Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(45 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
&nbsp;<br>
 
  
[[Image:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|right|280px|Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.]]  
+
[[Bjørn Carlsen|Bjørn Carlsens]] maleri ''Når gjøken bygger rede'' er en del av utsmykningen i biblioteket ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Karl Johan. Verket er malt i 1995 i en blandingsteknikk, og måler 112 x 75 cm.
 +
[[Fil:Når gjøken bygger rede.jpeg|thumb|300px|Bjørn Carlsen, ''Når gjøken bygger rede'', 1995. Blandingsteknikk, 112 x 75 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.]]
 +
 +
== Motivbeskrivelse ==
  
&nbsp;<br>
+
Motivet i ''Når gjøken bygger rede'' er figurativt, og man kan se en gjøk, noen menneskeskikkelser og et dødt tre dominere i verket. Gjøken flyr gjennom luften og slipper tilsynelatende en pinne ned i et rede. Det kan virke som om fuglen hyler idet den dykker gjennom luften. Bak gjøken er himmelen en blanding av blå og lilla. Dette skaper en slags svevende følelse av frihet og åpenhet. I nedre venstre hjørne sitter en sammenkrøket figur med utstående øyne som holder et garnnøste. Figurens store glassøyne uttrykker en form for desperasjon og maktesløshet. Den har også en glorie i likhet med gjøken, noe som gir dem et slags slektskap og skaper en forbindelse mellom de to. I nedre høyre hjørne står to bevingede menneskelignende figurer med ryggen til. Den ene figuren holder en arm rundt den andre, mens ansiktet er vendt ned som i sorg. Sentralt i maleriet står det døde treet, og bak dette gløder en sol som fyller store deler av lerretet.
  
== Katalogopplysninger<br>  ==
+
Fargebruken er et viktig virkemiddel for Carlsen, og med en ekspressiv fargebruk forsøker kunstneren å skape en balanse mellom motiv og motivinnhold. Blåtoner som ofte gir assosiasjoner til frihet, ro, og balanse blir sammenstilt med røde toner, noe som gir assosiasjoner til angst, uro og lidenskap. Fargene gjenspeiler en solnedgang. Scenen som utspiller seg i ''Når gjøken bygger rede'' kan tolkes som surrealistisk.
  
Bildet er et oljemaleri malt på lerret i 1995 av den norske kunstneren Bjørn Carlsen (1945-), kjent som en av sin generasjons mest originale kunstnere<ref>Gunnar, «Bjørn Carlsen: Utdypning»</ref>.&nbsp;Det er et stort verk på 425cm x 270cm som henger på fondveggen i UiOs juridiske hovedbibliotek. Carlsen malte bildet i 1995 etter å ha vunnet utsmykkningskonkurransen hold av KORO<ref>http://www.koro.no/no/</ref> i forbindelse med bibliotekets oppussing<ref>Heilemann. «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking»</ref>.<br><br>
+
Det er en lukket komposisjon hvor all handling utspiller seg innenfor rammene av verket. Vinklingen av fuglen skaper likevel et inntrykk av bevegelse i bildet. Figurene beveger seg innover som i et slags sentralperspektiv der det visne treet er midtpunktet.
  
== Motivbeskrivelse<br> ==
+
== Kontekst ==
 +
I sine verk har kunstneren prøvd å avspeile indre desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel og sider som man vanligvis ikke ønsker å peke på i menneskers natur.''Når gjøken bygger rede er'' datert 1995-96 og er et bestillingsverk fra KORO ( Kunst i offentlige rom). Det ble malt til utsmykning av juristenes lesesal, og kom på plass etter at bygningen ble rehabilitert i 1994. Der er helt tilpasset rommet det henger i, og kan regnes som et monumentalverk. Bildet som er malt med olje på lerret fyller hele kortveggen i det rektangulære rommet. Når dørene ut til rommene omkring er lukket, har ikke lesesalen vinduer, kun overlys. Bildet blir da svært dominerende. Gjenskinnet av de kraftige fargene preger rommets belysning. Bildets farger gir en varm glød til de brune bokhyllene og benkene. I Universitetets aula, i nabobygningen, troner Edward Munchs ''Solen''. Den store solskiven er sentral i begge bildene, og dette skaper en sammenheng mellom dem. De er malt i to forskjellige epoker, og uttrykker to vidt forskjellige holdninger. Mens Munchs sol stråler og forteller om dagslys og optimisme, viser Carlsens bilde mot solnedgang, naturens død  og det innbyr til refleksjon og besinnelse. Dette bildet ble til på 1990- tallet, og vi kan se en sammenheng i Carlsens produksjon fra denne tiden.Bildene tar for seg eksistensielle temaer, og er preget av en kamp i mennesket, ofte i et mytisk perspektiv. I sin bok ''Fabel aktig'' beskriver Hans Jacob Brun Carlsens malerier som en kamp mellom motsetninger, der omsorg og terror er to sterke poler.<ref>Brun, ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig,'' 94.</ref> Når gjøken bygger rede synes å ha mer harmoni i komposisjonen enn andre bilder fra denne tiden, for eksempel ''Nedkomsten'' (1995), ''Sarpofytt'' (1995) eller ''Om å ete seg selv (1996)''.<ref>Brun: ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig'', 94 - 97.</ref> Men selv om bildet har en harmoni, tar det oss med inn i en dommedagsstemning der noe dramatisk kan skje når som helst.
  
Maleriet vi ser er figurativt, slik Carlsens malerier ofte er, og figurene befinner seg i uforklarte omgivelser. Vi ser tre menneskeskikkelser som befinner seg i et landskap, hvor det sitter en skikkese og strikker til venstre i bildet og denne figuren er det eneste i motivet som har blikket ut av bildet, og rettet på betrakteren.Vi ser vi to skikkelser i gull som går innover i maleriet med ryggen vendt mot tilskueren, og trekker vårt blikk inn mot midten. Den ene figuren ser ut til å ha en vinge på armen. De går i retning av et nakent tre som står sentrert i maleriet. Øverst ser vi en stor gjøk som tilsynelatende faller med en brukket vinge mens den slipper en kvist. I bakgrunnen ser vi en sol som dominerer bakgrunnen. Den er i likhet til treet midtsentrert.<br> <br>
+
== Litteratur ==
  
== Formanalyse  ==
+
Brun, Hans-Jakob. ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig.'' Oslo: Forlaget Press, 2000.
  
Bjørn Carlsens formspråk er kraftig, og nesten litt forstyrrende. Treet som er sentrert i bildet skaper en vertikal linje og figurene rundt treet skaper en trekant som gir komposisjonen tyngde, ved at den horisontale linjen nederst i bildet er plassert der handlingen er mest intens. Bildet har også en asymmetrisk balanse ved at kunstneren bruker ulike kontraster som størrelsesforhold samt varme og kalde farger. Komposisjonen er dynamisk, ved at blikket blir ledet mot de forskjellige figurene.  
+
Kofoed, Holger. ''Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand''. Oslo: Labyrinth Press, 1995.
  
Carlsen maler ekspresjonistisk. Han bruker ulike pensler, sandpapir og svamp for å få et ekspressivt uttrykk. Han har malt i flere lag for å få fargene til å skinne igjennom, og dette uttrykket ser man igjen i mange av hans malerier<ref>Sørensen, Gunnar. (2009, 13. februar). Bjørn Carlsen: utdypning. I Norsk biografisk leksikon.</ref>. Fargene i bildet varierer fra bleke blåtoner på toppen, til varmere rødtoner mot bunnen. Mot ytterkantene av bildet er fargene mer tilbaketrukne og trekker mindre oppmerksomhet. Dette gir et inntrykk av distanse i motivet. Rommet er avgrenset med bruken av en ugjennomtrengelig bakgrunn som lukker motivet. Man ser en form for egenskygge på objektene, men ingen slagskygge. Lyset fremstår som svakt og gir en følelse av kveld. Lyset, skyggene og fargene gjør at bildet fremstår som en uvirkelighet, som en drøm, en fantasi.
+
== Referanser ==
 
+
[[Category:Universitetet_i_Oslo]]
”Når gjøken bygger rede” er plassert på bibliotekets fondvegg mellom to søyler. Bildet passer godt til omgivelsene. Søylene skaper linjer som man kan kjenne igjen i bildet for eksempel på treet. Fargemessig passer det også til omgivelsene. Veggene i biblioteket er blå med gulldetaljer og disse fargene passer til himmelen og solen på bildet, men står også i kontrast til de dypere og varmere fargene, som rødtonene og grønntonene, i bildet.
+
[[Category:Maleri]]
 
+
[[Category:Alle_wiki-kunstverk]]
<br>
+
<references />
 
 
== Kontekst  ==
 
 
 
Det ble utført oppussinger av det juridiske hovedbiblioteket til UiO mellom 1990 og 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet. Bibliotekets plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og som del av Universitetet i Oslo, gir det en offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk arkitektur inspirert av antikke templer med søyler og pillarerer. Oppussingene skulle følge stilen og tradisjonen som var, samtidig som det skulle bringes inn noe nytt<ref>Toft, «Med lov og rett i hyllene»</ref>. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munch. I aulaen har universitetet allerede en samling verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch<ref>Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»</ref>. Begge har malt tydelig ekspressive malerier<ref>Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180</ref> med motiver inspirert av fantasi og drømmer. <br> <br>
 
 
 
== Betydning  ==
 
 
 
I et intervju med Carlsen<ref>Telefonintervju den 28.09.13</ref> kan han fortelle at når han fikk i oppdrag å lage et kunstverk til Universitetet ville han rette oppmerksomheten til ungdommene om hva som skjer med naturen. Det er et viktig tema å ha på et universitet. Når gjøken må bygge redet sitt selv er noe alvorlig galt, naturen er i forandring. Han sier at symbolikken i at mennesket har gullvinge mens gjøkens vinge er knekt, er at verden forandrer seg, slik den også gjorde da dinosaurusene ble uttryddet. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.<ref>Frøstrup, Johan Chr. Dyr i tro og overtrofckLRhttp://home.online.no/~fndbred/dyr125.htm#18</ref> Vi går mot dommedag, vi må innse hvor sårbare vi er, vi må være kreative og bli oss selv bevisst på hva som skjer rundt oss. Vi kan ikke sitte passive og la ting skje, slik figuren til venstre i bildet gjør mens hun sitter og strikker med angstfulle øynener mens hun stirrer tomt ut i luften. Det er en oppfordring til oss mennesker om å se virkeligheten i øynene. <br> <br>
 
 
 
== Referanser ==
 
 
 
<references /><br>
 
 
 
== Bibliografi  ==
 
 
 
Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel Aktig Forlaget Press, Oslo 2000
 
 
 
Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen: ''Undring over tingenes tilstand'' Labyrinth Press, Oslo 1995 <br> [http://http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704015 Undring over tingenes tilstand]<br>
 
 
 
Krichbaum, Jorg og Rein A. Zondergeld. Dictionary of Fantastic art. Woodbury, New York: Barron’s, 1985
 
 
 
Messen, Nils. Bjørn Carlsen: ''Pasteller'' Labyrinth Press, Oslo 2003
 
 
 
<br>
 
 
 
== Eksterne lenker  ==
 
 
 
[http://www.gallerinova.no Galleri Nova]  
 
 
 
Koefoed, Holger. ''Invitasjon til Bjørn Carlsen, filmfestivalutstillinger 2012''. Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/carlsen/img/Invitasjon%20Filmfestivalutstillingen%202012.pdf
 
 
 
Heilemann, Beate (redaksjon). (2003, 20. mai). «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking». Hentet 13. september 2013 fra http://folk.uio.no/beatehe/prosjektet_v03/Kunst3.html.htm
 
 
 
Toft, Martin. (2007, 5. februar). «Med lov og rett i hyllene». Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html
 
 
 
Sørensen, Gunnar. (2009, 13. februar). «Bjørn Carlsen: utdypning». I Norske biografisk leksikon. Hentet 13. september 2013 fra http://nbl.no/bj%C3%B8rn_Carlsen/utdypning.
 

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 12:39

Bjørn Carlsens maleri Når gjøken bygger rede er en del av utsmykningen i biblioteket ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Karl Johan. Verket er malt i 1995 i en blandingsteknikk, og måler 112 x 75 cm.

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995. Blandingsteknikk, 112 x 75 cm. Universitetet i Oslo. Foto: UiO/Arthur Sand.

Motivbeskrivelse

Motivet i Når gjøken bygger rede er figurativt, og man kan se en gjøk, noen menneskeskikkelser og et dødt tre dominere i verket. Gjøken flyr gjennom luften og slipper tilsynelatende en pinne ned i et rede. Det kan virke som om fuglen hyler idet den dykker gjennom luften. Bak gjøken er himmelen en blanding av blå og lilla. Dette skaper en slags svevende følelse av frihet og åpenhet. I nedre venstre hjørne sitter en sammenkrøket figur med utstående øyne som holder et garnnøste. Figurens store glassøyne uttrykker en form for desperasjon og maktesløshet. Den har også en glorie i likhet med gjøken, noe som gir dem et slags slektskap og skaper en forbindelse mellom de to. I nedre høyre hjørne står to bevingede menneskelignende figurer med ryggen til. Den ene figuren holder en arm rundt den andre, mens ansiktet er vendt ned som i sorg. Sentralt i maleriet står det døde treet, og bak dette gløder en sol som fyller store deler av lerretet.

Fargebruken er et viktig virkemiddel for Carlsen, og med en ekspressiv fargebruk forsøker kunstneren å skape en balanse mellom motiv og motivinnhold. Blåtoner som ofte gir assosiasjoner til frihet, ro, og balanse blir sammenstilt med røde toner, noe som gir assosiasjoner til angst, uro og lidenskap. Fargene gjenspeiler en solnedgang. Scenen som utspiller seg i Når gjøken bygger rede kan tolkes som surrealistisk.

Det er en lukket komposisjon hvor all handling utspiller seg innenfor rammene av verket. Vinklingen av fuglen skaper likevel et inntrykk av bevegelse i bildet. Figurene beveger seg innover som i et slags sentralperspektiv der det visne treet er midtpunktet.

Kontekst

I sine verk har kunstneren prøvd å avspeile indre desperasjon, mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel og sider som man vanligvis ikke ønsker å peke på i menneskers natur.Når gjøken bygger rede er datert 1995-96 og er et bestillingsverk fra KORO ( Kunst i offentlige rom). Det ble malt til utsmykning av juristenes lesesal, og kom på plass etter at bygningen ble rehabilitert i 1994. Der er helt tilpasset rommet det henger i, og kan regnes som et monumentalverk. Bildet som er malt med olje på lerret fyller hele kortveggen i det rektangulære rommet. Når dørene ut til rommene omkring er lukket, har ikke lesesalen vinduer, kun overlys. Bildet blir da svært dominerende. Gjenskinnet av de kraftige fargene preger rommets belysning. Bildets farger gir en varm glød til de brune bokhyllene og benkene. I Universitetets aula, i nabobygningen, troner Edward Munchs Solen. Den store solskiven er sentral i begge bildene, og dette skaper en sammenheng mellom dem. De er malt i to forskjellige epoker, og uttrykker to vidt forskjellige holdninger. Mens Munchs sol stråler og forteller om dagslys og optimisme, viser Carlsens bilde mot solnedgang, naturens død og det innbyr til refleksjon og besinnelse. Dette bildet ble til på 1990- tallet, og vi kan se en sammenheng i Carlsens produksjon fra denne tiden.Bildene tar for seg eksistensielle temaer, og er preget av en kamp i mennesket, ofte i et mytisk perspektiv. I sin bok Fabel aktig beskriver Hans Jacob Brun Carlsens malerier som en kamp mellom motsetninger, der omsorg og terror er to sterke poler.[1] Når gjøken bygger rede synes å ha mer harmoni i komposisjonen enn andre bilder fra denne tiden, for eksempel Nedkomsten (1995), Sarpofytt (1995) eller Om å ete seg selv (1996).[2] Men selv om bildet har en harmoni, tar det oss med inn i en dommedagsstemning der noe dramatisk kan skje når som helst.

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Kofoed, Holger. Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand. Oslo: Labyrinth Press, 1995.

Referanser

  1. Brun, Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 94.
  2. Brun: Bjørn Carlsen: Fabel aktig, 94 - 97.