Forskjell mellom versjoner av «Mann og kvinne»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
[[File:Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg|thumb|right|300px|Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg]]
+
[[File:Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg|thumb|right|300px]]
  
 
== <span style="font-size: 12px;">kort om Vigeland/biografi (Kristian)</span> ==
 
== <span style="font-size: 12px;">kort om Vigeland/biografi (Kristian)</span> ==
Linje 43: Linje 43:
 
== Eksterne Lenker ==
 
== Eksterne Lenker ==
  
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
+
<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/>
  
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]]

Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 13:21

Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg

kort om Vigeland/biografi (Kristian)

Gustav Vigeland. Verk: Mann og kvinne, 1905. Skulptur, bronse, 132x81x78 cm. Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet). 

Motivbeskrivelse (Kristine)

Friskulpturen Mann og kvinne (1906) av Gustav Vigeland er plassert foran Nasjonalgalleriet i Oslo. Skulpturen som er støpt i bronse, viser en mann og en kvinne fremstilt som helfigurer i naturlig størrelse. De er tilsynelatende unge. Mannen sitter på en slags stenstøtte. Kvinnen ligger i fosterstilling i mannens fang. Hans panne hviler på hennes tinning. Han sitter bredbent for å balansere kvinnens kropp og lar armene omslutte henne. Hans ansikt er fortrukket i fortvilelse. Går man til statuens bakside ser man også hennes ansikt, uttrykksløst, med åpne øyne. Gruppens størrelse er 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm. Figurene er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen muskuløs og atletisk. De er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.[1] 

Fordi verket er plassert i Nasjonalgalleriets blomsterbed, er det unaturlig å skulle bevege seg rundt skulpturen. Dette gir Mann og kvinne en utpreget frontal virkning. Sett fra denne vinkelen kan en grovt sett si at skulpturen er delt i to: en øvre og en nedre halvdel. Nedre halvdel består av mannens skrevende ben, der formen er konkav – et åpent rom fra kne til kne og bakover mot stenstøtten han sitter på. Øvre halvdel består både av hans overkropp og hele hennes sammenkrøpede kropp. Hans åpne armstilling og fremoverbøyde nakke omslutter hele kvinnen, bortsett fra hennes eksponerte rygg. Tilsammen utgjør mannen og kvinnen i skulpturens øvre halvdel en konveks form med diagonal linjedominans. Både øvre og nede halvdel av skulpturen kan fra denne vinkelen forenkles til to separate former med forskjellige funksjoner. Nedre halvdel domineres av vertikale linjer. Forenklet til plan er hele formen et liggende rektangel, stødig mot sokkelen. Øvre halvdel domineres derimot av parallelle, diagonale linjer, synkende. Sett forfra kan også denne formen forenkles til et nytt rektangel, tippende diagonalt ned innenfor mannens venstre kne. Velger man å gå rundt til skulpturens bakside vil man legge merke til mannens gigantiske torso som, på grunn av sin størrelse, lar ham sitte nokså rakrygget. For å så kunne la ham lene sin panne mot hennes tinning, har Vigeland gitt ham et ekstremt langt hals- og nakkeparti. Stenstøtten og torsoen gjør at statuens bakside gir inntrykk av å være en massiv, ugjennomtrengelig vegg. Men det er også fra denne vinkelen seeren har anledning til å studere kvinnens ansikt. Går man nært nok inn under mannens venstre arm sett bakfra, vil man kunne se at hun stirrer uttrykksløst fremfor seg inn mot mannens brystkasse, med halvåpen munn og tomt blikk.

Skulpturen er utført i bronse, med en ujevn overflatestruktur. Denne type utførelse i liknende impresjonistiske teknikk som Vigelands store forbilde, franske Auguste Rodin,[2] gjør at verket i større grad vil påvirkes av lysforholdene. Den ruglete overflaten vil reflektere lyset på ulikt vis avhengig både av lysets vinkel og hvilken tid det er på døgnet, i tillegg til lysstyrke og værforhold. 


Formale virkemidler

forslag av Ragnhild, inntil videre

Mannen spenner musklene som om han løfter kvinnen til seg, eller spenner armene sine om henne, for beskyttelse og trøst. Til tross for at ansiktet til kvinnen er vendt inn mot kroppen til mannen, og mannen på samme måte har ansiktet vendt inn mot kvinnens kropp, men hodet bøyde frem over henne – at verken ansikt eller blikk møtes, som vitner om en sjelelig eller emosjonell avstand dem imellom – er det en kroppslig nærhet mellom de to. På den måten fremstår gruppen som harmonisk og sensuell, i figurenes gjensidige nærhet til hverandre.

Det kommer frem at mannen og kvinnen må ha en nær relasjon gjennom samhandlingen og kontakten mellom kroppene deres; kvinnen som ligger i fanget til mannen; hans armer rundt henne og knær åpne under henne; hodene som nærmer seg hverandre. På den annen side kan mannen og kvinnen tolkes som isolert fra hverandre; blikkene møtes ikke; ansikt som ikke er vendt mot hverandre; kvinne ser inn mot manns kropp med store øyne, mann ser ned mot kvinne med fortvilet fjes. Sett på denne måten er skulpturen heller disharmonisk enn harmonisk.

 

 

Temaet mann og kvinne (Ragnhild)

 

Referanser

(ikke klipp og lim referansene, de må skrives inn på nytt! NB: bruk Chicago-malen)

[1] Store norske leksikon online, s.v. ”Gustav Vigeland”

[2] Danbolt, Norsk kunsthistorie, 240.

Bibliografi

Eksterne Lenker