Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
Linje 27: Linje 27:
  
 
=== Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet ===
 
=== Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet ===
Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som også virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.<ref>Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.</ref> Kvinnen var ikke lenger like avhengig av mannen. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn på hva det ville si å være mann utfordret.
+
Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som også virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.<ref>Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.</ref> Kvinnen var ikke lenger like avhengig av mannen. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn på hva det ville si å være mann utfordret. Måten Munch portretterer kvinnen som  mystisk og fremmed, men også  aggressiv og farlig, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet. Munch mente at mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie.'' 2009. s.226-231.</ref>   
 
 
I vesten ble kjærligheten mellom mann og kvinne til nå sett på som selve enheten samfunnet ble bygd på. Munch mente mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.<ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk Kunsthistorie.'' 2009. s.226-231.</ref> Munchs kvinnesyn kan ha blitt utfordret av frykten for å bli forlatt, med bakgrunn i mor og søsters dødsfall tidlig i livet og ulykkelige kjærlighetsforhold.
 
 
 
Måten Munch portretterer kvinnen som mystisk og fremmed og også  aggressiv og farlig, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet.
 
  
 
=== Kunstneriske strømninger på slutten av 1800-tallet ===
 
=== Kunstneriske strømninger på slutten av 1800-tallet ===

Revisjonen fra 28. okt. 2015 kl. 18:47

Edvard Munch, Livets dans, 1899-1900. Nasjonalmuseet, Oslo.

Introduksjon

Livets dans av Edvard Munch ble til i 1899-1900 og er et oljemaleri på lerret,125 x 191 cm. Verket er malt i forbindelse med kunstnerens egenproduksjon og ble kjøpt og gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1910 av kunstsamler og velgjører Olaf Schou.[1] Livets dans kan i dag ses hos Nasjonalgalleriet i Oslo.

Maleriet inngår i en serie som senere fikk betegnelsen Livsfrisen, der Munch ønsket at en rekke av hans verk skulle utstilles samlet og forstås i sammenheng. Selv skrev han: " Frisen er tænkt som en rekke dekorative bilder der samlet skulle gi et bilde av livet". og " Frisen er tænkt som et digt om livet, kjærligheten og døden."[2]

Livets dans er et sentralt verk i Livsfrisen, og fikk betydning både på grunn av innholdet han formidlet og som uttrykk for hans bevisste valg av en personlig stil som var nyskapende i norsk og europeisk kunst.

Motivbeskrivelse

Man ser et kystlandskap i sommernatten. I horisonten speiler fullmånen seg i sjøen. Ned mot stranden ser man en gressbakke hvor flere par svinger seg i tilsynelatende sorgløs dans. Skikkelsene i forgrunnen skiller seg klart fra de øvrige figurene og blir fremhevet som hovedinnholdet i maleriet. I midten ses en kvinne i blodrød kjole og en mann vendt mot hverandre og tett sammen. Mannen er svartkledd, stram og rak i ryggen, ansiktet er blekt, og hans holdning til kvinnen virker tvetydig. På venstre side av paret ses en ung kvinne i hvit blomstret kjole,som bøyer seg fremover med åpne armer og griper etter en blomst. På høyre side står en eldre kvinne i svart med magert, alvorlig, kanskje bittert uttrykk. Hun står stille og stram og ser bakover mot paret i midten.

Formale virkemidler

Motivet er ikke en natur-gjengivelse av virkeligheten, men er sterkt forenklet i en form som virker flat og todimensjonal. Brede penselstrøk rammer figurene inn i kraftige konturer, og deres buktede form gir dem bevegelse. Dette er ekspressive virkemidler som fremhever uttrykk og følelser. Den gjennomgående bruken av syntetisme, der forenklingen av formen understrekes av konturlinjen, gir motivets silhuetter en økt ekspressivitet.[3][4] Dette kommer tydelig frem hos det dansende paret i maleriets midtdel. Den rødkleddes kjole omfavner den sortkledde mannens ben, samtidig som hennes rødlige hår slynger seg i retning dansepartnerens ansikt. .Som en slags konturlinje fortsetter kvinnens røde kjole opp mannens rygg. Deres silhuetter "smeltes" sammen, og øker sin betydning som en enhet. Tiltrekningen mellom mannen og kvinnen kommer sterkt til uttrykk ved hjelp av disse grepene. Slike formale grep – eksempelvis der kvinnens hår strekker seg over mot mannen – kjenner en igjen fra flere av Munchs verker, f.eks. Vampyr og Løsrivelse. Den sammensmeltede silhuett, som uttrykk for erotisk forening, er sentral i f.eks. Munchs maleri Kyss. I Livets dans understrekes tiltrekningen mellom de to også av markeringen av begges øyne, med tydelig blikkontakt.

Fargebruken ble valgt for sitt symbolske innhold, med rødt for kjærlighet, lidenskap og vitalitet, hvitt for ungdom og uskyld, og svart for sorg og død. Bruken av kontrastfarger intensiverer fokus på motivets sentrale kvinnefigur. Den røde kjolen nærmest flammer opp i komplementær-kontrast mot den grønne engen. Fargene – eller rettere sagt mangelen på dem – er, i tillegg til den sortkledde kvinnens stramme skikkelse, med på å understreke hennes alder og alvor.

I bakgrunnen speiler månen seg i sjøen og danner en gyllen kontrast til det blå havet. Havet og himmelen over den grønne engen og stranden gir bildet en horisontal inndeling som strammer opp uttrykket og samler komposisjonen, der menneskene utgjør en rekke vertikale linjer.  

Tolkning

Maleriet er tydelig erotisk ladet. De tre kvinnefigurene i forgrunnen kan peke mot tre faser i kvinnens liv: den unge kvinnen i hvit, blomstret kjole som griper etter kjærlighetens blomst og ser mot det elskende paret med håp og forventning, den modne, lidenskapelige kvinnen i glødende rød kjole, og den aldrende, kanskje bitre og desillusjonerte kvinnen i svart, som ikke lenger deltar i dansen. Mannens virker usikker, nølende, kanskje passiv i forhold til kvinnen som fremstilles vital og initiativrik. Skikkelsene har nok først og fremst symbolsk betydning, men kan også avspeile Munchs private kompliserte og turbulente kjærlighetsliv, siden mannen i forgrunnen har likhetstrekk med kunstneren, og kvinnene er antydet å representere kvinner han har hatt sterke relasjoner til. Kvinnen i svart og kvinnen i hvitt har begge likhetstrekk med Tulla Larsen, som Munch hadde innledet et forhold til året før han malte Livets dans, mens han selv, i midten, danser med den rødkledde kvinnen, som man antar var Munchs første kjærlighet, Emilie "Millie" Thaulow.

Kontekst

Munch la egne følelser og opplevelser til grunn for sin kunstproduksjon.[5] Han ville forme sin egen stil og fremstille menneskene ikke bare som individer, men som symboler på sentrale elementer i livet, som kjærlighet, død, lengsel, sjalusi og angst. Kunsten skulle vise til det som skjulte seg bak den ytre sanseverdenen. Symbolsk kunst viste en slags drømmeverden ved bruk av symboler og sterke farger. Dette formale utrykket ble et signal for at det var følelsenes utrykk som var viktig. Sammen med store kunstnere som Vincent van Gogh, Paul  Gauguin og James Ensor, blir Edvard Munch sett på som en av ekspresjonistenes forløpere.

Kvinnesyn på slutten av 1800-tallet

Kvinnesynet på slutten av 1800-tallet måtte defineres på nytt. Kvinnekampen eskalerte i Munchs samtid. Kvinner organiserte seg og dannet organisasjoner for å tale, kjempe og utfordre det foreldede kvinnesyn. Flere kvinner gikk ut i arbeid og krevde en utdannelse. I intellektuelle kunstnerkretser som Munch var en del av, gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet, noe som også virket truende for mannsrollen. I små steg ble lover innført som bedret kvinnens posisjon i samfunnet, både i arbeidslivet og privat. I 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner lovfestet i Norge og markerte rent formelt en likestilling mellom kjønnene.[6] Kvinnen var ikke lenger like avhengig av mannen. Mens kvinnenes vilkår bedret seg, ble det etablerte syn på hva det ville si å være mann utfordret. Måten Munch portretterer kvinnen som mystisk og fremmed, men også aggressiv og farlig, kan vise til nettopp denne endringen i samfunnet. Munch mente at mann og kvinne ikke nødvendigvis var biter i ett puslespill som gikk sammen. Den ene parten ville alltid dominere over den andre.[7]

Kunstneriske strømninger på slutten av 1800-tallet

«Fin de siècle» - slutten av 1800-tallet markerer en brytningstid innenfor kunstverden. Det moderne samfunn med teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser, ga optimisme for fremtiden. En gruppe følsomme mennesker, kunstnere og intellektuelle kjente likevel på en eksistensiell angst og fremmedfrykt for dette nye, moderne.[8] .I Norge holdt de etablerte kunstnerne fast på naturalisme, realisme og søkte mot nyromantikken.[9] Det tradisjonelle utrykk og regler for et verk som imitasjon av virkeligheten, ble opprettholdt. I Europa, spesielt i Frankrike og Tyskland, var en gruppe kunstnere begynt å eksperimentere med å fange fargerike øyeblikksinntrykk - impresjonisme - som en reaksjon mot det etablerte akademiske kunstverk, kjent som salongmaleri.[10] Impresjonistiske impulser inspirerte og førte til en ny motreaksjon. De utforskende, eksperimentelle «moderne» kunstnerne som Munch, var mer opptatt av å formidle følelser -  å gi innblikk i menneskets indre gjennom sine verk, gjerne med bakgrunn i egne inntrykk og livserfaringer. Munch savnet et språk som kunne sette sammen denne nye fragmenterte virkeligheten. Gjennom sine reiser ut i Europa og eksponering fra andre modernister og kunst-strømninger som blant annet symbolisme og syntetisme,[11] søkte Munch seg frem til ett ekspressivt utrykk, ett eget malerisk språk karakterisert ved sterkt forenklede former, tydelige klare farger ladet med mening, kraftig mørk konturbruk og et uferdig "rått" utrykk..[12]

Referanser

  1. Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans - nettside.
  2. Gauguin,Pola, Munch med egne ord, s.157.
  3. Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie, 2009, s.226-31.
  4. Tøjner, Poul Erik, Munch med egne ord, s.132.
  5. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009. s.226-231.
  6. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913.
  7. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009. s.226-231.
  8. Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie. 2009. s.226-231.
  9. Berg, Knut. Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5 - kap. 2: Maleriet 1870-1914. fra s.109.
  10. Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst.
  11. Piper, David & Danbolt, Gunnar. Aschehougs kunsthistorie B. 4 : Kunstleksikon - symbolisme & syntetisme. e-bok s.176.
  12. Store Norske Leksikon - ekspresjonisme.

Bibliografi

Berg, Knut. Norges Kunsthistorie: Nasjonal vekst B.5 - kap. 2: Maleriet 1870-1914. s.109. Gyldendal. Oslo, 1981. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506046

Bloom, Hege. Store Norske Leksikon - ekspresjonisme. 8 mai, 2015. hentet 02.09.15: Store Norske Leksikon - ekspresjonisme

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. 3rd ed. Det Norske samlaget. Oslo, 2009.

Eggum, Arne. Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Stenersen. Oslo. 1990.

Eggum, Arne. Munch: malerier, skisser og studier. Stenersen. Oslo. 1995.

Gauguin, Pola, Edvard Munch, 2.utg., Oslo: H.Asschehougs Forlag, 1946.

Lønnå, Elisabeth. Store Norske Leksikon - Kvinners Rettigheter I Norge Fra 1814 Til 1913. 31. mars, 2015. hentet 9. oktober 2015: SNL - Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 - 1913

Nasjonalmuseet - Nasjonalgalleriet. Livets Dans nettside. hentet 02.09.15: Edvard Munch Livets dans

Munch,Edvard, ”I anledning kritikken”, I Livs-Frisen, redigert av Blomqvist Kunsthandel og Stiftelsen Byens Fornyelse, 9-15. Oslo: Blomqvist Kunsthandel, 1998.

Piper, David (ed.) & Danbolt, Gunnar (red). Aschehougs kunsthistorie B.4 : Kunstleksikon. Oslo: Aschehoug, 1996. e-bok hentet fra Nasjonalbiblioteket, s.176: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104042

Tschudi-Madsen et al. Store Norske Leksikon - impresjonisme-billedkunst. 17 desember 2012. hentet 08.09.15: SNL - impresjonisme

Tøjner, Poul Erik, Munch med egne ord, Oslo: Press, 2003.

Eksterne lenker

samling.nasjonalmuseet.no - Livets dans

Nasjonalgalleriet