Mannshode i kvinnehår

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Mannshode i kvinnehår er et verk av den ekspressive kunsteren, Edvard Munch. Bildet er ett av hans mange tresnitt og ble ferdigstilt i 1896. Verket er i dag en del av Nasjonalmuseets samling.[1]

Edvard Munch, Mannshode i kvinnehår, 1896 (plate). Fargetresnitt, 551 x 384 mm. Foto: D.A. Ivarsøy.

Motiv og form

Vi ser et nærbilde av en mann og kvinne i mot mørk blå bakgrunn. Den venstre billedkanten gjennomskjærer kvinnens hår og mannens skjegg berører nesten bildets nedre kant. Det er et fortettet uttrykk og bildet inneholder ingen gjenstander foruten dem. Mannen ser rett frem med et noe uutgrunnelig uttrykk. Håret er svart og huden er hvit, den fremstår gusten og kald. Kvinnen er portrettert i profil over ham til venstre i bildet og ser ned på mannen. Hun har mildere ansiktsmimikk og et ansikt som, til kontrast fra mannen, ser levende og varmt ut fargelagt med røde toner. Hun har langt, rødt hår som omfavner mannens hode. Ansiktene til figurene synes furet og består av grove, korte og forenklede linjer. Håret til kvinnen er til kontrast bestående av lange buede linjer som beveger seg diagonalt gjennom billedrommet. Dette bistår til at bildet får både form og liv. Munch har hovedsakelig brukt mørke farger i bildet, og foruten mannens noe skyggelagte ansikt, er det lite bruk av fargetoner for å få frem lys. Bildet fremstår som rått. Mangelen på synlige klær, smykker eller inventar gir samtidig bildet et tidløst uttrykk og gjør det vanskelig å vurdere figurenes alder eller bakgrunn.

Ekspressiv fargebruk

Som den ekspresjonistiske kunstneren Munch var, er ikke fargebruken ukjent for hans verk. Ekspresjonistiske verk gir ofte fargebruken en uttrykksbærende funksjon, hvor assosiasjoner til en eller flere farger kan bidra til en tolkning av verket.[2] Kvinnens oransje hår er mest fremtredende i verket. En farge som ofte skaper assosiasjoner til energi, optimisme, varme og livsglede, gjengitt også i de bølgende linjene håret består av. Det skaper en kontrast mellom fargen og ansiktsuttrykket til kvinnen. Mannens kritthvite noe uttrykksløse ansikt blir ytterligere synliggjort i kvinnens rødlige hår. Mannens ansikt kan assosieres med lys, renhet, og fred, men også sorg. Hans svarte trekk kan raskt bli assosiert med død og sorg, men kan også peke på modernitet.[3]

Edvard Munch, Mannshode i kvinnehår 1896 (original plate brukt til tresnitt) 551 x 384 mm MUNCH Inntill (2021) Foto: Theodor Bredal-Thorsen

Trykkteknikk

De grove og absolutte linjene, et produkt av teknikken, definerer figurene i tydelig absolutt farge. Tresnittet krever kunstneren til å skape motiv på et binært vis, slik forsvinner evnen til en graduell farge- og skyggelegging. Figurene ender derfor opp med å stå i tydelig kontrast til bakgrunnen, og grunnet den forskjellige fargen tilegnet hver figur, også hverandre. Munch anvender seg av en mer utradisjonell metode for tresnitt, hvor han deler opp treplaten for å kunne trykke verket i et flertall av farger samtidig. Platen er delt opp i fire, en til mannshodet, en til kvinnehodet, en til nederste del av bakgrunnen og en til den øverste, slik kunne verket trykkes med flere farger på en og samme tid, istedenfor å trykke en og en farge etter hverandre. Man kan anta at dette verket er et av Munch sine første tresnitt, og verket kan derfor markere begynnelsen på en teknikk som kunstneren tok til bruk på en hel rekke verk videre.[4]

Tolkninger

I løpet av denne perioden var symbolismen veldig populær blant kunstnere og kunstsamlere, og oppsto som en reaksjon mot den stilbundne parnassianske diktningen[5]. Den har sterke referanser til den romantiske perioden. Mange malerier, litteratur og verk har elementer som knyttet seg til denne perioden. Munch ble også sterkt inspirert av fransk poesi og litteratur, og spesielt stolte han også på de for å uttrykke følelsene sine i egne verk.

I et par tegninger, som han trolig utførte i tilknytning til et oppdrag om å illustrere Charles Baudelaires diktsamling "Les Fleurs du Mal" i 1896, viser Munch variasjoner av hvordan kvinnens hår filtrert seg om mannen[6]. I diktsamlingen, finnes diktet som heter "L'amour et le crâne" (på engelsk Cupid and the Skull), og som oversettes til norsk som Kjærlighet og hodeskallen. Det var tittelen på dette diktet som trolig utløste Munchs inspirasjon og skapte Mannshode i kvinnehår. Kvinnens hår symboliserer kjærlighet og det rammet mannens hode. Diktet forteller en historie, som knyttes til Munchs syn på kjærlighet og verkets symboler.  

“........   

Cupid is seated on the skull    

Of Humanity;  

On this throne the impious one  

With the shameless laugh 

Is gaily blowing round bubbles  

That rise in the air  

As if they would rejoin the globes  

At the ether's end.  

The sphere, fragile and luminous,  

Takes flight rapidly,  

Bursts and spits out its flimsy soul  

Like a golden dream. 

…......” _ Baudelaire, Cupid and the Skull, oversatt av William Aggeler, 1954[7]

Historien er fortalt av en mann som forteller et moralsk liv om kjærlighet generelt. I dette tilfellet er mennesket “Humanity.” (1. strofe, 2. vers) og Kjærlighet (altså Cupid) er det profan (1. strofe, 3. vers). Begynnelsen gir det innblikken i verket: "Kjærligheten sitter på menneskets hode ...", altså kvinnens hår rammet manshode. Baudelaire prøver å si at kjærligheten hersker i hodene på menn, som viser seg tilbake i verket til Munch. I andre strofe kom det en forbindelse med kjærlighet: "Blåser muntert rundt bobler", her forestiller bobler som kjærlighet som aldri varer lenge, bobler som vanligvis, varer bare i noen sekunder. I tredje strofe står: "Dø og spytt ut den tynne sjelen som en gylden drøm." Som kan bli forstås som at bli kvitt kjærligheten er bare en drøm eller et livsmål. Temaet kjærlighet er veldig godt representert i forhold til et av egenskapene til symbolisten: å gripe det unnvikende.  Muligens at det på grunn av frykten for at kjærligheten ville forsvinne for raskt som bobler i diktet, Munch ikke direkte godtok kjærligheten, men han nektet ikke det heler, han lot den fortsatt å kommer rundt seg som kvinnens hår i verket og brukte den som inspirasjon til mange av sine verker.   

1890-tallets påvirkning på Munch

Edvard Munchs opplevelse av 1890-årene var turbulent, kunnskapsrik og vekkende. Han reiste mellom Norge, Frankrike og Tyskland i håp om å finnet et publikum som forsto deg på kunsten hans. Under denne perioden ble han en del av et litterært, radikalt og ikke minst internasjonalt miljø. Munch bodde i perioder i Paris og utviklet seg i grafikk-kunsten, for å så finne en gruppe mennesker i Berlin med samme interesse for Nietzsches filosofi som han. Mennesker som den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski, den norske pianistinnen Dagny Juel, den svenske dramatikeren August Strindberg og etter hvert hans store kjærlighet Mathilde "Tulla" Larsen. [8] Munch brukte Przybyszewski og Juel som modeller til flere av verkene sine. Manns- og kvinnehode i verket har derfor blitt gjenkjent som generaliserte portretter av dem. Før Juel giftet seg med Przybyszewski hadde hun vært involvert med flere i gruppen i Berlin, samt Munch selv. [9]Etter flere skandaløse utstillinger i både Paris og Berlin, begynte Munch å vende seg mot en ny type utstilling. Under perioden hans i Saint Cloud, Frankrike skriver han et manifest der han sier følgende; [10]

"Det skal ikke langere males intereurer og folk som lærer og kvinner som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elsker - / Jeg skal male en rekke slike bilder / Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af seg som i en kirke." [11]

Med dette sitatet beveget han seg inn i samtidens symbolisme. En retning som avfeide realismen og impresjonismens tanker, og fokuserte heller på det indre følelseslivet til mennesket og fremstilte dette gjennom symbolbruk, ekspressive farger og forenklede former og linjer. [12] Med utgangspunkt i slike følelser utvikler Munch en frise under oppholdet sitt i Berlin. Det er under den anti-akademiske Sezession-utstillingen i Berlin i 1902 at frisen ble presentert under navnet Livsfrisen. [13] Munch stilte ut 22 bilder som alle fremstilte temaer fra menneskets sjeleliv. Hovedtemaene som gikk igjen i alle verkene var kjærlighet, angst og død. Noen av hans mest kjente verk er fra Livsfrisen; Skrik (1893), Vampyr (1893), Ved dødssengen (1895) og mange fler. [14]

Mannshode i kvinnehår er ikke en del av Livsfrisen, men ble produsert parallelt og deler derfor mye av den samme tematikken. Hans kjente femme-fatale blir fremstilt i både Mannshode i kvinnehår og frisen. Det er en truende, dominerende kvinne som bruker sin seksualitet for å få overtaket på mannsfiguren i bildet. Kvinnens hår som omfavner mannshodet, kan i tråd med symbolismen være et symbol på selvsikkerhet samt et behov for å vise dominans. Kan være bildet er nettopp et symbol på Munchs personlige kjærlighetsliv, hvor kvinnen stadig ble side satt til fordel for han visjoner for egen kunst og karriere.  

Litteratur

Fagernes, Trond. «Symbolisme (billedkunst)» Store Norske Leksikon online. Oppsøkt 19.10.2021. https://snl.no/symbolisme_-_billedkunst

Kirkholt, Tore. «Livsfrisen» Store Norske Leksikon online. Oppsøkt 19.10.2021. https://snl.no/Livsfrisen

R. Langdale, Shelley. «Edvard Munch: Graphic Revelations in Paris” Philadelphia Museum of Art Bulletin. (Sommer 2005) 24-47.

https://www-jstor-org.ezproxy.uio.no/stable/3795498?Search=yes&resultItemClick=true&searchText=arne+eggum&searchUri=%2Faction%2FdoBasicSearch%3FQuery%3Darne%2Beggum%26acc%3Don%26wc%3Don%26fc%3Doff%26group%3Dnone%26refreqid%3Dsearch%253A41bbe923836f6d34c42d893073c51a18&ab_segments=0%2Fbasic_search_gsv2%2Fcontrol&refreqid=fastly-default%3A6be24fd0e60be97fc0febf25c87a040f&seq=16#metadata_info_tab_contents

Munch, Edvard. «Små utdrag av min dagbok» 1889-1929. https://www.emunch.no/HYBRIDNo-MM_N0063.xhtml#ENo-MM_N0063-00-01r

Munchmuseet, «Edvard Munchs liv». https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/edvard-munchs-liv/

Mørstad, Erik. "Sezession" Store Norske Leksikon online. Oppsøkt 19.10.2021. https://snl.no/sezession

Eggum,Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk.Stenersenutg. 1990, 99. https://www.nb.no/items/519524c6be707ab4e851ae885aae6ff7?page=99&searchText=h%C3%A5r

Baudelaire, Charles. Cupid and the Skull. Oversatt av William Aggeler. CA: Academy Library Guild, 1954. https://fleursdumal.org/poem/188

Referanser

  1. Nasjonalmuseet online, s.v "Mannshode i kvinnehår"
  2. Store Norske Leksikon s.v "Ekspresjonisme"
  3. Store Norske Leksikon s.v "Fargesymbolikk"
  4. MUNCH 2021, Inntil (utstilling)
  5. Uvsløkk, s.v. "Symbolisme", Store Norske Leksikon online.
  6. Eggum, Edvard Munch, utg. 1990, 99.
  7. Baudelaire, Cupid and the Skull, Les Fleurs du Mal, 1853.
  8. Edvard Munchs liv, Munchmuseet.
  9. Shelley, Edvard Munch: Graphic Revelations in Paris, 40.
  10. Kirkholt, s.v. "Livsfrisen", Store Norske Leksikon online.
  11. Munch, "Små utdrag av min dagbok", 1889-1929.
  12. Fagernes, s.v. "Symbolisme (billedkunst)" Store Norske Leksikon online.
  13. Mørstad, s.v. "Sezession" Store Norske Leksikon online.
  14. Kirkholt, s.v. "Livsfrisen" Store Norske Leksikon online.