Forskjell mellom versjoner av «Madonna tar av seg glorien I»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 2: Linje 2:
 
Fra hf/ifikk/kun1000
 
Fra hf/ifikk/kun1000
  
''Madonna tar av seg glorien 1'' er et verk av den norske billedkunstneren Håkon Bleken fra 1978. Teknikken er collage og oljemaling på lerret. Det måler 160 x 200 cm. Det ble første gang vist på Hennie Onstads kunstsamiling 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet.
+
''Madonna tar av seg glorien 1'' er et verk av den norske billedkunstneren [[Håkon Bleken]] fra 1978. Teknikken er collage og oljemaling på lerret. Det måler 160 x 200 cm. Det ble første gang vist på Hennie Onstads kunstsamiling 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet.
  
 
== Motivbeskrivelse ==
 
== Motivbeskrivelse ==

Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 14:10

Håkon Bleken, Madonna tar av seg glorien I, 1978. Collage og olje på lerret, 160 x 200 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Fra hf/ifikk/kun1000

Madonna tar av seg glorien 1 er et verk av den norske billedkunstneren Håkon Bleken fra 1978. Teknikken er collage og oljemaling på lerret. Det måler 160 x 200 cm. Det ble første gang vist på Hennie Onstads kunstsamiling 1978 og innkjøp av Nasjonalgalleriet.

Motivbeskrivelse

Madonna tar av seg glorien 1 viser et mørkt, ødelagt, vegetasjonsløst landskap med en smal lysere horisontstripe øverst. Landskapet danner bakgrunn for en liggende kvinneskikkelse og en klynge av tre menn som sitter tett sammen, pluss en fjerde mann som er plassert rett ovenfor dem. Hovedfargen er preysserblå, med innslag av svart, ulike grønnfarger, rosa og krapplakk.

Bildet kombinerer to separate motivkomposisjoner. Den malte billedflaten der høyre side framstår som lysere enn venstre, dekker i ulik grad en underliggende collage sammensatt av kvadratiske bilder. Billedkantene avtegnes i den malte overfallten slik at de danner et grid-mønster. I tillegg til de fem personene inneholder billedflaten ulike mindre motiver med utgangspunkt i collagen. Disse utgjør noen steder selvstendige billedelementer mens de andre ganger inngår som del av av et større motiv. Her er spor av fly og luftangrep, krigsutstyr som tanks og hjelmer, men også romerske buer og andre typer gjenstander. I tillegg inneholder bildet mindre felter med abstrakte mønstre i form av linjer og mosaikker som kan minne om glassperler. Men det er collagens billedmateriale med referanser til krig og våpen som er mest framtredende. Dette er også tilfelle på bildets høyre side. Mot en lysere bakgrunn sees en halvt avkledd kvinne som er plassert skrått mot høyre billedkant. Kroppen hennes danner bildets blikkfang. Det skyldes både den lange, male kroppens størrelse og at den er malt med lyse nynaser. Kjolen henner er dratt opp, slik at de lange beina vises. Høyre arm er plassert under de blottede brystene, mens venstre hånd holder en smal, sirkelformet glorie. Ansiktet er vendt bort fra betrakteren og rettet mot mannsskikkelsen øverst i bildet. Bak henne holder en mørkhudet kvinne et diende bran i armene, mortivet er en del av den underliggende collagen.

Bildets venstre side viser tre kraftige menn som sitter tett sammen rett overfor kvinnen, mot den mørkere bakgrunnen. To av dem kneler, den tredje sitter sammensunket. Mannen til venstre er iført en gassmaske, han som sitter i midten holder et barn i armene, men han som sitter lengst til høyre har en stv i hånden. Det er usikkert om barnet er såret eller dødt. Alle tre er iført miljtære hjelmer. Påkledningen skiller dem fra den fjerde mannen som er iført sivile klær, dekorert med et vognhjul. Bare overkroppen kan ses tydelig. Ansiktet hans, som er halvt tildekket, er vendt mot midtfeltets øvre del der tre personer er samlet rundt et bord. Her gjør et tynt malingslag den underliggende collagen tydelig. Også dette motivet framstår mot en lysere bakgrunn.

Formalanalyse

Verket er et oljemaleri malt på en collage av kvadratiske bilder med ulike motiv, tatt fra foto, avisutklipp og andre kilder med klar referanse til vold og krig. De fem hovedskikkelsene framstår tydelige mot bakgrunnen, mens de mindre bildene danner egne bilder i bildet. Laget av oljemaling varierer i tykkelse, slik at det flere steder utgjør et tynt ferniss. Det fører til at enkeltmotiver framstår mer eller mindre tydelig, noen steder virker både motiv og plassering tilfeldig. Sammen skaper de ulike elementene et visuelt samspill der deler av de mindre bildene noen steder inngår som del av hovedmotivets figurer, og andre ganger framstår som selvstendige motiver i den komplekse billedflaten. Hovedfargen er preysserblå med innslag av svart, ulike grønnfarger og små flekker i krapplakk. Den mørke fargebruken preger uttrykket, samtidig som bruken av mørkere og lysere toner som skiller høyre og venstre side, skaper kontrast. Dette bidrar både til å skape dybde og dynamikk i motivet og til å forsterke billedflaten sammensatte og mangetydige uttrykk. . De dekorative innslagene i bakgrunnen bidrar, sammen med de dokumentariske elementene, til å fylle billedflaten. Himmelen er malt med nyanser av den samme preysserblå fargen. Også her skimtes bilder fra den underliggende collagen. Horisonten forankrer bildet som et landskap som ikke er begrenset til selve bildets avgrensning, men som et utsnitt av en masse som strekker seg utover billedflaten. Figurframstillingen er figurativ, både mennene og madonnaen framstår, på tross av ulikheter i uttrykk og stil, som gjenkjennelige figurer. Men til forskjell fra de tre mennenes kompakte kropper, framstår madonnaskikkelsen som manneristisk og den fjerde mannen som halvabstrakt.

Den kubistiske kvaliteten som collagen skaper gjennom store deler av bildet, gjør verket uforutsigbart. Flatene som enkelte steder også overlapper figurene i forgrunnen, skaper en ujevn, svakt tredimensjonal, taktil billedflate. Men i motsetning til for eksempel Picassos kubisme, som ofte viste en kropp eller et ansikt fra flere ulike vinkler på en gang, viser Bleken heller flere sider av et tema på en og samme gang. Fotografiene og avisutklippene i collagen fungerer i tillegg som en forbindelse til virkeligheten - til vår verden. Og til vår krig. Verket plasserer med det seg selv, inn i en samtidig kontekst og nærmer seg betrakteren på en personlig og dirkete måte.

Samlet skaper Blekens valg av teknikk, kombinasjonen av collage og maleteknikk, et abstrakt uttrykk der det figurative er løsrevet fra en realistisk ramme. Kombinasjonen av figurative og abstrakte former, bruken av samtidens dokumentarfoto, motivframstilling med referanse til middelalder og renessanse kombinert med et religiøst ladet symbolspråk bidrar til å forsterke bildets kraft og tiltrekning.

Kontekstualisering

Trygve Nergaard hevder både at Madonna tar av seg glorien I står sentralt i Blekens produksjon og at verket peker framover mot hans senere produksjon. Verket bygger på de tre seriene av kulltegninger Fragmenter av et diktatur (1970-71), Fragmenter av en kjærlighet.[1] Med utgangspunkt i Blekens opptatthet av fragmenter, er det mulig å se bildets komposisjon og utførelse som uttrykk for Blekens forståelse og vektlegging av det fragmenterte. Hans bruk av fragmenterte motiver og teknikker som bryter opp billedflaten både utvider tolkningen og forsterker motivet. For Bleken har det resultert i komplekse verk og skapt et uttrykk innenfor samtidskunsten.

Gjennom mye av sin karriere har Bleken inkludert både kristen symbolikk og elementer av middelalderens ikonografi. I Madonna tar av seg glorien I kan en kombinasjon av kristen ikonografi og nyere dykumentarfoto leses som en kommentar til samtidens problemer. Dette er teknikker som tillater han å skape et mer mangfoldig billedrom, der både tidsaspekt og referanser til en felles europeisk kulturarv spiller inn, noe som åpner for flere tolkninger av bildet.

I de første skissene av verket ønsket Bleken å formidle en ironisk framstilling av makters hengivne forhold til religion og ideologi. Dette gjorde han blant annet med de tre knelende soldatene som skulle være utstyrt med både våpen og flosshatter, dette gjorde dem til representanter for krigsmakt og kapital.[2] Dette samfunnskritiske fokuset var veldig vanlig blant norske kunstnere på 1970-tallet med kunstnere som Arne Ekeland og Per Kleiva. Bildene som ble laget inneholdt ofte en dyster og ærlig skildring av verden rundt seg og kunstnere delte sine frustrasjoner og meninger gjennom sin kunst. Bleken var en stor del av dette og Madonna tar av seg glorien I er inget unntak. Krig og menneskets fortvilelse i møte med nettopp krig er i fokus og Bleken deler gjennom sitt verk sine meninger og sin kritikk. Det å ta avstand fra gud og sette spørsmålstegn ved det gudommeligs kraft er heller ikke et uvanlig aspekt ved moderne kunst.

Litteraturliste

Nergaard, Trygve. Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien. Oslo: Museet for samtidskunst/Riksutstillinger, 1993.

Referanser

  1. Nergaard, Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 2.
  2. Nergaard, Håkon Bleken: Madonna tar av seg glorien, 6.