Muldyret

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 25. okt. 2012 kl. 15:58 av Kathinbl@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivbeskrivelse)

Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

I Kristian Blystads skulptur, Muldyret, er formen sterkt forenklet og geometrisert, som gir et arkaisk uttrykk. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen.Muldyret er i stående helfigur. Utenom en knekk på muldyrets bakben, ser man ingen tydelig bevegelse. Skulpturen understreker egenskaper vi tillegger muldyret; styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolthet fra hesten.

Kristian Blystad, Muldyret. BONO 2009. Foto B. Stolpmann ©

Muldyret er hugget i grovkornet mørk diabas. Dette står i kontrast til sokkelen av polert larvikitt. [1] På brystet har muldyret en stor ujevn, gullflekk som bryter med resten av figuren. Muldyret står som på en øy. Vannet renner ut via et munstykke ved muldyrets forben, ned i en forlengelse av sokkelen, en elv som munner ut i et basseng. Bassenget knytter bygg og skulptur sammen. Blystad har hugget både sokkel og skulptur.

På ryggen har muldyret en tredelt bør i lysere og kaldere gråtone. Børen består av tre tykke, rektangulære klosser der den ene dekker hele overflaten på ryggen og de to andre henger fra hver sin side. Fargen på beleggningsteinene foran hoved-inngangen, har samme lyse gråtone som børen. Dette binder skulpturen og bakken sammen og er med på å skape en fargeforbindelse med søylene i inngangspartiet.

Kontekst

Verket ser ut til å være laget spesielt for plasseringen på det åpne inngangstorget, med det sentrale punkt i sykehusanlegget, tårnet, som bakgrunn. Skulpturen står vendt delvis inn mot bygget, og med bakenden mot hovedinngangsdøren. Torget den står på åpner for et vidt utsyn over Oslo, og slipper masse lys og åpen himmel inn rundt skulpturen. På hver side av Muldyret og hovedinngangen er det bygningsfløyer som «strekker ‘armene’ ut, favner og ønsker velkommen til den som ankommer sykehuset.»

Blystads valg av materiale og installasjonens plassering får den til å fremstå som en integrert del av utemiljøet. Brunskjæret på sidene og halen til dyret skaper en forbindelse til de brunlige fargene i hospitalets vegger, samt benkene rundt. Plasseringen inn mot bygget, vekk fra gangveien, og benkenes plassering med ryggen mot skulpturen gir en diskret effekt, mens friområdet rundt hindrer at den virker fanget, og gjør den tilgjengelig for de som måtte ønske å betrakte den nærmere.

En målsetting har vært å skape et fysisk miljø som inngir trygghet og tillit. Det nye rikshospitalet har blitt arkitektonisk utformet ut fra forståelsen av at mennesket skal vurderes helhetlig, at man i sykdomsbehandlning skal ta hensyn til hele mennesket. Arkitekturen skal speile en slik idé. Det er det humanistiske innholdet som skal gi arkitekturen uttrykk, ikke teknikken. Teknikken skal betjene, ikke herske. Miljøet på Rikshospitalet er preget av omsorg. Utsmykkingsfondet har tenkt på farger og former, skygge og lys. Et blikk ut til omgivelsene til fellesområdene skal være mulig for pasienten. Man har valgt å bruke enhver mulighet til å stimulere romsopplevelser. Rikshospitalet skal være som en livaktig "by". En plass for mennesker, skapt av mennesker.

Muldyret er integrert i miljøet og har et betydningsinnhold som er relatert til bygningens funksjon: liv, helse, velvære, soliditet, styrke og utholdenhet. Og det er kanskje ikke så rart at man ønsket en skulptur som representerer dette, rett ved hovedinngangen – Muldyret og dets betydningsinnhold står begge sentralt.

Innholdsanalyse

Skulpturen er figurativ men fremstår som stilisert, og med kantete og solide linjer.

Referanser

  1. Bergersen, Rikets kunst, 116

Bibliografi

Bergersen, Svein H., Sindre Hovednakk, Toril M. Smit, Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det Nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese, 2000. 

Flor, Harald. Kristian Blystad. Oslo: Messel Forlag as, 2001. 

Eksterne lenker