Mann og kvinne

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg


kort om Vigeland/biografi (Kristian)

Gustav Vigeland. Verk: Mann og kvinne, 1905. Skulptur, bronse, 132x81x78 cm. Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet).

Motivbeskrivelse (Kristine)

Bronseskulpturen/friskulpturen Mann og kvinne framviser en sittende mann som omfavner en kvinne som ligger sammenkrøket i fanget hans. Figurene framstilles som en samhandlende enhet. Statuen er helfigur, og figurene er i naturlig kroppsstørrelse. Mannen sitter fremoverbøyd (mot kvinnen) i en bredbeint sittestilling/positur og føttene peker utover. Mannen ser ut til å sitte på en slags stubbe. Kvinnen ligger på siden, i fosterstilling, i fanget til mannen. Kvinnens kropp og hode er bøyd mot mannens overkropp. I denne sammenkrøkete posituren ser man kvinnens venstre ben, fra hofte til kneet, som er trukket opp mellom kvinnenes venstre skulder og mannens bryst. Man ser kvinnen halvveis fra siden og bakfra, og kvinnens rygg er krummet mot betrakter. Man kan se litt av kvinnens ansikt på venstre side, samt øret og håret. Mannen lener hodet (pannen) inntil kvinnens panne. Både mannen og kvinnen har øynene lukket og figurene har alvorlige ansikter. Mannens høyre arm holdes litt ut og fram fra kroppen i et favntak som følger kurvene rundt kvinnens hofteparti. Mannen holder høyre hånd på kvinnens korsrygg. Mannens venstre arm er dekket av kvinnens hår. Mannen og kvinnen er unge og slanke. Figurene er nakne. Man ser tydelig mannens kragebein, muskler og sener i lår, legger og føtter, og kvinnens hår som krøller seg, venstre skulderblad og hoftebeinet som presser på "under huden".

Skulpturen står fast integrert foran Nasjonalgalleriet (Nasjonalmuseet). En liten gangvei fører bort til friskulpturen. Det er blomsterbed langs med denne veien og rundt skulpturen. Skupturen har i hovedsak en frontal virkning.

(avsnitt over er forslag fra Kristine, inntil videre)

Friskulpturen Mann og kvinne (1906) av Gustav Vigeland er plassert foran Nasjonalgalleriet i Oslo. Skulpturen som er støpt i bronse, viser en mann og en kvinne fremstilt som helfigurer i naturlig størrelse. De er tilsynelatende unge. Mannen sitter på en slags stenstøtte. Kvinnen ligger i fosterstilling i mannens fang. Hans panne hviler på hennes tinning. Han sitter bredbent for å balansere kvinnens kropp og lar armene omslutte henne. Hans ansikt er fortrukket i fortvilelse. Går man til statuens bakside ser man også hennes ansikt, uttrykksløst, med åpne øyne. Gruppens størrelse er 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm. Figurene er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen muskuløs og atletisk. De er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.[1] 


Forslag fra Kristine: kanskje flytte avsnittet under til avsnitt om "Formale virkemidler"?

Fordi verket er plassert i Nasjonalgalleriets blomsterbed, er det unaturlig å skulle bevege seg rundt skulpturen. Dette gir Mann og kvinne en utpreget frontal virkning. Sett fra denne vinkelen kan en grovt sett si at skulpturen er delt i to: en øvre og en nedre halvdel. Nedre halvdel består av mannens skrevende ben, der formen er konkav – et åpent rom fra kne til kne og bakover mot stenstøtten han sitter på. Øvre halvdel består både av hans overkropp og hele hennes sammenkrøpede kropp. Hans åpne armstilling og fremoverbøyde nakke omslutter hele kvinnen, bortsett fra hennes eksponerte rygg. Tilsammen utgjør mannen og kvinnen i skulpturens øvre halvdel en konveks form med diagonal linjedominans. Både øvre og nede halvdel av skulpturen kan fra denne vinkelen forenkles til to separate former med forskjellige funksjoner. Nedre halvdel domineres av vertikale linjer. Forenklet til plan er hele formen et liggende rektangel, stødig mot sokkelen. Øvre halvdel domineres derimot av parallelle, diagonale linjer, synkende. Sett forfra kan også denne formen forenkles til et nytt rektangel, tippende diagonalt ned innenfor mannens venstre kne. Velger man å gå rundt til skulpturens bakside vil man legge merke til mannens gigantiske torso som, på grunn av sin størrelse, lar ham sitte nokså rakrygget. For å så kunne la ham lene sin panne mot hennes tinning, har Vigeland gitt ham et ekstremt langt hals- og nakkeparti. Stenstøtten og torsoen gjør at statuens bakside gir inntrykk av å være en massiv, ugjennomtrengelig vegg. Men det er også fra denne vinkelen seeren har anledning til å studere kvinnens ansikt. Går man nært nok inn under mannens venstre arm sett bakfra, vil man kunne se at hun stirrer uttrykksløst fremfor seg inn mot mannens brystkasse, med halvåpen munn og tomt blikk.

Skulpturen er utført i bronse, med en ujevn overflatestruktur. Denne type utførelse i liknende impresjonistiske teknikk som Vigelands store forbilde, franske Auguste Rodin,[2] gjør at verket i større grad vil påvirkes av lysforholdene. Den ruglete overflaten vil reflektere lyset på ulikt vis avhengig både av lysets vinkel og hvilken tid det er på døgnet, i tillegg til lysstyrke og værforhold. 


Formale virkemidler

Figurene er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager, er mannen muskuløs og og atletisk. De er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.[1] Anatomien er grundig gjennomarbeidet, formen er klar og tydelig i en naturalistisk figurstil.

Sett forfra kan en grovt sett si at skulpturen er delt i to: en øvre og en nedre halvdel, som hviler i en dialog mellom det åpne og det lukkede. Nedre halvdel består av mannens skrevende ben, der formen er konkav - et åpent rom fra kne til kne og bakover mot stenstøtten han sitter på. Øvre halvdel består både av hans overkropp og hele hennes sammenkrøpede kropp. Hans åpne armstilling og fremoverbøyde nakke omslutter hele kvinnen, bortsett fra hennes eksponerte rygg. Tilsammen utgjør mannen og kvinnen i skulpturens øvre halvdel en konves form med diagonal linjedominans. Både øvre og nedre halvdel av skulpturen kan fra denne vinkelen forenkles til to separate former med forskjellige funksjoner. Nedre halvdel domineres av vertikale linjer. Forenklet til plan er hele formen et liggende rektangel, stødig mot sokkelen. Øvre halvdel domineres derimot av parallelle, diagonale linjer, synkende. Sett forfra kan også denne formen forenkles til et nytt rektangel, tippende diagonalt ned innenfor mannens venstre kne.

Velger man å gå rundt til skulpturens bakside vil man legge merke til mannens gigantiske torso som, på grunn av sin størrelse, lar ham sitte nokså rakrygget. For å så kunne la ham lene sin panne mot hennes tinning, har Vigeland gitt ham et ekstremt langt hals- og nakkeparti i tillegg til hans overdimensjonerte høyrearm. Stenstøtten og torsoen gjør at statuens bakside gir inntrykk av å være en massiv, ugjennomtrengelig vegg - et hardt organisk skjold for kvinnen. Men det er også fra denne vinkelen seeren har anledning til å studere kvinnens ansikt. Går man nært nok inn under mannens venstre arm sett bakfra, vil man kunne se at hun stirrer uttryksløst fremfor seg inn mot mannens brystkasse, med halvåpen munn og tomt blikk.

Skulpturen er utført i bronse, med en ujevn overflatestruktur. En slik ruhet skaper et mykere, mer organisk uttrykk i det harde metallet. Denne type utførelse i samme impresjonistiske teknikk som Vigeland store forbilde, franske Auguste Rodin,[2] gjør at verket i større grad vil påvirkes av lysforholdene. Den ruglete overflaten vil reflektere lyset på ulikt vis avhengig både av lysets vinkel og hvilken tid det er på døgnet, i tillegg til lysstyrke og værforhold.


 

Temaet mann og kvinne (Ragnhild)

 

Mann med kvinne i fanget.jpg

Referanser

(ikke klipp og lim referansene, de må skrives inn på nytt! NB: bruk Chicago-malen)

  1. Store norske leksikon online, s.v. ”Gustav Vigeland”
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 240.

Bibliografi

Eksterne Lenker

http://digitaltmuseum.no/