Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Eksterne lenker)
(Erstatter siden med « Her kommer det tekst høsten 2019. Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995-1996. Foto: Arthur Sand....»)
(45 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
&nbsp;<br>
+
 +
Her kommer det tekst høsten 2019.
 +
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|592x592px|Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]
  
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|right|280px|Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]
 
  
&nbsp;<br>
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 
+
[[Category:Maleri]]
<br>
+
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 
 
== Katalogopplysninger<br>  ==
 
 
 
Bildet er et oljemaleri malt på lerret i 1995 av den norske kunstneren Bjørn Carlsen (1945-), kjent som en av sin generasjons mest originale kunstnere.<ref>Gunnar, «Bjørn Carlsen: Utdypning»</ref>&nbsp;Det er et stort verk på 425cm x 270cm som Carlsen har gjort som en del av utsmykningen av UiOs juridiske hovedbibliotek. I forbindelse med oppussingen i 1994 vant han en konkurranse om dekorasjon av fondveggen i biblioteket.<ref>Heilemann. «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking»</ref><br>
 
 
 
<br>
 
 
 
== Motivbeskrivelse<br>  ==
 
 
 
Maleriet vi ser er figurativt, slik Carlsens malerier ofte er, og figurene befinner seg i uforklarte omgivelser. Vi ser tre menneskeskikkelser som befinner seg i et landskap, hvor det sitter en skikkese og strikker til venstre i bildet og denne figuren er det eneste i motivet som har blikket ut av bildet, og rettet på betrakteren.Vi ser vi to skikkelser i gull som går innover i maleriet med ryggen vendt mot tilskueren, og trekker vårt blikk inn mot midten. Den ene figuren ser ut til å ha en vinge på armen. De går i retning av et nakent tre som står sentrert i maleriet. Øverst ser vi en stor gjøk som tilsynelatende faller med en brukket vinge mens den slipper en kvist. I bakgrunnen ser vi en sol som dominerer bakgrunnen. Den er i likhet til treet midtsentrert.<br> <br>
 
 
 
== Formanalyse  ==
 
 
 
Kunstneren bruker lyset som et sterkt virkemiddel. Man ser en form for egenskygge på objektene, men ingen slagskygge, så lyset er svakt og gir en følelse av kveld. Lyset, skyggene og farvene gjør at bildet fremstår som en uvirkelighet, som en drøm, en fantasti. Maleriene hans er balanserte og koloristiske. De har alle en varm farveskala, ofte med rød, orange og gul som hovedfarver, og farvevalget fremstår harmonisk, men samtidig dystert og mørkt. Han overrasker også med teknikken, for vi kan se penselstrøk fra brede til tynne kutt, samt pussing for å få frem tekstur, noe som skaper en dramatikk i uttrykket. Han har malt i flere lag for å få fargene til å skinne igjennom, og han skaper dette sterke uttrykket som man ser igjen i mange av hans malerier.10 Komposisjonen er dynamisk, altså i bevegelse, og den er additiv, hvor flere punkter som fuglen, skikkelsen på bakken og de gående skikkelsene tiltrekker oppmerksomhet samtidig. Dette er et sterkt virkemiddel, fordi leseren blir invitert inn i scenarioet som utspiller seg på veggen ved at blikket blir dratt i gjennom bildet igjen og igjen. Maleriet er også svært surrealistisk og det er når man ser sammenhengen i bildene hans at man virkelig forstår hvilken verden han skaper i sine malerier.
 
 
 
Hans formspråk er kraftig, og nesten litt forstyrrende. Man føler virkelig noe når man ser hans malerier, og de kan til og med fremstå sjokkerende. Det skulle ta mange år før kritikerne begynte se noe mer enn bare figurer som de annså som heslige og urovekkende, men hans strategi var hele tiden å gjøre følelsene synlige.11 Maleriet har innholdsmessige referanser som får oss til å fundere over symbolikken. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.12
 
 
 
<br>
 
 
 
== Kontekst  ==
 
 
 
Det juridiske hovedbiblioteket til UiO undergikk oppussinger fra 1900 til 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet før diverse omflyttinger og ombygginger. Biblioteks plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og dets rolle som del av Universitetet i Oslo, gir det en veldig offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk utforming inspirert av antikke templer. Det er også et mål å følge tradisjoner. Oppussingene skulle følge stilen som var samtidig som det skulle bringes inn noe nytt<ref>Toft, «Med lov og rett i hyllene»</ref>. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munchs. I aulaen har universitetet allerede en samling av verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch<ref>Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»</ref>. Begge har malt tydelig ekspressive malerier<ref>Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180</ref> med motiver inspirert av fantasi og drømmer. <br>
 
<br>
 
 
 
== Betydning ==
 
 
 
I et intervju med Carlsen kan han fortelle at når han fikk i oppdrag å lage et kunstverk til Universitetet ville han rette oppmerksomheten til ungdommene om hva som skjer med naturen. Det er et viktig tema å ha på et universitet. Når gjøken må bygge redet sitt selv er noe alvorlig galt, naturen er i forandring. Han sier at symbolikken i at mennesket har gullvinge mens gjøkens vinge er knekt, er at verden forandrer seg, slik den også gjorde da dinosaurusene ble uttryddet. Vi går mot dommedag, vi må innse hvor sårbare vi er, vi må være kreative og bli oss selv bevisst på hva som skjer rundt oss. Vi kan ikke sitte passive og la ting skje, slik figuren til venstre i bildet gjør mens hun sitter og strikker med angst i øynene mens hun stirrer tomt ut i luften. Det er en oppfordring til oss mennesker om å se virkeligheten i øynene. <br> <br>
 
 
 
== Referanser  ==
 
 
 
<references /><br>
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
 
 
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen: ''Undring over tingenes tilstand'' Labyrinth Press, Oslo 1995 <br> [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704015 Undring over tingenes tilstand]  
 
 
 
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: ''Fabel Aktig'' Forlaget Press, Oslo 2000
 
 
 
Messen, Nils. Bjørn Carlsen: ''Pasteller'' Labyrinth Press, Oslo 2003
 
 
 
Heilemann, Beate (redaksjon). (2003, 20. mai). «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking». Hentet 13. september 2013 fra http://folk.uio.no/beatehe/prosjektet_v03/Kunst3.html.htm<br>
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[http://www.gallerinova.no Galleri Nova]
 
 
 
Koefoed, Holger. Invitasjon til Bjørn Carlsen, filmfestivalutstillinger 2012. Hentet 13. oktober 2013 fra [http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/carlsen/img/Invitasjon%20Filmfestivalutstillingen%202012.pdf]
 

Revisjonen fra 11. aug. 2019 kl. 11:44

Her kommer det tekst høsten 2019.

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.