Forskjell mellom versjoner av «Murer»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Formale virkemidler)
Linje 9: Linje 9:
 
== Formale virkemidler  ==
 
== Formale virkemidler  ==
  
Mureren er omringet av en rett og kantet, tung og solid murvegg, og flere enkle mursteinsblokker. Skulpturen bærer et røft preg over seg da det ikke finnes mange myke linjer i komposisjonen, og heller ingen glatte overflater. Som de andre skulpturene står han oppe på en sokkel i sten integrert i trappen, slik at han rager over hodene på beskuerne, og med sin overdimensjonerte kroppsstørrelse fremstår han som kraftig og monumental. Han har et smalt og spisst ansikt med et alvorlig, men verdig, uttrykk over seg. Med stor, spiss nese, kraftige kinnbein og hake skyter ansiktet fremover på en lang nakke. Han holder hodet oppe i en stolt posisjon, og står i en spent positur selv om hengende skuldre gir en litt hengslet holdning. Hendene hans er store og grove og han har tunge solide arbeidssko. Skulpturen er ellers ikledd enkle arbeidsklær i form av en bukse og en løs, gjenkneppet skjorte eller jakke med krage. Skjorten og buksen faller i krasse folder, og helhetlig har vi en kantet figur. Han er ikke finpusset på noen som helst måte, men er en arbeidskar som ser ut til å være stolt over sitt arbeid.  
+
Mureren (1951) er en av Per Palle Storms (1910-1994) seks bronseskulpturer utenfor Oslo Rådhus<ref>Aamold, Svein. Store norske leksikon, s.v. “Per Palle Storm”. 2012</ref>. Det konvensjonelle meningsinnholdet, eller ikonografien (Barnet 2008: 240), gjør det åpenbart at vi har med en arbeider å gjøre. Skulpturen fremstiller en helfigur av en voksen mann ikledd tykke arbeidsklær og hatt. Etter hva klærne avslører er han tynn, og hans ansikt viser at han er en eldre mann, noe kroppsholdningen hans også antyder til. Mannen er noe stor i forhold til en vanlig mann, men ganske nær en naturlig kroppshøyde. I den ene hånden holder han en murstein mens han i den andre holder en murskje som hviler på en lav murvegg. Mannen er i stående stilling med den ene foten lenende på en haug murstein som ligger på bakken. Hans positur virker naturlig som om han tar en kort pause fra arbeidet. Ansiktsuttrykket er alvorlig i det han skuer utover rådhusplassen. Skulpturen er naturalistisk fremstilt for å imitere virkeligheten. Foldende i klærne og anatomiske detaljer på hendene fremstår som realistiske.
 +
 
 +
Bronsefiguren er hviler på en opphøyning som er plassert midt i trappen opp mot rådhuset, på nivå med trappens øverste trinn. Statuen er en fast del av rådhuset eksteriør. Da mannen står med ryggen til rådhuset, er rådhusplassen det mest naturlige ståstedet å betrakte skulpturen fra. Fra bakkenivå er skulpturen plassert høyt slik at det naturlige perspektivet er nedenifra noe som gjør at han fremstår som større enn han i virkeligheten er. På grunn av statuens plassering i trappen er det mulig å betrakte den fra alle vinkler om ønskelig, men mest naturlig er det å se den fra forsiden. Verkets tittel, Mureren, er enkelt og konsist, og tilfører ikke annet til kunstverket enn å bekrefte våre antakelser om at mannen jobber som murer i det daglige, og er derfor en arbeider.  
 +
 
 +
Hendene virker uproporsjonerte, for store for resten av kroppen, og halsen for lang. Hendene er til gjengjeld grove og kraftige; en arbeiders hender. Skoene hans er robuste tresko, de ser tunge og velbrukt ut. Skulpturen er utformet stående og frontal, det kan virke som om han skuer ut over et landskap eller lignende. Ansiktet har skarpe fremtredende trekk, mørke skygger under øyenbryn og kinnben og en lang hals. Øynene er formet som hull. Hendene er over dimensjonale og kraftige.
 +
 
 +
Dersom man trekker en vertikal linje langs jakkeknappene og innersiden av mannens venstre ben (sett forfra), vil man se at den vestre halvdelen av stutene er preget av rette linjer: murveggen; den nokså utstrakte armen som hviler på murveggen og benet han lener tyngden sin på. Den høyre delen preges i større grad av uroligheter som den krumme armen med en murstein, det bøyde kneet og haugen med murstein på bakken. Dette gjør statuen nokså usymmetrisk. Statuen inneholder en kontrast mellom de kantete og harde steinene mot de mykere linjene mannens kropp og klær skaper. Vær og vind har gjort bronsjeskulpturen grønnaktig og mørk i ulike nyanser, men man må tenke seg at bronsen opprinnelig var blankere og med en jevnere gyldenbrun farge.
  
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==

Revisjonen fra 26. mar. 2012 kl. 15:52

Motivbeskrivelse

Per Palle Storm, Murer / BONO 2009 Foto: B.Stolpmann ©

Kunstner: Norsk billedhugger Per Palle Storm. Ferdigstilt i 1951
Tittel: Mureren, del av gruppe på seks statuer; Bygningsarbeiderne
Materiale: Bronse
Størrelse: 240x100x100 cm

Mureren (1951) er del av en gruppe på 6 friskulpturer i bronse oppført på sjøsiden av Oslo Rådhus, utført av skulptør Per Palle Storm mellom 1950-60. Skulpturene er en offentlig monumentalutsmykning, og del av et utsmykningskonsept for Rådhuset, der mange norske kunstnere i sin tid har vært involvert. Skulpturene står symmetrisk oppført på en lang rekke, integrert i den brede trappen som leder opp til selve rådhusbygningen. Hver av de utfører et eget håndverkerarbeid, og ser ut til å ha stoppet opp i arbeidet i noen instanser og skuer ut i rommet.

Formale virkemidler

Mureren (1951) er en av Per Palle Storms (1910-1994) seks bronseskulpturer utenfor Oslo Rådhus[1]. Det konvensjonelle meningsinnholdet, eller ikonografien (Barnet 2008: 240), gjør det åpenbart at vi har med en arbeider å gjøre. Skulpturen fremstiller en helfigur av en voksen mann ikledd tykke arbeidsklær og hatt. Etter hva klærne avslører er han tynn, og hans ansikt viser at han er en eldre mann, noe kroppsholdningen hans også antyder til. Mannen er noe stor i forhold til en vanlig mann, men ganske nær en naturlig kroppshøyde. I den ene hånden holder han en murstein mens han i den andre holder en murskje som hviler på en lav murvegg. Mannen er i stående stilling med den ene foten lenende på en haug murstein som ligger på bakken. Hans positur virker naturlig som om han tar en kort pause fra arbeidet. Ansiktsuttrykket er alvorlig i det han skuer utover rådhusplassen. Skulpturen er naturalistisk fremstilt for å imitere virkeligheten. Foldende i klærne og anatomiske detaljer på hendene fremstår som realistiske.

Bronsefiguren er hviler på en opphøyning som er plassert midt i trappen opp mot rådhuset, på nivå med trappens øverste trinn. Statuen er en fast del av rådhuset eksteriør. Da mannen står med ryggen til rådhuset, er rådhusplassen det mest naturlige ståstedet å betrakte skulpturen fra. Fra bakkenivå er skulpturen plassert høyt slik at det naturlige perspektivet er nedenifra noe som gjør at han fremstår som større enn han i virkeligheten er. På grunn av statuens plassering i trappen er det mulig å betrakte den fra alle vinkler om ønskelig, men mest naturlig er det å se den fra forsiden. Verkets tittel, Mureren, er enkelt og konsist, og tilfører ikke annet til kunstverket enn å bekrefte våre antakelser om at mannen jobber som murer i det daglige, og er derfor en arbeider.

Hendene virker uproporsjonerte, for store for resten av kroppen, og halsen for lang. Hendene er til gjengjeld grove og kraftige; en arbeiders hender. Skoene hans er robuste tresko, de ser tunge og velbrukt ut. Skulpturen er utformet stående og frontal, det kan virke som om han skuer ut over et landskap eller lignende. Ansiktet har skarpe fremtredende trekk, mørke skygger under øyenbryn og kinnben og en lang hals. Øynene er formet som hull. Hendene er over dimensjonale og kraftige.

Dersom man trekker en vertikal linje langs jakkeknappene og innersiden av mannens venstre ben (sett forfra), vil man se at den vestre halvdelen av stutene er preget av rette linjer: murveggen; den nokså utstrakte armen som hviler på murveggen og benet han lener tyngden sin på. Den høyre delen preges i større grad av uroligheter som den krumme armen med en murstein, det bøyde kneet og haugen med murstein på bakken. Dette gjør statuen nokså usymmetrisk. Statuen inneholder en kontrast mellom de kantete og harde steinene mot de mykere linjene mannens kropp og klær skaper. Vær og vind har gjort bronsjeskulpturen grønnaktig og mørk i ulike nyanser, men man må tenke seg at bronsen opprinnelig var blankere og med en jevnere gyldenbrun farge.

Kontekst

Oslo Rådhus’ funksjon er å være en arena for den politiske og administrative styringen av Oslo by, og byggingen av det var del av en storslått reguleringsplan for Pipervika à la 1915, og ble bygget mellom 1931 og 1950, med en forsinkelse i byggingen under andre verdenskrig. Norges selvstendighet og arbeidernes fremgang i tiden etter krigen er noe av det som kommer til uttrykk gjennom Rådhusets utsmykkingskonsept. De seks arbeiderskulpturene representerer dette godt, sammen med blant annet legenden om St. Hallvard (som siden middelalderen har prydet Oslos byvåpen) som gjennomgangstema i utsmykningen. Arbeiderskulpturene kan kanskje sees som en anerkjennelse av de mange arbeidernes engasjement i arbeidet med å bygge Oslo og resten av landet opp igjen etter andre verdenskrig, og hvilken rolle de ville ha i oppbyggingen av staten Norge. Det ble utlyst en konkurranse om utsmykkingen i 1936, og resultatet ble et stort engasjement av mange fremtredende norske kunstnere.


Referanser

Bibliografi

Bruun, Ole Daniel. Arkitektur i Oslo; en veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999.

Gunnarsjaa, Arne. Norges Arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt Forlag, 2006.

Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt den 18.9.2009.



 
  1. Aamold, Svein. Store norske leksikon, s.v. “Per Palle Storm”. 2012