Forskjell mellom versjoner av «Maleren Karl Nordström»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteraturliste)
(Litteraturliste)
Linje 7: Linje 7:
 
Sett i forhold til resten av Krohgs kunstnerskap, skiller ''Maleren Karl Nordström'' seg ut både i innhold og uttrykk.
 
Sett i forhold til resten av Krohgs kunstnerskap, skiller ''Maleren Karl Nordström'' seg ut både i innhold og uttrykk.
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
[[Fil:Maleren Karl Nordström Chr.Krohg Høst 2017 Nasjonalmuseet.jpg|miniatyr|542x542px|Christian Krohg, ''Maleren Karl Nordström,'' 1882. Olje på lerret, 61 x 46,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]''Maleren Karl Nordström'' er et portrettmaleri som har en malerisk og realistisk fremtoning. Maleriet er figurativt og omfatter en forenklet komposisjon, som er påvirket av impresjonismen. <ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag''. Kapittel ”''realisme – modernitetens kunst''”, 205.</ref>   
+
[[Fil:Maleren Karl Nordström Chr.Krohg Høst 2017 Nasjonalmuseet.jpg|miniatyr|542x542px|Christian Krohg, ''Maleren Karl Nordström,'' 1882. Olje på lerret, 61 x 46,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]]''Maleren Karl Nordström'' er et portrettmaleri som har en malerisk og realistisk fremtoning. Maleriet er figurativt og omfatter en forenklet komposisjon, som er påvirket av impresjonismen. <ref>Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag'', 205.</ref>   
  
 
[[Christian Krohg]] benytter seg av flere virkemidler som gir maleriet form, som blant annet bruken av flere lag med transparente malingsstrøk, organiske kontureringer og gjenkjennbar koloritt. For eksempel er det i bakgrunnen av maleriet skildret et naturlandskap. Landskapet er malt med jordlige og komplementærfarger som gir maleriet et impresjonistisk uttrykk. Det maleriske er spesielt synlig i trærnene i bakgrunnen av maleriet, som ikke er finmodellert, men heller malt med grove og levende malingstrøk.<ref>Nasjonalmuseet, s.v. ”Den svenske maleren Karl Nordström”. 25.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01223</ref>  
 
[[Christian Krohg]] benytter seg av flere virkemidler som gir maleriet form, som blant annet bruken av flere lag med transparente malingsstrøk, organiske kontureringer og gjenkjennbar koloritt. For eksempel er det i bakgrunnen av maleriet skildret et naturlandskap. Landskapet er malt med jordlige og komplementærfarger som gir maleriet et impresjonistisk uttrykk. Det maleriske er spesielt synlig i trærnene i bakgrunnen av maleriet, som ikke er finmodellert, men heller malt med grove og levende malingstrøk.<ref>Nasjonalmuseet, s.v. ”Den svenske maleren Karl Nordström”. 25.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01223</ref>  
Linje 22: Linje 22:
 
Karl Nordström var Krohgs nærmeste omgangsvenn i Grez, og de to skal ha tilbrakt mye tid sammen under oppholdet. Krohgs portrett av Norström skal ha blitt til etter at de nylig hadde studert impresjonistisk kunst i Paris, og da de kom tilbake til pensjonatet, stod Nordström og skuet ut på utsikten bak pensjonatets hage med vinduet på vidt gap. Krohg så et potensiale i akkurat dette motivet, og skal ha bedt Nordström om å bli værende i sin positur slik at han kunne fange øyeblikket.
 
Karl Nordström var Krohgs nærmeste omgangsvenn i Grez, og de to skal ha tilbrakt mye tid sammen under oppholdet. Krohgs portrett av Norström skal ha blitt til etter at de nylig hadde studert impresjonistisk kunst i Paris, og da de kom tilbake til pensjonatet, stod Nordström og skuet ut på utsikten bak pensjonatets hage med vinduet på vidt gap. Krohg så et potensiale i akkurat dette motivet, og skal ha bedt Nordström om å bli værende i sin positur slik at han kunne fange øyeblikket.
  
Det kan tenkes at Krohg ble inspirert av blant annet Caillebottes som hadde malt et lignende bilde, ''L'Homme au Balcon'' (1880), som også er et bilde av en mann i mørke klær som ser utover utsikten, og hvor han speiles i glass på siden av bildet.<ref>Madsen og Johannesen, Store norske leksikon, s.v. "impresjonisme: billedkunst". 27.10.17. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst </ref>
+
Det kan tenkes at Krohg ble inspirert av blant annet Caillebottes som hadde malt et lignende bilde, ''L'Homme au Balcon'' (1880), som også er et bilde av en mann i mørke klær som ser utover utsikten, og hvor han speiles i glass på siden av bildet.<ref>Tschudi-Madsen Stephan og Ole Rønning Johannesen, Store norske leksikon, s.v. "impresjonisme - billedkunst". 27.10.17. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst </ref>
  
 
== Utdanning ==
 
== Utdanning ==
Linje 31: Linje 31:
 
</ref> En av Krohgs store inspirasjoner blant de impresjonistene malerne var Edouard Manet.<ref>Danbolt, Gunnar, ''Norsk kunsthistorie.'' ''Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag'', 205.</ref>  
 
</ref> En av Krohgs store inspirasjoner blant de impresjonistene malerne var Edouard Manet.<ref>Danbolt, Gunnar, ''Norsk kunsthistorie.'' ''Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag'', 205.</ref>  
  
''Maleren Karl Nordstöm'' bærer preg av at Krohg har blitt påvirket av impresjonismen. Allikevel er ikke dette en uttrykksform Krohg benyttet seg av mye gjennom sin karriere. Krogh foretrakk å bruke et mer natualistisk og realistisk uttrykk både før og etter ''Maleren Karl Nordström'' ble malt. Denne realistiske stilen kan sees i ''Syk pike'' som ble malt 1880-81,som er et av Krohgs mest kjente verk.<ref>Nasjonalmuseets Samling online, s.v. "Syk pike"''.'' 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00805. </ref>  Bildet ''Maleren Karl Nordström''s impresjonistiske trekk og stil er utypist for Krohgs verker malt sent på 1800-tallet. Dette antyder at impresjonisme for Krohg på denne tiden var en forbigående fase. Krohg malte ikke utpregede impresjonistiske bilder igjen før på 1910-tallet, da han blant annet malte et selvportrett som har et tydelig impresjonistisk preg.<ref>Nasjonalmuseet Samling online s.v. "Selvportrett ved Staffeliet." 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.02303.</ref> ''Maleren Karl Nordström'' er et av de få, og i hvertfall det tidligste bildet, hvor Krohg aktivt malte med impresjonistiske elementer.     
+
''Maleren Karl Nordstöm'' bærer preg av at Krohg har blitt påvirket av impresjonismen. Allikevel er ikke dette en uttrykksform Krohg benyttet seg av mye gjennom sin karriere. Krogh foretrakk å bruke et mer natualistisk og realistisk uttrykk både før og etter ''Maleren Karl Nordström'' ble malt. Denne realistiske stilen kan sees i ''Syk pike'' som ble malt 1880-81,som er et av Krohgs mest kjente verk.<ref>Nasjonalmuseets Samling online, s.v. "Syk pike"''.'' 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00805. </ref>  Bildet ''Maleren Karl Nordström''s impresjonistiske trekk og stil er utypist for Krohgs verker malt sent på 1800-tallet. Dette antyder at impresjonisme for Krohg på denne tiden var en forbigående fase. Krohg malte ikke utpregede impresjonistiske bilder igjen før på 1910-tallet, da han blant annet malte et selvportrett som har et tydelig impresjonistisk preg.<ref>Nasjonalmuseet Samling online s.v. "Selvportrett ved staffeliet." 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.02303.</ref> ''Maleren Karl Nordström'' er et av de få, og i hvertfall det tidligste bildet, hvor Krohg aktivt malte med impresjonistiske elementer.     
  
 
== Litteraturliste ==
 
== Litteraturliste ==
Linje 43: Linje 43:
  
 
Thue, Oscar. ''Christian Krohg.'' Oslo: Aschehoug, 1997.
 
Thue, Oscar. ''Christian Krohg.'' Oslo: Aschehoug, 1997.
 
Tschudi-Madsen, Stephan og Ole Rønning Johannesen. Store norske leksikon s.v. ''"''Impresjonisme: billedkunst". 12.09.17. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst.
 
  
 
== Referanseliste ==
 
== Referanseliste ==

Revisjonen fra 1. nov. 2017 kl. 04:21

Maleren Karl Nordström er et maleri av den norske kunstneren Christian Krohg. Det er malt i olje på lerret og måler 61x46,5 cm. Krohg er anerkjent som en av de mest fremtremdende kunstnerne innen sosialrealismen og naturalismen i Norge. Han er særlig kjent for malerier med klare sammfunnskritiske budskap, slik som Kampen for tilværelsen (1889) og Albertine i politilegens venteværelse (1887).[1]

Maleren Karl Nordström ble malt sommeren 1882, da Krohg og flere andre skandinaviske kunstnere oppholdt seg i Grez-sur-Loing i Frankrike. Bildet viser Krohgs kunstnerkollega Nordström som står foran et vindu og ser utover et sommerlig landskap. I forgrunnen ser vi Nordström i motlys foran en fransk balkong, mens vi i bakgrunnen kan se en hage, bakenfor den en elv og og på andre siden av elven, noen trær. Himmelen er klarblå med spredte skyer.

I tillegg til å være en kollega ble Karl Nordström også en av Krohgs gode venner under oppholdet i Grez. De hadde begge stor interesse for de nye bevegelsene og strømningene de kunne observere i den franske kunsten, da særlig impresjonismen.[2] Nordström var malte for det meste landskapsmalerier, ofte i friluft, med og var spesielt opptatt av samspillet mellom luft og lys.[3]

Sett i forhold til resten av Krohgs kunstnerskap, skiller Maleren Karl Nordström seg ut både i innhold og uttrykk.

Formalanalyse

Christian Krohg, Maleren Karl Nordström, 1882. Olje på lerret, 61 x 46,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Maleren Karl Nordström er et portrettmaleri som har en malerisk og realistisk fremtoning. Maleriet er figurativt og omfatter en forenklet komposisjon, som er påvirket av impresjonismen. [4]

Christian Krohg benytter seg av flere virkemidler som gir maleriet form, som blant annet bruken av flere lag med transparente malingsstrøk, organiske kontureringer og gjenkjennbar koloritt. For eksempel er det i bakgrunnen av maleriet skildret et naturlandskap. Landskapet er malt med jordlige og komplementærfarger som gir maleriet et impresjonistisk uttrykk. Det maleriske er spesielt synlig i trærnene i bakgrunnen av maleriet, som ikke er finmodellert, men heller malt med grove og levende malingstrøk.[5]

Oppbygging

Fargebruken i Maleren Karl Nordström er naturalistisk, med bruk av lyse, klare jordfarger av hvitt, brun, lyseblått og blanding av lys- og mørkegrønn. Fargene skaper både dynamikk og dybdevirkning, og gir en følelse av rom. Lyset fra himmelen reflekteres i landskapet og skaper dybde, og formidler det som ser ut som en tidlig formiddag på vår- eller sommerhalvåret. I maleriet er det et kontrastskille i bruken av varme farger i forgrunnen og kalde i bakgrunnen, som er med på å bevege blikket rundt i maleriet. For eksempel går denne kontrasten fra de mørke klærnene til mannen, ut mot de lyse, blålige og hvite landskapstonene i dagslyset utenfor.

Det finnes bruk av flere linjer i maleriet, som er sentralt for oppbyggingen av komposisjonen. Det er for eksempel en tydelig linje som strekker seg langs gelenderet hvor Nordström har plassert hånden, og en annen linje som strekker seg langs det åpne vinduet bak ham. Disse to perspektivlinjene møtes og krysser hverandre i den hvite karmen i vinduet, og er med på å gi en dybdevirkning. Forsvinningspunktet ligger utenfor bilderammen til maleriet, opp mot høyre hjørne. I maleriets bakgrunn er det også langstrakte og horisontale linjer som følger elven og landskapet.

Tiden i Frankrike

I 1882 reiste Krohg sammen med flere andre skandinaviske kunstnere til Paris for å se hva det rike kunstlivet i Paris hadde å tilby. På denne tiden mottok Krohg statens kunstnerstipend, da han slet med å få solgt sine malerier. På tross av dette var han representert på den 7. Salongutstillingen i Paris med sine bilder Babord litt (1879), og Vindstille (1881).[6]

I april 1882 reiste Krohg sammen med blant annet Christian Skredsvig og Karl Nordström til den lille landsbyen Grez-sur-Loing noen mil sør for Paris. Her bodde de på kunstnerpensjonatet Pension Laurent, et hotell som rommet en stor grønn hage som strakte seg helt ned til elven Loing, som ga luften en bløt og dirrende luft og la tilrette for en impresjonistisk stemning.[7]

Karl Nordström var Krohgs nærmeste omgangsvenn i Grez, og de to skal ha tilbrakt mye tid sammen under oppholdet. Krohgs portrett av Norström skal ha blitt til etter at de nylig hadde studert impresjonistisk kunst i Paris, og da de kom tilbake til pensjonatet, stod Nordström og skuet ut på utsikten bak pensjonatets hage med vinduet på vidt gap. Krohg så et potensiale i akkurat dette motivet, og skal ha bedt Nordström om å bli værende i sin positur slik at han kunne fange øyeblikket.

Det kan tenkes at Krohg ble inspirert av blant annet Caillebottes som hadde malt et lignende bilde, L'Homme au Balcon (1880), som også er et bilde av en mann i mørke klær som ser utover utsikten, og hvor han speiles i glass på siden av bildet.[8]

Utdanning

Karl Gussow, som var Krohgs lærer fra 1874, hadde stor innflytelse på Krohgs kunstneriske utdannelse.[9] Gussows var opptatt av å gi en realistisk gjengivelse i sine bilder. Krohg mente det han kunne lære mye mer av Gussow å halærer at han flyttet etter ham til Berlin hvor Krohg forble i fire år. Det er sannsynlig at tiden i Berlin og Gussows tekniske dyktighet, sammen med hans evner som lærer og kritiker for sine elever, var med på å resultere i realismen som stilistisk kommer til uttrykk i Krohgs verker.[10]

Impresjonisme

Impresjonisme som begrep, kom i bruk i 1874, fra kritikere og andre kunstnere da Claude Monet viste sitt verk Impresjon, Soloppgang, på den første impresjonistiske utstillingen.[11] I 1882 dro Krohg til Paris for å studere samtidskust og denne nye impresjonismen på stedet hvor den utviklet seg. I Paris møtte Krohg en rekke andre kjente kunstnere som inspirerte ham.[12] En av Krohgs store inspirasjoner blant de impresjonistene malerne var Edouard Manet.[13]  

Maleren Karl Nordstöm bærer preg av at Krohg har blitt påvirket av impresjonismen. Allikevel er ikke dette en uttrykksform Krohg benyttet seg av mye gjennom sin karriere. Krogh foretrakk å bruke et mer natualistisk og realistisk uttrykk både før og etter Maleren Karl Nordström ble malt. Denne realistiske stilen kan sees i Syk pike som ble malt 1880-81,som er et av Krohgs mest kjente verk.[14] Bildet Maleren Karl Nordströms impresjonistiske trekk og stil er utypist for Krohgs verker malt sent på 1800-tallet. Dette antyder at impresjonisme for Krohg på denne tiden var en forbigående fase. Krohg malte ikke utpregede impresjonistiske bilder igjen før på 1910-tallet, da han blant annet malte et selvportrett som har et tydelig impresjonistisk preg.[15] Maleren Karl Nordström er et av de få, og i hvertfall det tidligste bildet, hvor Krohg aktivt malte med impresjonistiske elementer.

Litteraturliste

Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth Century Art. Third Edition, New Jersey: Pearson Education, 2012, 2006.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2001.

Hansen, Vibeke Waalmann et. al. Christian Krohg. Bilder som griper. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2012.

Redau, Christiane. Nordiske malere. Naturalisme og stemningsmalerei [sic]. Oversatt av Anne Berit Christensen. Oslo: Hjarrand A/S, 1992.

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Aschehoug, 1997.

Referanseliste

  1. Hansen, Vibeke Waalmann et.al. Christian Krohg. Bilder som griper, 6.
  2. Thue, Oscar. Christian Krohg, 74-75.
  3. Redau, Christiane. Nordiske malerie. Naturalisme og stemningsmalerei [sic], 99.
  4. Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag, 205.
  5. Nasjonalmuseet, s.v. ”Den svenske maleren Karl Nordström”. 25.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.01223
  6. Thue, Oscar, Christian Krohg, 73.
  7. ibid.
  8. Tschudi-Madsen Stephan og Ole Rønning Johannesen, Store norske leksikon, s.v. "impresjonisme - billedkunst". 27.10.17. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst
  9. Thune, Oscar. Norsk kunstnerleksikon, "Christian Krohg: maler, journalist og forfatter,” . 01.12.2015. https://nkl.snl.no/Christian_Krohg.
  10. Thue, Oscar. Christian Krohg, 16-18.
  11. Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth Century Art, 238.
  12. Thue, Oscar. Norsk kunstnerleksikon online, s.v. "Christian Krohg" 02.09.17. https://nkl.snl.no/Christian_Krohg.
  13. Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag, 205.
  14. Nasjonalmuseets Samling online, s.v. "Syk pike". 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00805.
  15. Nasjonalmuseet Samling online s.v. "Selvportrett ved staffeliet." 20.10.17. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.02303.