Forskjell mellom versjoner av «Modellenes hyllest»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
== Motivbeskrivelse  ==
 
== Motivbeskrivelse  ==
  
[[Image:Modellenes hyllest NG.M.01855.jpg|thumb|right|280px|Kai Fjell, Modellenes hyllest, 1936. Foto: Nasjonalmuseet.]]De fire kvinneskikkelsene er det mest sentrale ved motivet. En av dem er i blå helfigur, vendt mot tilskueren og overlapper et portrett av seg selv.<ref>Fjell, Sunkne Stjernebilder, 13</ref>&nbsp;Modellen på portrettet titter bak skulderen til den blå kvinneskikkelsen. De er fremstilt tilnærmet identiske med slør på hodet og står foran eller inntil en blå flate som er markert med okergule rammer. Blikket er festet ut av bildet og uttrykket i ansiktet har en melankolsk stemning.
+
[[Image:Modellenes hyllest NG.M.01855.jpg|thumb|right|280px|Kai Fjell, Modellenes hyllest, 1936. Foto: Nasjonalmuseet.]]De fire kvinneskikkelsene er det mest sentrale ved motivet. En av dem er i blå helfigur, vendt mot tilskueren og overlapper et portrett av seg selv.<ref>Fjell, Sunkne Stjernebilder, 13</ref>&nbsp;Modellen på portrettet titter bak skulderen til den blå kvinneskikkelsen. De er fremstilt tilnærmet identiske med slør på hodet og står foran eller inntil en blå flate som er markert med okergule rammer. Blikket er festet ut av bildet og uttrykket i ansiktet har en melankolsk stemning.  
  
Den største modellen er&nbsp;plassert sentralt i motivet slik at hun nesten deler verket i to. Betrakteren ser modellen fra knærne og opp, med ryggen til. Fjell har malt et oransje omriss rundt hennes ellers lyse oker-grå kropp, som lager en komplementærkontrast i forhold til de blå modellene. Dette gir en enda tydligere virkning av at de blå modellene står lenger inn i rommet. I hånden bak ryggen, holder hun noe som minner om et eple.
+
Den største modellen er&nbsp;plassert sentralt i motivet slik at hun nesten deler verket i to. Betrakteren ser modellen fra knærne og opp, med ryggen til. Fjell har malt et oransje omriss rundt hennes ellers lyse oker-grå kropp, som lager en komplementærkontrast i forhold til de blå modellene. Dette gir en enda tydligere virkning av at de blå modellene står lenger inn i rommet. I hånden bak ryggen, holder hun noe som minner om et eple.  
  
Den siste sitter i bakgrunnen til venstre for bildet. Kraftig stilisert i forhold til de andre, er modellen malt i lyse gul- og blåtoner. Dette skaper en nesten åndelig og skjør følelse over seg, da hun også har et tykt, gult omriss rundt seg. Hun er den enste som sitter, og har et blikk som våker over et hode som ligger ved siden av seg.
+
Den siste sitter i bakgrunnen til venstre for bildet. Kraftig stilisert i forhold til de andre, er modellen malt i lyse gul- og blåtoner. Dette skaper en nesten åndelig og skjør følelse over seg, da hun også har et tykt, gult omriss rundt seg. Hun er den enste som sitter, og har et blikk som våker over et hode som ligger ved siden av seg.  
  
I rommet er det også elementer som kan se tilfeldig eller banalt plassert ut, som en fisk på gulvet, en byste med rosekrans på et lite skap med rosemaleri og en seng i bakgrunnen som den stiliserte modellen sitter ved.
+
I rommet er det også elementer som kan se tilfeldig eller banalt plassert ut, som en fisk på gulvet, en byste med rosekrans på et lite skap med rosemaleri og en seng i bakgrunnen som den stiliserte modellen sitter ved.  
  
== testtest  ==
+
== Formalanalyse ==
  
==  ==
+
== Ikonologi ==
  
== Ikonologi  ==
+
Kai Fjell slet økonomisk i første delen av livet sitt. Dette er speilet i bildene hans: frem til 1930 hadde Fjell en svært tung stil tema- og fargemessig. Død og angst sto sentralt i bildene hans, med mørke farger. Etter 1932, derimot, får bildene en lysere tone, og temaet kretser rundt en hyllest til livet. Gjerne portrettert gjennom den fruktbare kvinnen.&nbsp;
  
 
== Referanser  ==
 
== Referanser  ==

Revisjonen fra 22. okt. 2013 kl. 14:53

Kai Fjell, Modellenes hyllest, 1936. Olje på lerret, 126 x 140 cm, Nasjonalgalleriet. 

Motivbeskrivelse

Kai Fjell, Modellenes hyllest, 1936. Foto: Nasjonalmuseet.
De fire kvinneskikkelsene er det mest sentrale ved motivet. En av dem er i blå helfigur, vendt mot tilskueren og overlapper et portrett av seg selv.[1] Modellen på portrettet titter bak skulderen til den blå kvinneskikkelsen. De er fremstilt tilnærmet identiske med slør på hodet og står foran eller inntil en blå flate som er markert med okergule rammer. Blikket er festet ut av bildet og uttrykket i ansiktet har en melankolsk stemning.

Den største modellen er plassert sentralt i motivet slik at hun nesten deler verket i to. Betrakteren ser modellen fra knærne og opp, med ryggen til. Fjell har malt et oransje omriss rundt hennes ellers lyse oker-grå kropp, som lager en komplementærkontrast i forhold til de blå modellene. Dette gir en enda tydligere virkning av at de blå modellene står lenger inn i rommet. I hånden bak ryggen, holder hun noe som minner om et eple.

Den siste sitter i bakgrunnen til venstre for bildet. Kraftig stilisert i forhold til de andre, er modellen malt i lyse gul- og blåtoner. Dette skaper en nesten åndelig og skjør følelse over seg, da hun også har et tykt, gult omriss rundt seg. Hun er den enste som sitter, og har et blikk som våker over et hode som ligger ved siden av seg.

I rommet er det også elementer som kan se tilfeldig eller banalt plassert ut, som en fisk på gulvet, en byste med rosekrans på et lite skap med rosemaleri og en seng i bakgrunnen som den stiliserte modellen sitter ved.

Formalanalyse

Ikonologi

Kai Fjell slet økonomisk i første delen av livet sitt. Dette er speilet i bildene hans: frem til 1930 hadde Fjell en svært tung stil tema- og fargemessig. Død og angst sto sentralt i bildene hans, med mørke farger. Etter 1932, derimot, får bildene en lysere tone, og temaet kretser rundt en hyllest til livet. Gjerne portrettert gjennom den fruktbare kvinnen. 

Referanser

  1. Fjell, Sunkne Stjernebilder, 13



Bibliografi

Eksterne lenker