Magisk måne

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Synnøve Anker Aurdal, Magisk måne, 1967. Bildevev i gobelinteknikk, 270 x 213 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Magisk måne (1967) er et billedteppe av tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908-2000). Teppet måler 270 x 213 cm og er utført i gobelinteknikk.[1] Verket inngår i Nasjonalmuseets samling, og teppet ble ervervet i 1968[1], kun ett år etter at Aurdal fullførte verket.

Den magiske månen

Motivet i Magisk måne forestiller to lyse, avrundede former mot en mørk bakgrunn. Disse formene har ulike størrelsesforhold i bredde og lengde. Den største av dem er plassert øverst, og dominerer billedrommet med sin størrelse. Den minste er mer oval, og ligger plassert i nedre fjerdedel av motivet. Formene har et geometrisk uttrykk, og er asymmetriske. De er begge bygget opp av smale horisontale striper i sjatteringer av farger fra naturen, som kremhvit, lys grå, lys grønn og med innslag av lyseblå. Formene brytes opp i kantene av et slags liggende frynsemønster som mykt markerer overgangen til den mørke bakgrunnen, som består av svakt varierte sjatteringer av grå og svart.

Vertikalt gjennom de to sirklene, er en grå uregelmessig søyleform, vevet av metallsnorer ment for baderomspropper. Søylen står i kontrast til de sirkulære formene, og skaper en linjedominans sentralt i verket.

Det tydeligste elementet i motivet som bærer en enkeltfarge er plassert perifert til venstre på teppet: En okergul, vertikal stripe med taggete kanter. Den går fra topp til bunn og speiler lengden til den grå søylen i midten. I kombinasjon med de to sirklene, og den sølvfargede søylen, markeres det fjerde geometriske uttrykket i motivet.

Formalanalyse

Materialvalg

Det er forskjellig kvalitet og tykkelse på trådene i Magisk måne. Gjennom størstedelen av billedflaten er det brukt samme type garn i ull fra Spelsau, farget med industrifremstilt pigment [1]. Innimellom har kunstneren derimot benyttet en tykkere tråd med en helt annen kvalitet og struktur, især på de helt lyse og grønlige feltene. De forskjellige garnkvalitetene bygger i forskjellig grad ut i rommet, og dette tilfører motivet en ekstra dybde. I tillegg har Aurdal benyttet et mer uvanlig materiale for sin tid, nemlig metalltråd med perler som er vevd inn i et større stykke av «midtfeltstripen». Nasjonalmuseet sier selv om dette: « ...sine modernistiske tepper vevd i nye materialkombinasjoner av ull-og metalltråd, nylon og metallkjeder av nikkel og kobber».[2]

De blanke metalltrådene står i kontrast til den matte, tettvevde ullen, og tilføyer en ny og spennende dimensjon til verket. Selv om motivet i utgangspunktet er todimensjonalt, skapes en ny dimensjon når lyset i rommet reflekteres i perlene – de glitrer – slik som vannet glitrer i måneskinn. Slik tilføyes det et 'magisk' element, i tråd med navnet Magisk måne.

Form og farge

Vevnaden Magisk måne består av ulike former i ulike farger; to runde former og to smale, vertikale felter. En stor asymmetrisk, sirkellignende form bygget opp av tette striper av lyse og naturalistiske nyanser, og en mindre form som likner mer en sammenklemt ellipse. Sistnevnte består av flere ringer inni hverandre og likner et speilbilde av den større sirkelen ovenfor. Den største geometriske formen dominerer nesten hele billedrommet og har en ujevn avslutning i sirkelens ytterkanter, som mykner overgangen til den mørkere bakgrunnen.

I midten av motivet har Aurdal lagt inn et ganske bredt vertikalt felt i gråtoner, som er plassert med en liten forskyvning mot den ene siden av teppet. Denne vertikale stripen står i kontrast til de to avrundede formene den bryter igjennom, og bringer asymmetri inn i motivet. Feltene fra resten av motivet tas opp igjen i stripen; i farge, form eller begge kombinert, og vi får kontinuitet mellom halvdelene verket deles inn i – men også til stripen selv. Den later derfor til både å være på et annet «lag» enn resten av motivet, samtidig som den enda tettere knyttes til det. Denne stripen er plassert behagelig i det gylne snitt og det er som om den bidrar til å forankre de to formene på flaten.

Der billedflaten i all hovedsak er bygget opp av tette horisontale striper, finner en likevel mindre partier Aurdal har valgt å holde ensfargede, enten i sort eller syregul. De helsorte feltene, plassert øverst i venstre hjørne og rundt den minste av ovalene, fungerer som fargemessige referansepunkt som både aksentuerer de lyse formene og fargespillet i bakgrunnen. Det gule finnes i den tynne streken som følger ytterkanten av motivet på venstre side, og som bringer frem de varme fargene i verket. Stripen trekker frem den kremhvite fargen i 'månen' og bidrar til å skape en fargemessig balanse. Det er som om overgangen til veggen myknes av dette feltet, og gir det i tillegg en følelse av å være innrammet. Sammen med «gaten i grått» bidrar den gule stripen således både til kontrast og balanse. Den gule stripen tilfører kontrast ved å ha en helt annen farge enn resten av kunstverket, og den mye bredere midtstripen ved å ha en helt annen struktur og tyngde på grunn av de innvevde metalltrådperlene.

Bakgrunnen i teppet er bygget opp av det samme, horisontale stripemønsteret som vi finner i de lysere partiene, men her er det de mørkere fargenyansene som dominerer; koks-grått og grønnlige, rødbrune og nesten sorte nyanser mot den grå-sorte bakgrunnen. Det er som om dette innvevde horisontale mønsteret sammen med månens oppbrutte kanter setter vevnaden i bevegelse, og gir den en flyktighet som om den delvis er skjult av tåke. Bakgrunnen og dens farger gir assosiasjoner til både bølger i sjø og skyer på himmelen og den fremstår nesten mystisk.

Lys

Det er ingen åpenbar lyskilde i Magisk måne utenom månen selv. Lyskilden i verket er derfor månen. Dette bringes blant annet også fram med Aurdals naturtro fargevalg. Verket synes å uttrykke et lys og en behagelig, beroligende og harmonisk stemning.

Tittel

Aurdal har selv satt tittel til Magisk måne: «...som identifiserer formene: en stor måne speiler seg i mørkt vann".[3] Det at kunstneren selv har satt en tittel på verket gjør noe med oss mottakere, slik legger Aurdal selv «innhold» i kunstverket for oss og slik reflekterer tittelen også motivet i verket og gir klare rammer for tolkningsgrad av innholdet.

Bevegelse

Magisk måne er et motiv som gjøres levende gjennom mange ulike virkemidler. Linjene i bakgrunnen alluderer til bevegelse i mørkt vann, og den mindre sirkelen speiler den større sirkelen, slik som månen speiles i vann i det virkelige liv. På samme måte som at krusninger i vann kan reflektere mange ulike farger, er dette også tilstede i teppet; ulike farger i samspill. Dette bidrar til å skape bevegelse og dybde og legger også til et element av overraskelse. Det visuelle uttrykket oppleves ulikt, avhengig av hvor man som tilskuer plasserer blikket.

Lyrikk og natur som inspirasjon

Synnøve Anker Aurdal fant inspirasjonen til sitt kunstnerskap fra flere forskjellige hold, og spesielt naturopplevelser, farger, materialer og dikt [4] - alle eksempler på inspirasjonskilder det finnes tydelige spor av i Magisk måne.  

Lyrikk

Lyrikken og skrivekunsten spilte en spesielt viktig rolle i Synnøve Anker Aurdals kunstnerskap, og fungerte ofte som utgangspunkt for hennes kreative prosess. Fra midten av 60-tallet fikk den enda større plass, og verkene kunne mer direkte enn tidligere være basert på et enkeltdikt eller til og med bare et utdrag[5]. Til verket Magisk Måne hentet hun inspirasjon fra diktet Ur en måndikt av Harry Martinson[6], en inspirasjon som tydelig kommer frem i billedveven om de to settes opp mot hverandre.

«I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.»[7].»  

Der Martinson beskriver en måne som skjærer vei gjennom nattehimmelen, har Aurdal brukt den brede stripen i midten av motivet til å skjære bildet i to. 'Nattglitteret' som kryper(krälar) på sjøen får hun frem med den glitrende effekten som skapes av de innvevde metalltrådene, og sølvet han beskriver tas opp i fargen på metalltråden. Det kan derfor tolkes dit hen at Aurdal brukte Martinsons dikt som et springbrett for hennes egen, mer abstraherte tolkning av stemningen han selv presenterer i diktet.    

Naturen

Hennes sterke tilknytning til naturen kommer også lett til syne i motivet. Synnøve giftet seg i 1949 med kunstneren Ludvig Eikaas[5], som selv var fra Jølster og senere arvet en gård på Tysnes[8]. Det var blant annet via ham hun knyttet et tett bånd til den dramatiske naturen på vestlandet[5], og Magisk måne stiller seg i rekken av hennes verk med motiver som tar utgangspunkt i naturen. Opplevelsene av naturen ble strippet ned til det mest elementære - ofte enkle former og flater, før hun deretter via inspirasjonen hun fant i diktningen fylte flaten med lys og varme. [5]    

Kontekstualisering

Magisk månes form og komposisjon er tidsmessig representativt for Aurdals kunstvirksomhet på 60-tallet. Teppet er klart et barn av sin tid, formet av den radikale modernismen som tok sin plass i norsk kunst på 1960-tallet, en tid hvor flere store norske kunstnere som Gunnar S. Gundersen og Knut Rumhor allerede i flere år hadde arbeidet i en mer geometrisk og abstrakt stil. Denne kunstretningen vektla formen i seg selv som noe meningsbærende, i enda større grad enn tidligere varianter av modernismen som allerede hadde slått røtter i Norge på 1930-tallet [9].

Fra slutten av 1960-årene begynte Aurdal å eksperimentere med nye materialer – eksempelvis sølv- og kobbertråd, metallkjeder, stålperler og liknende [10]. Hun brukte utradisjonelle og utypiske materialer, i tillegg til at hun tok i bruk industrifremstilt pigment i garnet, i en tid hvor plantefremstilte materialer var normen og idealet [11].

Eksempelvis forklarer Danbolt at rundt 1965 er modernismen mer fremtredende enn tradisjonen i Aurdals verker – «Utover i siste halvdel av sekstiårene kommer en rekke tepper som viser en helt ny type Synnøve Aurdal, en modernist i vev (...)». [3] Videre trekker Danbolt frem Aurdals egne refleksjoner rundt dette: «Jeg har forandret stilen helt bevisst. Jeg mener at det er riktig å følge min tids uttrykksform – være en representant for tidens stil.» [12]

Tekstil som kunst

Aurdal lot seg inspirere av det radikale modernistiske formuttrykk og overførte det til tekstilkunsten, som tidligere ikke var aktet som en selvstendig kunstform. Det etablerte seg nemlig et skarpt skille mellom kunst og brukskunst i Norge på 60-tallet og kanskje ble dette særlig viktig for Aurdal, en kunstner med lang fartstid innen den dekorative tekstilsjangeren [13]. Tekstilkunst har attpåtil tradisjonelt hatt sterk tilknytning og assosiasjon til hjemmet, kvinnenes domene. I etterkrigstidens Norge sto billedkunsten langt høyere i kurs enn tekstilkunsten, hvor sistnevnte ikke trengte mer dybde enn at det skulle være dekorativt, mens malerier måtte ha «mening» [14].

Litteratur

Aurdal, Synnøve Anker, Sidsel Helliesen, and håndtegningsamlingen Nasjonalgalleriet Kobberstikk- og. Synnøve Anker Aurdal : Forarbeider Og Billedvev. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, 1997.

Danbolt, Gunnar, Vigdis Flottorp, Kari Brudevoll, Beate Homlong, and Kari Thorbjørnsen. Norsk Kunsthistorie : Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. Samlagets Bøker for Høgare Utdanning. 3. utg. språkleg bearbeiding ... ved Kari Thorbjørnsen. ed. Oslo: Samlaget, 2009.

Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal dikt selv. Grøndahl og Dreyers Forlag A/S 1991. https://www.idunn.no/action/doSearch?AllField=synn%C3%B8ve+anker+aurdal

Danbolt, Hjørdis. Synnøve Anker Aurdal. Grøndahl/Dreyer, 1991. doi:oai:nb.bibsys.no:999115674704702202

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121006022.

Johansen, Jahn Otto: Ludvig Eikaas / Jahn Otto Johansen. Utg. Stenersen. 1981.

Nasjonalmuseet, Nasjonal ressursbank DKS. Visuell kunst. Nasjonal ressursbank DKS. 2022.

NRK, I Fjernsynsgalleriet, "31. august 1986 - Tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal."1986. https://tv.nrk.no/serie/i-fjernsynsgalleriet/1986/FOLA02000786/avspiller oppsøkt 25.10.22

Skaara, Hilde Areng. «Magisk Måne.» (2022). https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02512-1988.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Skaara, Magisk måne
  2. Nasjonalmuseer, Visuell kunst, 1.
  3. 3,0 3,1 Danbolt, Dikt selv, 66.
  4. NRK, I Fjernsynsgalleriet, «31. August 1986 – tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal», NRK TV, 09:17
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 52
  6. Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 68
  7. Martinson (u.d.) som sitert i Skaara, Magisk måne, 2022
  8. Johansen, Ludvig Eikaas, 13
  9. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 320.
  10. Aurdal: Forarbeider Og Billedvev.
  11. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 330
  12. Danbolt, Dikt selv, 60
  13. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 370
  14. Danbolt, Synnøve Anker Aurdal, 44