Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Formanalyse)
(Erstatter siden med « Her kommer det tekst høsten 2019. Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995-1996. Foto: Arthur Sand....»)
(19 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
&nbsp;<br>
+
 +
Her kommer det tekst høsten 2019.
 +
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|592x592px|Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]
  
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|right|280px|Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]
 
  
&nbsp;<br>
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
 
+
[[Category:Maleri]]
<br>
+
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
 
 
== Katalogopplysninger<br>  ==
 
 
 
Bildet er et oljemaleri malt på lerret i 1995 av den norske kunstneren Bjørn Carlsen (1945-), kjent som en av sin generasjons mest originale kunstnere<ref>Gunnar, «Bjørn Carlsen: Utdypning»</ref>.&nbsp;Det er et stort verk på 425cm x 270cm som henger på fondveggen i UiOs juridiske hovedbibliotek. Carlsen malte bildet i 1995 etter å ha vunnet utsmykkningskonkurransen hold av KORO<ref>http://www.koro.no/no/</ref> i forbindelse med bibliotekets oppussing<ref>Heilemann. «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking»</ref>.<br><br>
 
 
 
== Motivbeskrivelse<br>  ==
 
 
 
Maleriet vi ser er figurativt, slik Carlsens malerier ofte er, og figurene befinner seg i uforklarte omgivelser. Vi ser tre menneskeskikkelser som befinner seg i et landskap, hvor det sitter en skikkese og strikker til venstre i bildet og denne figuren er det eneste i motivet som har blikket ut av bildet, og rettet på betrakteren.Vi ser vi to skikkelser i gull som går innover i maleriet med ryggen vendt mot tilskueren, og trekker vårt blikk inn mot midten. Den ene figuren ser ut til å ha en vinge på armen. De går i retning av et nakent tre som står sentrert i maleriet. Øverst ser vi en stor gjøk som tilsynelatende faller med en brukket vinge mens den slipper en kvist. I bakgrunnen ser vi en sol som dominerer bakgrunnen. Den er i likhet til treet midtsentrert.<br> <br>
 
 
 
== Formanalyse  ==
 
 
 
Bjørn Carlsens formspråk er kraftig, og nesten litt forstyrrende. Treet skaper en vertikal linje, sentrert i bildet. De andre figurene skaper en trekant som gir komposisjonen tyngde ved at den horisontale linjen nederst i bildet er plassert der handlingen mest intens. Bildet har også en asymmetrisk balanse ved at kunstneren bruker ulike kontraster som størrelsesforhold samt varme og kalde farger. Komposisjonen er dynamisk, ved at blikket blir ledet mot de forskjellige figurene.
 
 
 
Carlsen maler ekspresjonistisk. Han bruker ulike pensler, sandpapir og svamp for å få et ekspressivt uttrykk. Han har malt i flere lag for å få fargene til å skinne igjennom, og dette uttrykket ser man igjen i mange av hans malerier.10 Fargene i bildet varierer fra bleke blåtoner på toppen, til varmere rødtoner mot bunnen. Mot ytterkantene av bildet er fargene mer tilbaketrukne og trekker mindre oppmerksomhet. Dette gir et inntrykk av distanse i motivet. Rommet er avgrenset med bruken av en ugjennomtrengelig bakgrunn som lukker motivet. Man ser en form for egenskygge på objektene, men ingen slagskygge. Lyset fremstår som svakt og gir en følelse av kveld. Lyset, skyggene og fargene gjør at bildet fremstår som en uvirkelighet, som en drøm, en fantasi.
 
 
 
”Når gjøken bygger rede” er plassert på bibliotekets fondvegg omkranset av to søyler. Bildet passer godt til omgivelsene. Søylene skaper linjer som man kan kjenne igjen i bildet for eksempel på treet. Fargemessig passer det også til omgivelsene. Veggene i biblioteket er blå med gulldetaljer og disse fargene passer til himmelen og solen på bildet, men står også i kontrast til de dypere og varmere fargene, som rødtonene og grønntonene, i bildet.
 
 
 
<br>
 
 
 
== Kontekst  ==
 
 
 
Det ble utført oppussinger av det juridiske hovedbiblioteket til UiO mellom 1990 og 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet. Bibliotekets plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og som del av Universitetet i Oslo, gir det en offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk arkitektur inspirert av antikke templer med søyler og pillarerer. Oppussingene skulle følge stilen og tradisjonen som var, samtidig som det skulle bringes inn noe nytt<ref>Toft, «Med lov og rett i hyllene»</ref>. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munch. I aulaen har universitetet allerede en samling verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch<ref>Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»</ref>. Begge har malt tydelig ekspressive malerier<ref>Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180</ref> med motiver inspirert av fantasi og drømmer. <br> <br>
 
 
 
== Betydning  ==
 
 
 
I et intervju med Carlsen<ref>Telefonintervju den 28.09.13</ref> kan han fortelle at når han fikk i oppdrag å lage et kunstverk til Universitetet ville han rette oppmerksomheten til ungdommene om hva som skjer med naturen. Det er et viktig tema å ha på et universitet. Når gjøken må bygge redet sitt selv er noe alvorlig galt, naturen er i forandring. Han sier at symbolikken i at mennesket har gullvinge mens gjøkens vinge er knekt, er at verden forandrer seg, slik den også gjorde da dinosaurusene ble uttryddet. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.<ref>Frøstrup, Johan Chr. Dyr i tro og overtrofckLRhttp://home.online.no/~fndbred/dyr125.htm#18</ref> Vi går mot dommedag, vi må innse hvor sårbare vi er, vi må være kreative og bli oss selv bevisst på hva som skjer rundt oss. Vi kan ikke sitte passive og la ting skje, slik figuren til venstre i bildet gjør mens hun sitter og strikker med angstfulle øynener mens hun stirrer tomt ut i luften. Det er en oppfordring til oss mennesker om å se virkeligheten i øynene. <br> <br>
 
 
 
== Referanser  ==
 
 
 
<references /><br>
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
 
 
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen: ''Undring over tingenes tilstand'' Labyrinth Press, Oslo 1995 <br> [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704015 Undring over tingenes tilstand]  
 
 
 
 
 
 
 
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: ''Fabel Aktig'' Forlaget Press, Oslo 2000
 
 
 
 
 
 
 
Messen, Nils. Bjørn Carlsen: ''Pasteller'' Labyrinth Press, Oslo 2003
 
 
 
<br>
 
 
 
Krichbaum, Jorg og Rein A. Zondergeld. ''Dictionary of Fantastic art''. Woodbury, New York: Barron’s, 1985
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[http://www.gallerinova.no Galleri Nova]  
 
 
 
Koefoed, Holger. ''Invitasjon til Bjørn Carlsen, filmfestivalutstillinger 2012''. Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/carlsen/img/Invitasjon%20Filmfestivalutstillingen%202012.pdf
 
 
 
Heilemann, Beate (redaksjon). (2003, 20. mai). «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking». Hentet 13. september 2013 fra http://folk.uio.no/beatehe/prosjektet_v03/Kunst3.html.htm
 
 
 
Toft, Martin. (2007, 5. februar). «Med lov og rett i hyllene». Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html
 
 
 
Sørensen, Gunnar. (2009, 13. februar). «Bjørn Carlsen: utdypning». I Norske biografisk leksikon. Hentet 13. september 2013 fra http://nbl.no/bj%C3%B8rn_Carlsen/utdypning.
 

Revisjonen fra 11. aug. 2019 kl. 11:44

Her kommer det tekst høsten 2019.

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.