Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 10: Linje 10:
  
 
==== '''Formale virkemidler ''' ====
 
==== '''Formale virkemidler ''' ====
 +
 +
For å formidle følelsene mellom mannen og kvinnen benytter han seg av flere grep. Tiltrekningen mellom dem uttrykkes ved å la kvinnens hår stekke seg over mot mannen, slik han også har gjort i andre malerier, f.eks. ''Vampyr'' og ''Løsrivelse.'' I tillegg lar han paret i ''Livets dans'' smelte sammen til èn skikkelse, som uttrykk for erotisk forening, slik han også har gjort i maleriet ''Kyss''. Tiltrekningen mellom de to understrekes også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkkontakt.
  
 
==== '''Innholdsanalyse''' ====
 
==== '''Innholdsanalyse''' ====
  
==== '''Kontekst''' ====
+
==== '''Kontekst ''' ====
 +
 
 +
===== Livsfrisen' =====
 +
Livsfrisen inngår i en større serie malerier som han kalte livsfrisen. Serien ble påbegynt omkring 1888, og han holdt på med den i omtrent 30 år. Mange av disse bildene er malt eller inspirert av landskapet og den buktende strandlinjen i Åsgardstrand, der han tilbragte mange somre. Han syntes det enkelte bilde hadde liten betydning alene. De måtte forstås i sammenheng med hans øvrige bilder. Selv skrev han:
 +
 
 +
''" Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". ''og ''" Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden."  (''ref)
  
 
==== '''Referanser''' ====
 
==== '''Referanser''' ====

Revisjonen fra 20. okt. 2015 kl. 14:17

Edvard Munch, Livets dans, 1899-1900. Nasjonalmuseet, Oslo.

Introduksjon

Livets dans av Edvard Munch er et sentralt verk som inngår i det som senere fikk navnet livsfrisen. Bildet fikk betydning både på grunn av innholdet han formidler og som uttrykk for hans bevisste valg av en personlig stil som var nyskapende i norsk og europeisk kunst..

Motivbeskrivelse

Man ser et kystlandskap i glødende aftensol hvor man i horisonten ser månen speile seg i sjøen. Ned mot stranden ser man en gressbakke hvor flere par svinger seg i tilsynelatende sorgløs dans. Skikkelsene i forgrunnen skiller seg klart fra de øvrige figurene og blir fremhevet som hovedinnholdet i maleriet. I midten ses en kvinne og mann vendt mot hverandre og tett sammen. Kvinnens blodrøde kjole, som er bildets viktigste blikkfang, legger seg omkring mannens legger, hennes gylne hår bøyer seg mot hans bryst, og hennes høyre hånd hviler på hans skulder. Mannen er svartkledd, stram og rak i ryggen, ansiktet er blekt, og hans holdning til kvinnen virker tvetydig.

På venstre side av paret ses en ung kvinne i hvit blomstret kjole,som bøyer seg fremover med åpne armer og griper etter en blomst. På høyre side en eldre kvinne i svart med magert, alvorlig, kanskje bittert uttrykk. Hun står stille og stram og ser bakover mot paret i midten.

Formale virkemidler

For å formidle følelsene mellom mannen og kvinnen benytter han seg av flere grep. Tiltrekningen mellom dem uttrykkes ved å la kvinnens hår stekke seg over mot mannen, slik han også har gjort i andre malerier, f.eks. Vampyr og Løsrivelse. I tillegg lar han paret i Livets dans smelte sammen til èn skikkelse, som uttrykk for erotisk forening, slik han også har gjort i maleriet Kyss. Tiltrekningen mellom de to understrekes også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkkontakt.

Innholdsanalyse

Kontekst

Livsfrisen'

Livsfrisen inngår i en større serie malerier som han kalte livsfrisen. Serien ble påbegynt omkring 1888, og han holdt på med den i omtrent 30 år. Mange av disse bildene er malt eller inspirert av landskapet og den buktende strandlinjen i Åsgardstrand, der han tilbragte mange somre. Han syntes det enkelte bilde hadde liten betydning alene. De måtte forstås i sammenheng med hans øvrige bilder. Selv skrev han:

" Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". og " Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden." (ref)

Referanser