Forskjell mellom versjoner av «Mor og barn»

Nåværende revisjon fra 24. okt. 2023 kl. 20:29

Christian Krohg, Mor og barn, 1883. Olje på lerret, 53 x 47,7 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Katalogopplysninger

Verket Mor og barn er malt av Christian Krohg (1852–1925) høsten 1883 i Skagen, Danmark. "Det var et motiv som hadde vært populært både i Dusseldorf og i Frankrike"^[1] og en mer detaljert versjon av motivet ble sendt inn til og utstilt ved Kunstnernes høstutstilling i 1883, i Kristiania. Maleriet, som er olje på lerret, er 53 cm høyt og 47,7 cm bredt.

Nasjonalmuseet ervervet verket i 1914, og i dag er å se som del av utstillingen "Christian Krohg. Bilder som griper, 2012."^[2]

Motivsbeskrivelse

Bildet er delt inn i tre soner, bakgrunn, mellomgrunn og forgrunn, som alle tar cirka like mye plass i bildet. I mellomgrunn kan vi se en mor (mer spesifikt Tine Gaihede)^[3] som sitter på en stol hengende over enden av en seng, som er delvis avbildet. Hun er sovende, kledd i grått, med høyre hånd hvilende i fanget, mens venstre hånd hviler på vuggen som barnet hennes sover i. Ansiktet hennes er plassert cirka midt i bildet. Forgrunnen består for det meste av en vugge og hennes barn, som også er avbildet sovende. Vuggen er en sterk rødfarge, sengetøy og putetrekk er i grønne, blålige og rosa farger. Bakgrunn er en enkel vegg av rommet de befinner seg i, som er lys i fargen, med vage innslag av rosa, lilla og blå. Fra øvre venstre hjørne kommer det også et tau med håndtak inn i bildet, brukt som et hjelpemiddel for eldre for å få seg opp av sengen.^[4]

Formale virkemidler

Kontakten mellom bildet og betrakteren

Mor og barn er malt som et øyeblikksbilde. For Christian Krohg var det viktig å fange øyeblikk i maleriene han malte, og et virkemiddel for å få til dette var avskjæringen i maleriet viktig. Bildet er malt som et utsnitt av et soverom. Ved å fjerne andre distraherende detaljer i maleriet får Krohg betrakteren til å fokusere på, og oppleve, øyeblikket som skjer der og da. For Krohg var det å engasjere leseren viktig, og utsnittet han har valgt skaper nysgjerrighet og engasjement. Dette gjør at betrakteren kommer tett og nært på situasjonen og relasjonen mellom mor og barn kommer enda tydeligere frem.^[5]

Maleriet er malt med brede, sterke penselstrøk, som er et av flere impresjonistiske trekk Krohg tok i bruk i sine malerier.^[6] Penselstrøkene er med på å skape et levende inntrykk for betrakteren av maleriet. Ved å studere bildet nærmere får betrakteren et klarere bilde av penselstrøkene, og man kan se alle strøkene. Dette ser man godt på veggen bakerst i maleriet hvor Krohg har brukt tykke og tyngre penselstrøk, og med mye bruk av farger som rød og lilla. Dette er med på skape illusjonen av struktur. Ved å studere maleriet på nært hold får maleriet et grovere utseende enn det gjør på avstand.

I maleriet fremstår lyset som naturlig og ser ut til å strømme inn fra venstre side av lerretet, som om lyskilden kommer fra et sted utenfor selve billedflaten. Om man betrakter hvordan lys og skygge er brukt i maleriet, kan man se at Krohg har benyttet et varmt lys som flommer inn fra venstre side av lerretet. Dette subtile bruket av lys i maleriet gjør det mulig å forstå at øyeblikket som er fanget på lerretet utspiller seg i dagslys, at solen skinner inn på soverommet. Krohgs ferdigheter med å manipulere lys og skygge bidrar til å gi maleriet en dybde og realisme som er karakteristisk for hans naturalistiske stil.

Bruken av farger i maleriet viser preg av en impresjonistisk stil. Krohg tar i bruk en lysere fargesammensetning enn det han hadde brukt i verk tidligere. Maleriet har også noe begrenset bruk av mørke farger, selv om de fremdeles spiller en vesentlig rolle i komposisjonen. Krohg tar i bruk teknikker som er typisk for impresjonismen, som bruk av flere forskjellige strøk med farger som sammen skaper et eget fargeinntrykk. Dette er kanskje mest tydelig om en ser på veggen i bakgrunnen av maleriet. Ved første blikk kan veggen virke grå, men ved nærmere granskning ser vi en palett av ulike fargetoner, inkludert blå, grønn og rosa. Dette endrer subtilt det endelige helhetsinntrykket av maleriet, og bidrar med å skape en slags dybde.

Skagen

Christian Krohg malte Mor og barn i 1883 på Skagen. Modellene Krohg ofte benyttet i sine malerier fra Skagen, var tre generasjoner fra familien Gaihede; besteforeldrene Niels Christian og Ane, foreldrene Rasmus og Marentine (Tine) og deres barn. I Mor og barn har Krohg brukt Tine Gaihede som inspirasjon til mor. Vi kan anta at barnet i vuggen er hennes sønn, Niels Johan født 20. mai 1883.^[7] Mor og barn er del av en motivgruppe Krohg malte fra hverdagslivet på Skagen.

Krohg returnerte ofte til Skagen etter sitt første opphold i 1879. Han ble med tiden viktig for utviklingen av malerkunsten på Skagen og en sentral skikkelse i kunstnersamfunnet. Krohgs utstrakte og internasjonale utdannelse innen kunsten, var en stor inspirasjonskilde for andre Skagenmalere, og hans innflytelse kan gjenkjennes i flere av deres malerier. Det isolerende fiskersamfunnet og kunstnerkolonien på Skagen, ble også avgjørende for Krohgs egen utvikling innen kunsten. ^[8]

Skagen representerte de store kontrastene i hverdagens levevilkår, som hardt arbeid og fiskelivet på stormfulle hav, opp mot den idylliske stillhet og hverdagslykke i små Skagenhus. ^[9] Den roen og verdigheten Skagens befolkning hadde rundt de daglige rutinene og hverdagsøyeblikkene, interesserte Krohg og ga inspirasjon til flere av hans motiver. Menneske som motiv var Skagensmalernes fokus i mer enn hundre år. Skagen-periodens første kjente maler, Martinus Rørbye, mente allerede på 1830-tallet at bybildet og dets omgivelser ikke hadde særlig betydning uten inkludering av det menneskelige i motivet. Skagenperioden ble med tiden lik for alle malerne - hvor enn mennesket befant seg i landskapet kunne malerne finne inspirasjon til arbeid. Dette utartet seg helt til den siste Skagenmaleren, Helga Ancher, som malte på 1940-tallet.

Det er den årelange Skagen-skildringen av mennesket i hverdagen gjennom ulike årstider og i ulike hverdagssituasjoner med familie, venner og kunstnere, som fortsatt gjør Skagen-kunstens stedeværelse relevant, ikke bare innen billedkunsten, men også i poesi og prosa.

Kunsthistorisk kontekst

Realisme, naturalisme og impresjonisme

Krohg sin samtid var preget av forskjellige stilretninger i kunsten. For Krohg er spesielt realismen, naturalismen og impresjonismen viktige.

Realismen er en periode i billedkunsten fra 1850-1890. Kunstnerne i denne perioden tok utgangspunkt i sin egen samtid. Motivene ble oftest hentet fra industri og storby og menneskene som bodde der, men motiver hentet fra bønder og jordbruk var også vanlige. De samtidige motiver opplevdes ofte støtende for publikum. Det var viktig for realistene at kunsten skulle være forståelig for alle publikumsgrupper.^[10]

Naturalismen er et utspring fra realismen som skjedde på 1870 og 1880 årene. Denne stilen hadde et større fokus på skildring av sosiale problemer med et fokus på konflikt mellom individer, kjønn og sosiale klasser. Et viktig element i den naturalistiske kunsten er hvordan mennesker blir styrt av omgivelsene sine.^[11]

Impresjonismen er en stilart definert av en gruppe franske kunstnere som stilte ut sammen i Paris mellom 1874 og 1886. Krohg tok inspirasjon fra impresjonismen først og fremst fra malerstilen. Impresjonistene prøvde å feste sine umiddelbare opplevelser til lerretet der et helhetspreg og stemning var viktig. De malte hverdagslige scener og ikke oppstilte studiomalerier som hadde vært normen tidligere.^[12]

Utdanning og kunstnerisk utvikling

Karlsruhe

Christian Krohg startet sin kunstneriske utdanning i Karlsruhe, Tyskland vinteren 1873. Like etter begynte en ny professor som skulle bli en av Krohgs store forbilder og inspirasjon innen realismen. Karl Gussow var ifølge Krohg en svært flink lærer og dyktig realistkunstner.^[13] I Tyskland var det en stor vekst innen realismen på bakgrunn av Gustave Courbets voksende popularitet i Paris. Realismen, sammen med naturalismen, ble viktige stilretninger som skulle bli med på å forme Krohgs kunstneriske uttrykk. I Krohgs tid i Tyskland fikk han en stor og inspirerende vennekrets bestående av norske og tyske malere, hvor alle karakteriserte seg selv som naturalister. ^[14]

Berlin

Høsten 1875 fikk Gussow en ny lærerstilling ved kunstakademiet i Berlin. Krohg og resten av Gussows elever fulgte etter. I løpet av sin tid i Berlin, skulle Christian Krohg utvikle seg stort, og på kort tid. ^[15] Han fortsetter sine studier under Gussow, og han lærte blant annet å male med kontraster i farge, lys og skygge. Mor og barn, i tillegg til andre verker, viser en karakteristikk hvor han plasserte sine figurer foran nøytrale bakgrunner for å fremheve valør. Denne metoden lærte han under sin utdanningsperiode i Berlin, samt erfarte han å studere figurene sine i jevnt dagslys.^[16]

Paris

I 1878 sluttet Krohg hos Gussow og forlot etterhvert Berlin. I tiden etter utvikles hans stilform ytterligere, og i 1881 reiste Krohg til Paris. Under hans opphold i den franske hovedstaden benyttet han tiden til å studere aktuelle franske malere. Realisten Courbet hadde allerede inspirert Krohg, men dette utgangspunktet vokste videre.^[17] Krohg studerte og blant annet impresjonisten Edouard Manet. Impresjonistiske tendenser tar han med seg til Skagen og den senere utformingen av Mor og barn. Bruk av varme farger, slik som rosa og lilla, ble brukt for å skape belysningsfarger på en annen måte enn lys og skygge. I Frankrike fikk Krohg tid og mulighet til å utforske ideer rundt farge komposisjon og overflatebehandling.^[18] Den aktive sosiale kritikken begynte først å komme til syne i senere verker.

Bibliografi

Bernard, Bruce. Den impresjonistiske revolusjon. Grøndahl Dreyer 1997.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget. 2018Mørstad, Erik. Malerileksikon: teknikker, motivtyper og estetikk. Gyldendal 1996

Hansen, Vibeke Waallann, Nils Ohlsen, Erik Mørstad, Terje Borgersen, Trond E. Aslaksby. Christian Krohg. Bilder som griper/ Pictures that captivate. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2012

Krohg, Christian og Erik Mørstad. Christian Krohg og Skagen: Skagen Museum 18.marts-16.juni 2004, Lillehammer kunstmuseum 19.juni-12.september 2004. Danmark: Skagens Museum og Lillehammer Kunstmuseum, 2004.

Thue, Oscar. Christian Krohg. Redigert av Knut Berg. Oslo: Aschehoug. 1997

Thue, Oscar. Christian Krohg: Nasjonalgalleriet, 2. mars-24. mai 1987. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1987

Voss, Knud. Skagensmalerne. Danmark: Grøndahl Dreyer, 1994.

Eksterne lenker

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01033

Referanser

1. ↑ Thue, Christian Krohg, 97.
2. ↑ https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01033
3. ↑ Thue, Christian Krohg: NASJONALGALLERIET, 102.
4. ↑ Thue, Christian Krohg: NASJONALGALLERIET, 102.
5. ↑ Hansen. Christian Krohg.
6. ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie
7. ↑ Krohg, Christian Krohg: Nasjonalgalleriet, 102.
8. ↑ Krohg og Mørstad, Christian Krohg og Skagen, 7.
9. ↑ Voss, Skagensmalerne, 7.
10. ↑ Mørstad, Malerileksikon, 248.
11. ↑ Mørstad, Malerileksikon, 210.
12. ↑ Bernard, Den impresjonistiske revolusjon, 8-9.
13. ↑ Thue, Christian Krohg, 16
14. ↑ Thue, Christian Krohg, 26
15. ↑ Thue, Christian Krohg, 21
16. ↑ Thue, Christian Krohg, 27
17. ↑ Thue, Christian Krohg, 27
18. ↑ Thue, Christian Krohg, 144