Forskjell mellom versjoner av «Madonna tar av seg glorien I»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Avsnitt)
 
(30 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:MadonnataravsegglorienI.jpg|miniatyr|400x400px|Håkon Bleken, ''Madonna tar av seg glorien'' I, 1978. Collage og olje på lerret, 160 x 200 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.]]
 
[[Fil:MadonnataravsegglorienI.jpg|miniatyr|400x400px|Håkon Bleken, ''Madonna tar av seg glorien'' I, 1978. Collage og olje på lerret, 160 x 200 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.]]
Fra hf/ifikk/kun1000
 
  
''Madonna tar av seg glorien 1'' er et verk av den norske billedkunstneren Håkon Bleken fra 1978. Teknikken er collage og oljemaling på lerret. Det måler 160 x 200 cm. Det ble første gang vist på Hennie Onstads kunstsamiling 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet.
+
''Madonna tar av seg glorien 1'' er et verk fra 1978 av den norske billedkunstneren [[Håkon Bleken]]. Bildet som måler 160 x 300 cm., er utført i en teknikk som kombinerer collage og oljemaling på lerret. Det ble første gang vist på Hennie Onstad Kunstsenter i 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet samme år. Bildet står sentralt i Blekens kunstnerskap, som strekker seg over 70 år, både med hensyn til problemstillinger, motiv, koloritt og teknikkbruk.<ref>Nergaard, ''Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 2.''</ref>
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==
''Madonna tar av seg glorien 1'' viser et mørkt, ødelagt, vegetasjonsløst landskap med en smal lysere horisontstripe øverst. Landskapet danner bakgrunn for en liggende kvinneskikkelse og en klynge av tre menn som sitter tett sammen, pluss en fjerde mann som er plassert rett ovenfor dem. Hovedfargen er preysserblå, med innslag av svart, ulike grønnfarger, rosa og krapplakk.  
+
''Madonna tar av seg glorien 1'' viser et mørkt, ødelagt, vegetasjonsløst landskap med en smal lysere horisontstripe øverst. Landskapet danner bakgrunn for en liggende kvinneskikkelse og en klynge av tre menn som sitter tett sammen. I tillegg er det en fjerde mann som er plassert rett ovenfor dem. Hovedfargen er prøyserblå, med innslag av svart, ulike grønnfarger, rosa og krapplakk.  
  
Bildet kombinerer to separate motivkomposisjoner. Den malte billedflaten der høyre side framstår som lysere enn venstre, dekker i ulik grad en underliggende collage sammensatt av kvadratiske bilder. Billedkantene avtegnes i den malte overfallten slik at de danner et grid-mønster. I tillegg til de fem personene inneholder billedflaten ulike mindre motiver med utgangspunkt i collagen. Disse utgjør noen steder selvstendige billedelementer mens de andre ganger inngår som del av av et større motiv. Her er spor av fly og luftangrep, krigsutstyr som tanks og hjelmer, men også romerske buer og andre typer gjenstander. I tillegg inneholder bildet mindre felter med abstrakte mønstre i form av linjer og mosaikker som kan minne om glassperler. Men det er collagens billedmateriale med referanser til krig og våpen som er mest framtredende. Dette er også tilfelle på bildets høyre side. Mot en lysere bakgrunn sees en halvt avkledd kvinne som er plassert skrått mot høyre billedkant. Kroppen hennes danner bildets blikkfang. Det skyldes både den lange, male kroppens størrelse og at den er malt med lyse nynaser. Kjolen henner er dratt opp, slik at de lange beina vises. Høyre arm er plassert under de blottede brystene, mens venstre hånd holder en smal, sirkelformet glorie. Ansiktet er vendt bort fra betrakteren og rettet mot mannsskikkelsen øverst i bildet. Bak henne holder en mørkhudet kvinne et diende bran i armene, mortivet er en del av den underliggende collagen. 
+
Bildet kombinerer to separate motivkomposisjoner. Den malte billedflaten der høyre side framstår som lysere enn venstre, dekker i ulik grad en underliggende collage sammensatt av kvadratiske bilder. Billedkantene avtegnes i den malte overflaten slik at de danner et grid-mønster.  
  
Bildets venstre side viser tre kraftige menn som sitter tett sammen rett overfor kvinnen, mot den mørkere bakgrunnen. To av dem kneler, den tredje sitter sammensunket. Mannen til venstre er iført en gassmaske, han som sitter i midten holder et barn i armene, men han som sitter lengst til høyre har en stv i hånden. Det er usikkert om barnet er såret eller dødt. Alle tre er iført miljtære hjelmer. Påkledningen skiller dem fra den fjerde mannen som er iført sivile klær, dekorert med et vognhjul. Bare overkroppen kan ses tydelig. Ansiktet hans, som er halvt tildekket, er vendt mot midtfeltets øvre del der tre personer er samlet rundt et bord. Her gjør et tynt malingslag den underliggende collagen tydelig. Også dette motivet framstår mot en lysere bakgrunn.  
+
I tillegg til de fem personene inneholder billedflaten ulike mindre motiver med utgangspunkt i collagen. Disse utgjør noen steder selvstendige billedelementer, mens de andre steder inngår som del av av et større motiv. Her er spor av fly og luftangrep, krigsutstyr som tanks og hjelmer, men også romerske buer og andre typer gjenstander. I tillegg inneholder bildet mindre felter med abstrakte mønstre i form av linjer og mosaikker som kan minne om glassperler. Men det er collagens billedmateriale med referanser til krig og våpen som er mest framtredende. Dette er også tilfelle på bildets høyre side. Mot en lysere bakgrunn sees en halvt avkledd kvinne som er plassert skrått mot høyre billedkant. Kroppen hennes danner bildets blikkfang. Det skyldes både den lange, smale kroppens størrelse og at den er malt med lyse nyanser. Kjolen hennes er dratt opp, slik at de lange beina vises. Høyre arm er plassert under de blottede brystene, mens venstre hånd holder en smal, sirkelformet glorie. Ansiktet er vendt bort fra betrakteren og rettet mot mannsskikkelsen øverst i bildet. Bak henne holder en mørkhudet kvinne et diende barn i armene, motivet er en del av den underliggende collagen.
  
 +
Bildets venstre side viser tre menn som sitter tett sammen rett overfor kvinnen, mot den mørkere bakgrunnen. To av dem kneler, den tredje sitter sammensunket. Mannen til venstre er iført en gassmaske. Mannen som sitter i midten holder et barn i armene. Det er usikkert om barnet er såret eller dødt. Mannen lengst til høyre har en stav i hånden. Alle tre er iført militære hjelmer. Påkledningen skiller dem fra den fjerde mannen som er iført sivile klær, dekorert med et vognhjul. Bare overkroppen kan ses tydelig. Ansiktet hans, som er halvt tildekket, er vendt mot midtfeltets øvre del, der tre personer er samlet rundt et bord. Her gjør et tynt malingslag den underliggende collagen tydelig. Også dette motivet framstår mot en lysere bakgrunn.
 +
 +
==Formspråk og formalanalyse ==
 +
Verket er et oljemaleri malt på en collage av bilder med ulike motiv, tatt fra foto, avisutklipp og andre kilder med klar referanse til vold og krig. De fem hovedskikkelsene skyter umiddelbart frem, mens de mindre bildene danner bilder i bildet. Laget av oljemaling varierer i tykkelse, slik at det flere steder utgjør et tynt ferniss. Det fører til at enkeltmotiver framstår mer eller mindre tydelig, noen steder virker både motiv og plassering tilfeldig. Sammen skaper de ulike elementene et visuelt samspill der deler av de mindre bildene noen steder inngår som del av hovedmotivets figurer, og andre ganger framstår som selvstendige motiver i den komplekse billedflaten.   
 +
 +
Hovedfargen er prøyserblå med innslag av svart, ulike grønnfarger og små flekker i krapplakk. Den mørke fargebruken preger uttrykket, samtidig som bruken av mørkere og lysere toner som skiller høyre og venstre side, skaper kontrast. Dette bidrar både til å skape dybde og dynamikk i motivet og til å forsterke billedflatens sammensatte og mangetydige uttrykk. Den mørke fargebruken preger uttrykket og den monokrome flaten skaper et samlet uttrykk som igjen løfter frem madonnaen. Himmelen er malt med nyanser av den samme prøyserblå fargen, og også her skimtes bilder fra den underliggende collagen.   
 +
 +
Horisonten forankrer bildet som et landskap som ikke er begrenset til selve bildets avgrensning, men som et utsnitt av en masse som strekker seg utover billedflaten. Denne vage horisonten bidrar til bildets følelse av uendelighet. De dekorative innslagene i bakgrunnen bidrar, sammen med de dokumentariske elementene, til å fylle billedflaten. Figurframstillingen er figurativ, både mennene og madonnaen framstår, på tross av ulikheter i uttrykk og stil, som gjenkjennelige figurer. Men til forskjell fra de tre mennenes kompakte kropper, framstår madonnaskikkelsen som manneristisk og den fjerde mannen som halvabstrakt. 
 +
 +
Den kubistiske kvaliteten som collagen skaper gjennom store deler av bildet, gjør verket uforutsigbart. Flatene som enkelte steder også krysser over figurene i forgrunnen, resulterer i  en ujevn, svakt tredimensjonal, taktil billedflate. Men i motsetning til for eksempel Picassos kubisme som ofte viste en kropp eller et ansikt fra flere ulike vinkler på en gang, viser Bleken heller flere sider av et tema på en og samme gang. Fotografiene fungerer som en forbindelse til virkeligheten - til vår verden og vår egen krig. Verket setter med deg seg selv inn i en samtidig kontekst og nærmer seg betrakteren på en direkte og personlig måte.
 +
 +
Samlet skaper kunstnerens valg av teknikk, kombinasjonen av collage og maleteknikk, et abstrakt uttrykk der det figurative er løsrevet fra en realistisk ramme. Kombinasjonen av figurative og abstrakte former, bruken av samtidens dokumentarfoto, motivframstilling med referanse til middelalder og renessanse kombinert med et religiøst ladet symbolspråk bidrar til å forsterke bildets kraft og tiltrekning.
 +
====== Collage ======
 +
Bleken bruker collageteknikken i flere av sine malerier, som ''Madonna tar av seg glorien'' og i ''Nedtagelse.'' Bleken bruker fotografier, avisutklipp og andre kilder for å skape et bilde. Han har limt ulike utklipp på et lerret som skaper bakgrunnen i maleriet, og deretter har han malt større motiver over utklippene med oljemaling. Motivene som har blitt plassert på maleriet viser til en fremstilling av krig, og han har malt større objekter som madonna og soldatene over utklippene. Teknikken gjør at overflaten ikke er jevnt over lerretet, som dermed gir mer utrykk og lag til maleriet. Samtidig er det motiver som forsvinner om hverandre fordi de overlapper, og andre motiver kommer tydeligere frem i bildet.
 +
 +
Bruken av collage startet innen europeisk kunst med kubismen og begynnelsen av modernismen. Det kubiske utrykket er mest kjent for å være tilknyttet spanjolen Pablo Picasso, som baserte kunsten sin på geometriske former. Kubismen videreutviklet seg til collageteknikken som en urban tradisjon, der å lime på av aviser, fotografier og andre kilder ble brukt for å la kunsten komme seg  nærmere virkeligheten og det moderne liv. Bruken av utklipp for å skape malerier gjorde at maleriene fikk et mer realistisk utrykk til seg, da det refererte til virkelige hendelser. Bleken gjør dette gjennom sin kunst, ved å bruke referanser til krig og vold. Det baserer seg på hans egen kjennskap til krigen. På denne måten ser man ulike sider ved krigen og elendigheten gjennom maleriet.
 +
 +
Collage teknikken skaper en forståelse på forholdet mellom kunsten og virkeligheten, som også blir temaet i verkene. Utklippene viser til samtid ved at betrakteren kan forstå virkeligheten i motivene; lidelse og smerte. Med det knyttes sammenhengen i collage til nær fortid. Motivene som brukes fungerer som byggeklosser gjennom maleriet, der resultatet vil gi flere utrykk og sider til et maleri.
 +
 +
== Innholdsanalyse ==
 +
Den prøyserblå fargen som dominerer verket er et kjent attributt til Jesu mor. I flere fremstillinger av den bibelske skikkelsen er hun kledd i en blå kjole eller en blå kappe. Det er en ren og fredelig farge som i kristen sammenheng representerer himmelhvelvet. Den passive og hvilende fargen står i stor kontrast til uroen som fremstilles i verket med krigsbilder, skygger og våpen. Sidestillingen av den harmoniske fargen og motivet skaper angst hos betrakteren og setter en dramatisk og dyster stemning.
 +
 +
Verket består gjennomgående av allegorier, men det kristne innholdet er tydelig i fokus og det er klare referanser til hellighet, da vi finner det allerede i tittelen: ''Madonna tar av seg glorien.'' Madonna tar av sin tynnslitte glorie  selve symbolet på sin helligdom. Hun fremstilles ikke i en jomfruelig, ren og from, men som en kvinne av kjøtt og blod i en kort og trang kjole med blottede bryster. Skikkelsen personifiserer dobbeltheten i begrepsparet madonna/hore. Dette var tydelig også et poeng Bleken selv ville få frem i verket. I notater tidlige skisser av motivet fra 1976 skriver han "det midterste hvit madonna, vulgær strippende, liggende skjevt over tronstolen, uten barn, (...)".<ref>Nergaard. ''Håkon Bleken.'' (Oslo: Forlaget Ars, 1986), 102. </ref>
 +
 +
Ideen til fremstillingen av 'kvinne som madonna og hore' er ikke ny for Bleken. Den både frastøtende og tiltrekkende kvinneskikkelsen er avbildet i tidligere verk, blant annet i hans kulltegning ''Falsk engel I'' fra 1973 i serien Fragmenter av sannheten. En kan se at Bleken endret holdning til dette motivet i verket fra 1978. Kvinnen i ''Madonna tar av seg glorien'' byr seg ikke like tydelig fram som det i ''Falsk engel I.'' Hun er i større grad tildekket og griper seg til hjertet i en lidende bevegelse.
 +
 +
Den halvnakne skikkelsens plassering i bildet minner kunsthistorisk om andre kjente malerier som for eksempel ''Olympia'' (1863) av Manet, som selvbevisst møter menns blikk, eller Munchs sensuelle ''Madonna'' (1895). Blekens madonnaskikkelse unngår derimot å møte andres blikk, og er tydelig mer dyster og bærer smerte der Munch sin er erotisk.
 +
 +
Blekens figurplassering har klare paralleller til de tidløse religiøse komposisjonene av tilbedelsen av Jesus-barnet. De tre knelende minner om hyrdene eller de vise menn som besøker guds enbårne sønn i Bethlehem. I verket er de besøkende erstattet med tre svært flertydige knelende skikkelser.
 +
 +
De tre mennene til høyre i billedflaten henvender seg til madonnaskikkelsen i tråd med tradisjonelle forestillinger, selv om hun tydelig ikke oppfyller dem selv. Hennes avvisende holdning kan leses som at de med verdslig, politisk og økonomisk makt er de som bør sørge for at verden forandrer seg og at en ikke alltid kan be til gud. Denne tolkningen underbygges ved å se på Blekens tidlige skisser for verket, da de var utstyrt med både våpen og flosshatter og tydelig representerte krigsmakt og kapitalt.<ref name=":0">Nergaard, ''Håkon Bleken:'' ''Madonna tar av seg glorien,'' 6.</ref>
 +
 +
Hovedmotivet - madonna og de tre mennene - er malt på krigsbilder, noe som gir en bokstavelig tolkning for at krig er et underliggende tema. At tap og sorg er en del av krig er ikke noe nytt, men det som imidlertidig gjør at Blekens verk skiller seg ut og fanger sinnet til betrakteren, er at menneskets dødelighet kombineres med dødeligheten til det guddommelige. Som selve symbolet på barmhjertighet og godhet er madonna beseiret av en verden som ikke følger det hun står for. Dette kan sees på som en kommentar fra Bleken om guddomeligheten og religionens reduserte plass i et stadig mer sekulært samfunn. Mennesket har forlatt gud, så gud forlot mennesket - nå må de kjempe livets kamp alene.
 +
 +
== Kontekstualisering ==
 +
Trygve Nergaard hevder både at ''Madonna tar av seg glorien I'' står sentralt i Blekens produksjon, og at verket peker framover mot hans senere produksjon. Verket bygger på seriene av kulltegninger ''Fragmenter av et diktatur'' (1970-71), ''Fragmenter av en kjærlighet'' og ''Fragmenter av sannheten.''<ref>Nergaard, ''Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien'', 2.</ref> Med utgangspunkt i Blekens opptatthet av fragmenter, er det mulig å se bildets komposisjon og utførelse som uttrykk for Blekens forståelse og vektlegging av det fragmenterte. Hans bruk av fragmenterte motiver og teknikker som bryter opp billedflaten både utvider tolkningen og forsterker motivet. For Bleken har det resultert i komplekse verk og skapt et uttrykk innenfor samtidskunsten.
 +
 +
Gjennom mye av sin karriere har Bleken inkludert både kristen symbolikk og elementer av middelalderens ikonografi. I ''Madonna tar av seg glorien I'' kan en kombinasjon av kristen ikonografi og nyere dykumentarfoto leses som en kommentar til samtidens problemer. Dette er teknikker som tillater han å skape et mer mangfoldig billedrom, der både tidsaspekt og referanser til en felles europeisk kulturarv spiller inn, noe som åpner for flere tolkninger av bildet.
 +
 +
I de første skissene av verket ønsket Bleken å formidle en ironisk framstilling av makters hengivne forhold til religion og ideologi. Dette gjorde han blant annet med de tre knelende soldatene som skulle være utstyrt med både våpen og flosshatter, dette gjorde dem til representanter for krigsmakt og kapital.<ref name=":0" /> Dette samfunnskritiske fokuset var veldig vanlig blant norske kunstnere på 1970-tallet med kunstnere som [[Arne Ekeland]] og [[Per Kleiva]]. Bildene som ble laget inneholdt ofte en dyster skildring av verden, og kunstnere delte sine frustrasjoner og meninger gjennom sin kunst. Bleken var en del av dette og ''Madonna tar av seg glorien I'' er intet unntak. Menneskets fortvilelse i møte med krig er i fokus og Bleken deler gjennom sitt verk sine kommentarer og sin kritikk. Det å ta avstand fra gud og å sette spørsmålstegn ved det guddommeliges kraft er heller ikke et uvanlig aspekt ved moderne kunst, noe som vi klart også finner i ''Madonna tar av seg glorien I.'' 
 +
 +
== Litteraturliste ==
 +
Nergaard, Trygve. ''Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien.'' Oslo: Museet for samtidskunst/Riksutstillinger, 1993.
 +
 +
Nergaard, Trygve. ''Håkon Bleken.'' Oslo: Forlaget Ars, 1986.
 +
 +
=== Referanser ===
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Maleri]]
 
[[Kategori:Collage]]
 
[[Kategori:Collage]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 27. okt. 2020 kl. 10:49

Håkon Bleken, Madonna tar av seg glorien I, 1978. Collage og olje på lerret, 160 x 200 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Madonna tar av seg glorien 1 er et verk fra 1978 av den norske billedkunstneren Håkon Bleken. Bildet som måler 160 x 300 cm., er utført i en teknikk som kombinerer collage og oljemaling på lerret. Det ble første gang vist på Hennie Onstad Kunstsenter i 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet samme år. Bildet står sentralt i Blekens kunstnerskap, som strekker seg over 70 år, både med hensyn til problemstillinger, motiv, koloritt og teknikkbruk.[1]

Motivbeskrivelse

Madonna tar av seg glorien 1 viser et mørkt, ødelagt, vegetasjonsløst landskap med en smal lysere horisontstripe øverst. Landskapet danner bakgrunn for en liggende kvinneskikkelse og en klynge av tre menn som sitter tett sammen. I tillegg er det en fjerde mann som er plassert rett ovenfor dem. Hovedfargen er prøyserblå, med innslag av svart, ulike grønnfarger, rosa og krapplakk.

Bildet kombinerer to separate motivkomposisjoner. Den malte billedflaten der høyre side framstår som lysere enn venstre, dekker i ulik grad en underliggende collage sammensatt av kvadratiske bilder. Billedkantene avtegnes i den malte overflaten slik at de danner et grid-mønster.

I tillegg til de fem personene inneholder billedflaten ulike mindre motiver med utgangspunkt i collagen. Disse utgjør noen steder selvstendige billedelementer, mens de andre steder inngår som del av av et større motiv. Her er spor av fly og luftangrep, krigsutstyr som tanks og hjelmer, men også romerske buer og andre typer gjenstander. I tillegg inneholder bildet mindre felter med abstrakte mønstre i form av linjer og mosaikker som kan minne om glassperler. Men det er collagens billedmateriale med referanser til krig og våpen som er mest framtredende. Dette er også tilfelle på bildets høyre side. Mot en lysere bakgrunn sees en halvt avkledd kvinne som er plassert skrått mot høyre billedkant. Kroppen hennes danner bildets blikkfang. Det skyldes både den lange, smale kroppens størrelse og at den er malt med lyse nyanser. Kjolen hennes er dratt opp, slik at de lange beina vises. Høyre arm er plassert under de blottede brystene, mens venstre hånd holder en smal, sirkelformet glorie. Ansiktet er vendt bort fra betrakteren og rettet mot mannsskikkelsen øverst i bildet. Bak henne holder en mørkhudet kvinne et diende barn i armene, motivet er en del av den underliggende collagen.

Bildets venstre side viser tre menn som sitter tett sammen rett overfor kvinnen, mot den mørkere bakgrunnen. To av dem kneler, den tredje sitter sammensunket. Mannen til venstre er iført en gassmaske. Mannen som sitter i midten holder et barn i armene. Det er usikkert om barnet er såret eller dødt. Mannen lengst til høyre har en stav i hånden. Alle tre er iført militære hjelmer. Påkledningen skiller dem fra den fjerde mannen som er iført sivile klær, dekorert med et vognhjul. Bare overkroppen kan ses tydelig. Ansiktet hans, som er halvt tildekket, er vendt mot midtfeltets øvre del, der tre personer er samlet rundt et bord. Her gjør et tynt malingslag den underliggende collagen tydelig. Også dette motivet framstår mot en lysere bakgrunn.

Formspråk og formalanalyse

Verket er et oljemaleri malt på en collage av bilder med ulike motiv, tatt fra foto, avisutklipp og andre kilder med klar referanse til vold og krig. De fem hovedskikkelsene skyter umiddelbart frem, mens de mindre bildene danner bilder i bildet. Laget av oljemaling varierer i tykkelse, slik at det flere steder utgjør et tynt ferniss. Det fører til at enkeltmotiver framstår mer eller mindre tydelig, noen steder virker både motiv og plassering tilfeldig. Sammen skaper de ulike elementene et visuelt samspill der deler av de mindre bildene noen steder inngår som del av hovedmotivets figurer, og andre ganger framstår som selvstendige motiver i den komplekse billedflaten.

Hovedfargen er prøyserblå med innslag av svart, ulike grønnfarger og små flekker i krapplakk. Den mørke fargebruken preger uttrykket, samtidig som bruken av mørkere og lysere toner som skiller høyre og venstre side, skaper kontrast. Dette bidrar både til å skape dybde og dynamikk i motivet og til å forsterke billedflatens sammensatte og mangetydige uttrykk. Den mørke fargebruken preger uttrykket og den monokrome flaten skaper et samlet uttrykk som igjen løfter frem madonnaen. Himmelen er malt med nyanser av den samme prøyserblå fargen, og også her skimtes bilder fra den underliggende collagen.

Horisonten forankrer bildet som et landskap som ikke er begrenset til selve bildets avgrensning, men som et utsnitt av en masse som strekker seg utover billedflaten. Denne vage horisonten bidrar til bildets følelse av uendelighet. De dekorative innslagene i bakgrunnen bidrar, sammen med de dokumentariske elementene, til å fylle billedflaten. Figurframstillingen er figurativ, både mennene og madonnaen framstår, på tross av ulikheter i uttrykk og stil, som gjenkjennelige figurer. Men til forskjell fra de tre mennenes kompakte kropper, framstår madonnaskikkelsen som manneristisk og den fjerde mannen som halvabstrakt.

Den kubistiske kvaliteten som collagen skaper gjennom store deler av bildet, gjør verket uforutsigbart. Flatene som enkelte steder også krysser over figurene i forgrunnen, resulterer i  en ujevn, svakt tredimensjonal, taktil billedflate. Men i motsetning til for eksempel Picassos kubisme som ofte viste en kropp eller et ansikt fra flere ulike vinkler på en gang, viser Bleken heller flere sider av et tema på en og samme gang. Fotografiene fungerer som en forbindelse til virkeligheten - til vår verden og vår egen krig. Verket setter med deg seg selv inn i en samtidig kontekst og nærmer seg betrakteren på en direkte og personlig måte.

Samlet skaper kunstnerens valg av teknikk, kombinasjonen av collage og maleteknikk, et abstrakt uttrykk der det figurative er løsrevet fra en realistisk ramme. Kombinasjonen av figurative og abstrakte former, bruken av samtidens dokumentarfoto, motivframstilling med referanse til middelalder og renessanse kombinert med et religiøst ladet symbolspråk bidrar til å forsterke bildets kraft og tiltrekning.

Collage

Bleken bruker collageteknikken i flere av sine malerier, som Madonna tar av seg glorien og i Nedtagelse. Bleken bruker fotografier, avisutklipp og andre kilder for å skape et bilde. Han har limt ulike utklipp på et lerret som skaper bakgrunnen i maleriet, og deretter har han malt større motiver over utklippene med oljemaling. Motivene som har blitt plassert på maleriet viser til en fremstilling av krig, og han har malt større objekter som madonna og soldatene over utklippene. Teknikken gjør at overflaten ikke er jevnt over lerretet, som dermed gir mer utrykk og lag til maleriet. Samtidig er det motiver som forsvinner om hverandre fordi de overlapper, og andre motiver kommer tydeligere frem i bildet.

Bruken av collage startet innen europeisk kunst med kubismen og begynnelsen av modernismen. Det kubiske utrykket er mest kjent for å være tilknyttet spanjolen Pablo Picasso, som baserte kunsten sin på geometriske former. Kubismen videreutviklet seg til collageteknikken som en urban tradisjon, der å lime på av aviser, fotografier og andre kilder ble brukt for å la kunsten komme seg nærmere virkeligheten og det moderne liv. Bruken av utklipp for å skape malerier gjorde at maleriene fikk et mer realistisk utrykk til seg, da det refererte til virkelige hendelser. Bleken gjør dette gjennom sin kunst, ved å bruke referanser til krig og vold. Det baserer seg på hans egen kjennskap til krigen. På denne måten ser man ulike sider ved krigen og elendigheten gjennom maleriet.

Collage teknikken skaper en forståelse på forholdet mellom kunsten og virkeligheten, som også blir temaet i verkene. Utklippene viser til samtid ved at betrakteren kan forstå virkeligheten i motivene; lidelse og smerte. Med det knyttes sammenhengen i collage til nær fortid. Motivene som brukes fungerer som byggeklosser gjennom maleriet, der resultatet vil gi flere utrykk og sider til et maleri.

Innholdsanalyse

Den prøyserblå fargen som dominerer verket er et kjent attributt til Jesu mor. I flere fremstillinger av den bibelske skikkelsen er hun kledd i en blå kjole eller en blå kappe. Det er en ren og fredelig farge som i kristen sammenheng representerer himmelhvelvet. Den passive og hvilende fargen står i stor kontrast til uroen som fremstilles i verket med krigsbilder, skygger og våpen. Sidestillingen av den harmoniske fargen og motivet skaper angst hos betrakteren og setter en dramatisk og dyster stemning.

Verket består gjennomgående av allegorier, men det kristne innholdet er tydelig i fokus og det er klare referanser til hellighet, da vi finner det allerede i tittelen: Madonna tar av seg glorien. Madonna tar av sin tynnslitte glorie selve symbolet på sin helligdom. Hun fremstilles ikke i en jomfruelig, ren og from, men som en kvinne av kjøtt og blod i en kort og trang kjole med blottede bryster. Skikkelsen personifiserer dobbeltheten i begrepsparet madonna/hore. Dette var tydelig også et poeng Bleken selv ville få frem i verket. I notater tidlige skisser av motivet fra 1976 skriver han "det midterste hvit madonna, vulgær strippende, liggende skjevt over tronstolen, uten barn, (...)".[2]

Ideen til fremstillingen av 'kvinne som madonna og hore' er ikke ny for Bleken. Den både frastøtende og tiltrekkende kvinneskikkelsen er avbildet i tidligere verk, blant annet i hans kulltegning Falsk engel I fra 1973 i serien Fragmenter av sannheten. En kan se at Bleken endret holdning til dette motivet i verket fra 1978. Kvinnen i Madonna tar av seg glorien byr seg ikke like tydelig fram som det i Falsk engel I. Hun er i større grad tildekket og griper seg til hjertet i en lidende bevegelse.

Den halvnakne skikkelsens plassering i bildet minner kunsthistorisk om andre kjente malerier som for eksempel Olympia (1863) av Manet, som selvbevisst møter menns blikk, eller Munchs sensuelle Madonna (1895). Blekens madonnaskikkelse unngår derimot å møte andres blikk, og er tydelig mer dyster og bærer smerte der Munch sin er erotisk.

Blekens figurplassering har klare paralleller til de tidløse religiøse komposisjonene av tilbedelsen av Jesus-barnet. De tre knelende minner om hyrdene eller de vise menn som besøker guds enbårne sønn i Bethlehem. I verket er de besøkende erstattet med tre svært flertydige knelende skikkelser.

De tre mennene til høyre i billedflaten henvender seg til madonnaskikkelsen i tråd med tradisjonelle forestillinger, selv om hun tydelig ikke oppfyller dem selv. Hennes avvisende holdning kan leses som at de med verdslig, politisk og økonomisk makt er de som bør sørge for at verden forandrer seg og at en ikke alltid kan be til gud. Denne tolkningen underbygges ved å se på Blekens tidlige skisser for verket, da de var utstyrt med både våpen og flosshatter og tydelig representerte krigsmakt og kapitalt.[3]

Hovedmotivet - madonna og de tre mennene - er malt på krigsbilder, noe som gir en bokstavelig tolkning for at krig er et underliggende tema. At tap og sorg er en del av krig er ikke noe nytt, men det som imidlertidig gjør at Blekens verk skiller seg ut og fanger sinnet til betrakteren, er at menneskets dødelighet kombineres med dødeligheten til det guddommelige. Som selve symbolet på barmhjertighet og godhet er madonna beseiret av en verden som ikke følger det hun står for. Dette kan sees på som en kommentar fra Bleken om guddomeligheten og religionens reduserte plass i et stadig mer sekulært samfunn. Mennesket har forlatt gud, så gud forlot mennesket - nå må de kjempe livets kamp alene.

Kontekstualisering

Trygve Nergaard hevder både at Madonna tar av seg glorien I står sentralt i Blekens produksjon, og at verket peker framover mot hans senere produksjon. Verket bygger på seriene av kulltegninger Fragmenter av et diktatur (1970-71), Fragmenter av en kjærlighet og Fragmenter av sannheten.[4] Med utgangspunkt i Blekens opptatthet av fragmenter, er det mulig å se bildets komposisjon og utførelse som uttrykk for Blekens forståelse og vektlegging av det fragmenterte. Hans bruk av fragmenterte motiver og teknikker som bryter opp billedflaten både utvider tolkningen og forsterker motivet. For Bleken har det resultert i komplekse verk og skapt et uttrykk innenfor samtidskunsten.

Gjennom mye av sin karriere har Bleken inkludert både kristen symbolikk og elementer av middelalderens ikonografi. I Madonna tar av seg glorien I kan en kombinasjon av kristen ikonografi og nyere dykumentarfoto leses som en kommentar til samtidens problemer. Dette er teknikker som tillater han å skape et mer mangfoldig billedrom, der både tidsaspekt og referanser til en felles europeisk kulturarv spiller inn, noe som åpner for flere tolkninger av bildet.

I de første skissene av verket ønsket Bleken å formidle en ironisk framstilling av makters hengivne forhold til religion og ideologi. Dette gjorde han blant annet med de tre knelende soldatene som skulle være utstyrt med både våpen og flosshatter, dette gjorde dem til representanter for krigsmakt og kapital.[3] Dette samfunnskritiske fokuset var veldig vanlig blant norske kunstnere på 1970-tallet med kunstnere som Arne Ekeland og Per Kleiva. Bildene som ble laget inneholdt ofte en dyster skildring av verden, og kunstnere delte sine frustrasjoner og meninger gjennom sin kunst. Bleken var en del av dette og Madonna tar av seg glorien I er intet unntak. Menneskets fortvilelse i møte med krig er i fokus og Bleken deler gjennom sitt verk sine kommentarer og sin kritikk. Det å ta avstand fra gud og å sette spørsmålstegn ved det guddommeliges kraft er heller ikke et uvanlig aspekt ved moderne kunst, noe som vi klart også finner i Madonna tar av seg glorien I.

Litteraturliste

Nergaard, Trygve. Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien. Oslo: Museet for samtidskunst/Riksutstillinger, 1993.

Nergaard, Trygve. Håkon Bleken. Oslo: Forlaget Ars, 1986.

Referanser

  1. Nergaard, Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 2.
  2. Nergaard. Håkon Bleken. (Oslo: Forlaget Ars, 1986), 102.
  3. 3,0 3,1 Nergaard, Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 6.
  4. Nergaard, Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 2.