Forskjell mellom versjoner av «Lys (rundt bord)»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(43 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<br>
+
[[Image:Lys (rundt bord).jpeg|thumb|400px|Josephine Lindstrøm, ''Lys (rundt bord)'', 2008. Foto: Arthur Sand.]] 
  
<br>
+
[[Josephine_Lindstrøm|Josephine Lindstrøm]] (f.1970) jobber med analogt fotografi. Som kunstner er hun opptatt av vår perseptuelle opplevelse, forestillingen av det vi ser og hvordan øyet kan bli «lurt» til å tro noe annet enn det som oppfattes.<ref>Josephine Lindstrøm i epost til redaksjonen, 22.09.2013</ref><br>Fotografiet er et C-print på aluminiumsplate, i størrelsen 140 x 110 cm. C-print, eller kromogen fremkalling på norsk, er en fargekopieringprosess som er den mest brukte idag. Bildet er kopiert ut fra et vanlig fargenegativ. Uttrykket kommer fra gresk,og betyr «å skape farge».<ref>Norsk Museum for Fotografi - Preus Fotomuseum</ref><br><u></u>
  
Josephine Lindstrøms fotografi «Lys (Rundt bord)» (2008) henger på Realfagsbiblioteket i Nils Henrik Abels Hus, Universitetet i Oslo. Fotografiet er printet som C-print på aluminiumsplate, i størrelsen 140x110 cm. C-print, eller kromogen fremkalling på norsk, er en fargekopieringprosess som er den mest brukte idag. Bildet er kopiert ut fra et vanlig fargenegativ. Uttrykket kommer fra gresk,og betyr «å skape farge».<ref>Norsk Museum for Fotografi - Preus Fotomuseum</ref>&nbsp;<br>Fotografiet ble ikke laget på oppdrag og det er heller ikke kunstverkets størrelse.<ref>Uberg, 2013</ref>.&nbsp;Dette er nå hengt på en gulgrønn vegg med to oransje sofaer og to hvite runde bord nedenfor i Niels Henrik Abels hus (Realfagsbiblioteket) ved Universitetet i Oslo.<u>&nbsp;'''Bakgrunnen for valg av bildet er ifølge UiO's kunstforvalter Ulla Uberg å fremheve fotografi som kunstsjanger'''. </u>«Det var et ønske at visuelle uttrykk skulle være en del av Universitetet i Oslo`s ulike miljøer slik at det visuelle også skulle få en plass, og i dette tilfellet ønsket Realfagbiblioteket ny kunst i sine lokaler»<u><ref>Uberg, 2013</ref></u>
+
== Motiv  ==
  
<u><br></u>
+
I ''Lys (Rundt bord)'' ser vi et stort vindu som dominerer mye av bildet. Under vinduet ser vi en del av et rundt bord. Bak bordet under vinduet står det gamle bøker i en bokhylle. <br>Gjennom vindusruten kan vi skimte trær i et tåkelagt landskap, hvor konturene nærmest viskes ut av den disige atmosfæren. Motivet er beskåret slik at det viser nedre, venstre del av vinduet og en sektor av bordet.&nbsp;Fargene i rommet er duse og preget av naturlige fargetoner. Vinduets nedre kant deler bildet horisontalt på midten, mens bordet, som er plassert i nedre høyre hjørne, tar opp rundt en fjerdedel av bildeoverflaten.&nbsp;Vinduskarmen er skarp og fungerer som en ramme. Bordet&nbsp;står inne i et rom som lyses opp av dagslyset utenfra.&nbsp;Bordet er tomt og har en blank overflate. <br>  
  
<u></u>
+
''Lys (Rundt Bord)'' er preget av kontraster. Det mørke interiøret og det sterke lyset utenfra skaper et mystisk uttrykk, og man får ikke særlig mye informasjon om hva som finnes i dette rommet som bordet befinner seg i. Lyssettingen gir en spenningsskapende effekt som får betrakteren til å søke&nbsp;etter detaljer i bildet. Lindstrøm har latt fokuset falle på det som er i for- og mellomgrunnen av bildet, mens bakgrunnen, altså det som er utenfor vinduet, er mer diffust. Betrakteren blir plassert ved bordet, sittende og skue ut vinduet. Dette kan gi rom for ettertanke og refleksjon. Bildet fremstår som uredigert og «rått», og elementene er nøyaktig plassert for å oppfylle en kompositorisk hensikt.
  
== Motivbeskrivelse ==
+
== Form og virkemidler ==
  
I "Lys (rundt bord)" er det et stort stengt vindu som dominerer veldig mye av bildet. Under vinduet ser vi en del av et rundt bord. Bak bordet under vinduet står det noen gamle bøker i en bokhylle.'''Gjennom vindusruten kan vi skimte trær i et tåkelagt landskap, hvor konturene nærmest viskes ut av det blendende lyset.&nbsp;'''Fargene i rommet er duse og preget av naturlige fargetoner. Bildet er delt inn i kvadratiske og sirkulære former som bryter opp komposisjonen.&nbsp;Vinduskarmen er skarp og fungerer som en ramme.  
+
Elementene skaper formkontraster i bildet. Eksempler man kan finne, er kontrastene mellom det ovale bordet og det rektangulære vinduet. De geometriske figurene utgjør en vesentlig del av bildet. Dette gir en spenning i bildet. I likhet med det store firkantede vinduet utgjør også bøkene fasonger og linjer. Bøkene utgjør de vertikale linjene i bildet, mens vinduskarmen utgjør den horisontale linjen. Horisontlinjen ligger litt nedenfor midten, noe som gjør at linjen ligger på det fokale punkt og gjør at det er naturlig for seeren. Den vertikale linjebruken der lyset treffer mørket langs kortsiden av vinduet skaper dynamikk i et ellers så detaljfritt fotografi. <br>Bildets blikkfang er grenen som strekker seg fra høyre i bildet, som utgjør bevegelseslinjer. Grenen bryter med de geometriske figurene, men lager likevekt i bildet. Her vil det også oppstå en spenning, når man blander inn levende elementer. På venstre siden har man den tunge, harde vinduskarmen, mens på høyre side av bildet tilfører det duse bordet og grenen balanse. <br>Fotografiet ser ikke arrangert ut. Det fanger inn et konkret øyeblikk og gir betrakteren en harmonisk følelse.&nbsp;Det kan virke som Lindstrøm legger vekt på å vekke en følelse istedenfor å fokusere på selve objektet.&nbsp;Fotografiet er tatt innendørs med naturlig lys. Lyskilden er det naturlige daglyset som skinner gjennom vinduet. <br>Det er en dempet fargeskala, men man finner komplementærfarger mellom den grønne og røde og mellom den gule og blå bokryggen. Bøkene er fremstilt detaljert og bidrar til det meste av fargebruken. Bordet skaper dybde og gjør bildet lengre, samtidig er det ingen bestemt bakgrunn. Josephine Lindstrøm har tatt i bruk klare formbeskrivende omrisslinjer som virkemiddel. Det runde bordet blir en del av en elipse, derfor kan vi gå ut ifra at bildet er tatt i skråperspektiv.<br><span style="line-height: 1.5em;">Det naturlige lyset har en viktig funksjon i fotografiet, det er effekten av dette som skaper fotografiet slik det fremstår. Det et kamera kan fange av detaljer, lys, skygge og kontraster, kan ikke nødvendigvis øynene våre se på samme måte.</span>
  
 +
== Hva handler verket om  ==
  
 +
[[Image:Lys(Rundt Bord).jpg|thumb|right|400px|Foto: Kristine Eikenes]]
  
[[Image:Lys (rundt bord).jpeg|thumb|center|400px|Josephine Lindstrøm, Lys (rundt bord), 2010. Foto: Arthur Sand.]]
+
Fotografiene til Lindstrøm handler om samspill mellom lys og skygge. I fotografiene hennes legger hun vekt på kontraster mellom det mørke og det lyse, det tydelige og det uklare. Hun prøver også å fortelle om ulikheten mellom hva vi ser og hva vi opplever gjennom erfaringen av å se. <ref>Kunstnerforbundet, http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m</ref><br>Fotografiet tilhører en serie fotografier som handler om å leke med naturlig lys. Når et motiv er fotografert i motlys, skaper det en helt spesiell effekt. Den viktigste forskjellen mellom Lys (rundt bord) og de andre fotografiene i bildeserien er at det er rikere på detaljer. Den duse fargeskalaen og det bleke lyset tar publikum med til et ensomt sted, der lyd og annet støy er visket vekk.  
  
<br>
+
I følge kunsthistoriker Therese Veier ønsker Lindstrøm å utfordre vår oppfatning av hva som er virkelig og naturlig gjennom bruk av mørke, det får oss til å måtte studere på analysenivå.<ref>Veier, Drammen Museum, 2006</ref> Ved å ikke gi oss informasjon om historien fotografiet forteller, blir vi nødt til å selv bestemme den eventuelle handlingen eller tematikken.&nbsp;Det er tydelig at det er lyset som er hovedaktøren, samt at former og linjer skaper en innramming innenfor motivet.<br>  
  
&nbsp;
+
Utsynet mot det ukjente, gir oss følelse av å ikke forstå hva man ser. Det å ikke kunne se, eller vite hva som er rundt oss, står som et av de mest dramatiske virkemidlene en fotograf kan bruke.<ref>Cotton, The photograph as contemporary art, s.132</ref> Betrakteren blir en aktiv deltager i fotografiet, et undrende menneske som søker informasjon. Hva er det vi egentlig leter etter? Og finner vi noen gang svaret?<br>
  
== Formalanalyse  ==
+
== Bibliografi ==
 +
Cotton, Charlotte. The Photograph as Contemporary Art. London: Thames and Hudson Ltd., 2004
  
Fotografiet ser ikke arrangert ut. Det fanger inn et konkret øyeblikk. Det gir betrakteren en naturlig følelse. Og det viser som at fotografen er innendørs og føler varme og mildhet. Likeledes har seeren samme varme følelse av harmonisk og ro.  
+
<span style="line-height: 1.5em;">Preus Fotomuseum, Senter for fotokonservering</span><span style="line-height: 1.5em;">ier</span>
  
&nbsp;  
+
<span style="line-height: 1.5em;">Veier, Charlotte. Utdrag fra utstillingskatalog til utstillingen “Organiske relasjoner», Drammen Museum, 2006</span>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;&nbsp;<br>&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; <u></u><u></u><u></u><u></u><u></u><u></u>  
 
 
Det virker som om hun tok bildet med soft fokus, det vil si at hun legger vekt på å vekke en følelse istedenfor å fokusere på noe. Det vil si bildet viser folk en følelse fremfor et objekt i bildet.
 
 
 
&nbsp;  
 
 
 
Fotografiet er tatt innendørs med naturlig lys.&nbsp; Lyskilden er det naturlige daglyset som skinner gjennom vinduet. Og det brukes ikke blitz. Det er stor kontrast i tonene fra lyst til mørkt på fotografiet. Komposisjonen av lyse og kontrastfylte mørke farger er sterk men balansert. Det gjør at bildet virker harmonisk og rolig. Bruken av lys gir betrakteren en følelse av ro.
 
 
 
== Kontekstanalyse  ==
 
 
 
Fotografiene hennes handler om lyset, mørket og tåken som er både abstrakt og konkret . I fotografiene hennes legger hun merk til kontrast mellom mørket og lyset, tydelig og uklart, og hun prøver også å fortelle om ulikheten mellom hva vi ser og hva vi opplever gjennom erfaringen av å se. <ref>http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m</ref>  
 
 
 
<br>Lys (rundt bord) er et av fotografiene i den Lys-serien av Josephine Lindstrøm som viser interiør med utsyn gjennom ulike vindu<ref>http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m</ref>. Men dette er veldig annerledes fra de andre fotografiene i serien. Det viktigste er at innholdet av Lys (rundt bord) er rikere og det har flere detaljer. Sammenlignet med de andre fotografiene hennes, finnes det flere men ikke overskytende mørke deler på Lys (rundt bord). Den balansen gjør en avslappet og den myke overflaten gjør folk rolige, den virker ikke så anstrengende på øynene, slik at folk kan se lenger på bildet og bruke blikket sitt enda mer.<br>
 
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==
  
<references />
+
<references />  
  
<br>
+
<br>  
  
== Bibliografi  ==
+
<br>
  
 
== Eksterne lenker  ==
 
== Eksterne lenker  ==
  
<u></u>
+
[http://www.josephinelindstrom.com/tekster.html www.josephinelindstrom.com/tekster.html]<br>  
 +
 
 +
[http://www.preusmuseum.no/norsk/senter_for_foto.php?id=C0_23_46 www.preusmuseum.no/norsk/senter_for_foto.php]
  
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]  
 +
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 +
[[Category:Foto]]

Nåværende revisjon fra 11. aug. 2019 kl. 11:27

Josephine Lindstrøm, Lys (rundt bord), 2008. Foto: Arthur Sand.

Josephine Lindstrøm (f.1970) jobber med analogt fotografi. Som kunstner er hun opptatt av vår perseptuelle opplevelse, forestillingen av det vi ser og hvordan øyet kan bli «lurt» til å tro noe annet enn det som oppfattes.[1]
Fotografiet er et C-print på aluminiumsplate, i størrelsen 140 x 110 cm. C-print, eller kromogen fremkalling på norsk, er en fargekopieringprosess som er den mest brukte idag. Bildet er kopiert ut fra et vanlig fargenegativ. Uttrykket kommer fra gresk,og betyr «å skape farge».[2]

Motiv

I Lys (Rundt bord) ser vi et stort vindu som dominerer mye av bildet. Under vinduet ser vi en del av et rundt bord. Bak bordet under vinduet står det gamle bøker i en bokhylle.
Gjennom vindusruten kan vi skimte trær i et tåkelagt landskap, hvor konturene nærmest viskes ut av den disige atmosfæren. Motivet er beskåret slik at det viser nedre, venstre del av vinduet og en sektor av bordet. Fargene i rommet er duse og preget av naturlige fargetoner. Vinduets nedre kant deler bildet horisontalt på midten, mens bordet, som er plassert i nedre høyre hjørne, tar opp rundt en fjerdedel av bildeoverflaten. Vinduskarmen er skarp og fungerer som en ramme. Bordet står inne i et rom som lyses opp av dagslyset utenfra. Bordet er tomt og har en blank overflate.

Lys (Rundt Bord) er preget av kontraster. Det mørke interiøret og det sterke lyset utenfra skaper et mystisk uttrykk, og man får ikke særlig mye informasjon om hva som finnes i dette rommet som bordet befinner seg i. Lyssettingen gir en spenningsskapende effekt som får betrakteren til å søke etter detaljer i bildet. Lindstrøm har latt fokuset falle på det som er i for- og mellomgrunnen av bildet, mens bakgrunnen, altså det som er utenfor vinduet, er mer diffust. Betrakteren blir plassert ved bordet, sittende og skue ut vinduet. Dette kan gi rom for ettertanke og refleksjon. Bildet fremstår som uredigert og «rått», og elementene er nøyaktig plassert for å oppfylle en kompositorisk hensikt.

Form og virkemidler

Elementene skaper formkontraster i bildet. Eksempler man kan finne, er kontrastene mellom det ovale bordet og det rektangulære vinduet. De geometriske figurene utgjør en vesentlig del av bildet. Dette gir en spenning i bildet. I likhet med det store firkantede vinduet utgjør også bøkene fasonger og linjer. Bøkene utgjør de vertikale linjene i bildet, mens vinduskarmen utgjør den horisontale linjen. Horisontlinjen ligger litt nedenfor midten, noe som gjør at linjen ligger på det fokale punkt og gjør at det er naturlig for seeren. Den vertikale linjebruken der lyset treffer mørket langs kortsiden av vinduet skaper dynamikk i et ellers så detaljfritt fotografi.
Bildets blikkfang er grenen som strekker seg fra høyre i bildet, som utgjør bevegelseslinjer. Grenen bryter med de geometriske figurene, men lager likevekt i bildet. Her vil det også oppstå en spenning, når man blander inn levende elementer. På venstre siden har man den tunge, harde vinduskarmen, mens på høyre side av bildet tilfører det duse bordet og grenen balanse.
Fotografiet ser ikke arrangert ut. Det fanger inn et konkret øyeblikk og gir betrakteren en harmonisk følelse. Det kan virke som Lindstrøm legger vekt på å vekke en følelse istedenfor å fokusere på selve objektet. Fotografiet er tatt innendørs med naturlig lys. Lyskilden er det naturlige daglyset som skinner gjennom vinduet.
Det er en dempet fargeskala, men man finner komplementærfarger mellom den grønne og røde og mellom den gule og blå bokryggen. Bøkene er fremstilt detaljert og bidrar til det meste av fargebruken. Bordet skaper dybde og gjør bildet lengre, samtidig er det ingen bestemt bakgrunn. Josephine Lindstrøm har tatt i bruk klare formbeskrivende omrisslinjer som virkemiddel. Det runde bordet blir en del av en elipse, derfor kan vi gå ut ifra at bildet er tatt i skråperspektiv.
Det naturlige lyset har en viktig funksjon i fotografiet, det er effekten av dette som skaper fotografiet slik det fremstår. Det et kamera kan fange av detaljer, lys, skygge og kontraster, kan ikke nødvendigvis øynene våre se på samme måte.

Hva handler verket om

Foto: Kristine Eikenes

Fotografiene til Lindstrøm handler om samspill mellom lys og skygge. I fotografiene hennes legger hun vekt på kontraster mellom det mørke og det lyse, det tydelige og det uklare. Hun prøver også å fortelle om ulikheten mellom hva vi ser og hva vi opplever gjennom erfaringen av å se. [3]
Fotografiet tilhører en serie fotografier som handler om å leke med naturlig lys. Når et motiv er fotografert i motlys, skaper det en helt spesiell effekt. Den viktigste forskjellen mellom Lys (rundt bord) og de andre fotografiene i bildeserien er at det er rikere på detaljer. Den duse fargeskalaen og det bleke lyset tar publikum med til et ensomt sted, der lyd og annet støy er visket vekk.

I følge kunsthistoriker Therese Veier ønsker Lindstrøm å utfordre vår oppfatning av hva som er virkelig og naturlig gjennom bruk av mørke, det får oss til å måtte studere på analysenivå.[4] Ved å ikke gi oss informasjon om historien fotografiet forteller, blir vi nødt til å selv bestemme den eventuelle handlingen eller tematikken. Det er tydelig at det er lyset som er hovedaktøren, samt at former og linjer skaper en innramming innenfor motivet.

Utsynet mot det ukjente, gir oss følelse av å ikke forstå hva man ser. Det å ikke kunne se, eller vite hva som er rundt oss, står som et av de mest dramatiske virkemidlene en fotograf kan bruke.[5] Betrakteren blir en aktiv deltager i fotografiet, et undrende menneske som søker informasjon. Hva er det vi egentlig leter etter? Og finner vi noen gang svaret?

Bibliografi

Cotton, Charlotte. The Photograph as Contemporary Art. London: Thames and Hudson Ltd., 2004

Preus Fotomuseum, Senter for fotokonserveringier

Veier, Charlotte. Utdrag fra utstillingskatalog til utstillingen “Organiske relasjoner», Drammen Museum, 2006                                  
                                               

Referanser

  1. Josephine Lindstrøm i epost til redaksjonen, 22.09.2013
  2. Norsk Museum for Fotografi - Preus Fotomuseum
  3. Kunstnerforbundet, http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m
  4. Veier, Drammen Museum, 2006
  5. Cotton, The photograph as contemporary art, s.132



Eksterne lenker

www.josephinelindstrom.com/tekster.html

www.preusmuseum.no/norsk/senter_for_foto.php