Forskjell mellom versjoner av «Lyset dempes»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Kontekstualisering)
 
(26 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
''Lyset dempes'' er en bearbeidet collage. Det meste av lerretet er dekket av avisutklipp som er limt opp på lerretet, men det kan observeres hvite felter i bildet som ser ut som om det kan være eksponert lerret. Utklippene består av papir, og er hovedsakelig hvite/grå i fargen. Mens verket blir eldre, er en mørkning av papiret en naturlig endring. 
+
''Lyset dempes'' er en bearbeidet collage. Det meste av lerretet er dekket av avisutklipp som er limt opp på lerretet, men det kan observeres hvite felter i bildet som ser ut som om det kan være eksponert lerret. Utklippene består av papir, og er hovedsakelig hvite/grå i fargen.  
  
Avisene som er brukt som en slags grunning av lerretet, og er klippet og revet ut, noe vi kan se på at de har både rette og revne kanter. Utklippene som er brukt er en kombinasjon av tekst, reklame og bilder som er limt over hverandre, i alle retninger. Noen steder står de litt for seg selv, men for det meste skjer det en overlapping mellom dem. Plasseringen av utklippene er i utgangspunktet rotete, men bruken av formgivning, rom og maling, gjør at det blir en slags orden i kaoset. Det er godt synlig hva som står på mange av de utklippene som er brukt. Det er utklipp av politiske tekster hvor mye av teksten er synlig og tilgjengelig, slik at det kan leses: blant annet reklame for biler, og fra internasjonale nyheter. Det er en kombinasjon av norske og danske aviser som er brukt. Vi ser utklipp om skoleskyting av Boka Haram i Nigeria, kommentarer om kommunismen i Kina, bilde av Barack Obama, oppslag om kutt i norske byråkratiet, feiring av Berlin-murens fall i tillegg til blant annet reklamer for elbiler. Han har brukt en begrenset palett som består av mest sort, en del hvitt, noe blått og noen varme dempede rødtoner,
bortsett fra det er det utklippene som sees. Den gjentakende blåfargen i bildet skaper et kontrast til resten av bildets farger, noe som får blikket til å vandre. Bildet får et kjølig utseende, men det kan samtidig virke beroligende og harmonisk. Vanligvis vil guloransje og rød farger virke mer fremtredende i et bilde, men i dette tilfellet er blåfargen sterkere og i større mangfold, så den legger seg frem.   
+
Avisene som er brukt som en slags grunning av lerretet, og er klippet og revet ut, noe vi kan se på at de har både rette og revne kanter. Utklippene som er brukt er en kombinasjon av tekst, reklame og bilder som er limt over hverandre, i alle retninger. Noen steder står de litt for seg selv, men for det meste skjer det en overlapping mellom dem. Plasseringen av utklippene er i utgangspunktet rotete, men bruken av formgivning, rom og maling, gjør at det blir en slags orden i kaoset. Det er godt synlig hva som står på mange av de utklippene som er brukt. I ''Lyset dempes'' er utklippene fra 2014, og maleriet ble ferdigstilt i 2015, så han bruker tidsaktuelle utklipp. Det er utklipp av politiske tekster hvor mye av teksten er synlig og tilgjengelig, slik at det kan leses. Det er en kombinasjon av norske og danske aviser som er brukt. Vi ser utklipp om skoleskyting av Boka Haram i Nigeria, kommentarer om kommunismen i Kina, bilde av Barack Obama, oppslag om kutt i norske byråkratiet, feiring av Berlin-murens fall i tillegg til blant annet reklamer for elbiler. Han har brukt en begrenset palett som består av mest sort, en del hvitt, noe blått og noen varme dempede rødtoner. 
Bortsett fra det er det utklippene som sees. Den gjentakende blåfargen i bildet skaper et kontrast til resten av bildets farger, noe som får blikket til å vandre. Bildet får et kjølig utseende, men det kan samtidig virke beroligende og harmonisk. Vanligvis vil guloransje og rød farger virke mer fremtredende i et bilde, men i dette tilfellet er blåfargen sterkere og i større mangfold, så den legger seg frem.   
  
Oppe i det høyre hjørnet er det malt mer tett over collagen med sort, mens det er etterlatt to ord som kommer til syne, ”Lyset Dæmpes” som er tydeligvis fra en dansk avis, hvilket også er blitt tittelen på bildet, men da oversatt til norsk. Det sorte trekkes videre ut som en slags innramming av bilde øverst på lerretet og i øvre venstre hjørne og ned mot nedre venstre hjørne. Øverst i venstre hjørne er det sorte malt som murstein, som å forestille en vegg. I den øvre venstre del av maleriet er det i tillegg en del hvite områder som synes og være udekket lerret, og det er beholdt hvitt, lerretets opprinnelige farge. I dette feltet er det malt/tegnet et øye, så det hvite feltet kan se ut som et hode. Blikket er vendt mot høyre.  
+
Oppe i det høyre hjørnet er det malt mer tett over collagen med sort, mens det er etterlatt to ord som kommer til syne, ”Lyset Dæmpes” som er tydeligvis fra en dansk avis, hvilket også er blitt tittelen på bildet, men da oversatt til norsk. Det sorte trekkes videre ut som en slags innramming av bildet, fra øverst på lerretet og i øvre venstre hjørne og ned mot nedre venstre hjørne. Øverst i venstre hjørne er det sorte malt som murstein, som å forestille en vegg. I den øvre venstre del av maleriet er det i tillegg en del hvite områder som synes og være udekket lerret, og det er beholdt hvitt, lerretets opprinnelige farge. I dette feltet er det malt/tegnet et øye, så det hvite feltet kan se ut som et hode. Blikket er vendt mot høyre.  
  
 
Fargene er stedvis dekkende påført, andre steder gjennomskinnelige. Bildeflatens bakgrunn virker tilfeldig organisert, men komposisjonen i bildet kan sees som geometrisk oppdelt og en kan se det gylne snitts prinsipp benyttet med det hvite feltet med et malt øye i som hovedfokuset. Bildet er konsentrert som en flate og fokuset er form, det er ingen perspektivlinjer i bildet som gir inntrykk av noen dybde, det er heller ingen ekstern eller intern lyskilde i bildet. Kun fargenenes innbyrdes kontrast skaper dybde i bildets flater.  
 
Fargene er stedvis dekkende påført, andre steder gjennomskinnelige. Bildeflatens bakgrunn virker tilfeldig organisert, men komposisjonen i bildet kan sees som geometrisk oppdelt og en kan se det gylne snitts prinsipp benyttet med det hvite feltet med et malt øye i som hovedfokuset. Bildet er konsentrert som en flate og fokuset er form, det er ingen perspektivlinjer i bildet som gir inntrykk av noen dybde, det er heller ingen ekstern eller intern lyskilde i bildet. Kun fargenenes innbyrdes kontrast skaper dybde i bildets flater.  
Linje 13: Linje 13:
 
Elementet i bildet som kan gi et inntrykk av motiv og retning er dette hodet med øyet som er til venstre som retter blikket mot høyre del av bildet hvor ordene ”Lyset dæmpes” er uthevet og disse avisartikler om tidsaktuelle hendelser står uovermalt.  
 
Elementet i bildet som kan gi et inntrykk av motiv og retning er dette hodet med øyet som er til venstre som retter blikket mot høyre del av bildet hvor ordene ”Lyset dæmpes” er uthevet og disse avisartikler om tidsaktuelle hendelser står uovermalt.  
  
Fra bildets øvre venstre hjørne er det fra ca 1/3 del inn i bildet malt et sort type mønster som strekker seg diagonalt til det nedre høyre del av bildet, også ca 1/3 del fra bildets høyre kant.I dette diagonale feltet er det brukt olje og pasteller og Bleken har tegnet og malt et type mønster bestående av tykke og tynne linjer, kombinert med fylte svarte felt i noe som kan sees om en kombinasjon av organiske og geometriske former.

+
Fra bildets øvre venstre hjørne er det fra ca 1/3 del inn i bildet malt et sort type mønster som strekker seg diagonalt til det nedre høyre del av bildet, også ca 1/3 del fra bildets høyre kant.I dette diagonale feltet er det brukt olje og pasteller og Bleken har tegnet og malt et type mønster bestående av tykke og tynne linjer, kombinert med fylte svarte felt i noe som kan sees om en kombinasjon av organiske og geometriske former. Mønsteret bidrar til å skape mer samhandling mellom utklippene. Samhandlingen mellom formene i utklippene og oljemalingen gjør at bildet blir mer levende og dynamisk. 

  
 
Bildet er signert med fullt navn nederst i høyre hjørne.
 
Bildet er signert med fullt navn nederst i høyre hjørne.
  
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
 +
Verket er i hovedsak A-perspektivt, men den svarte malingen som rammer inn den øvre delen av maleriet er med på å gi det litt dybde. Uansett hvor du ser på verket skjer det mye. Dette gjør at det får ett uharmonisk og ekspressivt utrykk. Siden det er så mye som skjer, blant annet på avisutklippene, gjør det at du alltid finner noe nytt å se på. Fra avstand ser bildet ut som en helhetlig komposisjon, noe som ikke er særlig opplagt når man betrakter maleriet fra nært hold. Farger ser ut til å være et sentralt spekt ved maleriet. Vi finner nattblå farge flere steder på lerretet, blant annet fra et avisutklipp som ser ut til å være av en nattehimmel. Denne fargen går igjen også i andre avisutklipp, foruten om steder på lerretet som er bemalt med en lignende blåfarge. Avisutklippene er for det meste svertet på en slik måte at de ikke lenger kan betraktes som papirhvite, skjønt noen områder er mer kritthvite fordi de er blitt malt. Blåfargen er også representert i horisontale striper i genseren på en person i ett av avisutklippene og i tillegg i øyet på det hodelignende motivet til venstre. Gul er likeledes en farge som er representert i både en reklame for et loppemarked og for det som må antas å være reklame for lekeanleggsmaskiner, fremfor alt en dumper. Brun er også en farge som er særlig artikulert to steder på lerretet, i to avisutklipp til høyre for midten. Denne brunfargen blir til en viss grad balansert av et område på motsatt side av lerretet som er bemalt i en rød-fiolett farge. 
 +
 +
Litt over halvveis opp fra bunnen av bildet er det en horisontal linje som blir skapt av nedre kant av bildet av nattehimmelen og fra toppen av noen tilliggende avisutklipp som muligens kan være én avisside med flere artikler nedover. Generelt er det imidlertid slik at de fleste avisartiklene ikke ligger rettvinklet mot hverandre, men snarere i alle ulike vinkler: opp-ned, sideveis og så videre. Det går en sikksakk strek over midten av bildet som utgjøres av malte sorte streker og kanten på avisutklipp. Det er videre mulig å finne deler av geometriske figurer flere steder på lerretet fra kantene på avisutklippene og malte linjer, men disse formene er subtile – hvilket bidrar til en enhetsfølelse i maleriet til tross for alle tilsynelatende tilfeldig sammensatte avisutklippene. Signaturen ser ut til å være malt med relativt bred penslet kost med sort oljemaling og skaper således noe balanse i dette ellers lysere hjørnet. 
 +
 +
Bleken er en kunster som er opptatt av politikk. Mange av hans eldre verk har en politisk mening bak dem. Dette så man tydeligere i hans figurative malerier, fordi han mente at dette var den ideelle typen verk for politiske budskap.<ref>Bjerke, Øyvind S. 1997. Håkon Bleken. Oslo: Orfeus. s.84. </ref> I de senere verkene kan det derimot være vanskelig å se meningen. 
 +
[[Fil:B45115a505a3f6082ba8b72180b63210-2.jpeg|miniatyr|403x403px|<ref>Galleri Brandstrup. https://www.brandstrup.no/exhibitions/finn-veien#11</ref>Håkon Bleken, 2021. Foto: Galleri Brandstrup]]
 +
I verket “lyset dempes” bruker han som sagt mye avisutklipp. Han har sagt at disse ikke nødvendigvis har noen mening bak, men om man for eksempel ser på bildet fra Blekens utsiling “Finn Veien” på Galleri Brandstrup i 2021, så ser man at utklippene av de nakne kvinnene ikke kan være tilfeldige, da de er med på å fremme budskapet i bildet. Derfor kan det være at utklippene i “Lyset Dempes” om ikke alle, at i hvert fall noen ikke er tilfeldig utvalgt, men valgt fordi det er på å fremme budskapet i bildet.  
 +
 +
Da han valgte å utheve den danske versjonen av tittelen på bildet “lyset dæmpes” så var det nok en mening bak det valget. Kanskje han brukte tid på finne utklipp med akkurat disse ordene, eller kanskje det var  dette som gav tittelen til bildet i etterkant. Noen av utklippene i verket har ganske mørke temaer. Som for eksempel utklippet plassert i midten på høyre side som handler om skoleskyting, men det er også positive utklipp. Ett eksempel på dette er det som er rett over utklippet om skoleskyting. Dette er ett avisutklipp med ett stort bildet og en tekst over der det står “I aften fejrer Berlin murens fald.” Så variasjonen er som sagt stor, men en sammenheng mellom disse to utklippene er at det omhandler seriøse temaer som kan ha noe med det Bleken eventuelt ønsker å formidle.  
 +
 +
Setningen “lyset dempes” kan sees på flere måter. Det kan bety det det bokstavelig talt betyr, at lyset dempes, men man kan også se på det som at når lyset dempes så blir ting litt mørkere og vanskeligere å se, slik at man da ikke ser ting så godt lenger. Altså at man da ikke legger merke til ting lenger. Det er vanskelig å si noe om ett eventuelt innhold i bildet når man ikke vet om utklippene i bildet er tilfeldig eller om dette er ett av de få bildene der Bleken faktisk har intensjonelt valgt de utklippene som har kommet med på verket. 
  
 
== Kontekstualisering ==
 
== Kontekstualisering ==
 
+
[[Fil:La bouteille de Suze.jpg|miniatyr|<ref>Mildred Lane Kemper Art Museum. https://www.kemperartmuseum.wustl.edu/collection/explore/artwork/1105</ref>Pablo Picasso'', La bouteille de Suze'', 1912. Foto: Kemper Art Museum.]]
Håkon Bleken har gjennom sitt kunstnerskap latt seg inspireres av både Pablo Picasso og Georges Braque sine formspråk i begynnelsen av 1900-tallet<ref name=":1">Bleken, Håkon og Storm Bjerke, Øivind. 2010. ''Håkon Bleken: Dødsfordriv.'' Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS.</ref>. I løpet av 1910-tallet laget Pablo Picasso flere collager, eller så kalte ''papier collés'', der han satte sammen flere forskjellige materialer, som for eksempel avisutklipp med nyhetsreportasjer og reklameannonser, sånn som vi også ser i ''Lyset dempes''<ref name=":0">Frascina, Francis A. 2014. «Collage: Overview». Encyclopedia of Aesthetics. Oxford University Press.</ref>. Det er sannsynlig at Picasso brukte de forskjellige avisutklippene i collagene sine for å kommentere samfunnsdebatten, som da han i collagen ''La bouteille de Suze'' fra 1912 plasserte avisreportasjer om antikrigsdemonstrasjoner sammen med etiketter og tapetbiter <ref name=":2">Taylor, Brandon. 2004. Collage: The Making of Modern Art. Thames & Hudson Ltd. s. 20.</ref>. Innenfor modernismen i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet handlet en betydende tankegang om at kunsten hadde evnen til å bearbeide og kaste lys over den komplekse samfunnsutviklingen. Picasso kommenterte en verden som han opplevde som motsigende med hjelp av sine collager. Avisreportasjene forteller om krig og traumaer noen plasser i verden mens etiketter og reklame forteller om fornøyelse og kommersialisme andre steder <ref name=":0" />. På en lignende måte kan vi i ''Lyset dempes'' se hvordan rubrikker om terror og trauma, om blant annet ''Boko Haram'', blir plassert sammen med reklameannonser om for eksempel en type bil som er til salgs, på den måten gir Bleken en kommentar om det samfunn han lever i på en lignende måte som Picasso gjorde i sin tid. I øvre hjørnet til venstre i Blekens verk kan vi se at kunstneren har markert ordene "Lyset dæmpes" som at han bevisst ønsker at de skal leses av betrakteren. I noen av Picassos collager har også Picasso valgt å bruke ord fra avisrubrikker på en fremhevende måte for å gi betrakteren små hinter om hva han som kunstner ønsket å formidle med bildet <ref name=":2" />.  
+
[[Fil:Guernica.jpg|miniatyr|<ref>Museo Nacional Centro de Arte, Reina Sofia. https://www.museoreinasofia.es/en/collection/artwork/guernica</ref>Pablo Picasso, ''Guernica'', 1937. Foto: Museo Nacional Centro de Arte, Reina Sofia.]]
 +
Håkon Bleken har gjennom sitt kunstnerskap latt seg inspireres av både Pablo Picasso og Georges Braque sine formspråk i begynnelsen av 1900-tallet<ref name=":1">Bleken, Håkon og Storm Bjerke, Øivind. 2010. ''Håkon Bleken: Dødsfordriv.'' Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS.</ref>. I løpet av 1910-tallet laget Pablo Picasso flere collager, eller såkalte ''papier collés'', der han satte sammen flere forskjellige materialer, som for eksempel avisutklipp med nyhetsreportasjer og reklameannonser, sånn som vi også ser i ''Lyset dempes''<ref name=":0">Frascina, Francis A. 2014. «Collage: Overview». Encyclopedia of Aesthetics. Oxford University Press.</ref>. Det er sannsynlig at Picasso brukte de forskjellige avisutklippene i collagene sine for å kommentere samfunnsdebatten, som da han i collagen ''La bouteille de Suze'' fra 1912 plasserte avisreportasjer om antikrigsdemonstrasjoner sammen med etiketter og tapetbiter <ref name=":2">Taylor, Brandon. 2004. Collage: The Making of Modern Art. Thames & Hudson Ltd. s. 20.</ref>. Innenfor modernismen i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet handlet en betydelig del av tankegangen om at kunsten hadde evnen til å bearbeide og kaste lys over den komplekse samfunnsutviklingen. Picasso kommenterte en verden som han opplevde som motsiende ved hjelp av sine collager. Avisreportasjene forteller om krig og traumaer noen plasser i verden mens etiketter og reklame forteller om fornøyelse og kommersialisme andre steder <ref name=":0" />. På en lignende måte kan vi i ''Lyset dempes'' se hvordan rubrikker om terror og trauma, om blant annet ''Boko Haram'', blir plassert sammen med reklameannonser om for eksempel el-biler, på den måten gir Bleken en kommentar om det samfunn han lever i på en lignende måte som Picasso gjorde i sin tid. I øvre hjørnet til venstre i Blekens verk kan vi se at kunstneren har markert ordene "Lyset dæmpes" som at han bevisst ønsker at de skal leses av betrakteren. I noen av Picassos collager har også Picasso valgt å bruke ord fra avisrubrikker på en fremhevende måte for å gi betrakteren små hinter om hva han som kunstner ønsket å formidle med bildet <ref name=":2" />.  
  
 
Det finnes en nær kobling mellom collage og malt kubisme og både Georges Braque og Pablo Picasso brukte begge teknikkene. En tankegang innenfor kubismen er at man ønsker å fange objektenes komplekse helhet og fange deres forskjellige perspektiver og vinkler. Poenget er ikke å etterligne verden så realistisk som mulig og fokuset ligger heller på formene istedenfor fargene <ref name=":0" />. Også i ''Lyset dempes'' er det formene som spiller den viktigste rollen mens fargebruken ikke er like sterkt betonet. I verket finnes ingen tydelige perspektivlinjer eller en klar romfølelse uten vi kjenner igjen kubismens mer abstrakte formspråk som ligger et sted mellom det to- og tre-dimensjonale.
 
Det finnes en nær kobling mellom collage og malt kubisme og både Georges Braque og Pablo Picasso brukte begge teknikkene. En tankegang innenfor kubismen er at man ønsker å fange objektenes komplekse helhet og fange deres forskjellige perspektiver og vinkler. Poenget er ikke å etterligne verden så realistisk som mulig og fokuset ligger heller på formene istedenfor fargene <ref name=":0" />. Også i ''Lyset dempes'' er det formene som spiller den viktigste rollen mens fargebruken ikke er like sterkt betonet. I verket finnes ingen tydelige perspektivlinjer eller en klar romfølelse uten vi kjenner igjen kubismens mer abstrakte formspråk som ligger et sted mellom det to- og tre-dimensjonale.
  
Håkon Bleken har selv fortalt at han finner inspirasjon for sin kunst i maleriet ''Guernica'' av Pablo Picasso fra 1937 på grunn av verkets rikdom på mening og dets komplekse oppbygning<ref name=":1" />. Det er mulig å se flere fellestrekk mellom ''Guernica'' og ''Lyset dempes'' i for eksempel de kaotiske formene, abstrakte figurene og de dunkle fargetonene. En annen kunstner som inspirert Håkon Bleken er Francis Bacon som etter andre verdenskrig arbeidet med temaer om menneskelig lidelse <ref>Gardner, Helen. 2020. Gardner's Art through the ages: a global history (16, utgave). Boston: Cengage Learning. s. 686-688.</ref>. Det er mulig å trekke paralleller mellom Francis Bacons kunst og den melankolske fargebruken i ''Lyset dempes''.  
+
Håkon Bleken har selv fortalt at han finner inspirasjon for sin kunst i maleriet ''Guernica'' av Pablo Picasso fra 1937 på grunn av verkets rikdom på mening og dets komplekse oppbygning<ref name=":1" />. Det er mulig å se flere fellestrekk mellom ''Guernica'' og ''Lyset dempes'' i for eksempel de kaotiske formene, abstrakte figurene og de dunkle fargetonene. En annen kunstner som har inspirert Håkon Bleken er Francis Bacon som etter andre verdenskrig arbeidet med temaer om menneskelig lidelse <ref>Gardner, Helen. 2020. Gardner's Art through the ages: a global history (16, utgave). Boston: Cengage Learning. s. 686-688.</ref>. Det er mulig å trekke paralleller mellom Francis Bacons kunst og den melankolske fargebruken i ''Lyset dempes''.  
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 +
* Bjerke, Øyvind Storm. 1997. ''Håkon Bleken: betrakter og budbringer.'' Oslo: Orfeus.
 +
* Bleken, Håkon og Storm Bjerke, Øivind. 2010. ''Håkon Bleken: Dødsfordriv.'' Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS.
 +
* Frascina, Francis A. 2014. «Collage: Overview». Encyclopedia of Aesthetics. Oxford University Press
 +
* Gardner, Helen. 2020. Gardner's Art through the ages: a global history (16, utgave). Boston: Cengage Learning. s. 686-688
 +
* Taylor, Brandon. 2004. Collage: The Making of Modern Art. Thames & Hudson Ltd.
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2021 kl. 09:37

Håkon Bleken, Lyset dempes, 2015. Collage, pastell og olje på lerret, 99,8 x 120,1 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Lyset dempes er et maleri i format 99,8 x 120,1 cm. Den anvendte teknikken er collage, olje og pastell på lerret. Verket er fra 2015. Maleriet befinner seg i Nasjonalmuseets samling og er ifølge Galleri Brandstrup en gave fra Håkon Bleken selv. Verket ble opprinnelig vist på Galleri Brandstrup i en separatutstilling med Håkon Bleken 9/4 - 3/5 2015.

Motivbeskrivelse

Lyset dempes er en bearbeidet collage. Det meste av lerretet er dekket av avisutklipp som er limt opp på lerretet, men det kan observeres hvite felter i bildet som ser ut som om det kan være eksponert lerret. Utklippene består av papir, og er hovedsakelig hvite/grå i fargen.

Avisene som er brukt som en slags grunning av lerretet, og er klippet og revet ut, noe vi kan se på at de har både rette og revne kanter. Utklippene som er brukt er en kombinasjon av tekst, reklame og bilder som er limt over hverandre, i alle retninger. Noen steder står de litt for seg selv, men for det meste skjer det en overlapping mellom dem. Plasseringen av utklippene er i utgangspunktet rotete, men bruken av formgivning, rom og maling, gjør at det blir en slags orden i kaoset. Det er godt synlig hva som står på mange av de utklippene som er brukt. I Lyset dempes er utklippene fra 2014, og maleriet ble ferdigstilt i 2015, så han bruker tidsaktuelle utklipp. Det er utklipp av politiske tekster hvor mye av teksten er synlig og tilgjengelig, slik at det kan leses. Det er en kombinasjon av norske og danske aviser som er brukt. Vi ser utklipp om skoleskyting av Boka Haram i Nigeria, kommentarer om kommunismen i Kina, bilde av Barack Obama, oppslag om kutt i norske byråkratiet, feiring av Berlin-murens fall i tillegg til blant annet reklamer for elbiler. Han har brukt en begrenset palett som består av mest sort, en del hvitt, noe blått og noen varme dempede rødtoner. 
Bortsett fra det er det utklippene som sees. Den gjentakende blåfargen i bildet skaper et kontrast til resten av bildets farger, noe som får blikket til å vandre. Bildet får et kjølig utseende, men det kan samtidig virke beroligende og harmonisk. Vanligvis vil guloransje og rød farger virke mer fremtredende i et bilde, men i dette tilfellet er blåfargen sterkere og i større mangfold, så den legger seg frem.

Oppe i det høyre hjørnet er det malt mer tett over collagen med sort, mens det er etterlatt to ord som kommer til syne, ”Lyset Dæmpes” som er tydeligvis fra en dansk avis, hvilket også er blitt tittelen på bildet, men da oversatt til norsk. Det sorte trekkes videre ut som en slags innramming av bildet, fra øverst på lerretet og i øvre venstre hjørne og ned mot nedre venstre hjørne. Øverst i venstre hjørne er det sorte malt som murstein, som å forestille en vegg. I den øvre venstre del av maleriet er det i tillegg en del hvite områder som synes og være udekket lerret, og det er beholdt hvitt, lerretets opprinnelige farge. I dette feltet er det malt/tegnet et øye, så det hvite feltet kan se ut som et hode. Blikket er vendt mot høyre.

Fargene er stedvis dekkende påført, andre steder gjennomskinnelige. Bildeflatens bakgrunn virker tilfeldig organisert, men komposisjonen i bildet kan sees som geometrisk oppdelt og en kan se det gylne snitts prinsipp benyttet med det hvite feltet med et malt øye i som hovedfokuset. Bildet er konsentrert som en flate og fokuset er form, det er ingen perspektivlinjer i bildet som gir inntrykk av noen dybde, det er heller ingen ekstern eller intern lyskilde i bildet. Kun fargenenes innbyrdes kontrast skaper dybde i bildets flater.

Elementet i bildet som kan gi et inntrykk av motiv og retning er dette hodet med øyet som er til venstre som retter blikket mot høyre del av bildet hvor ordene ”Lyset dæmpes” er uthevet og disse avisartikler om tidsaktuelle hendelser står uovermalt.

Fra bildets øvre venstre hjørne er det fra ca 1/3 del inn i bildet malt et sort type mønster som strekker seg diagonalt til det nedre høyre del av bildet, også ca 1/3 del fra bildets høyre kant.I dette diagonale feltet er det brukt olje og pasteller og Bleken har tegnet og malt et type mønster bestående av tykke og tynne linjer, kombinert med fylte svarte felt i noe som kan sees om en kombinasjon av organiske og geometriske former. Mønsteret bidrar til å skape mer samhandling mellom utklippene. Samhandlingen mellom formene i utklippene og oljemalingen gjør at bildet blir mer levende og dynamisk. 


Bildet er signert med fullt navn nederst i høyre hjørne.

Formalanalyse

Verket er i hovedsak A-perspektivt, men den svarte malingen som rammer inn den øvre delen av maleriet er med på å gi det litt dybde. Uansett hvor du ser på verket skjer det mye. Dette gjør at det får ett uharmonisk og ekspressivt utrykk. Siden det er så mye som skjer, blant annet på avisutklippene, gjør det at du alltid finner noe nytt å se på. Fra avstand ser bildet ut som en helhetlig komposisjon, noe som ikke er særlig opplagt når man betrakter maleriet fra nært hold. Farger ser ut til å være et sentralt spekt ved maleriet. Vi finner nattblå farge flere steder på lerretet, blant annet fra et avisutklipp som ser ut til å være av en nattehimmel. Denne fargen går igjen også i andre avisutklipp, foruten om steder på lerretet som er bemalt med en lignende blåfarge. Avisutklippene er for det meste svertet på en slik måte at de ikke lenger kan betraktes som papirhvite, skjønt noen områder er mer kritthvite fordi de er blitt malt. Blåfargen er også representert i horisontale striper i genseren på en person i ett av avisutklippene og i tillegg i øyet på det hodelignende motivet til venstre. Gul er likeledes en farge som er representert i både en reklame for et loppemarked og for det som må antas å være reklame for lekeanleggsmaskiner, fremfor alt en dumper. Brun er også en farge som er særlig artikulert to steder på lerretet, i to avisutklipp til høyre for midten. Denne brunfargen blir til en viss grad balansert av et område på motsatt side av lerretet som er bemalt i en rød-fiolett farge. 

Litt over halvveis opp fra bunnen av bildet er det en horisontal linje som blir skapt av nedre kant av bildet av nattehimmelen og fra toppen av noen tilliggende avisutklipp som muligens kan være én avisside med flere artikler nedover. Generelt er det imidlertid slik at de fleste avisartiklene ikke ligger rettvinklet mot hverandre, men snarere i alle ulike vinkler: opp-ned, sideveis og så videre. Det går en sikksakk strek over midten av bildet som utgjøres av malte sorte streker og kanten på avisutklipp. Det er videre mulig å finne deler av geometriske figurer flere steder på lerretet fra kantene på avisutklippene og malte linjer, men disse formene er subtile – hvilket bidrar til en enhetsfølelse i maleriet til tross for alle tilsynelatende tilfeldig sammensatte avisutklippene. Signaturen ser ut til å være malt med relativt bred penslet kost med sort oljemaling og skaper således noe balanse i dette ellers lysere hjørnet. 

Bleken er en kunster som er opptatt av politikk. Mange av hans eldre verk har en politisk mening bak dem. Dette så man tydeligere i hans figurative malerier, fordi han mente at dette var den ideelle typen verk for politiske budskap.[1] I de senere verkene kan det derimot være vanskelig å se meningen. 

[2]Håkon Bleken, 2021. Foto: Galleri Brandstrup

I verket “lyset dempes” bruker han som sagt mye avisutklipp. Han har sagt at disse ikke nødvendigvis har noen mening bak, men om man for eksempel ser på bildet fra Blekens utsiling “Finn Veien” på Galleri Brandstrup i 2021, så ser man at utklippene av de nakne kvinnene ikke kan være tilfeldige, da de er med på å fremme budskapet i bildet. Derfor kan det være at utklippene i “Lyset Dempes” om ikke alle, at i hvert fall noen ikke er tilfeldig utvalgt, men valgt fordi det er på å fremme budskapet i bildet.  

Da han valgte å utheve den danske versjonen av tittelen på bildet “lyset dæmpes” så var det nok en mening bak det valget. Kanskje han brukte tid på finne utklipp med akkurat disse ordene, eller kanskje det var dette som gav tittelen til bildet i etterkant. Noen av utklippene i verket har ganske mørke temaer. Som for eksempel utklippet plassert i midten på høyre side som handler om skoleskyting, men det er også positive utklipp. Ett eksempel på dette er det som er rett over utklippet om skoleskyting. Dette er ett avisutklipp med ett stort bildet og en tekst over der det står “I aften fejrer Berlin murens fald.” Så variasjonen er som sagt stor, men en sammenheng mellom disse to utklippene er at det omhandler seriøse temaer som kan ha noe med det Bleken eventuelt ønsker å formidle.  

Setningen “lyset dempes” kan sees på flere måter. Det kan bety det det bokstavelig talt betyr, at lyset dempes, men man kan også se på det som at når lyset dempes så blir ting litt mørkere og vanskeligere å se, slik at man da ikke ser ting så godt lenger. Altså at man da ikke legger merke til ting lenger. Det er vanskelig å si noe om ett eventuelt innhold i bildet når man ikke vet om utklippene i bildet er tilfeldig eller om dette er ett av de få bildene der Bleken faktisk har intensjonelt valgt de utklippene som har kommet med på verket. 

Kontekstualisering

[3]Pablo Picasso, La bouteille de Suze, 1912. Foto: Kemper Art Museum.
[4]Pablo Picasso, Guernica, 1937. Foto: Museo Nacional Centro de Arte, Reina Sofia.

Håkon Bleken har gjennom sitt kunstnerskap latt seg inspireres av både Pablo Picasso og Georges Braque sine formspråk i begynnelsen av 1900-tallet[5]. I løpet av 1910-tallet laget Pablo Picasso flere collager, eller såkalte papier collés, der han satte sammen flere forskjellige materialer, som for eksempel avisutklipp med nyhetsreportasjer og reklameannonser, sånn som vi også ser i Lyset dempes[6]. Det er sannsynlig at Picasso brukte de forskjellige avisutklippene i collagene sine for å kommentere samfunnsdebatten, som da han i collagen La bouteille de Suze fra 1912 plasserte avisreportasjer om antikrigsdemonstrasjoner sammen med etiketter og tapetbiter [7]. Innenfor modernismen i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet handlet en betydelig del av tankegangen om at kunsten hadde evnen til å bearbeide og kaste lys over den komplekse samfunnsutviklingen. Picasso kommenterte en verden som han opplevde som motsiende ved hjelp av sine collager. Avisreportasjene forteller om krig og traumaer noen plasser i verden mens etiketter og reklame forteller om fornøyelse og kommersialisme andre steder [6]. På en lignende måte kan vi i Lyset dempes se hvordan rubrikker om terror og trauma, om blant annet Boko Haram, blir plassert sammen med reklameannonser om for eksempel el-biler, på den måten gir Bleken en kommentar om det samfunn han lever i på en lignende måte som Picasso gjorde i sin tid. I øvre hjørnet til venstre i Blekens verk kan vi se at kunstneren har markert ordene "Lyset dæmpes" som at han bevisst ønsker at de skal leses av betrakteren. I noen av Picassos collager har også Picasso valgt å bruke ord fra avisrubrikker på en fremhevende måte for å gi betrakteren små hinter om hva han som kunstner ønsket å formidle med bildet [7].

Det finnes en nær kobling mellom collage og malt kubisme og både Georges Braque og Pablo Picasso brukte begge teknikkene. En tankegang innenfor kubismen er at man ønsker å fange objektenes komplekse helhet og fange deres forskjellige perspektiver og vinkler. Poenget er ikke å etterligne verden så realistisk som mulig og fokuset ligger heller på formene istedenfor fargene [6]. Også i Lyset dempes er det formene som spiller den viktigste rollen mens fargebruken ikke er like sterkt betonet. I verket finnes ingen tydelige perspektivlinjer eller en klar romfølelse uten vi kjenner igjen kubismens mer abstrakte formspråk som ligger et sted mellom det to- og tre-dimensjonale.

Håkon Bleken har selv fortalt at han finner inspirasjon for sin kunst i maleriet Guernica av Pablo Picasso fra 1937 på grunn av verkets rikdom på mening og dets komplekse oppbygning[5]. Det er mulig å se flere fellestrekk mellom Guernica og Lyset dempes i for eksempel de kaotiske formene, abstrakte figurene og de dunkle fargetonene. En annen kunstner som har inspirert Håkon Bleken er Francis Bacon som etter andre verdenskrig arbeidet med temaer om menneskelig lidelse [8]. Det er mulig å trekke paralleller mellom Francis Bacons kunst og den melankolske fargebruken i Lyset dempes.

Litteratur

  • Bjerke, Øyvind Storm. 1997. Håkon Bleken: betrakter og budbringer. Oslo: Orfeus.
  • Bleken, Håkon og Storm Bjerke, Øivind. 2010. Håkon Bleken: Dødsfordriv. Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS.
  • Frascina, Francis A. 2014. «Collage: Overview». Encyclopedia of Aesthetics. Oxford University Press
  • Gardner, Helen. 2020. Gardner's Art through the ages: a global history (16, utgave). Boston: Cengage Learning. s. 686-688
  • Taylor, Brandon. 2004. Collage: The Making of Modern Art. Thames & Hudson Ltd.

Referanser

  1. Bjerke, Øyvind S. 1997. Håkon Bleken. Oslo: Orfeus. s.84. 
  2. Galleri Brandstrup. https://www.brandstrup.no/exhibitions/finn-veien#11
  3. Mildred Lane Kemper Art Museum. https://www.kemperartmuseum.wustl.edu/collection/explore/artwork/1105
  4. Museo Nacional Centro de Arte, Reina Sofia. https://www.museoreinasofia.es/en/collection/artwork/guernica
  5. 5,0 5,1 Bleken, Håkon og Storm Bjerke, Øivind. 2010. Håkon Bleken: Dødsfordriv. Trondheim Kunstmuseum, Museene i Sør-Trøndelag AS.
  6. 6,0 6,1 6,2 Frascina, Francis A. 2014. «Collage: Overview». Encyclopedia of Aesthetics. Oxford University Press.
  7. 7,0 7,1 Taylor, Brandon. 2004. Collage: The Making of Modern Art. Thames & Hudson Ltd. s. 20.
  8. Gardner, Helen. 2020. Gardner's Art through the ages: a global history (16, utgave). Boston: Cengage Learning. s. 686-688.