blikk. Der hun kan være bitter for å ikke ha tatt del i dansen eller om hun er bitter for sin slutt.  
«Fin de siècle» - slutten av 1800-tallet markerer en brytningstid innenfor kunstverden.  
 
  
Fremgangen av det moderne samfunn var ett faktum full med optimisme for fremtiden gjennom teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. En gruppe følsomme mennesker, kunstnere og intellektuelle kjente likevel en eksistensiell angst og fremmedfrykt for dette nye, moderne. Følelsene fikk sitt utløp i deres kunst.
+
== Munchs Kvinner ==
 +
I sine malerier utrykker Munch en subjektiv oppleves av virkeligheten, og han bruker sine egne følelser og opplevelser som inspirasjon og tematikk i kunsten. Som den ekspresjonisten Munch er gjør han en forskjell mellom kvinner i ''Livets dans ''og det kan tolkes dit hen at han forteller om sin personlig preferanse blandt kvinner. I ''Livets dans ''erfarer viser Munch kvinnens måte å forføre mannen og at erotikken er tyngden som vinner til slutt. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.<ref>Kunsthistorie ''online s.v. «Edvard Munch» ''  12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch</ref> Derfor kan man stille spørsmål om hvem figurene som er avbildet egentlig er. Flere argumenterer for at de tre kvinnene i hovedfokus har klare likhetstrekk med kvinner han selv var involvert med. Er det Munch sel som står i midten med sin forlovende Emilie Thualow? Og hvem kvinnene som betrakter dem i sort og hvit? Ettersom de har likhetstrekk ved ansikt og blondt hår kan det trekkes mot en ung og eldre Tulla Larsen.<ref>Kunsthistorie ''online s.v. «Edvard Munch» ''  12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch</ref> Den samme kvinnen han hadde et forhold med året før malte bildet. En kvinne han aldri fikk. Eksempelvis maler Munch direkte fra sitt eget liv, der ''Det syke barn ''(1885-86)  som avbilder en scene fra hans egen søsters dødsleie.<ref>Edvard Munch, ''Det syke barn'', 1885-1886, olje lerret 120x118,5cm. Nasjonalgalleriet. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00839</ref> 
  
I Norge holdt de etablerte kunstnerne fast på naturalisme, realisme og søkte mot nyromantikken. Det tradisjonelle utrykk og de regler for hvordan ett verk skulle analyseres ble opprettholdt - bilder som imitasjon av virkeligheten.
+
== Livfrisen ==
 +
''Livets dans ''er et sentralt verk i en serie Munch startet på i 1890-årene kalt ''Livsfrisen.''<ref>Munchs hus, ''Livsfrisen'', www.munchshus.no </ref>'' ''Det er en serie av malerier som skal avgi et bilde av livets gang, hvilket også er agendaen bak dette verket alene. Individuelt skal maleriene også illustrere allmennmenneskelige følelser, som for eksempel de følelser Munch har gitt en skildring av her; angst, erotikk, optimisme, kjærlighet, anger og bitterhet. I et sent personlig notat forklarer han egens kunstproduksjon og tilblivelsen av frisene:    <blockquote>" I min kunst har jeg forsøgt at få forklart mig livet og dets mening -</blockquote><blockquote>jeg har osså ment at hjælpe andre til at kartlegge sig livet</blockquote><blockquote>Jeg har altid arbeidet bedst med mine malerier om mig -</blockquote><blockquote>Jeg stillet dem sammen og følte enkelte billeder havde forbindelse med hinanden i indholdet</blockquote><blockquote>-</blockquote><blockquote>Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem og de blev helt annerledes end enkeltvis</blockquote><blockquote>Det blev en symfoni</blockquote><blockquote>Så fandt jeg på at male friser <ref>Woll, Gerd. ''Edvard Munchs Livsfrise'', 43</ref></blockquote>
  
Ut i Europa, spesielt i Frankrike og Tyskland, var en gruppe kunstnere begynt å eksperimentere med å fange fargerike øyeblikksinntrykk - impresjonisme - som en reaksjon mot det etablerte akademiske kunstverk, kjent som salongmaleri. 
+
== Det moderne sjeleliv og kvinnekamp  ==
 +
Det moderne samfunn vokste frem i Munchs samtid, og industrialiseringen sto på for fullt. Samtiden var preget av teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. <ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie'', 226</ref> Kunsten delte seg derav i to klare grupper. Det var nyromantikerne på den ene siden, og de som følte seg fremmedgjort i det moderne samfunn på den andre. Samfunnsendringene la grobunn for pessimisme, fremmedfølelse og angst, Dette var følelser som modernistene i litteraturen og malerkunsten dyrket. Munch tilhørte sistnevnte, der de ikke maktet å finne annen trøst enn å gå inn i sin egen fremmedfølelse og gjøre rede for den via kunsten. Munchs ''Skrik'' er et godt eksempel på denne følte angsten for det nye samfunnet, og ikke minst et prakteksemplar på hans ekspresjonistiske kunstproduksjon. Sammen med Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun, er Munch blant Norges mest kjente modernister, og utviklet dette stiliserte formspråket som "skulle gripe tak i oss og presentere oss for et motiv som vi ikkje så lett blir ferdige med, nemlig - "det moderne sjeleliv" ”.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie'', 227.</ref>
  
De utforskende, eksperimentelle «moderne» kunstnerne som Munch, var mer opptatt av å formidle følelser -  å gi innblikk i menneskets indre gjennom sine verk, gjerne med bakgrunn i egne inntrykk og livserfaringer. Munch oppdaget at det ikke fantes et språk som kunne sette sammen denne nye fragmenterte virkeligheten. Gjennom sine reiser ut i Europa og eksponering fra andre modernister og kunst-strømninger, søkte han seg frem til ett ekspressivt utrykk, ett nytt malerisk språk.
+
Som en konsekvens av et samfunn i utvikling utvidet også kvinnekampen seg betraktelig på denne tiden. Kvinnene organiserte seg med en mot for å kjempe for å endre det utgåtte kvinnesynet. De gikk ut i arbeid og krevde utdannelse. I kunstnerkretsene gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet. I 1913 fikk de lovfestet stemmerett, og dette markerte begynnelsen på en likestilling. <ref>Lønnå, Elisabeth, Store Norske Leksikon s.v kvinners rettigheter, https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 </ref> Munch var vitne til kvinner i revolusjon, og dette la noe av grunnlaget for hvordan han portretter kvinnen i ''Livets Dans''. Den kraftfulle fargen fremstiller den rødtkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende, farlig og destruktivt vesen , men samtidig også verdsetter hennes evne for omsorg og varme. Alle kvinnene i maleriet har rødt hår, slik som kvinnen i det kjente motivet i ''Vampyr'' fra 1893, som forteller om en altoppslukende kvinne som bruker mannens kraft for å stå frem i samfunnet.
  
=== Livsfrisen ===
+
Munch er uten tvil en av de viktigste modernistiske malerne både i sin tid og nå. Det er refleksjonene rundt samfunnet og livet, som er med på å gjøre han tidløs. Han vender sitt fokus mot universelle følelser og aspekter som spiller seg ut i et menneskeliv, uavhengig av tid. Munchs usjenerte formidling av personlig psyke er i dag også svært relevant. Samfunnet er i stadig utvikling, og skaper fortsatt depresjoner og angst, spesielt for ufullkommenhet. Det er hans ekspresjonistiske uttrykk, med bruk av symbolistiske og syntetiske virkemidler som gjør at vi fortsatt kan relatere oss til hans kunstproduksjon. 
Livsfrisen inngår i en større serie malerier som han kalte livsfrisen. Serien ble påbegynt omkring 1888, og han holdt på med den i omtrent 30 år. Det er en samling malerier som uttrykker grunnleggende følelser i menneskelivet, som kjærlighet, angst, sjalusi, melankoli, fremmedgjøring, fruktbarhet og død. Mange av disse bildene er malt eller inspirert av landskapet og den buktende strandlinjen i Åsgardstrand, der han tilbragte mange somre. Han syntes det enkelte bilde hadde liten betydning alene. De måtte forstås i sammenheng med hans øvrige bilder. Selv skrev han:
 
  
''" Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". ''og ''" Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden."  (''ref)
+
== Referanser ==
 +
<references />
  
==== Tolkning ====
+
== Bibliografi ==
I et brev til Tulla Larsen, en kvinne Munch hadde innledet et forhold til året før han malte ''Livets Dans, ''skrev han:  
+
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie frå vikintida til i dag'', Oslo: Det Norske samlaget, 2009.
  
"''Jeg har seet mange kvinder som har tusinde af væxlende udtryk - som et krystal, men ingen har jeg truffet som så udpræget blot har tre - men stærke - Du har et udtryk af den dybeste sorg - noget af det mest udtryksfulde jeg har seet - som de gamle prærafaeliters grædende madonnaer - så når du er glad - jeg har aldrig seet et sådant udtryk af strålende glæde som om pludselig sol gavdes over Dit ansigt - Så har du det tredje ansigt og det er det som gjør mig bange - det er skjæbnesansigtet, sfinxen - der finder jeg alle kvinders farlige egenskaber -"''<ref>Eggum, Arne - ''Munch:'' ''Livsfrisen fra maleri til grafikk'' s. 109</ref>
+
Den store danske: symbolleksikon. S.v. "Månen". Oppsøkt 11.09.2016
  
Kvinnene ikledd hvitt og sort har klare likhetstrekk med Larsen. Selv om Munch har lagt vekk på kvinnen generelt, kan det virke som Larsen har vært en inspirasjon til ''Livets Dans. ''De tre kvinnene på bildet kan vise til forskjellige stadier i livet; Ungdom og uskyld, lyst og kjærlighet, og resignasjon, sorg og alderdom. På det personlige planet er selve maleriet et bilde av hvordan samlivet mellom Munch og Larsen var; Hun i kvinnene i sort og hvitt, han i midten, dansende med den rødkledde kvinnen, som man antar var Munchs første kjærlighet, Emilie "Millie" Thaulow.  
+
Eggum, Arne. ”Edvard Munch”. Norsk kunstnerleksikon. Oppsøkt 12.09.2016. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00941
  
I Arne Eggums bok "Edvard Munch: malerier, skisser og studier" forteller Eggum av den uhyggelige mannen som man godt kan se danse til høyre i bakgrunnen, har fått ansiktstrekkene til Gunnar Heiberg, mannen som introduserte Larsen og Munch. I en rekke notater, grafiske arbeider og tegninger uttrykker Munch sin sykelige sjalusi ovenfor Heiberg, men han mente måtte ha hatt et forhold til Larsen før han selv møtte henne.<ref>Eggum, Arne. ''Munch: malerier, skisser og studier ''s. 168</ref> Dette viser han tydelig ved å gi denne skikkelsen i ''Livets Dans'' Heibergs ansiktstrekk, som her portretteres som en uhyggelig karakter.  
+
Munchs hus, ''Livsfrisen, ''hentet 12.09.2016 www.munchshus.no
  
(((Den romantiserte kvinnen ble i slutten av 1800-tallet byttet ut med en arbeiderkvinne som kjempet for sine rettigheter, og var ikke lenger like avhengig av mannen for å klare seg i livet. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. Munch, som mange andre ))))
+
Store norske leksikon online. S.v. ”Farge”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/farge
 +
Store norske leksikon online. S.v. ”Symbolisme”. Oppsøkt 10.09.2016.https://snl.no/symbolisme
  
 +
Store norske leksikon online. S.v. ”Syntetisme”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/syntetisme
  
 +
Store norske leksikon online. s.v. “ekspresjonisme”. Oppsøkt  09.09.2016 https://snl.no/ekspresjonisme
  
[1] Arne Eggum – Munch:
+
Store Norske Leksikon s.v fargesymbolikk, hentet 12.09.2016, https://snl.no/fargesymbolikk
livsfrisen fra maleri til grafikk s. 109.
 
  
[2]  SNL – Kvinners rettigheter i Norge fra 1814
+
== Eksterne lenker ==
til 1913.
+
http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=edvard+munch[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
 
[3] Arne Eggum – Edvard
 
Munch: malerier, skisser og studier s. 168.
 
 
 
== Referanser ==
 
<references />[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
== Bibliografi ==
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag''. 3rd ed. Det Norske samlaget. Oslo, 2009. s.226-231.
 
 
== Eksterne lenker ==
 
Lønnå, Elisabeth. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913. 31. mars, 2015. hentet 9. oktober 2015: <u>[https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 Store Norske Leksikon -  Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 - 1913]</u>
 
 
Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans nettside. hentet 02.09.15: <u>[http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Livets+dans,+1899–1900.b7C_wljQ4h.ips Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Edvard Munch Livets dans]</u> kort url: <u>https://shar.es/1ugUfq</u>
 

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2016 kl. 16:38

Livets dans er malt av Edvard Munch og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble gitt i gave av Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910. Det er et oljemaleri på lerret og måler 125 x 191 cm. Livets dans er en del av Munchs billedserie Livsfrisen.

Edvard Munch, Livets dans, 1920. Olje på lerret, 125 x 191 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Bildets motiv viser flere par som danser på en eng i sommernatten, månen speiler seg i havet bak. I forgrunnen er det plassert tre dominerende figurer: en ung pike i hvitt til ventre, et hengivent par i midten, og en eldre bitter dame til høyre. Bak ser vi mindre figurer av andre par og piker som danser tilsynelatende bekymringsløst. Stemningen i bildet er erotisk, alvorlig og intens.

Formale virkemidler

I Livets dans har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av form og farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av.[1] Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten, symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.[2] Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans”, og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i sort kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.

Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk i symbolismen.[3] Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk, og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger.[4] I Livets Dans er alle figurene avgrenset med konturer, og flatene er store og ensfargede.

Hovedfigurene er innrammet i ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den hvitkledde er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er ung og håpefull. Paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen.[5] 

Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk. I Livets dans er penselstrøkene med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss. 

Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet.[6] Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.

I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.[7][8] Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av sentralperspektiv.  I Livets dans kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper linjeperspektiv - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh.

Analyse av maleriet

Livets dans forteller om tre stadier i en kvinnes liv, - fra ung og urørt, via erotikk og kjærlighet og til gammel og ensom. Tittelen beskriver dette aspektet ved bildet. Dansen gjenspeiler livet. Tittelen og maleriet knyttes dermed sammen gjennom metaforen som dansen representerer og motivet de tre livsstadiene og utviklingen kvinnen går gjennom.

Fra den hvitkledde piken som strekker seg etter den spirende blomsten, tolkes det som hun griper etter livet.[9] Hun symboliserer den kommende blomstringen og potensialet en kvinne har i sitt liv.

De to som elsker hverandre danser midt på bildet. De er kledd i kjærlighetsfargen rød. Til høyre i bildet er det en svartkledd skikkelse som er en kvinne. Kvinnens røde kjole som danser i midten med sin elskede, slynger seg om ham og deres kropper. De utgjør en samlet bølgende form. Menneskene i bakgrunnen danser en overfladisk dans, men midtpunktet i bildet er paret som står nesten stille og kikker hverandre i øynene. De enser ikke verden rundt seg, betrakteren får et innblikk i parets delte øyeblikk. Paret har tydlige felles trekk med den bleke kavaleren og kvinneskikkelsen med et mørklagt ansikt i et tidligere verk av Munch; Øye i øye(1894).[10] Der det er sterk symbolsk kobling til bibelens Adam og Eva. På den andre siden av kjærlighet kan den kraftfulle rødfargen tolkes som et symbol for mot, revolusjonerende. Med sin rette rygg og fremtredende holdning virker det som om kavaleren blir blek og holder en betraktende avstand. Dette kan vise direkte til at Munchs så på kvinnen som et truende vesen når kvinnekampen ble opptrappet i samtiden.

I Livets dans danner den stiliserte fremstillingen av månen med måneskyggen et kors og også en fallos. [11]Korset kan være et utrykk for martyrdom og fallosen et uttrykk for lidenskap. Månen kan dermed symbolisere lidenskap, men en sykelig kjærlighet som grenser til galskap. De samme følelsene kan gjenfinnes i det dansende paret i midten av bildet - i mannens alvorlige, nesten syke ansiktsuttrykk og kvinnens bølgende røde kjole. I motsetning til Solen (1911) [12] i Universitets Aulaen i Oslo der solen står opp og symboliserer liv og det dominerende maskuline. Kan en tolke at månen i Livet Dans symboliserer en avtakende dominans av det maskuline.

Et par i bakgrunnen er fremhevet. En mann som kaster seg over en kvinne som viker unna. Han har et grønt ansikt som symboliserer umodenhet, lyst og ukontrollert misunnelse. [13] Dette kan trekkes til paralleller til kjærligheten og erotikken paret i midten har. At det er en mørk og voldsom bakside til kvinnens erotiske side og det begjæret det fremskynder. Videre er de koblet med malingstrøk til den bitre kvinnen i sort. Hun ser tynn og preget ut av livet. Hun symboliserer erfaringen av "livets dans". Hun ser tilbake i dansen mot paret i midten med et vemodig blikk. Der hun kan være bitter for å ikke ha tatt del i dansen eller om hun er bitter for sin slutt.

Munchs Kvinner

I sine malerier utrykker Munch en subjektiv oppleves av virkeligheten, og han bruker sine egne følelser og opplevelser som inspirasjon og tematikk i kunsten. Som den ekspresjonisten Munch er gjør han en forskjell mellom kvinner i Livets dans og det kan tolkes dit hen at han forteller om sin personlig preferanse blandt kvinner. I Livets dans erfarer viser Munch kvinnens måte å forføre mannen og at erotikken er tyngden som vinner til slutt. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.[14] Derfor kan man stille spørsmål om hvem figurene som er avbildet egentlig er. Flere argumenterer for at de tre kvinnene i hovedfokus har klare likhetstrekk med kvinner han selv var involvert med. Er det Munch sel som står i midten med sin forlovende Emilie Thualow? Og hvem kvinnene som betrakter dem i sort og hvit? Ettersom de har likhetstrekk ved ansikt og blondt hår kan det trekkes mot en ung og eldre Tulla Larsen.[15] Den samme kvinnen han hadde et forhold med året før malte bildet. En kvinne han aldri fikk. Eksempelvis maler Munch direkte fra sitt eget liv, der Det syke barn (1885-86) som avbilder en scene fra hans egen søsters dødsleie.[16]

Livfrisen

Livets dans er et sentralt verk i en serie Munch startet på i 1890-årene kalt Livsfrisen.[17] Det er en serie av malerier som skal avgi et bilde av livets gang, hvilket også er agendaen bak dette verket alene. Individuelt skal maleriene også illustrere allmennmenneskelige følelser, som for eksempel de følelser Munch har gitt en skildring av her; angst, erotikk, optimisme, kjærlighet, anger og bitterhet. I et sent personlig notat forklarer han egens kunstproduksjon og tilblivelsen av frisene:
" I min kunst har jeg forsøgt at få forklart mig livet og dets mening -
jeg har osså ment at hjælpe andre til at kartlegge sig livet
Jeg har altid arbeidet bedst med mine malerier om mig -
Jeg stillet dem sammen og følte enkelte billeder havde forbindelse med hinanden i indholdet
-
Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem og de blev helt annerledes end enkeltvis
Det blev en symfoni
Så fandt jeg på at male friser [18]

Det moderne sjeleliv og kvinnekamp

Det moderne samfunn vokste frem i Munchs samtid, og industrialiseringen sto på for fullt. Samtiden var preget av teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. [19] Kunsten delte seg derav i to klare grupper. Det var nyromantikerne på den ene siden, og de som følte seg fremmedgjort i det moderne samfunn på den andre. Samfunnsendringene la grobunn for pessimisme, fremmedfølelse og angst, Dette var følelser som modernistene i litteraturen og malerkunsten dyrket. Munch tilhørte sistnevnte, der de ikke maktet å finne annen trøst enn å gå inn i sin egen fremmedfølelse og gjøre rede for den via kunsten. Munchs Skrik er et godt eksempel på denne følte angsten for det nye samfunnet, og ikke minst et prakteksemplar på hans ekspresjonistiske kunstproduksjon. Sammen med Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun, er Munch blant Norges mest kjente modernister, og utviklet dette stiliserte formspråket som "skulle gripe tak i oss og presentere oss for et motiv som vi ikkje så lett blir ferdige med, nemlig - "det moderne sjeleliv" ”.[20]

Som en konsekvens av et samfunn i utvikling utvidet også kvinnekampen seg betraktelig på denne tiden. Kvinnene organiserte seg med en mot for å kjempe for å endre det utgåtte kvinnesynet. De gikk ut i arbeid og krevde utdannelse. I kunstnerkretsene gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet. I 1913 fikk de lovfestet stemmerett, og dette markerte begynnelsen på en likestilling. [21] Munch var vitne til kvinner i revolusjon, og dette la noe av grunnlaget for hvordan han portretter kvinnen i Livets Dans. Den kraftfulle fargen fremstiller den rødtkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende, farlig og destruktivt vesen , men samtidig også verdsetter hennes evne for omsorg og varme. Alle kvinnene i maleriet har rødt hår, slik som kvinnen i det kjente motivet i Vampyr fra 1893, som forteller om en altoppslukende kvinne som bruker mannens kraft for å stå frem i samfunnet.

Munch er uten tvil en av de viktigste modernistiske malerne både i sin tid og nå. Det er refleksjonene rundt samfunnet og livet, som er med på å gjøre han tidløs. Han vender sitt fokus mot universelle følelser og aspekter som spiller seg ut i et menneskeliv, uavhengig av tid. Munchs usjenerte formidling av personlig psyke er i dag også svært relevant. Samfunnet er i stadig utvikling, og skaper fortsatt depresjoner og angst, spesielt for ufullkommenhet. Det er hans ekspresjonistiske uttrykk, med bruk av symbolistiske og syntetiske virkemidler som gjør at vi fortsatt kan relatere oss til hans kunstproduksjon. 

Referanser

  1. Store Norske Leksikon online, s.v. "syntetisme".
  2. Store Norske Leksikon, s.v. "fargesymbolikk".
  3. Store Norske Leksikon, s.v. "symbolisme".
  4. Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".
  5. Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 228.
  7. Norsk Kunstnerleksikon Online, s.v. "Edvard Munch".
  8. Store Norske Leksikon, s.v. "ekspresjonisme".
  9. National biblioteket online s.v. «blomst» s21.  13.09.16 http://www.nb.no/nbsok/nb/7e1e24a024033f01e5d10270a80a3400?index=1#23@
  10. Munch, Øye i Øye (1894) http://test.listen.no/image.php?pid=8828&nummer=54267
  11. Den store danske symbolleksikon, online, s.v. "måne"
  12. Munch, Solen, 1911, olje på lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula (Universitetet i Oslo) https://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/2016/museer/universitetets-aula.html
  13. Store Norske Leksikon online. s.v. «grønt» 13.09.16:  https://snl.no/gr%C3%B8nt
  14. Kunsthistorie online s.v. «Edvard Munch»   12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch
  15. Kunsthistorie online s.v. «Edvard Munch»   12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch
  16. Edvard Munch, Det syke barn, 1885-1886, olje på lerret 120x118,5cm. Nasjonalgalleriet. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00839
  17. Munchs hus, Livsfrisen, www.munchshus.no
  18. Woll, Gerd. Edvard Munchs Livsfrise, 43
  19. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, 226
  20. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie, 227.
  21. Lønnå, Elisabeth, Store Norske Leksikon s.v kvinners rettigheter, https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie frå vikintida til i dag, Oslo: Det Norske samlaget, 2009.

Den store danske: symbolleksikon. S.v. "Månen". Oppsøkt 11.09.2016

Eggum, Arne. ”Edvard Munch”. Norsk kunstnerleksikon. Oppsøkt 12.09.2016. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00941

Munchs hus, Livsfrisen, hentet 12.09.2016 www.munchshus.no

Store norske leksikon online. S.v. ”Farge”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/farge Store norske leksikon online. S.v. ”Symbolisme”. Oppsøkt 10.09.2016.https://snl.no/symbolisme

Store norske leksikon online. S.v. ”Syntetisme”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/syntetisme

Store norske leksikon online. s.v. “ekspresjonisme”. Oppsøkt 09.09.2016 https://snl.no/ekspresjonisme

Store Norske Leksikon s.v fargesymbolikk, hentet 12.09.2016, https://snl.no/fargesymbolikk

Eksterne lenker

http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=edvard+munch