Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Livsfrisen)
(Eksterne lenker)
Linje 13: Linje 13:
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
  
Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Eksempelvis kommer dette til syne i forsterkningen av den hvitkleddes unge kropp, der det er anvendt en gulaktig konturlinje. Linjen skaper dynamikk, da den slynger seg ut fra kjolekanten i både blå og rød farge. Figurene er lite modellerte, hvor former bare så vidt er antydet, da enten med svak lys og skyggelegging på grunnlag av mørkere/lyse farger, eller gjennomskinnelighet til lerretet. Dette er ekspressive virkemidler som fremhever uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet.<ref>Danbolt, 2015, 226-31
+
Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Dette er ekspressive virkemidler som fremhever uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet.<ref>Danbolt, 2015, 226-31
  
 
Tøjner, 132
 
Tøjner, 132
Linje 90: Linje 90:
  
 
== Eksterne lenker ==
 
== Eksterne lenker ==
http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Livets+dans,+1899–1900.b7C_wljQ4h.ips
+
[http://www.nasjonalmuseet.no/no/samlinger_og_forskning/vare_samlinger/kunst/edvard_munch_i_nasjonalmuseet/Livets+dans,+1899–1900.b7C_wljQ4h.ips www.nasjonalgalleriet.no]

Revisjonen fra 22. okt. 2015 kl. 11:19

Edvard Munch, Livets dans, 1899-1900. Nasjonalmuseet, Oslo.

Introduksjon

Livets dans av Edvard Munch ble til i 1899-1900 og er et oljemaleri på lerret,125 x 191 cm. Verket er malt i forbindelse med kunstnerens egenproduksjon og ble kjøpt og gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1910 av kunstsamler og velgjører Olaf Schou.[1] Livets dans kan i dag ses hos Nasjonalgalleriet i Oslo.

Maleriet er et sentralt verk som inngår i en serie som senere fikk betegnelsen "livsfrisen" - Edvard Munchs livslange ufullendte idéprosjekt. Bildet fikk betydning både på grunn av innholdet han formidler og som uttrykk for hans bevisste valg av en personlig stil som var nyskapende i norsk og europeisk kunst.

Motivbeskrivelse

Man ser et kystlandskap i sommernatten. I horisonten speiler fullmånen seg i sjøen. Ned mot stranden ser man en gressbakke hvor flere par svinger seg i tilsynelatende sorgløs dans. Skikkelsene i forgrunnen skiller seg klart fra de øvrige figurene og blir fremhevet som hovedinnholdet i maleriet. I midten ses en kvinne i blodrød kjole og en mann vendt mot hverandre og tett sammen. Mannen er svartkledd, stram og rak i ryggen, ansiktet er blekt, og hans holdning til kvinnen virker tvetydig.

På venstre side av paret ses en ung kvinne i hvit blomstret kjole,som bøyer seg fremover med åpne armer og griper etter en blomst. På høyre side står en eldre kvinne i svart med magert, alvorlig, kanskje bittert uttrykk. Hun står stille og stram og ser bakover mot paret i midten.

Formale virkemidler

Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Dette er ekspressive virkemidler som fremhever uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet.[2] Dette kommer tydelig frem hos det dansende paret i maleriets midtdel. Den rødkleddes kjole omfavner den sortkledde mannens ben, samtidig som hennes rødlige hår slynger seg i retning dansepartnerens ansikt. Kvinnen hviler sin høyre hånd rundt partnerens skulder.Som en slags konturlinje fortsetter kvinnens røde kjole opp mannens rygg. Deres silhuetter "smeltes" sammen, og øker sin betydning som en enhet. Tiltrekningen mellom mannen og kvinnen kommer sterkt til uttrykk ved hjelp av disse grepene. Slike formale grep – eksempelvis der kvinnens hår strekker seg over mot mannen – kjenner en igjen fra flere av Munchs verker, f.eks. Vampyr og Løsrivelse. Den sammensmeltede silhuett, som uttrykk for erotisk forening, er sentral i f.eks. Munchs maleri Kyss. I Livets dans understrekes tiltrekningen mellom de to også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkontakt.

Fargebruken ble valgt for sitt symbolske innhold, med rødt for kjærlighet lidenskap og vitalitet, hvitt for ungdom og uskyld, og svart for sorg og død. Bruken av kontrastfarger intensiverer fokus på motivets sentrale kvinnefigur. Den røde kjolen nærmest flammer opp i komplementær-kontrast fra den grønne engen, og blikket ledes mot sentrum av motivet. Fargene – eller rettere sagt mangelen på dem – er, i tillegg til dennes stramme skikkelse, med på å understreke den sortkledde kvinnens alder og alvor.

I bakgrunnen sees månen som speiler seg i havet og danner en gyllen kontrast til det blå havet. Havet og himmelen utgjør omtrent en tredjedel av maleriet, og de resterende to tredjedelene er av den grønne engen og stranden. Den horisontale inndelingen strammer opp uttrykket og samler komposisjonen, der menneskene utgjør en rekke vertikale linjer. Planinndelingen er også med på å skape dybde i maleriet til tross for dets flate uttrykk. Til tross for at den ekspressive farge- og linjebruken i maleriet er svært pågående og skaper uro, oppstår det en balansert komposisjon i organiseringen av enkeltdelenes forhold seg i mellom.  

Tolkning

Maleriet er tydelig erotisk ladet. De tre kvinnefigurene i forgrunnen kan peke mot tre faser i kvinnens liv: den unge kvinnen i hvit, blomstret kjole som griper etter kjærlighetens blomst og ser mot det elskende paret med håp og forventning, den modne, lidenskapelige kvinnen i glødende rød kjole, og den aldrende, kanskje bitre og desillusjonerte kvinnen i svart, som ikke lenger deltar i dansen. Mannens virker usikker, nølende, kanskje passiv i forhold til kvinnen som fremstår som den initiativrike. Skikkelsene har nok først og fremst symbolsk betydning, men kan også avspeile Munchs private kompliserte og turbulente kjærlighetsliv, siden mannen i forgrunnen har likhetstrekk med kunstneren, og kvinnene er antydet å representere kvinner han har hatt sterke relasjoner til.

I et brev til Tulla Larsen, en kvinne Munch hadde innledet et forhold til året før han malte Livets Dans, skrev han:

"Jeg har seet mange kvinder som har tusinde af væxlende udtryk - som et krystal, men ingen har jeg truffet som så udpræget blot har tre - men stærke - Du har et udtryk af den dybeste sorg - noget af det mest udtryksfulde jeg har seet - som de gamle prærafaeliters grædende madonnaer - så når du er glad - jeg har aldrig seet et sådant udtryk af strålende glæde som om pludselig sol gavdes over Dit ansigt - Så har du det tredje ansigt og det er det som gjør mig bange - det er skjæbnesansigtet, sfinxen - der finder jeg alle kvinders farlige egenskaber -"[3]

Kvinnene ikledd hvitt og sort har klare likhetstrekk med Larsen. Selv om Munch har lagt vekk på kvinnen generelt, kan det virke som Larsen har vært en inspirasjon til Livets Dans. På det personlige planet er selve maleriet et bilde av hvordan samlivet mellom Munch og Larsen var; Hun i kvinnene i sort og hvitt, han i midten, dansende med den rødkledde kvinnen, som man antar var Munchs første kjærlighet, Emilie "Millie" Thaulow.

I Arne Eggums bok "Edvard Munch: malerier, skisser og studier" forteller Eggum av den uhyggelige mannen som man godt kan se danse til høyre i bakgrunnen, har fått ansiktstrekkene til Gunnar Heiberg, mannen som introduserte Larsen og Munch. I en rekke notater, grafiske arbeider og tegninger uttrykker Munch sin sjalusi ovenfor Heiberg, som han mente måtte ha hatt et forhold til Larsen før han selv møtte henne.[4] Dette viser han tydelig ved å gi denne skikkelsen i Livets Dans Heibergs ansiktstrekk, som her portretteres som en uhyggelig karakter.

Kontekst

Munch la egne følelser og opplevelser til grunn for sin kunstproduksjon.[5] Han ville forme sin egen stil og fremstille menneskene ikke bare som individer, men som symboler på sentrale elementer i livet, som kjærlighet, død, lengsel, sjalusi og angst. Kunsten skulle vise til det som skjulte seg bak den ytre sanseverdenen. Symbolsk kunst viste en slags drømmeverden ved bruk av symboler og sterke farger. Dette formale utrykket ble et signal for at det var følelsenes utrykk som var viktig. Sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh, Paul Gaugin og James Ensor, blir Edvard Munch sett på som en av ekspresjonistenes forløpere.

Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet

Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som også virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.[6] Kvinnen var ikke lenger like avhengig av mannen. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn på hva det ville si å være mann utfordret.

I vesten ble kjærligheten mellom mann og kvinne til nå sett på som selve enheten samfunnet ble bygd på. Munch mente mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.[7] Munchs kvinnesyn kan ytterligere blitt utfordret av frykten for å bli forlatt, med bakgrunn i mor og søsters dødsfall tidlig i livet og ulykkelig kjærlighetsforhold.

Måten Munch portretterer kvinnen som noe mystisk og distansert, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet.

Kunstneriske strømninger på slutten av 1800-tallet

«Fin de siècle» - slutten av 1800-tallet markerer en brytningstid innenfor kunstverden.

Fremgangen av det moderne samfunn var ett faktum full med optimisme for fremtiden gjennom teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. En gruppe følsomme mennesker, kunstnere og intellektuelle kjente likevel på en eksistensiell angst og fremmedfrykt for dette nye, moderne.[8] De gikk inn i følelsene og ga dem utløp i sin kunst.

I Norge holdt de etablerte kunstnerne fast på naturalisme, realisme og søkte mot nyromantikken.[9] Det tradisjonelle utrykk og de regler for hvordan ett verk skulle analyseres ble opprettholdt - bilder som imitasjon av virkeligheten.

Ut i Europa, spesielt i Frankrike og Tyskland, var en gruppe kunstnere begynt å eksperimentere med å fange fargerike øyeblikksinntrykk - impresjonisme - som en reaksjon mot det etablerte akademiske kunstverk, kjent som salongmaleri.[10] Impresjonistiske impulser inspirerte og førte til en ny motreaksjon.  

De utforskende, eksperimentelle «moderne» kunstnerne som Munch, var mer opptatt av å formidle følelser -  å gi innblikk i menneskets indre gjennom sine verk, gjerne med bakgrunn i egne inntrykk og livserfaringer. Munch oppdaget at det ikke fantes et språk som kunne sette sammen denne nye fragmenterte virkeligheten. Gjennom sine reiser ut i Europa og eksponering fra andre modernister og kunst-strømninger som blant annet symbolisme[11], søkte Munch seg frem til ett ekspressivt utrykk, ett eget malerisk språk.

Sterkt forenklede former, deformerte mennesker, tydelige klare farger ladet med mening, kraftig mørk konturbruk og det uferdige rå utrykk kan kjennetegne denne ekspresjonismen.[12]

Livsfrisen

Livsfrisen inngår i en større serie malerier som han kalte livsfrisen. Serien ble påbegynt omkring 1888, og han holdt på med den i omtrent 30 år. Det er en samling malerier som uttrykker grunnleggende følelser i menneskelivet, som kjærlighet, angst, sjalusi, melankoli, fremmedgjøring, fruktbarhet og død. Mange av disse bildene er malt eller inspirert av landskapet og den buktende strandlinjen i Åsgardstrand, der han tilbragte mange somre. Han syntes det enkelte bilde hadde liten betydning alene. De måtte forstås i sammenheng med hans øvrige bilder. Selv skrev han:

" Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". og " Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden."[13]

Referanser

  1. Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans - nettside.
  2. Danbolt, 2015, 226-31 Tøjner, 132
  3. Eggum, Arne - Munch: Livsfrisen fra maleri til grafikk s. 109
  4. Eggum, Arne. Munch: malerier, skisser og studier s. 168
  5. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009.
  6. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.
  7. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009.
  8. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009.
  9. Berg, Knut. Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5 - kap. 2: Maleriet 1870-1914.
  10. Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst
  11. Piper, David & Danbolt, Gunnar. Aschehougs kunsthistorie B. 4 : Kunstleksikon - symbolisme.
  12. Store Norske Leksikon - ekspresjonisme
  13. Gauguin, 157

Bibliografi

Berg, Knut. Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5 - kap. 2: Maleriet 1870-1914. s.109. Gyldendal. Oslo, 1981. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506046

Bloom, Hege. Store Norske Leksikon - ekspresjonisme. 8 mai, 2015. hentet 02.09.15: Store Norske Leksikon - ekspresjonisme

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. 3rd ed. Det Norske samlaget. Oslo, 2009. s.226-231.

Danbolt, Gunnar,Norsk kunsthistorie:Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag.4.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2015.

Gauguin, Pola, Edvard Munch, 2.utg., Oslo: H.Asschehougs Forlag, 1946

Lønnå, Elisabeth. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913. 31. mars, 2015. hentet 9. oktober 2015: SNL - Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 - 1913

Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans nettside. hentet 02.09.15: Edvard Munch Livets dans

Piper, David (ed.) & Danbolt, Gunnar (red). Aschehougs kunsthistorie B.4 : Kunstleksikon. Oslo: Aschehoug, 1996. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket, s.176:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104042

Tschudi-Madsen et al. Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst. 17 desember 2012. hentet 08.09.15: SNL - impresjonisme

Tøjner, Poul Erik, Munch med egne ord, Oslo: Press, 2003

Eksterne lenker

www.nasjonalgalleriet.no