Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(97 mellomliggende revisjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
&nbsp;<br>
 
  
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|right|280px|Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]  
+
[[Bjørn Carlsen|Bjørn Carlsens]] maleri ''Når gjøken bygger rede'' er en del av utsmykningen i biblioteket ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Karl Johan. Verket er malt i 1995 i en blandingsteknikk, og måler 112 x 75 cm.
 +
[[Fil:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|300px|Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995. Blandingsteknikk, 112 x 75 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 +
 +
== Motivbeskrivelse ==
  
&nbsp;<br>
+
Motivet i ''Når gjøken bygger rede'' er figurativt, og man kan se en gjøk, noen menneskeskikkelser og et dødt tre dominere i verket. Gjøken flyr gjennom luften og slipper tilsynelatende en pinne ned i et rede. Det kan virke som om fuglen hyler idet den dykker gjennom luften. Bak gjøken er himmelen en blanding av blå og lilla. Dette skaper en slags svevende følelse av frihet og åpenhet. I nedre venstre hjørne sitter en sammenkrøket figur med utstående øyne som holder et garnnøste. Figurens store glassøyne uttrykker en form for desperasjon og maktesløshet. Den har også en glorie i likhet med gjøken, noe som gir dem et slags slektskap og skaper en forbindelse mellom de to. I nedre høyre hjørne står to bevingede menneskelignende figurer med ryggen til. Den ene figuren holder en arm rundt den andre, mens ansiktet er vendt ned som i sorg. Sentralt i maleriet står det døde treet, og bak dette gløder en sol som fyller store deler av lerretet.
  
<br>
+
Fargebruken er et viktig virkemiddel for Carlsen, og med en ekspressiv fargebruk forsøker kunstneren å skape en balanse mellom motiv og motivinnhold. Blåtoner som ofte gir assosiasjoner til frihet, ro, og balanse blir sammenstilt med røde toner, noe som gir assosiasjoner til angst, uro og lidenskap. Fargene gjenspeiler en solnedgang. Scenen som utspiller seg i ''Når gjøken bygger rede'' kan tolkes som surrealistisk.
  
== Katalogopplysninger<br>  ==
+
Det er en lukket komposisjon hvor all handling utspiller seg innenfor rammene av verket. Vinklingen av fuglen skaper likevel et inntrykk av bevegelse i bildet. Figurene beveger seg innover som i et slags sentralperspektiv der det visne treet er midtpunktet.
  
Bildet er et oljemaleri malt lerret i 1995 av den norske kunstneren Bjørn Carlsen (1945-), kjent som en av sin generasjons mest originale kunstnere<ref>Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: DetfckLRNorske Samlaget, 2009.</ref>. Det er et stort verk på 425cm x 270cm som Carlsen har gjort som en del av utsmykningen av UiOs juridiske hovedbibliotek. I forbindelse med oppussingen i 1994 vant han en konkurranse om dekorasjon av fondveggen i biblioteket<ref>Heilemann, Beate (redaksjon)(2003, 20. mai). «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking». Hentet 13. september 2013 fra http://folk.uio.no/beatehe/prosjektet_v03/Kunst3.html.htm</ref>.<br>
+
== Kontekst ==
 +
I sine verk har kunstneren prøvd å avspeile indre desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel og sider som man vanligvis ikke ønsker å peke på i menneskers natur.''Når gjøken bygger rede er'' datert 1995-96 og er et bestillingsverk fra KORO ( Kunst i offentlige rom). Det ble malt til utsmykning av juristenes lesesal, og kom på plass etter at bygningen ble rehabilitert i 1994. Der er helt tilpasset rommet det henger i, og kan regnes som et monumentalverk. Bildet som er malt med olje på lerret fyller hele kortveggen i det rektangulære rommet. Når dørene ut til rommene omkring er lukket, har ikke lesesalen vinduer, kun overlys. Bildet blir da svært dominerende. Gjenskinnet av de kraftige fargene preger rommets belysning. Bildets farger gir en varm glød til de brune bokhyllene og benkene. I Universitetets aula, i nabobygningen, troner Edward Munchs ''Solen''. Den store solskiven er sentral i begge bildene, og dette skaper en sammenheng mellom dem. De er malt i to forskjellige epoker, og uttrykker to vidt forskjellige holdninger. Mens Munchs sol stråler og forteller om dagslys og optimisme, viser Carlsens bilde mot solnedgang, naturens død  og det innbyr til refleksjon og besinnelse. Dette bildet ble til på 1990- tallet, og vi kan se en sammenheng i Carlsens produksjon fra denne tiden.Bildene tar for seg eksistensielle temaer, og er preget av en kamp i mennesket, ofte i et mytisk perspektiv. I sin bok ''Fabel aktig'' beskriver Hans Jacob Brun Carlsens malerier som en kamp mellom motsetninger, der omsorg og terror er to sterke poler.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig,'' 94.</ref> Når gjøken bygger rede synes å ha mer harmoni i komposisjonen enn andre bilder fra denne tiden, for eksempel ''Nedkomsten'' (1995), ''Sarpofytt'' (1995) eller ''Om å ete seg selv (1996)''.<ref>Brun: ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 94 - 97.</ref> Men selv om bildet har en harmoni, tar det oss med inn i en dommedagsstemning der noe dramatisk kan skje når som helst.  
  
<br>
+
== Litteratur ==
  
== Motivbeskrivelse<br>  ==
+
Brun, Hans-Jakob. ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig.'' Oslo: Forlaget Press, 2000.
  
Maleriet vi ser er figurativt, slik Carlsens malerier ofte er, og figurene befinner seg i uforklarte omgivelser. Vi ser tre menneskeskikkelser som befinner seg i et landskap, hvor det sitter en skikkese og strikker til venstre i bildet. Vi ser vi to skikkelser i gull som går innover i maleriet med ryggen til, hvor den ene ser ut til å ha en vinge på armen. De går i retning av et nakent tre som står sentrert i maleriet. Øverst ser vi en stor gjøk som tilsynelatende faller ned mens den mister en kvist. I bakgrunnen ser vi en sol som står sentrert og dekker store deler av maleriet. <br> <br>
+
Kofoed, Holger. ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand''. Oslo: Labyrinth Press, 1995.
  
== Formanalyse  ==
+
== Referanser ==
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
Kunstneren bruker lyset som et sterkt virkemiddel. Man ser en form for egenskygge på objektene, men ingen slagskygge, så lyset er svakt og gir en følelse av kveld. Lyset, skyggene og farvene gjør at bildet fremstår som en uvirkelighet, som en drøm, en fantasti. Maleriene hans er balanserte og koloristiske. De har alle en varm farveskala, ofte med rød, orange og gul som hovedfarver, og farvevalget fremstår harmonisk, men samtidig dystert og mørkt. Han overrasker også med teknikken, for vi kan se penselstrøk fra brede til tynne kutt, samt pussing for å få frem tekstur, noe som skaper en dramatikk i uttrykket. Han har malt i flere lag for å få fargene til å skinne igjennom, og han skaper dette sterke uttrykket som man ser igjen i mange av hans malerier.10 Komposisjonen er dynamisk, altså i bevegelse, og den er additiv, hvor flere punkter som fuglen, skikkelsen på bakken og de gående skikkelsene tiltrekker oppmerksomhet samtidig. Dette er et sterkt virkemiddel, fordi leseren blir invitert inn i scenarioet som utspiller seg på veggen ved at blikket blir dratt i gjennom bildet igjen og igjen. Maleriet er også svært surrealistisk og det er når man ser sammenhengen i bildene hans at man virkelig forstår hvilken verden han skaper i sine malerier.
+
[[Category:Maleri]]
 
+
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
Hans formspråk er kraftig, og nesten litt forstyrrende. Man føler virkelig noe når man ser hans malerier, og de kan til og med fremstå sjokkerende. Det skulle ta mange år før kritikerne begynte se noe mer enn bare figurer som de annså som heslige og urovekkende, men hans strategi var hele tiden å gjøre følelsene synlige.11 Maleriet har innholdsmessige referanser som får oss til å fundere over symbolikken. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.12
+
<references />
 
 
<br>
 
 
 
== Kontekst  ==
 
 
 
== Carlsens mening med verket  ==
 
 
 
Når carlsen fikk i oppdrag å lage et kunstverk til Universitetet ville han rette oppmerksomheten til ungdommene om hva som skjer med naturen. Det er et viktig tema å ha på et universitet mener han. Når gjøken må bygge redet sitt selv er noe alvorlig galt, naturen er i forandring. Han snakker om kulturforskjeller, til når det fantes dinosauruser, og at symbolikken i at mennesket har gullvinge mens gjøkens vinge er knekt er at verden forandrer seg. Han forteller videre at det er en oppfordring til oss mennesker om å se virkeligheten i øynene, vi går mot dommedag, så nå må vi innse hvor sårbare vi er, være kreative og bli oss selv bevisst på hva som skjer rundt oss, ikke sitte passive og la ting skje, slik figuren til venstre i bildet gjør mens hun sitter og strikker med angst i øynene. Han sier i boken “Undring over tingenes tilstand” at malerier av og til bare kommer til han, og når han er ferdig å male, må han finne ut hva dette betyr for han, slik vi må finne ut hva det betyr for oss. <br> <br>
 
 
 
== Referanser ==
 
 
 
<references /><br>
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
 
 
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen: ''Undring over tingenes tilstand'' Labyrinth Press, Oslo 1995 <br> [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704015 Undring over tingenes tilstand]  
 
 
 
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: ''Fabel Aktig'' Forlaget Press, Oslo 2000
 
 
 
Messen, Nils. Bjørn Carlsen: ''Pasteller'' Labyrinth Press, Oslo 2003
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[http://www.gallerinova.no Galleri Nova]
 

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 13:39

Bjørn Carlsens maleri Når gjøken bygger rede er en del av utsmykningen i biblioteket ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Karl Johan. Verket er malt i 1995 i en blandingsteknikk, og måler 112 x 75 cm.

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995. Blandingsteknikk, 112 x 75 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Motivet i Når gjøken bygger rede er figurativt, og man kan se en gjøk, noen menneskeskikkelser og et dødt tre dominere i verket. Gjøken flyr gjennom luften og slipper tilsynelatende en pinne ned i et rede. Det kan virke som om fuglen hyler idet den dykker gjennom luften. Bak gjøken er himmelen en blanding av blå og lilla. Dette skaper en slags svevende følelse av frihet og åpenhet. I nedre venstre hjørne sitter en sammenkrøket figur med utstående øyne som holder et garnnøste. Figurens store glassøyne uttrykker en form for desperasjon og maktesløshet. Den har også en glorie i likhet med gjøken, noe som gir dem et slags slektskap og skaper en forbindelse mellom de to. I nedre høyre hjørne står to bevingede menneskelignende figurer med ryggen til. Den ene figuren holder en arm rundt den andre, mens ansiktet er vendt ned som i sorg. Sentralt i maleriet står det døde treet, og bak dette gløder en sol som fyller store deler av lerretet.

Fargebruken er et viktig virkemiddel for Carlsen, og med en ekspressiv fargebruk forsøker kunstneren å skape en balanse mellom motiv og motivinnhold. Blåtoner som ofte gir assosiasjoner til frihet, ro, og balanse blir sammenstilt med røde toner, noe som gir assosiasjoner til angst, uro og lidenskap. Fargene gjenspeiler en solnedgang. Scenen som utspiller seg i Når gjøken bygger rede kan tolkes som surrealistisk.

Det er en lukket komposisjon hvor all handling utspiller seg innenfor rammene av verket. Vinklingen av fuglen skaper likevel et inntrykk av bevegelse i bildet. Figurene beveger seg innover som i et slags sentralperspektiv der det visne treet er midtpunktet.

Kontekst

I sine verk har kunstneren prøvd å avspeile indre desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel og sider som man vanligvis ikke ønsker å peke på i menneskers natur.Når gjøken bygger rede er datert 1995-96 og er et bestillingsverk fra KORO ( Kunst i offentlige rom). Det ble malt til utsmykning av juristenes lesesal, og kom på plass etter at bygningen ble rehabilitert i 1994. Der er helt tilpasset rommet det henger i, og kan regnes som et monumentalverk. Bildet som er malt med olje på lerret fyller hele kortveggen i det rektangulære rommet. Når dørene ut til rommene omkring er lukket, har ikke lesesalen vinduer, kun overlys. Bildet blir da svært dominerende. Gjenskinnet av de kraftige fargene preger rommets belysning. Bildets farger gir en varm glød til de brune bokhyllene og benkene. I Universitetets aula, i nabobygningen, troner Edward Munchs Solen. Den store solskiven er sentral i begge bildene, og dette skaper en sammenheng mellom dem. De er malt i to forskjellige epoker, og uttrykker to vidt forskjellige holdninger. Mens Munchs sol stråler og forteller om dagslys og optimisme, viser Carlsens bilde mot solnedgang, naturens død og det innbyr til refleksjon og besinnelse. Dette bildet ble til på 1990- tallet, og vi kan se en sammenheng i Carlsens produksjon fra denne tiden.Bildene tar for seg eksistensielle temaer, og er preget av en kamp i mennesket, ofte i et mytisk perspektiv. I sin bok Fabel aktig beskriver Hans Jacob Brun Carlsens malerier som en kamp mellom motsetninger, der omsorg og terror er to sterke poler.[1] Når gjøken bygger rede synes å ha mer harmoni i komposisjonen enn andre bilder fra denne tiden, for eksempel Nedkomsten (1995), Sarpofytt (1995) eller Om å ete seg selv (1996).[2] Men selv om bildet har en harmoni, tar det oss med inn i en dommedagsstemning der noe dramatisk kan skje når som helst.

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Kofoed, Holger. Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.

Referanser

  1. Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 94.
  2. Brun: Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 94 - 97.