Lys (rundt bord)

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk


Josephine Lindstrøm (f.1970) jobber med analogt fotografi, og manipulerer ikke bildene sine. Hun er bosatt i Oslo, og har holdt en rekke utstillinger, blant annet på Høstutstillingen og Kunstnerforbundet. Som kunstner er hun opptatt av vår perseptuelle opplevelse, forestillingen av det vi ser og hvordan øyet kan bli «lurt» til å tro noe annet enn det som oppfattes.



Foto: Kristine Eikenes


«Lys (Rundt bord)» (2008) henger på Realfagsbiblioteket i Nils Henrik Abels Hus, Universitetet i Oslo. Fotografiet er printet som C-print på aluminiumsplate, i størrelsen 140x110 cm. C-print, eller kromogen fremkalling på norsk, er en fargekopieringprosess som er den mest brukte idag. Bildet er kopiert ut fra et vanlig fargenegativ. Uttrykket kommer fra gresk,og betyr «å skape farge».[1]  Fotografiet er ikke laget på oppdrag, og det er heller ikke kunstverkets størrelse.[2] Bakgrunnen for valg av bilde er ifølge UiO`s kunstforvalter Ulla Uberg å fremheve fotografi som kunstsjanger. For at det visuelle utrykket skulle få plass på Universitetet i Oslo, ønsket realfagbiblioteket ny kunst i sine lokaler.[3]


Motivbeskrivelse

I "Lys (rundt bord)" er det et stort vindu som dominerer mye av bildet. Under vinduet ser vi en del av et rundt bord. Bak bordet under vinduet står det gamle bøker i en bokhylle. Gjennom vindusruten kan vi skimte trær i et tåkelagt landskap, hvor konturene nærmest viskes ut av det blendende lyset. Bildet er sterkt beskåret slik at det kun viser et utsnitt av vinduet og bordet. Fargene i rommet er duse og preget av naturlige fargetoner. Bildet er delt inn i kvadratiske og sirkulære former som bryter opp komposisjonen. Vinduskarmen er skarp og fungerer som en ramme.[Lys (rundt bord) er et fotografi fra 2008 av billedkunstner Josephine Lindstrøm. Fotografiet er et C - print på aluminium,1 og henger i Realfagsbiblioteket i Niels Henrik Abels Hus på Universitetet i Oslo, (UiO). I fotografiet ser vi et stort vindu, der det naturlige lyset utenfra danner en sterk kontrast til den mørke veggen rundt vinduskarmen, og bokhyllen under vinduet. Gjennom vindusruten kan vi skimte trær, men det er et tåkelagt landskap med nakne grener og tynne stammer, og det er ikke klare og tydelige konturer av trærne, de forsvinner i landskapet. I bokhyllen står bøker oppstilt med bokryggen vendt mot oss, og noen av titlene er lesbare. Nederst til høyre i bildet står et rundt bord. Vi ser kun bordplaten, og en del av platen forsvinner i høyre hjørne. Det står ingen gjenstander på hverken bordplaten eller på toppen av kommoden som vi ser delvis til venstre i fotografiet. 


Det viser et utsnitt av et vindu, som igjen har en utsikt ut til et hvitt og tåkete landskap med trær. I forgrunnen ser man en del av et rundt bord, som dominerer nedre høyre hjørne av bildet. Vi ser også en rekke med bøker under vinduet. Bordet står inne i et rom uten særlig mye lys utenom det naturlige dagslyset som kommer utenfra. Fargene i rommet er duse og preget av naturlige fargetoner. Bildet er delt inn i kvadratiske og sirkulære former som bryter opp komposisjonen. Vinduets nedre kant deler bildet horisontalt på midten, mens bordet, som er plassert i nedre høyre hjørne, tar opp rundt en fjerdedel av bildeoverflaten. Vinduskarmen er skarp og fungerer som en ramme. «Lys (Rundt Bord)» er preget av kontraster. Det mørke interiøret og det sterke lyset utenfra skaper et mystisk uttrykk, og man får ikke særlig informasjon om hva som finnes i dette rommet som bordet befinner seg i. Lyssettingen gir en spenningsskapende effekt som får betrakteren til å søke etter detaljer i billedoverflaten. Lindstrøm har latt fokuset falle på det som er i for-og mellomgrunnen av bildet, mens bakgrunnen,altså utsiden av vinduet, er mer diffust og abstrakt. Det tildekkes av rommet man befinner seg i, det ukjente utenfor, det man ikke ser. Betrakteren blir nesten plassert ved bordet, sittende og skue ut vinduet. Dette kan gi rom for ettertanke og refleksjon. Bildet fremstår som uredigert og «rått», og selve elementene virker lite tilfeldige.

Josephine Lindstrøm, Lys (rundt bord), 2010. Foto: Arthur Sand.


 

Formalanalyse

Kontrastene i bildet veksler mellom harde og myke former, samt harde og lyse farger. Eksempler man kan finne, er kontrastene mellom det ovale bordet og det rektangulære vinduet. De geometriske figurene utgjør mye av bildets helhet. Virkningen av dette gjør at de fremstår tydelig og dominerende i bildet og at det blir skapt en spenning i bildet. I likhet med det store firkantede vinduet utgjør også bøkene fasonger og linjer. Bøkene utgjør de vertikale linjene i bildet, mens vinduskarmen utgjør den horisontale linjen. Horisontlinjen ligger litt nedenfor midten, noe som gjør at linjen ligger på det fokale punkt og gjør at det er naturlig for seeren. Bildets blikkfang er grene som strekker seg fra høye i bildet, som utgjør bevegelses linjer. Grenen bryter med de geometriske figurene i bildet, men lager likevekt i bildet. Her vil det også oppstå en spenning i bildet, når man blandet inn levende elementer. På venstre siden har man den tunge, harde vinduskarmen, mens på høyre side av bildet utgjør det duse bordet og grenen balanse.



Fotografiet ser ikke arrangert ut. Det fanger inn et konkret øyeblikk. Det gir betrakteren en naturlig følelse. Og det viser som at fotografen er innendørs og føler varme og mildhet. Likeledes har seeren samme varme følelse av harmonisk og ro.

 

Det virker som om hun tok bildet med soft fokus, det vil si at hun legger vekt på å vekke en følelse istedenfor å fokusere på noe. Det vil si bildet viser folk en følelse fremfor et objekt i bildet.

 

Fotografiet er tatt innendørs med naturlig lys.  Lyskilden er det naturlige daglyset som skinner gjennom vinduet. Og det brukes ikke blitz. Det er stor kontrast i tonene fra lyst til mørkt på fotografiet. Komposisjonen av lyse og kontrastfylte mørke farger er sterk men balansert. Det gjør at bildet virker harmonisk og rolig. Bruken av lys gir betrakteren en følelse av ro. Oppfattelsen av lyset på fotoet virker veldig naturlig. Det er kun dagslyset som kommer inn fra venstre i bildet. Siden lyskilden treffer bildet uten i fra til venstre, gjør det visse områder på fotoet mørkt. Man kan kun se fargen på bokryggen til noen av bøkene i hyllen, resten blir lagt i mørke. Det er en dempet fargeskala, men man finner komplementær farger mellom den grønne og røde bokryggen, og den gule og blå bokryggen. Man kan også finne kontraster ved å se på lyset. Man har den harde mørke vinduskarmen og bordet som blir opplyst av morgensolen utenfor vinduet. Kontrastene mellom lystet utenfor vinduet, den harde mørke vinduskarmen og bordet som reflekteres i lyset utenfra, danner oppfattelsen av at bildet virker oppdelt. Som om bildet kunne vert delt i tre. Scenen skildrer den brå overgangen fra det myke, til det harde, for så det myke igjen.


Selv om fotoet kan sees ut til å være tatt på ett lavt punkt, har Lindstøm tatt bildet i øyehøyde slik at du får et frontperspektiv. Det kan virker som om motivet peker opp, mens Lindstrøm fotograferer nedover. Bordet skaper dybde og gjør bildet lenger, samtidig er det ingen bestemt bakgrunn. Bildet slutter ikke ved at man kan skimte et fjell.  Josephine Lindstrøm har tatt i bruk klare formbeskrivende omrisslinjer som virkemiddel, der hun fremhever bordet og vinduet i skillet mellom lys og mørke. Det runde bordet blir en del av en elipse, derfor kan vi gå ut ifra at bildet er tatt i skråperspektiv. Dette endrer den opprinnelige sirkelformen. En vertikal linjebruk der lyset treffer mørket langs kortsiden av vinduet skaper dynamikk i et ellers så detaljfritt og materielt fotografi .På en annen side er bøkene fremstilt detaljert og bidrar også til det meste av fargebruken og gir bildet en funksjon som gjør det logisk å plassere det i et bibliotek på for eksempel UiO. Det naturlige lyset har en viktig funksjon i fotografiet, det er effekten av dette som skaper fotografiet slik det fremstår. Bøkenes titler er synlige, det er derfor høyst sannsynlig en lyskilde på motsatt hold, en lampe eller en gjenstand/lys vegg som reflekterer den naturlige belysningen og gir bøkene til kjenne. Det et kamera kan fange av detaljer, lys, skygge og kontraster, kan ikke nødvendigvis øynene våre se på samme måte.

Kontekstanalyse

Fotografiene hennes handler om lyset, mørket og tåken som er både abstrakt og konkret . I fotografiene hennes legger hun merk til kontrast mellom mørket og lyset, tydelig og uklart, og hun prøver også å fortelle om ulikheten mellom hva vi ser og hva vi opplever gjennom erfaringen av å se. [4]


Fotoet tilhører er en serie fotografier som handler om leking med naturlig lys. Serien handler om lyset, mørket og tåken som på flere måter både kan være abstrakt og konkret1. Lindstrøm legger vekt på kontrasten mellom det mørke og det lyse, det tydelig og det uklart. Når et bildet er fotografert i motlys, skaper det en helt spesiell virkning av bildet. Den duse fargeskalaen og det bleke lyset tar meg med til et ensomt sted, der lyd og annet støy er visket vekk.


Lys (rundt bord) er et av fotografiene i den Lys-serien av Josephine Lindstrøm som viser interiør med utsyn gjennom ulike vindu[5]. Men dette er veldig annerledes fra de andre fotografiene i serien. Det viktigste er at innholdet av Lys (rundt bord) er rikere og det har flere detaljer. Sammenlignet med de andre fotografiene hennes, finnes det flere men ikke overskytende mørke deler på Lys (rundt bord). Den balansen gjør en avslappet og den myke overflaten gjør folk rolige, den virker ikke så anstrengende på øynene, slik at folk kan se lenger på bildet og bruke blikket sitt enda mer.

Målene eller materialene er ikke bestilt spesielt til Universitetet i Oslo (UiO), verket er kjøpt «ferdig». Bakgrunnen for valg av fotografi er ifølge UiO`s kunstforvalter Ulla Uberg blant andre faktorer at UiO ønsker å fremheve kunstsjangeren fotografi, og også kvinnelige kunstnere.1 Bildet er en del av en større bildeserie kalt Lys. Lys og skygge er hovedfokuset og har en stemningsskapende og elementær funksjon i denne serien av seks bilder. De andre fotografiene viser andre elementer av natur, vinduer og dører sett fra ulike vinkler, og stadig nye måter å leke med lysets og skyggens virkning. I følge kunsthistoriker Therese Veier ønsker Lindstrøm å utfordre vår oppfatning av hva som er virkelig og naturlig gjennom bruk av mørke, det får oss til å måtte studere på analysenivå. Ved å ikke gi oss informasjon om historien fotografiet forteller, blir vi nødt til å selv bestemme den eventuelle handlingen eller tematikken.2

</u

Det er tydelig at det er lyset som er hovedaktøren, samt at former og linjer skaper en innramming innenfor motivet. Utsynet mot det ukjente, gir oss følelse av å ikke forstå hva man ser. Det å ikke kunne se, eller vite hva som er rundt oss, står som et av de mest dramatiske virkemidlene en fotograf kan bruke. Betrakteren blir en aktiv deltager i fotografiet, et undrende menneske som søker informasjon, en som leter etter svar. Hva er det vi egentlig leter etter? Og finner vi noen gang svaret?
Kunsthistoriker Therese Veier skriver at i Lindstrøms bilder kommer betrakteren inn midt i en historie hvor en ikke får vite begynnelse eller slutt, og utførelsen av motivene gjør at en begynner å stille spørsmål. Kunstneren selv forteller at hun er «opptatt av og tar utgangspunkt i det helt konkrete; hvordan øyet kan bli "lurt" til å se noe annet enn det jeg "faktisk" ser eller hvordan vi leter etter lesbarhet i bildet.» «Lys (Rundt Bord)» følger i en rekke av andre fotografier fra Josephine Lindstrøm som gir oss de samme følelsene av det ukjente, og en mulighet til å studere detaljer vi ikke visste fantes ved første øyekast. Hennes forrige bildeserie «Mørke portrett» fra samme år viser en rekke portretter hvor ansiktet er mørklagt, og bakgrunnen viser den samme utydelige utsikten fra et vindu, dog ikke med samme lysintensitet som i «Lys»-serien. Universitetet i Oslo, som har kjøpt inn bildet, ønsker stadig å utvide kunstsamlingen sin, og da spesielt med yngre kunstnere. Det er også blitt nevnt at det var ønsket bedre representasjon av fotografiet, samt kvinner i norsk kunst. Bildet er ikke laget på oppdrag til UiO, og heller ikke størrelsen er spesialbestilt. Siden bildet er fra 2008, passet det inn i kravene om å utsmykke skolen med nyere kunst.

Referanser

  1. Norsk Museum for Fotografi - Preus Fotomuseum
  2. Uberg, 2013
  3. Uberg, 2013
  4. http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m
  5. http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/771;Josephine-Lindstr%C3%B8m


Bibliografi

Eksterne lenker

<u>