Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(48 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Høst2015munchlivetsdans.jpg|thumb|400x400px|Edvard Munch, ''Livets dans'', 1899-1900. Nasjonalmuseet, Oslo.]]
+
''Livets dans'' er malt av [[Edvard Munch]] og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble gitt i gave av Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910. Det er et oljemaleri på lerret og måler 125 x 191 cm. ''Livets dans'' er en del av Munchs billedserie ''Livsfrisen''.
  
== Introduksjon ==
+
[[Fil:Høst2015munchlivetsdans.jpg|thumb|right|400px|Edvard Munch, ''Livets dans'', 1920. Olje på lerret, 125 x 191 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]
''Livets dans av ''[[Edvard Munch]]'' ''ble til i 1899-1900 og er et oljemaleri på lerret,125 x 191 cm. Verket er malt i forbindelse med kunstnerens egenproduksjon og ble kjøpt og gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1910 av kunstsamler og velgjører Olaf Schou.<ref>Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans - nettside.</ref> ''Livets dans'' kan i dag ses hos Nasjonalgalleriet i Oslo.
 
  
Maleriet inngår i en serie som senere fikk betegnelsen  ''Livsfrisen'', der Munch ønsket at en rekke av hans verk skulle utstilles samlet og forstås i sammenheng. Selv skrev han: ''" Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". ''og ''" Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden."''<ref>Gauguin,Pola, Munch med egne ord, s.157.</ref>'' ''
+
== Motivbeskrivelse ==
 +
Bildets motiv viser flere par som danser på en eng i sommernatten, månen speiler seg i havet bak. I forgrunnen er det plassert tre dominerende figurer: en ung pike i hvitt til ventre, et hengivent par i midten, og en eldre bitter dame til høyre. Bak ser vi mindre figurer av andre par og piker som danser tilsynelatende bekymringsløst. Stemningen i bildet er erotisk, alvorlig og intens.
 +
 
 +
== Formale virkemidler ==
 +
I ''Livets dans'' har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av form og farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av.<ref>Store Norske Leksikon online, s.v. "syntetisme".</ref> Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten, symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "fargesymbolikk". </ref> Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans”, og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i sort kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.
 +
 
 +
Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk i symbolismen.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "symbolisme".</ref> Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk, og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".</ref> I ''Livets Dans ''er alle figurene avgrenset med konturer, og flatene er store og ensfargede.
  
''Livets dans'' er et sentralt verk i ''Livsfrisen,'' og fikk betydning både på grunn av innholdet han formidlet og som uttrykk for hans bevisste valg av en personlig stil som var nyskapende i norsk og europeisk kunst.
+
Hovedfigurene er innrammet i ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den hvitkledde er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er ung og håpefull. Paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen.<ref>Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme". </ref> 
  
== Motivbeskrivelse ==
+
Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk. I ''Livets dans'' er penselstrøkene med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss. 
Man ser et kystlandskap i sommernatten. I horisonten speiler fullmånen  seg i sjøen. Ned mot stranden ser man en gressbakke hvor flere par svinger seg i tilsynelatende sorgløs dans. Skikkelsene i forgrunnen skiller seg klart fra de øvrige figurene og blir fremhevet som hovedinnholdet i maleriet. I midten ses en kvinne i blodrød kjole og en mann vendt mot hverandre og tett sammen. Mannen er svartkledd, stram og rak i ryggen, ansiktet er blekt, og hans holdning til kvinnen virker tvetydig. På venstre side av paret ses en ung kvinne i hvit blomstret kjole,som bøyer seg fremover med åpne armer og griper etter en blomst.  På høyre side står en eldre kvinne i svart med magert, alvorlig, kanskje bittert uttrykk. Hun står stille og stram og ser bakover mot paret i midten.
 
  
== Formale virkemidler  ==
+
Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie, 228.''</ref> Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.
  
Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Dette er ekspressive virkemidler som fremhever uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet.<ref>Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie, 2009, s.226-31.
+
<span lang="no">I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.</span><ref>Norsk Kunstnerleksikon Online, s.v. "Edvard Munch".</ref><ref>Store Norske Leksikon, s.v. "ekspresjonisme".</ref><span lang="no"> Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av sentralperspektiv.  I ''Livets dans ''kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper linjeperspektiv - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh. </span>
</ref><ref>Tøjner, Poul Erik, Munch med egne ord, s.132.</ref> Dette kommer tydelig frem hos det dansende paret i maleriets midtdel. Den rødkleddes kjole omfavner den sortkledde mannens ben, samtidig som hennes rødlige hår slynger seg i retning dansepartnerens ansikt. .Som en slags konturlinje fortsetter kvinnens røde kjole opp mannens rygg. Deres silhuetter "smeltes" sammen, og øker sin betydning som en enhet. Tiltrekningen mellom mannen og kvinnen kommer sterkt til uttrykk ved hjelp av disse grepene. Slike formale grep – eksempelvis der kvinnens hår strekker seg over mot mannen – kjenner en igjen fra flere av Munchs verker, f.eks. ''Vampyr'' og ''Løsrivelse''. Den sammensmeltede silhuett, som uttrykk for erotisk forening, er sentral i f.eks. Munchs maleri ''Kyss''. I ''Livets dans ''understrekes tiltrekningen mellom de to også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkontakt.  
+
== Analyse av maleriet  ==
 +
''Livets dans'' forteller om tre stadier i en kvinnes liv, - fra ung og urørt, via erotikk og kjærlighet og til gammel og ensom. Tittelen beskriver dette aspektet ved bildet. Dansen gjenspeiler livet. Tittelen og maleriet knyttes dermed sammen gjennom metaforen som dansen representerer og motivet de tre livsstadiene og utviklingen kvinnen går gjennom.    
  
Fargebruken ble valgt for sitt symbolske innhold, med rødt for kjærlighet, lidenskap og vitalitet, hvitt for ungdom og uskyld, og svart for sorg og død. Bruken av kontrastfarger intensiverer fokus på motivets sentrale kvinnefigur. Den røde kjolen nærmest flammer opp i komplementær-kontrast mot den grønne engen. Fargene – eller rettere sagt mangelen på dem – er, i tillegg til den sortkledde kvinnens stramme skikkelse, med på å understreke hennes alder og alvor.    
+
Fra den hvitkledde piken som strekker seg etter den spirende blomsten, tolkes det som hun griper etter livet.<ref>National biblioteket'' online s.v. «''blomst» s21.  13.09.16 http://www.nb.no/nbsok/nb/7e1e24a024033f01e5d10270a80a3400?index=1#23@
 +
</ref> Hun symboliserer den kommende blomstringen og potensialet en kvinne har i sitt liv.    
  
I bakgrunnen speiler månen seg i sjøen og danner en gyllen kontrast til det blå havet. Havet og himmelen over den grønne engen og stranden gir bildet en horisontal inndeling som strammer opp uttrykket og samler komposisjonen, der menneskene utgjør en rekke vertikale linjer.  
+
De to som elsker hverandre danser midt på bildet. De er kledd i kjærlighetsfargen rød. Til høyre i bildet er det en svartkledd skikkelse som er en kvinne. Kvinnens røde kjole som danser i midten med sin elskede, slynger seg om ham og deres kropper. De utgjør en samlet bølgende form. Menneskene i bakgrunnen danser en  overfladisk dans, men midtpunktet i bildet er paret som står nesten stille og kikker hverandre i øynene. De enser ikke verden rundt seg, betrakteren får et innblikk i parets delte øyeblikk. Paret har tydlige felles trekk med den bleke kavaleren og kvinneskikkelsen med et mørklagt ansikt i et tidligere verk av Munch; ''Øye i øye''(1894).<ref>Munch, ''Øye i Øye (1894) ''http://test.listen.no/image.php?pid=8828&nummer=54267</ref> Der det er sterk symbolsk kobling til bibelens Adam og Eva. På den andre siden av kjærlighet kan den kraftfulle rødfargen tolkes som et symbol for mot, revolusjonerende. Med sin rette rygg og fremtredende holdning virker det som om kavaleren blir blek og holder en betraktende avstand. Dette kan vise direkte til at Munchs så på kvinnen som et truende vesen når kvinnekampen ble opptrappet i samtiden.
  
== Tolkning ==
+
I ''Livets dans'' danner den stiliserte fremstillingen av månen med måneskyggen et kors og også en fallos. <ref>''Den store danske symbolleksikon'', online, s.v. "måne"</ref>Korset kan være et utrykk for martyrdom og fallosen et uttrykk for lidenskap. Månen kan dermed symbolisere lidenskap, men en sykelig kjærlighet som grenser til galskap. De samme følelsene kan gjenfinnes i det dansende paret i midten av bildet - i mannens alvorlige, nesten syke ansiktsuttrykk og kvinnens bølgende røde kjole. I motsetning til ''Solen (1911) ''<ref>Munch, ''Solen'', 1911, olje på lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula (Universitetet i Oslo)
Maleriet er tydelig erotisk ladet. De tre kvinnefigurene i forgrunnen kan peke mot tre faser i kvinnens liv: den unge kvinnen i hvit, blomstret kjole som griper etter kjærlighetens blomst og ser mot det elskende paret med håp og forventning, den modne, lidenskapelige kvinnen i glødende rød kjole, og den aldrende, kanskje bitre og desillusjonerte kvinnen i svart, som ikke lenger deltar i dansen. Mannens virker usikker, nølende, kanskje passiv i forhold til kvinnen som fremstilles vital og initiativrik. Skikkelsene har nok først og fremst symbolsk betydning, men kan også avspeile Munchs private kompliserte og turbulente kjærlighetsliv, siden mannen i forgrunnen har likhetstrekk med kunstneren, og kvinnene er antydet å representere kvinner han har hatt sterke relasjoner til. Kvinnen i svart og kvinnen i hvitt har begge likhetstrekk med Tulla Larsen, som Munch hadde innledet et forhold til året før han malte ''Livets dans, ''mens han selv, i midten, danser med den rødkledde kvinnen, som man antar var Munchs første kjærlighet, Emilie "Millie" Thaulow. 
 
  
== Kontekst  ==
+
https://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/2016/museer/universitetets-aula.html
Munch la egne følelser og opplevelser til grunn for sin kunstproduksjon.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie''. 2009. s.226-231.</ref> Han ville forme sin egen stil og fremstille menneskene ikke bare som individer, men som symboler på sentrale elementer i livet, som kjærlighet, død, lengsel, sjalusi og angst. Kunsten skulle vise til det som skjulte seg bak den ytre sanseverdenen. Symbolsk kunst viste en slags drømmeverden ved bruk av symboler og sterke farger. Dette formale utrykket ble et signal for at det var følelsenes utrykk som var viktig. Sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh, Paul  Gauguin og James Ensor, blir Edvard Munch sett på som en av ekspresjonistenes forløpere.
+
</ref> i Universitets Aulaen i Oslo der solen står opp og symboliserer liv og det dominerende maskuline. Kan en tolke at månen i ''Livet Dans ''symboliserer en avtakende dominans av det maskuline.
  
=== Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet ===
+
Et par i bakgrunnen er fremhevet. En mann som kaster seg over en kvinne som viker unna. Han har et grønt ansikt som symboliserer umodenhet, lyst og ukontrollert misunnelse. <ref>Store Norske Leksikon ''online. s.v. «''grønt» 13.09.16:  https://snl.no/gr%C3%B8nt</ref>  Dette kan trekkes til paralleller til kjærligheten og erotikken paret i midten har. At det er en mørk og voldsom bakside til kvinnens erotiske side og det begjæret det fremskynder. Videre er de koblet med malingstrøk til den bitre kvinnen i sort. Hun ser tynn og preget ut av livet. Hun symboliserer erfaringen av "livets dans". Hun ser tilbake i dansen mot paret i midten med et vemodig blikk. Der hun kan være bitter for å ikke ha tatt del i dansen eller om hun er bitter for sin slutt.  
Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som også virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.<ref>Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.</ref> Kvinnen var ikke lenger like avhengig av mannen. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn på hva det ville si å være mann utfordret. Måten Munch portretterer kvinnen som  mystisk og fremmed, men også aggressiv og farlig, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet. Munch mente at mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie.'' 2009. s.226-231.</ref> 
 
  
=== Kunstneriske strømninger på slutten av 1800-tallet ===
+
== Munchs Kvinner ==
«Fin de siècle» - slutten av 1800-tallet markerer en brytningstid innenfor kunstverden. Det moderne samfunn med teknologiske  nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser, ga optimisme for fremtiden. En gruppe følsomme mennesker, kunstnere og intellektuelle kjente likevel på en eksistensiell angst og fremmedfrykt for dette nye, moderne.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie''. 2009. s.226-231.</ref> .I Norge holdt de etablerte kunstnerne fast på naturalisme, realisme og søkte mot nyromantikken.<ref>Berg, Knut. ''Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5'' - kap. 2: Maleriet 1870-1914. fra s.109.</ref> Det tradisjonelle utrykk og regler for et verk som imitasjon av virkeligheten, ble opprettholdt. I Europa, spesielt i Frankrike og Tyskland, var en gruppe kunstnere begynt å eksperimentere med å fange fargerike øyeblikksinntrykk - impresjonisme - som en reaksjon mot det etablerte akademiske kunstverk, kjent som salongmaleri.<ref>Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst.</ref> Impresjonistiske impulser inspirerte og førte til en ny motreaksjon. De utforskende, eksperimentelle «moderne» kunstnerne som Munch, var mer opptatt av å formidle følelser -  å gi innblikk i menneskets indre gjennom sine verk, gjerne med bakgrunn i egne inntrykk og livserfaringer. Munch savnet et språk som kunne sette sammen denne nye fragmenterte virkeligheten. Gjennom sine reiser ut i Europa og eksponering fra andre modernister og kunst-strømninger som blant annet symbolisme og syntetisme,<ref>Piper, David & Danbolt, Gunnar. ''Aschehougs kunsthistorie B. 4 : Kunstleksikon ''- symbolisme & syntetisme. e-bok s.176.</ref> søkte Munch seg frem til ett ekspressivt utrykk, ett eget malerisk språk karakterisert ved sterkt forenklede former, tydelige klare farger ladet med mening, kraftig mørk konturbruk og et uferdig "rått" utrykk..<ref>Store Norske Leksikon - ekspresjonisme.</ref>  
+
I sine malerier utrykker Munch en subjektiv oppleves av virkeligheten, og han bruker sine egne følelser og opplevelser som inspirasjon og tematikk i kunsten. Som den ekspresjonisten Munch er gjør han en forskjell mellom kvinner i ''Livets dans ''og det kan tolkes dit hen at han forteller om sin personlig preferanse blandt kvinner. I ''Livets dans ''erfarer viser Munch kvinnens måte å forføre mannen og at erotikken er tyngden som vinner til slutt. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.<ref>Kunsthistorie ''online s.v. «Edvard Munch» ''  12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch</ref> Derfor kan man stille spørsmål om hvem figurene som er avbildet egentlig er. Flere argumenterer for at de tre kvinnene i hovedfokus har klare likhetstrekk med kvinner han selv var involvert med. Er det Munch sel som står i midten med sin forlovende Emilie Thualow? Og hvem kvinnene som betrakter dem i sort og hvit? Ettersom de har likhetstrekk ved ansikt og blondt hår kan det trekkes mot en ung og eldre Tulla Larsen.<ref>Kunsthistorie ''online s.v. «Edvard Munch» ''  12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch</ref> Den samme kvinnen han hadde et forhold med året før malte bildet. En kvinne han aldri fikk. Eksempelvis maler Munch direkte fra sitt eget liv, der ''Det syke barn ''(1885-86) som avbilder en scene fra hans egen søsters dødsleie.<ref>Edvard Munch, ''Det syke barn'', 1885-1886, olje på lerret 120x118,5cm. Nasjonalgalleriet. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00839</ref>
  
== Referanser ==
+
== Livfrisen ==
<references />[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
+
''Livets dans ''er et sentralt verk i en serie Munch startet på i 1890-årene kalt ''Livsfrisen.''<ref>Munchs hus, ''Livsfrisen'', www.munchshus.no </ref>'' ''Det er en serie av malerier som skal avgi et bilde av livets gang, hvilket også er agendaen bak dette verket alene. Individuelt skal maleriene også illustrere allmennmenneskelige følelser, som for eksempel de følelser Munch har gitt en skildring av her; angst, erotikk, optimisme, kjærlighet, anger og bitterhet. I et sent personlig notat forklarer han egens kunstproduksjon og tilblivelsen av frisene:   <blockquote>" I min kunst har jeg forsøgt at få forklart mig livet og dets mening -</blockquote><blockquote>jeg har osså ment at hjælpe andre til at kartlegge sig livet</blockquote><blockquote>Jeg har altid arbeidet bedst med mine malerier om mig -</blockquote><blockquote>Jeg stillet dem sammen og følte enkelte billeder havde forbindelse med hinanden i indholdet</blockquote><blockquote>-</blockquote><blockquote>Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem og de blev helt annerledes end enkeltvis</blockquote><blockquote>Det blev en symfoni</blockquote><blockquote>Så fandt jeg på at male friser <ref>Woll, Gerd. ''Edvard Munchs Livsfrise'', 43</ref></blockquote>
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
  
== Bibliografi ==
+
== Det moderne sjeleliv og kvinnekamp  ==
Berg, Knut. ''Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5'' - kap. 2: Maleriet 1870-1914. s.109. Gyldendal. Oslo, 1981. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506046
+
Det moderne samfunn vokste frem i Munchs samtid, og industrialiseringen sto på for fullt. Samtiden var preget av teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. <ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie'', 226</ref> Kunsten delte seg derav i to klare grupper. Det var nyromantikerne på den ene siden, og de som følte seg fremmedgjort i det moderne samfunn på den andre. Samfunnsendringene la grobunn for pessimisme, fremmedfølelse og angst, Dette var følelser som modernistene i litteraturen og malerkunsten dyrket. Munch tilhørte sistnevnte, der de ikke maktet å finne annen trøst enn å gå inn i sin egen fremmedfølelse og gjøre rede for den via kunsten. Munchs ''Skrik'' er et godt eksempel på denne følte angsten for det nye samfunnet, og ikke minst et prakteksemplar på hans ekspresjonistiske kunstproduksjon. Sammen med Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun, er Munch blant Norges mest kjente modernister, og utviklet dette stiliserte formspråket som "skulle gripe tak i oss og presentere oss for et motiv som vi ikkje så lett blir ferdige med, nemlig - "det moderne sjeleliv" ”.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie'', 227.</ref>
  
Bloom, Hege. Store Norske Leksikon - ekspresjonisme. 8 mai, 2015. hentet 02.09.15: [https://snl.no/ekspresjonisme <u>Store Norske Leksikon - ekspresjonisme</u>]
+
Som en konsekvens av et samfunn i utvikling utvidet også kvinnekampen seg betraktelig på denne tiden. Kvinnene organiserte seg med en mot for å kjempe for å endre det utgåtte kvinnesynet. De gikk ut i arbeid og krevde utdannelse. I kunstnerkretsene gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet. I 1913 fikk de lovfestet stemmerett, og dette markerte begynnelsen på en likestilling. <ref>Lønnå, Elisabeth, Store Norske Leksikon s.v kvinners rettigheter, https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 </ref> Munch var vitne til kvinner i revolusjon, og dette la noe av grunnlaget for hvordan han portretter kvinnen i ''Livets Dans''. Den kraftfulle fargen fremstiller den rødtkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende, farlig og destruktivt vesen , men samtidig også verdsetter hennes evne for omsorg og varme. Alle kvinnene i maleriet har rødt hår, slik som kvinnen i det kjente motivet i ''Vampyr'' fra 1893, som forteller om en altoppslukende kvinne som bruker mannens kraft for å stå frem i samfunnet.
  
Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag''. 3rd ed. Det Norske samlaget. Oslo, 2009.
+
Munch er uten tvil en av de viktigste modernistiske malerne både i sin tid og nå. Det er refleksjonene rundt samfunnet og livet, som er med på å gjøre han tidløs. Han vender sitt fokus mot universelle følelser og aspekter som spiller seg ut i et menneskeliv, uavhengig av tid. Munchs usjenerte formidling av personlig psyke er i dag også svært relevant. Samfunnet er i stadig utvikling, og skaper fortsatt depresjoner og angst, spesielt for ufullkommenhet. Det er hans ekspresjonistiske uttrykk, med bruk av symbolistiske og syntetiske virkemidler som gjør at vi fortsatt kan relatere oss til hans kunstproduksjon. 
  
Eggum, Arne. ''Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk.'' Stenersen. Oslo. 1990.
+
== Referanser ==
 +
<references />
  
Eggum, Arne. ''Munch: malerier, skisser og studier. ''Stenersen. Oslo. 1995.
+
== Bibliografi ==
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie frå vikintida til i dag''Oslo: Det Norske samlaget, 2009.  
  
Gauguin, Pola, ''Edvard Munch'', 2.utg., Oslo: H.Asschehougs Forlag, 1946.
+
Den store danske: symbolleksikon. S.v. "Månen". Oppsøkt 11.09.2016
  
Lønnå, Elisabeth. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913. 31. mars, 2015. hentet 9. oktober 2015: <u>[https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 SNL -  Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 - 1913]</u>
+
Eggum, Arne. ”Edvard Munch”. Norsk kunstnerleksikon. Oppsøkt 12.09.2016. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00941
  
Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans nettside. hentet 02.09.15: <u>[http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Livets+dans,+1899–1900.b7C_wljQ4h.ips Edvard Munch Livets dans]</u>
+
Munchs hus, ''Livsfrisen, ''hentet 12.09.2016 www.munchshus.no  
  
Munch,Edvard, ”I anledning kritikken”, I ''Livs-Frisen, ''redigert av Blomqvist Kunsthandel og Stiftelsen Byens Fornyelse, 9-15. Oslo: Blomqvist Kunsthandel, 1998.
+
Store norske leksikon online. S.v. ”Farge”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/farge
 +
Store norske leksikon online. S.v. ”Symbolisme”. Oppsøkt 10.09.2016.https://snl.no/symbolisme
  
Piper, David (ed.) & Danbolt, Gunnar (red). ''Aschehougs kunsthistorie B.4 : Kunstleksikon''. Oslo: Aschehoug, 1996. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket, s.176: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104042
+
Store norske leksikon online. S.v. ”Syntetisme”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/syntetisme
  
Tschudi-Madsen et al. Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst. 17 desember 2012. hentet 08.09.15: [https://snl.no/impresjonisme%2Fbilledkunst <u>SNL - impresjonisme</u>]
+
Store norske leksikon online. s.v. “ekspresjonisme”. Oppsøkt  09.09.2016 https://snl.no/ekspresjonisme
  
Tøjner, Poul Erik, ''Munch med egne ord'', Oslo: Press, 2003.
+
Store Norske Leksikon s.v fargesymbolikk, hentet 12.09.2016, https://snl.no/fargesymbolikk
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00941 samling.nasjonalmuseet.no - Livets dans]
+
http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=edvard+munch[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
+
[[Kategori:Maleri]]
[http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Livets+dans,+1899–1900.b7C_wljQ4h.ips Nasjonalgalleriet]
+
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2016 kl. 16:38

Livets dans er malt av Edvard Munch og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble gitt i gave av Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910. Det er et oljemaleri på lerret og måler 125 x 191 cm. Livets dans er en del av Munchs billedserie Livsfrisen.

Edvard Munch, Livets dans, 1920. Olje på lerret, 125 x 191 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Bildets motiv viser flere par som danser på en eng i sommernatten, månen speiler seg i havet bak. I forgrunnen er det plassert tre dominerende figurer: en ung pike i hvitt til ventre, et hengivent par i midten, og en eldre bitter dame til høyre. Bak ser vi mindre figurer av andre par og piker som danser tilsynelatende bekymringsløst. Stemningen i bildet er erotisk, alvorlig og intens.

Formale virkemidler

I Livets dans har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av form og farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av.[1] Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten, symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.[2] Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans”, og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i sort kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.

Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk i symbolismen.[3] Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk, og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger.[4] I Livets Dans er alle figurene avgrenset med konturer, og flatene er store og ensfargede.

Hovedfigurene er innrammet i ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den hvitkledde er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er ung og håpefull. Paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen.[5] 

Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk. I Livets dans er penselstrøkene med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss. 

Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet.[6] Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.

I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.[7][8] Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av sentralperspektiv.  I Livets dans kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper linjeperspektiv - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh.

Analyse av maleriet

Livets dans forteller om tre stadier i en kvinnes liv, - fra ung og urørt, via erotikk og kjærlighet og til gammel og ensom. Tittelen beskriver dette aspektet ved bildet. Dansen gjenspeiler livet. Tittelen og maleriet knyttes dermed sammen gjennom metaforen som dansen representerer og motivet de tre livsstadiene og utviklingen kvinnen går gjennom.

Fra den hvitkledde piken som strekker seg etter den spirende blomsten, tolkes det som hun griper etter livet.[9] Hun symboliserer den kommende blomstringen og potensialet en kvinne har i sitt liv.

De to som elsker hverandre danser midt på bildet. De er kledd i kjærlighetsfargen rød. Til høyre i bildet er det en svartkledd skikkelse som er en kvinne. Kvinnens røde kjole som danser i midten med sin elskede, slynger seg om ham og deres kropper. De utgjør en samlet bølgende form. Menneskene i bakgrunnen danser en overfladisk dans, men midtpunktet i bildet er paret som står nesten stille og kikker hverandre i øynene. De enser ikke verden rundt seg, betrakteren får et innblikk i parets delte øyeblikk. Paret har tydlige felles trekk med den bleke kavaleren og kvinneskikkelsen med et mørklagt ansikt i et tidligere verk av Munch; Øye i øye(1894).[10] Der det er sterk symbolsk kobling til bibelens Adam og Eva. På den andre siden av kjærlighet kan den kraftfulle rødfargen tolkes som et symbol for mot, revolusjonerende. Med sin rette rygg og fremtredende holdning virker det som om kavaleren blir blek og holder en betraktende avstand. Dette kan vise direkte til at Munchs så på kvinnen som et truende vesen når kvinnekampen ble opptrappet i samtiden.

I Livets dans danner den stiliserte fremstillingen av månen med måneskyggen et kors og også en fallos. [11]Korset kan være et utrykk for martyrdom og fallosen et uttrykk for lidenskap. Månen kan dermed symbolisere lidenskap, men en sykelig kjærlighet som grenser til galskap. De samme følelsene kan gjenfinnes i det dansende paret i midten av bildet - i mannens alvorlige, nesten syke ansiktsuttrykk og kvinnens bølgende røde kjole. I motsetning til Solen (1911) [12] i Universitets Aulaen i Oslo der solen står opp og symboliserer liv og det dominerende maskuline. Kan en tolke at månen i Livet Dans symboliserer en avtakende dominans av det maskuline.

Et par i bakgrunnen er fremhevet. En mann som kaster seg over en kvinne som viker unna. Han har et grønt ansikt som symboliserer umodenhet, lyst og ukontrollert misunnelse. [13] Dette kan trekkes til paralleller til kjærligheten og erotikken paret i midten har. At det er en mørk og voldsom bakside til kvinnens erotiske side og det begjæret det fremskynder. Videre er de koblet med malingstrøk til den bitre kvinnen i sort. Hun ser tynn og preget ut av livet. Hun symboliserer erfaringen av "livets dans". Hun ser tilbake i dansen mot paret i midten med et vemodig blikk. Der hun kan være bitter for å ikke ha tatt del i dansen eller om hun er bitter for sin slutt.

Munchs Kvinner

I sine malerier utrykker Munch en subjektiv oppleves av virkeligheten, og han bruker sine egne følelser og opplevelser som inspirasjon og tematikk i kunsten. Som den ekspresjonisten Munch er gjør han en forskjell mellom kvinner i Livets dans og det kan tolkes dit hen at han forteller om sin personlig preferanse blandt kvinner. I Livets dans erfarer viser Munch kvinnens måte å forføre mannen og at erotikken er tyngden som vinner til slutt. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.[14] Derfor kan man stille spørsmål om hvem figurene som er avbildet egentlig er. Flere argumenterer for at de tre kvinnene i hovedfokus har klare likhetstrekk med kvinner han selv var involvert med. Er det Munch sel som står i midten med sin forlovende Emilie Thualow? Og hvem kvinnene som betrakter dem i sort og hvit? Ettersom de har likhetstrekk ved ansikt og blondt hår kan det trekkes mot en ung og eldre Tulla Larsen.[15] Den samme kvinnen han hadde et forhold med året før malte bildet. En kvinne han aldri fikk. Eksempelvis maler Munch direkte fra sitt eget liv, der Det syke barn (1885-86) som avbilder en scene fra hans egen søsters dødsleie.[16]

Livfrisen

Livets dans er et sentralt verk i en serie Munch startet på i 1890-årene kalt Livsfrisen.[17] Det er en serie av malerier som skal avgi et bilde av livets gang, hvilket også er agendaen bak dette verket alene. Individuelt skal maleriene også illustrere allmennmenneskelige følelser, som for eksempel de følelser Munch har gitt en skildring av her; angst, erotikk, optimisme, kjærlighet, anger og bitterhet. I et sent personlig notat forklarer han egens kunstproduksjon og tilblivelsen av frisene:
" I min kunst har jeg forsøgt at få forklart mig livet og dets mening -
jeg har osså ment at hjælpe andre til at kartlegge sig livet
Jeg har altid arbeidet bedst med mine malerier om mig -
Jeg stillet dem sammen og følte enkelte billeder havde forbindelse med hinanden i indholdet
-
Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem og de blev helt annerledes end enkeltvis
Det blev en symfoni
Så fandt jeg på at male friser [18]

Det moderne sjeleliv og kvinnekamp

Det moderne samfunn vokste frem i Munchs samtid, og industrialiseringen sto på for fullt. Samtiden var preget av teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. [19] Kunsten delte seg derav i to klare grupper. Det var nyromantikerne på den ene siden, og de som følte seg fremmedgjort i det moderne samfunn på den andre. Samfunnsendringene la grobunn for pessimisme, fremmedfølelse og angst, Dette var følelser som modernistene i litteraturen og malerkunsten dyrket. Munch tilhørte sistnevnte, der de ikke maktet å finne annen trøst enn å gå inn i sin egen fremmedfølelse og gjøre rede for den via kunsten. Munchs Skrik er et godt eksempel på denne følte angsten for det nye samfunnet, og ikke minst et prakteksemplar på hans ekspresjonistiske kunstproduksjon. Sammen med Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun, er Munch blant Norges mest kjente modernister, og utviklet dette stiliserte formspråket som "skulle gripe tak i oss og presentere oss for et motiv som vi ikkje så lett blir ferdige med, nemlig - "det moderne sjeleliv" ”.[20]

Som en konsekvens av et samfunn i utvikling utvidet også kvinnekampen seg betraktelig på denne tiden. Kvinnene organiserte seg med en mot for å kjempe for å endre det utgåtte kvinnesynet. De gikk ut i arbeid og krevde utdannelse. I kunstnerkretsene gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet. I 1913 fikk de lovfestet stemmerett, og dette markerte begynnelsen på en likestilling. [21] Munch var vitne til kvinner i revolusjon, og dette la noe av grunnlaget for hvordan han portretter kvinnen i Livets Dans. Den kraftfulle fargen fremstiller den rødtkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende, farlig og destruktivt vesen , men samtidig også verdsetter hennes evne for omsorg og varme. Alle kvinnene i maleriet har rødt hår, slik som kvinnen i det kjente motivet i Vampyr fra 1893, som forteller om en altoppslukende kvinne som bruker mannens kraft for å stå frem i samfunnet.

Munch er uten tvil en av de viktigste modernistiske malerne både i sin tid og nå. Det er refleksjonene rundt samfunnet og livet, som er med på å gjøre han tidløs. Han vender sitt fokus mot universelle følelser og aspekter som spiller seg ut i et menneskeliv, uavhengig av tid. Munchs usjenerte formidling av personlig psyke er i dag også svært relevant. Samfunnet er i stadig utvikling, og skaper fortsatt depresjoner og angst, spesielt for ufullkommenhet. Det er hans ekspresjonistiske uttrykk, med bruk av symbolistiske og syntetiske virkemidler som gjør at vi fortsatt kan relatere oss til hans kunstproduksjon. 

Referanser

  1. Store Norske Leksikon online, s.v. "syntetisme".
  2. Store Norske Leksikon, s.v. "fargesymbolikk".
  3. Store Norske Leksikon, s.v. "symbolisme".
  4. Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".
  5. Store Norske Leksikon, s.v. "syntetisme".
  6. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 228.
  7. Norsk Kunstnerleksikon Online, s.v. "Edvard Munch".
  8. Store Norske Leksikon, s.v. "ekspresjonisme".
  9. National biblioteket online s.v. «blomst» s21.  13.09.16 http://www.nb.no/nbsok/nb/7e1e24a024033f01e5d10270a80a3400?index=1#23@
  10. Munch, Øye i Øye (1894) http://test.listen.no/image.php?pid=8828&nummer=54267
  11. Den store danske symbolleksikon, online, s.v. "måne"
  12. Munch, Solen, 1911, olje på lerret, 455×780 cm, Universitetets Aula (Universitetet i Oslo) https://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/uio-festivalen/2016/museer/universitetets-aula.html
  13. Store Norske Leksikon online. s.v. «grønt» 13.09.16:  https://snl.no/gr%C3%B8nt
  14. Kunsthistorie online s.v. «Edvard Munch»   12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch
  15. Kunsthistorie online s.v. «Edvard Munch»   12.10.93 http://kunsthistorie.com/fagwiki/Edvard_Munch
  16. Edvard Munch, Det syke barn, 1885-1886, olje på lerret 120x118,5cm. Nasjonalgalleriet. Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00839
  17. Munchs hus, Livsfrisen, www.munchshus.no
  18. Woll, Gerd. Edvard Munchs Livsfrise, 43
  19. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, 226
  20. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie, 227.
  21. Lønnå, Elisabeth, Store Norske Leksikon s.v kvinners rettigheter, https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie frå vikintida til i dag, Oslo: Det Norske samlaget, 2009.

Den store danske: symbolleksikon. S.v. "Månen". Oppsøkt 11.09.2016

Eggum, Arne. ”Edvard Munch”. Norsk kunstnerleksikon. Oppsøkt 12.09.2016. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00941

Munchs hus, Livsfrisen, hentet 12.09.2016 www.munchshus.no

Store norske leksikon online. S.v. ”Farge”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/farge Store norske leksikon online. S.v. ”Symbolisme”. Oppsøkt 10.09.2016.https://snl.no/symbolisme

Store norske leksikon online. S.v. ”Syntetisme”. Oppsøkt 10.09.2016. https://snl.no/syntetisme

Store norske leksikon online. s.v. “ekspresjonisme”. Oppsøkt 09.09.2016 https://snl.no/ekspresjonisme

Store Norske Leksikon s.v fargesymbolikk, hentet 12.09.2016, https://snl.no/fargesymbolikk

Eksterne lenker

http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=edvard+munch