Forskjell mellom versjoner av «Livets dans»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Formale virkemidler)
(Formale virkemidler)
Linje 6: Linje 6:
 
== Formale virkemidler ==
 
== Formale virkemidler ==
 
I ''Livets dans'' har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av formog farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av. Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. På denne måten kan Munch formidle både subjektive-, men også mer allmennmenneskelige følelser. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende vesen, da kvinnekampen ble opptrappet i samtiden. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Skikkelsen til kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans” og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i den sorte kjolen kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.
 
I ''Livets dans'' har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av formog farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av. Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. På denne måten kan Munch formidle både subjektive-, men også mer allmennmenneskelige følelser. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende vesen, da kvinnekampen ble opptrappet i samtiden. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Skikkelsen til kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans” og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i den sorte kjolen kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.
 +
 +
Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk og i dette bildet er de med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss.
 +
 +
Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk fra symbolismen. Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger. I ''Livets Dans ''er alle figurene avgrenset med konturer og flatene er store og ensfargede.
 +
 +
Hovedfigurene er innrammeti ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den unge piken er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er håpefull og på vei inn i en ny periode av livet, paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen. 
 +
 +
Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet. Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.
 +
 +
<span lang="no">I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.  De formale virkemidlene som er brukt i ''Livets dans ''er typisk for symbolismen og syntetismen, men vi kan også se tydelige trekk fra tidlig ekspresjonisme. Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av
 +
sentralperspektiv.  I ''Livets dans ''kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper dette perspektivet - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh. </span>
 +
 +
 +
 +
  
 
== Innhold og tolkning ==
 
== Innhold og tolkning ==

Revisjonen fra 26. okt. 2016 kl. 10:54

Livets dans er malt av Edvard Munch og henger i Nasjonalgalleriet i Oslo. Det ble gitt i gave av Olaf Schou til Nasjonalgalleriet i 1910. Det er et oljemaleri på lerret og måler 125 x 191 cm. Livets dans er en del av Munchs billedserie Livsfrisen.

Motivbeskrivelse

Bildets motiv viser flere par som danser på en eng i sommernatten, månen speiler seg i havet bak. I forgrunnen danser en mann med en kvinne, kledd i rød kjole. De er helt oppslukt av hverandre. Til høyre for paret står en ung kvinne i hvit blomstret kjole. Hun ser lengselsfull ut og strekker hånden ut mot en blomst. På den andre siden av paret står en eldre kvinne i sort kjole. Hun ser bitter og distansert ut. Stemningen i bildet er erotisk, alvorlig og intens.

Formale virkemidler

I Livets dans har Munch brukt ulike formale virkemilder ved valg av formog farge. Et virkemiddel er den ekspressive, symbolske fargebruken. Dette er typisk for syntetismen, en tendens i kunsten mot slutten av 1880-årene, som Munch regnes som en del av. Fargene beskriver ikke først og fremst den opplevde verdenen, men er med på å formidle følelser og stemninger. Det er kunstnerens subjektive følelser som formidles, men den ekspressive og sterke fargebruken skaper også følelser hos betrakteren. På denne måten kan Munch formidle både subjektive-, men også mer allmennmenneskelige følelser. For eksempel kan den røde kjolen til kvinnen i midten symbolisere erotikk og kjærlighet. Rødt er også et symbol for mot, vilje og revolusjon.Den kraftfulle fargen fremstiller den rødkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende vesen, da kvinnekampen ble opptrappet i samtiden. Den hvite og den sorte kvinnen står i sterk kontrast til hverandre. Hvit kan symbolisere uskyld og renhet. Skikkelsen til kvinnen i hvit kjole formidler ungdom og nysgjerrighet på ”livets dans” og man får inntrykk av at hun vil være med. Kvinnen i den sorte kjolen kan symbolisere erfaring og aldring, men også bitterhet for at hun ikke lenger er en del av dansen.

Munch er kjent for sine kraftige, bølgende penselstrøk og i dette bildet er de med på å understreke den faktiske dansen ved å skape dynamiske former og bevegelse. Kjolen til den røde kvinnen virvler rundt beina til mannen og fanger dem inn i et dypt og nært øyeblikk. Det opake ved fargebruken og strøkene gjør at motivet blir sterkt og griper tak i oss.

Munch tilhører også symbolismen, - en retning innen kunsten som oppstod samtidig som, og henger sammen med, syntetismen. Munchs ekspressive linjeføring er et typisk trekk fra symbolismen. Avgrensede fargeflater og konturlinjer brukes av syntetistene for å få et mer dekorativt utrykk og er en reaksjon på impresjonistenes flytende form og farger. I Livets Dans er alle figurene avgrenset med konturer og flatene er store og ensfargede.

Hovedfigurene er innrammeti ulike omrisslinjer som er med på å definere deres identitet i bildet. Denne avgrensningen fra bakgrunnen er et avgjørende virkemiddel for bildets ikonografi: den unge piken er malt med en myk og leken strek som forteller at hun er håpefull og på vei inn i en ny periode av livet, paret har et bølgende og forenende omriss, og den sortkledde har en hard og kantet linje som forsterker hennes bitterhet og anger. Disse formale virkemidlene, som jobber sammen for å gi figurene større ekspressivitet og betydning, er typisk innenfor syntetismen. 

Motivet i bildet er stilisert og forenklet. Forenklingen reduserer informasjonen og konsentrerer oppmerksomheten om følelsesbudskapet i maleriet. Dette er typisk for både symbolistene og syntetistene som ville skape en mer ideefylt og uttrykksmettet kunst.

I likhet med Gauguin og Van Gogh er Munch en forløper for ekspresjonismen, spesielt i Norge.  De formale virkemidlene som er brukt i Livets dans er typisk for symbolismen og syntetismen, men vi kan også se tydelige trekk fra tidlig ekspresjonisme. Ekspresjonistene søker å uttrykke en subjektiv opplevelse av virkeligheten. I en reaksjon mot klassiske billedkonvensjoner, gikk ekspresjonismen vekk fra bruken av sentralperspektiv.  I Livets dans kan vi se en forsiktig bruk av linjeperspektiv og et atmosfærisk fargeperspektiv. Blikkene til den unge og eldre damen skaper dette perspektivet - og det understreker dansens uro og livlighet. I et atmosfærisk fargeperspektiv er det fargene som danner perspektiv: kalde farger er distansert fra betrakteren og varme farger er nært. Dette er noe vi også kan se hos Gauguin og Van Gogh.



Innhold og tolkning


Kontekst

Livets dans er et sentralt verk i en serie Munch startet på i 1890-årene kalt Livsfrisen. Det er en serie av malerier som skal avgi et bilde av livets gang, hvilket også er agendaen bak dette verket alene. Individuelt skal maleriene også illustrere allmennmenneskelige følelser, som for eksempel de følelser Munch har gitt en skildring av her; angst, erotikk, optimisme, kjærlighet, anger og bitterhet. I Livsfrisen uttrykker Munch en subjektiv opplevelse av virkeligheten, og han bruker sine egne følelser og opplevelser som inspirasjon og tematikk i kunsten, hvilket står i stil med en ekspresjonismen.

Det moderne samfunn vokste frem i Munchs samtid, og industrialiseringen sto på for fullt. Samtiden var preget av teknologiske nyvinninger og nye vitenskapelige oppdagelser. Kunsten delte seg derav i to klare grupper. Det var nyromtantikerne på den ene siden, og de som følte seg fremmedgjort i det moderne samfunn på den andre. Samfunnsendringene la grobunn for pessimisme, fremmedfølelse og angst. Dette var følelser som modernistene i litteratur og malerkunst dyrket. Munch tilhørte sistnevnte, der de ikke maktet å finne annen trøst enn å gå inn i sin egen fremmedfølelse og gjøre rede for den via kunsten. Munchs Skrik er et godt eksempel på denne følte angsten for det nye samfunnet, og ikke minst et prakteksemplar på hans ekspresjonistiske kunstproduksjon. Sammen med Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun, er Munch blant Norges mest kjente modernister og utviklet dette stiliserte formspråket som ”skulle gripe tak i oss og presentere oss for et motiv som vi ikkje så lett blir ferdige med, nemlig – ”det moderne sjeleliv” ”.

Som en konsekvens av et samfunn i utvikling, utvidet også kvinnekampen seg betraktelig på denne tiden. Kvinnene organiserte seg med en mot for å kjempe for å endre det utgåtte kvinnesynet. De gikk ut i arbeid og krevde utdannelse. I kunstnerkretsene gikk kvinnene også inn for frihet i kjærlighetslivet. I 1913 fikk de lovfestet stemmerett, og dette markerte begynnelsen på en likestilling. Munch var vitne til kvinner i revolusjon, og dette la noe av grunnlaget for hvordan han portretter kvinnen i Livets Dans. Den kraftfulle fargen fremstiller den rødtkledde som et sterkt individ, og kan vise direkte til at Munch så på kvinnen som et truende, farlig og destruktivt vesen , men samtidig også verdsetter hennes evne for omsorg og varme. Alle kvinnene i maleriet har rødt hår, slik som kvinnen i det kjente motivet i Vampyr fra 1893, som forteller om en altoppslukende kvinne som bruker mannens kraft for å stå frem i samfunnet.  

Munch er uten tvil en av de viktigste modernistiske malerne både i sin tid og nå. Det er refleksjonene rundt samfunnet og livet, som er med på å gjøre han tidløs. Han vender sitt fokus mot universelle følelser og aspekter som spiller seg ut i et menneskeliv, uavhengig av tid. Munchs usjenerte formidling av personlige psyke er i dag også svært relevant. Samfunnet vår er i stadig utvikling, skaper fortsatt depresjoner og angst, spesielt for ufullkommenhet. Det er hans ekspresjonistiske uttrykk, med bruk av symbolistiske og syntetiske virkemidler som gjør at vi fortsatt kan relatere oss til hans kunstproduksjon. 

Bibliografi

Eksterne lenker

Referanser