Forskjell mellom versjoner av «Magisk kvadrat»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
 
(37 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Magisk kvadrat av [[Paul Brand]] er et kunstverk som har rollen som inngangsdøren til biblioteket i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo.
+
''Magisk kvadrat'' av [[Paul Brand]] er et kunstverk som har rollen som inngangsdøren til biblioteket i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo.
  
Nasjonalbiblioteket ble ferdigstilt i 1999, og før oppføringen ble 37 kunstnere invitert til å delta i en utsmykkingskonkurranse. Totalt kom det inn 30 bidrag, og Brand sitt bidrag ble valgt ut som et av to til utsmykkingen av det nye Nasjonalbiblioteket. Det opprinnelige forslaget til Brand, selve hoveddøren inn til bygningen, ble i samarbeid med arkitektkontoret omdefinert til å bli døren eller inngangen inn til biblioteket.
+
Verket består av; to relieffer i kobber som er plassert på hver sin side av inngangen, en skyvedør i glass og to fastmonterte dører i glass. Når ingen bruker inngangen så glir skyvedørene på plass bak de to relieffene. De to fastmontert glassdørene står på hver sin side av sikkerhetssonen inn til biblioteket.
  
[[Paul Brand]], har siden 80-tallet vært opptatt av det matematiske kvadrat, og flere av hans kunstverk bærer preg av denne inspirasjonen. Matematisk kvadrat er et klassisk problem som man mener var kjent i Kina allerede flere hundre år før Kristus. Det er også kjent gjennom den tyske renessanse-kunstneren Albrecht Dürers kobberstikk Melencolia I, fra 1514. Magiske kvadrater er dessuten å finne i lærebøker i matematikk. Gjennom tittelen i verket opplever man en klar referanse til matematikk og vitenskap men også det okkulte, det ukjente da magisk kvadrat også kan brukes med bokstaver og leses på forskjellige måter som i Sato-formelen – en magisk trylleformel.
+
Det er først når skyvedøren i glass er lukket at man tydelig ser verket som inngangsdør. Totalt måler verket 480 cm x 240 cm.<ref>Kunst i offentlig rom. ''Magisk kvadrat (Relieff-Blandet teknikk). <nowiki>https://digitaltmuseum.no/011042532798/magisk-kvadrat-relieff-blandet-teknikk</nowiki>''    </ref> Hver relieff i kobber består av 18 like store kvadrater, og måler 121 cm x  254 cm.<ref>Johannes Røed, ''Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus'', 43 </ref> Hvert kvadrat består igjen av åtte ulike mindre kvadrater, rektangler og andre lineære former. Noen av disse er skåret ut, og det er skapt små vinduer – eller åpninger – i kvadratene. Til sammen utgjør de 36 kvadratene solens kvadrat.<ref>Johannes Røed, ''Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus'', 45 </ref>
  
== Beskrivelse og materialvalg ==
+
Mønsteret på glassdørene er kopier av de 18 kvadratene på relieffene som glassdørene glir inn bak når de åpnes. Mønsteret er risset inn i glasset med hvite striper. Når skyvedøren i glass er lukket  ser man tydelig gjentagelsen av mønsteret fra relieffene. Over kunstverket er ordet ”bibliotek” gravert inn i veggen av marmor med store, romerske bokstaver.
[[Paul Brand]] sin ''Magisk kvadrat'' består av; to relieffer i kobber som står på hver sin side av inngangen, en skyvedør i glass og to fastmonterte dører i glass. Når ingen bruker inngangen så glir skyvedørene i glass mykt på plass bak de to relieffene i kobber som er montert på hver sin side av inngangen. Glassdørene som skyvedører er repetert fastmontert på hver sin side av sikkerhetssonen inn til biblioteket.
 
  
Det er først når døren er lukket at man tydelig ser verket som inngangsdør. Totalt måler verket 480 cm x 240 cm. Hver relieff i kobber består av 18 like store kvadrater, og måler 121 cm x  254 cm. Hvert kvadrat består igjen av åtte ulike mindre kvadrater, rektangler og andre lineære former. Noen av disse er skåret ut, og det er skapt små vinduer – eller åpninger – i kvadratene. Til sammen utgjør de 36 kvadratene solens kvadrat.
+
== Et verk inspirert av matematikk og vitenskap ==
 +
Universitetsbiblioteket ble ferdigstilt i 1999, og før oppføringen ble 37 kunstnere invitert til å delta i en utsmykkingskonkurranse.<ref>Johannes Røed, ''Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus,'' 9    </ref> Totalt kom det inn 30 bidrag, og Brand sitt bidrag ble valgt ut som et av to til utsmykkingen av det nye Nasjonalbiblioteket. Det opprinnelige forslaget til Brand, selve hoveddøren inn til bygningen, ble i samarbeid med arkitektkontoret omdefinert til å bli døren eller inngangen inn til biblioteket.<ref>Johannes Røed, ''Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus, 10''    </ref>
  
Mønsteret på glassdørene er kopier av de 18 kvadratene på relieffene i kobber som glassdørene glir inn bak når de åpnes. Mønsteret er risset inn i glasset med hvite striper. Når alle delene er fremme ser man tydelig gjentagelsen av mønsteret fra relieffene i glassdørene  - både i de bevegelige og i de fastmonterte. Over kunstverket er ordet ”bibliotek” gravert inn i veggen av marmor med store, romerske bokstaver.
+
[[Paul Brand]], har siden 80-tallet vært opptatt av det magiske kvadrat, og flere av hans kunstverk bærer preg av denne inspirasjonen.<ref>S.V. "Paul Brand". Mona Røsseland, ''Et møte med den ´matematiske´kunstneren Paul Brand,'' Tangenten 2/2004. http://www.caspar.no/tangenten/2004/paulbrand204.pdf </ref> Det magiske kvadrat er et klassisk problem som man mener var kjent i Kina allerede flere hundre år før Kristus.<ref>S.V. "Magisk kvadrat".  Allt om Vetenskap nr 5 2004.''Vad er en magisk kvadrat?'' nr 5 2004. Vad er en magisk kvadrat? Oppdatert 20. Juli 2004. http://www.alltomvetenskap.se/nyheter/vad-ar-en-magisk-kvadrat </ref> Det er også kjent gjennom den tyske renessanse-kunstneren Albrecht Dürers kobberstikk Melencolia I, fra 1514. Magiske kvadrater er dessuten å finne i lærebøker i matematikk.<ref>Ibid</ref> Gjennom tittelen i verket opplever man en klar referanse til matematikk og vitenskap men også til det okkulte og ukjente da magisk kvadrat også kan brukes med bokstaver og leses på forskjellige måter som i Sato-formelen – en magisk trylleformel.<ref>S.V. "Magisk kvadrat". Bodil Hammer, ''magisk kvadrat.'' Gyldendal Den store danske. http://denstoredanske.dk/It,_teknik_og_naturvidenskab/Matematik_og_statistik/Matematikkens_historie/magisk_kvadrat
 +
</ref>
  
== Litteraturliste ==
+
== Verkets form og uttrykk – en tidsreferanse ==
”Om Georg Sverdrups hus – historie og arkitektur”. Nettredaksjonen på UB. Publisert 9. Mars 2009 – Sist endret 7. Mars 2016. <nowiki>http://www.ub.uio.no/bibliotekene/uhs/uhs/om-gsh/</nowiki>
+
Relieffene i kobberplatene gir en umiddelbar assosiasjon til antikken. Kobber er et materiale som har vært anvendt i flere tusen år innen blant annet kunst, arkitektur og myntproduksjon.<ref>S.V. [https://snl.no/kobber "Kobber"]. Bjørn Pedersen. Store norske leksikon.</ref> Kobberet i ''Magisk kvadrat'' står i tydelig kontrast mot de langt mer moderne glassplatene, noe som tydeliggjør kobbermaterialets historiske preg. Det matematiske utgangspunktet for kobber-relieffene gir utsmykkingen et systematisk preg, noe som kan knyttes til renessansens interesse for matematiske konstruksjoner, som blant annet Dürers kobberstikk ''Melancolia I'' vitner om''.''<ref>S.V. ”Magisk kvadrat”. Allt om Vetenskap nr 5, 2004. http://www.alltomvetenskap.se/nyheter/vad-ar-en-magisk-kvadrat   </ref> Tidsreferansen forsterkes ytterligere ved at ”bibliotek” er gravert i marmor i romersk-antikke bokstaver over selve inngangsdøren. Som en kontrast til kobberets antikke uttrykk er de sandblåste relieffene på inngangsportens glassdører. Relieffene på skyvedørene er de samme som på kobberplatene, men gir en helt annen tidsassosiasjon. De dekorative, duse, men bestemte linjene skaper assosiasjoner til en datadiskett. Brands relieffer gjengitt på glass gir et digitalt, moderne uttrykk som står i sterk kontrast mot kobberets antikke uttrykk.
  
== Kildehenvisninger ==
+
De magiske kvadratene i Brands verk endrer karakter og uttrykk etter materialet de er formet i. Med et bevisst valg av materialer, samt kontrastene mellom dem, har kunstneren lykkes i å gi inngangsporten til Universitetsbiblioteket ulike tidsreferanser. Verket støtter således Georg Sverdrups hus som i utgangspunktet er tegnet med ”klare referanser til mange ulike perioder og stilarter” - deriblant antikken.<ref>S.V. [http://www.ub.uio.no/bibliotekene/uhs/uhs/om-gsh/ "Georg Sverdrups hus"]. Nettredaksjonen på Universitetsbiblioteket (UB). Universitetet i Oslo.</ref>
”Om Georg Sverdrups hus – historie og arkitektur”. Nettredaksjonen på UB. Publisert 9. Mars 2009 – Sist endret 7. Mars 2016. <nowiki>http://www.ub.uio.no/bibliotekene/uhs/uhs/om-gsh/</nowiki>
 
  
”Magisk kvadrat”. Kunst i offentlige rom – KORO. Digitalt Museum. 08.09.2017. <nowiki>https://digitaltmuseum.no/011042532798/magisk-kvadrat-relieff-blandet-teknikk?aq=owner%3F%3A%22KORO%22+text%3A%22Magisk%22%2C%22kvadrat%22&i=1</nowiki>
+
== ''Magisk kvadrat -'' en samtidskommentar? ==
 +
Det digitale uttrykket i Brands ''Magisk kvadrat'' kan vitne om en refleksjon over verkets samtid. Verket ble ferdigstilt i 1998-99, en periode sterkt preget av internetts vekst og utvikling i dagliglivet til både private, bedrifter og institusjoner. 90-årene var preget av en sterk tro på internett og de økonomiske mulighetene, en mentalitet som eskalerte og sprakk og kollapset i perioden 2000 til 2002.<ref>''[http://www.investopedia.com/features/crashes/crashes8.asp Market Crashes: The Dotcom Crash].'' Andrew Beattie. Investopedia. </ref> Dette er i ettertid kalt for ”Dotcom-boblen”.<ref>S.V. [https://snl.no/Internetts_historie#-dotcom-boblen "Internetts historie"]. Eirik Rossen, Ivar M. Liseter og Ola Nordal. Store norske leksikon.</ref> Perioden verket ble ferdigstilt i markerte en stor optimisme for de teknologiske mulighetene og fremtiden. Denne interessen kan knyttes til Brands utsmykking av inngangen til Universitetsbiblioteket. Relieffene sandblåst på glass gir verket et digitalisert uttrykk, og gjennom flere digitaliserte glasslag skimtes den fysisk lagrede informasjonen; bøkene i Universitetsbiblioteket. Som minnet på en datadiskett, tilgjengelig for et publikum.
  
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Brev til Kultur- og kirkedepartementet. Dato 09.11.2004. Revidert januar 1998. ”Innspill til tekst – Stortingsmelding om kultur og næring: utsmykking”. <nowiki>https://www.regjeringen.no/no/id4/</nowiki>    (Er denne brukt?)
+
Som en kommentar til sin samtid står ''Magisk kvadrat'' som et verk som viser mulighetene i den nye, digitale tidsalder. Samtidig knyttes samtiden til fortid og etablert kunnskap gjennom bruk av den matematiske formelen magisk kvadrat.  
  
“Magisk kvadrat”. Magisk kvadrat (Relieff-Blandet teknikk). (Henvisning?) <nowiki>https://digitaltmuseum.no/011042532798/magisk-kvadrat-relieff-blandet-teknikk</nowiki>
+
== Bildegalleri ==
 +
<gallery>
 +
Magisk kvadrat Sand.jpg|Magisk kvadrat av Paul Brand
 +
Glassdørene.jpg|Glassdørene inn til Universitetsbiblioteket.
 +
Høyre kobberrelieff.jpg|En av to kobberrelieffer.
 +
Nærbilde av kvadrat.jpg|Nærbilde av et kvadrat.
 +
</gallery>
  
“Magisk kvadrat”. Bodil Hammer. Gyldendal den store danske. <nowiki>http://denstoredanske.dk/It,_teknik_og_naturvidenskab/Matematik_og_statistik/Matematikkens_historie/magisk_kvadrat</nowiki>
+
== Videre lesning ==
 +
Rød, Johannes. ''Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo: Georg Sverdrups hus.'' Gyldendal Norsk Forlag ASA, Gyldendal Fakta. 1999.  
  
“Magisk kvadrat”. Johan F. Aarnes, NTNU. Store norske leksikon. Sist oppdatert 30.05.17. <nowiki>https://snl.no/magisk_kvadrat</nowiki>
+
== Kildehenvisninger ==
 
 
“Magisk kvadrat”. Allt om Vetenskap [Office2] nr 5 2004. Vad er en magisk kvadrat? (Referanse?)  <nowiki>http://www.alltomvetenskap.se/nyheter/vad-ar-en-magisk-kvadrat</nowiki>. Oppdatert 20. Juli 2004.
 
 
 
Mona Røsseland. Et møte med den ´matematiske´kunstneren Paul Brand. Tangenten 2/2004. <nowiki>http://www.caspar.no/tangenten/2004/paulbrand204.pdf</nowiki>
 
 
 
15 år siden IT-boblen sprakk. Anders Park Framstad. E24. Publisert 10.03.15. <nowiki>http://e24.no/boers-og-finans/15-aar-siden-it-boblen-sprakk/23411794</nowiki>
 
 
 
Market Crashes: The Dotcom Crash (2000-2002). Andrew Beattie. Investopedia. <nowiki>http://www.investopedia.com/features/crashes/crashes8.asp</nowiki>
 
 
 
”Kobber”. Bjørn Pedersen. Store norske leksikon. Sist oppdatert 28.07.17.  <nowiki>https://snl.no/kobber</nowiki>
 
 
 
”Internetts historie”. Eirik Rossen, Ivar Liseter og Ola Nordal. Store norske leksikon. Sist oppdatert 16.11.16. <nowiki>https://snl.no/Internetts_historie</nowiki> - -dotcom-boblen
 
  
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
 
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]]
[[Kategori:Blandingsteknikk]]
+
<references />
 +
[[Kategori:Blandet teknikk]]

Nåværende revisjon fra 17. aug. 2018 kl. 12:41

Magisk kvadrat av Paul Brand er et kunstverk som har rollen som inngangsdøren til biblioteket i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo.

Verket består av; to relieffer i kobber som er plassert på hver sin side av inngangen, en skyvedør i glass og to fastmonterte dører i glass. Når ingen bruker inngangen så glir skyvedørene på plass bak de to relieffene. De to fastmontert glassdørene står på hver sin side av sikkerhetssonen inn til biblioteket.

Det er først når skyvedøren i glass er lukket at man tydelig ser verket som inngangsdør. Totalt måler verket 480 cm x 240 cm.[1] Hver relieff i kobber består av 18 like store kvadrater, og måler 121 cm x  254 cm.[2] Hvert kvadrat består igjen av åtte ulike mindre kvadrater, rektangler og andre lineære former. Noen av disse er skåret ut, og det er skapt små vinduer – eller åpninger – i kvadratene. Til sammen utgjør de 36 kvadratene solens kvadrat.[3]

Mønsteret på glassdørene er kopier av de 18 kvadratene på relieffene som glassdørene glir inn bak når de åpnes. Mønsteret er risset inn i glasset med hvite striper. Når skyvedøren i glass er lukket ser man tydelig gjentagelsen av mønsteret fra relieffene. Over kunstverket er ordet ”bibliotek” gravert inn i veggen av marmor med store, romerske bokstaver.

Et verk inspirert av matematikk og vitenskap

Universitetsbiblioteket ble ferdigstilt i 1999, og før oppføringen ble 37 kunstnere invitert til å delta i en utsmykkingskonkurranse.[4] Totalt kom det inn 30 bidrag, og Brand sitt bidrag ble valgt ut som et av to til utsmykkingen av det nye Nasjonalbiblioteket. Det opprinnelige forslaget til Brand, selve hoveddøren inn til bygningen, ble i samarbeid med arkitektkontoret omdefinert til å bli døren eller inngangen inn til biblioteket.[5]

Paul Brand, har siden 80-tallet vært opptatt av det magiske kvadrat, og flere av hans kunstverk bærer preg av denne inspirasjonen.[6] Det magiske kvadrat er et klassisk problem som man mener var kjent i Kina allerede flere hundre år før Kristus.[7] Det er også kjent gjennom den tyske renessanse-kunstneren Albrecht Dürers kobberstikk Melencolia I, fra 1514. Magiske kvadrater er dessuten å finne i lærebøker i matematikk.[8] Gjennom tittelen i verket opplever man en klar referanse til matematikk og vitenskap men også til det okkulte og ukjente da magisk kvadrat også kan brukes med bokstaver og leses på forskjellige måter som i Sato-formelen – en magisk trylleformel.[9]

Verkets form og uttrykk – en tidsreferanse

Relieffene i kobberplatene gir en umiddelbar assosiasjon til antikken. Kobber er et materiale som har vært anvendt i flere tusen år innen blant annet kunst, arkitektur og myntproduksjon.[10] Kobberet i Magisk kvadrat står i tydelig kontrast mot de langt mer moderne glassplatene, noe som tydeliggjør kobbermaterialets historiske preg. Det matematiske utgangspunktet for kobber-relieffene gir utsmykkingen et systematisk preg, noe som kan knyttes til renessansens interesse for matematiske konstruksjoner, som blant annet Dürers kobberstikk Melancolia I vitner om.[11] Tidsreferansen forsterkes ytterligere ved at ”bibliotek” er gravert i marmor i romersk-antikke bokstaver over selve inngangsdøren. Som en kontrast til kobberets antikke uttrykk er de sandblåste relieffene på inngangsportens glassdører. Relieffene på skyvedørene er de samme som på kobberplatene, men gir en helt annen tidsassosiasjon. De dekorative, duse, men bestemte linjene skaper assosiasjoner til en datadiskett. Brands relieffer gjengitt på glass gir et digitalt, moderne uttrykk som står i sterk kontrast mot kobberets antikke uttrykk.

De magiske kvadratene i Brands verk endrer karakter og uttrykk etter materialet de er formet i. Med et bevisst valg av materialer, samt kontrastene mellom dem, har kunstneren lykkes i å gi inngangsporten til Universitetsbiblioteket ulike tidsreferanser. Verket støtter således Georg Sverdrups hus som i utgangspunktet er tegnet med ”klare referanser til mange ulike perioder og stilarter” - deriblant antikken.[12]

Magisk kvadrat - en samtidskommentar?

Det digitale uttrykket i Brands Magisk kvadrat kan vitne om en refleksjon over verkets samtid. Verket ble ferdigstilt i 1998-99, en periode sterkt preget av internetts vekst og utvikling i dagliglivet til både private, bedrifter og institusjoner. 90-årene var preget av en sterk tro på internett og de økonomiske mulighetene, en mentalitet som eskalerte og sprakk og kollapset i perioden 2000 til 2002.[13] Dette er i ettertid kalt for ”Dotcom-boblen”.[14] Perioden verket ble ferdigstilt i markerte en stor optimisme for de teknologiske mulighetene og fremtiden. Denne interessen kan knyttes til Brands utsmykking av inngangen til Universitetsbiblioteket. Relieffene sandblåst på glass gir verket et digitalisert uttrykk, og gjennom flere digitaliserte glasslag skimtes den fysisk lagrede informasjonen; bøkene i Universitetsbiblioteket. Som minnet på en datadiskett, tilgjengelig for et publikum.

Som en kommentar til sin samtid står Magisk kvadrat som et verk som viser mulighetene i den nye, digitale tidsalder. Samtidig knyttes samtiden til fortid og etablert kunnskap gjennom bruk av den matematiske formelen magisk kvadrat.

Bildegalleri

Videre lesning

Rød, Johannes. Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo: Georg Sverdrups hus. Gyldendal Norsk Forlag ASA, Gyldendal Fakta. 1999.

Kildehenvisninger

  1. Kunst i offentlig rom. Magisk kvadrat (Relieff-Blandet teknikk). https://digitaltmuseum.no/011042532798/magisk-kvadrat-relieff-blandet-teknikk    
  2. Johannes Røed, Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus, 43 
  3. Johannes Røed, Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus, 45 
  4. Johannes Røed, Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus, 9    
  5. Johannes Røed, Utsmykkingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo, Georg Sverdrups hus, 10    
  6. S.V. "Paul Brand". Mona Røsseland, Et møte med den ´matematiske´kunstneren Paul Brand, Tangenten 2/2004. http://www.caspar.no/tangenten/2004/paulbrand204.pdf 
  7. S.V. "Magisk kvadrat". Allt om Vetenskap nr 5 2004.Vad er en magisk kvadrat? nr 5 2004. Vad er en magisk kvadrat? Oppdatert 20. Juli 2004. http://www.alltomvetenskap.se/nyheter/vad-ar-en-magisk-kvadrat
  8. Ibid
  9. S.V. "Magisk kvadrat". Bodil Hammer, magisk kvadrat. Gyldendal Den store danske. http://denstoredanske.dk/It,_teknik_og_naturvidenskab/Matematik_og_statistik/Matematikkens_historie/magisk_kvadrat
  10. S.V. "Kobber". Bjørn Pedersen. Store norske leksikon.
  11. S.V. ”Magisk kvadrat”. Allt om Vetenskap nr 5, 2004. http://www.alltomvetenskap.se/nyheter/vad-ar-en-magisk-kvadrat  
  12. S.V. "Georg Sverdrups hus". Nettredaksjonen på Universitetsbiblioteket (UB). Universitetet i Oslo.
  13. Market Crashes: The Dotcom Crash. Andrew Beattie. Investopedia.
  14. S.V. "Internetts historie". Eirik Rossen, Ivar M. Liseter og Ola Nordal. Store norske leksikon.