Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 27: Linje 27:
 
== Kontekst  ==
 
== Kontekst  ==
  
Det ble utført oppussinger av det juridiske hovedbiblioteket til UiO mellom 1990 og 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet før. Biblioteks plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og som del av Universitetet i Oslo, gir det en offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk utforming inspirert av antikke templer. Det er også et mål å følge tradisjoner. Oppussingene skulle følge stilen som var samtidig som det skulle bringes inn noe nytt<ref>Toft, «Med lov og rett i hyllene»</ref>. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munchs. I aulaen har universitetet allerede en samling av verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch<ref>Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»</ref>. Begge har malt tydelig ekspressive malerier<ref>Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180</ref> med motiver inspirert av fantasi og drømmer. <br> <br>
+
Det ble utført oppussinger av det juridiske hovedbiblioteket til UiO mellom 1990 og 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet før. Biblioteks plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og som del av Universitetet i Oslo, gir det en offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk utforming inspirert av antikke templer med søyler og pillarerer. Oppussingene skulle følge stilen og tradisjonen som var, samtidig som det skulle bringes inn noe nytt<ref>Toft, «Med lov og rett i hyllene»</ref>. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munchs. I aulaen har universitetet allerede en samling av verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch<ref>Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»</ref>. Begge har malt tydelig ekspressive malerier<ref>Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180</ref> med motiver inspirert av fantasi og drømmer. <br> <br>
  
 
== Betydning  ==
 
== Betydning  ==

Revisjonen fra 22. okt. 2013 kl. 12:20

 

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.

 


Katalogopplysninger

Bildet er et oljemaleri malt på lerret i 1995 av den norske kunstneren Bjørn Carlsen (1945-), kjent som en av sin generasjons mest originale kunstnere.[1] Det er et stort verk på 425cm x 270cm som Carlsen har gjort som en del av utsmykningen av UiOs juridiske hovedbibliotek. I forbindelse med oppussingen i 1994 vant han en konkurranse om dekorasjon av fondveggen i biblioteket.[2]


Motivbeskrivelse

Maleriet vi ser er figurativt, slik Carlsens malerier ofte er, og figurene befinner seg i uforklarte omgivelser. Vi ser tre menneskeskikkelser som befinner seg i et landskap, hvor det sitter en skikkese og strikker til venstre i bildet og denne figuren er det eneste i motivet som har blikket ut av bildet, og rettet på betrakteren.Vi ser vi to skikkelser i gull som går innover i maleriet med ryggen vendt mot tilskueren, og trekker vårt blikk inn mot midten. Den ene figuren ser ut til å ha en vinge på armen. De går i retning av et nakent tre som står sentrert i maleriet. Øverst ser vi en stor gjøk som tilsynelatende faller med en brukket vinge mens den slipper en kvist. I bakgrunnen ser vi en sol som dominerer bakgrunnen. Den er i likhet til treet midtsentrert.

Formanalyse

Kunstneren bruker lyset som et sterkt virkemiddel. Man ser en form for egenskygge på objektene, men ingen slagskygge, så lyset er svakt og gir en følelse av kveld. Lyset, skyggene og farvene gjør at bildet fremstår som en uvirkelighet, som en drøm, en fantasti. Maleriene hans er balanserte og koloristiske. De har alle en varm farveskala, ofte med rød, orange og gul som hovedfarver, og farvevalget fremstår harmonisk, men samtidig dystert og mørkt. Han overrasker også med teknikken, for vi kan se penselstrøk fra brede til tynne kutt, samt pussing for å få frem tekstur, noe som skaper en dramatikk i uttrykket. Han har malt i flere lag for å få fargene til å skinne igjennom, og han skaper dette sterke uttrykket som man ser igjen i mange av hans malerier.10 Komposisjonen er dynamisk, altså i bevegelse, og den er additiv, hvor flere punkter som fuglen, skikkelsen på bakken og de gående skikkelsene tiltrekker oppmerksomhet samtidig. Dette er et sterkt virkemiddel, fordi leseren blir invitert inn i scenarioet som utspiller seg på veggen ved at blikket blir dratt i gjennom bildet igjen og igjen. Maleriet er også svært surrealistisk og det er når man ser sammenhengen i bildene hans at man virkelig forstår hvilken verden han skaper i sine malerier.

Hans formspråk er kraftig, og nesten litt forstyrrende. Man føler virkelig noe når man ser hans malerier, og de kan til og med fremstå sjokkerende. Det skulle ta mange år før kritikerne begynte se noe mer enn bare figurer som de annså som heslige og urovekkende, men hans strategi var hele tiden å gjøre følelsene synlige.11 Maleriet har innholdsmessige referanser som får oss til å fundere over symbolikken. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.12


Kontekst

Det ble utført oppussinger av det juridiske hovedbiblioteket til UiO mellom 1990 og 1994. Hensikten var å få biblioteket tilbake til storheten det hadde hatt tidlig på 1900-tallet før. Biblioteks plassering ved Slottet, Stortinget og Nasjonalteatret, og som del av Universitetet i Oslo, gir det en offisiell rolle som krever en monumental utforming i stil med de andre byggene. UiO på Karl Johan har en klassisistisk utforming inspirert av antikke templer med søyler og pillarerer. Oppussingene skulle følge stilen og tradisjonen som var, samtidig som det skulle bringes inn noe nytt[3]. Carlsen ble valg til å utsmykke det nyoppussede biblioteket. Han kunne male stort og monumentalt. Carlsens kunst følger også kunstnerisk tradisjon; hans stil har mange likheter med Edvard Munchs. I aulaen har universitetet allerede en samling av verk av Munch. Det har blitt hevdet at Carlsen viderefører tradisjonen etter Munch, og han kan derfor bli sett på som dagens svar på Munch[4]. Begge har malt tydelig ekspressive malerier[5] med motiver inspirert av fantasi og drømmer.

Betydning

I et intervju med Carlsen[6] kan han fortelle at når han fikk i oppdrag å lage et kunstverk til Universitetet ville han rette oppmerksomheten til ungdommene om hva som skjer med naturen. Det er et viktig tema å ha på et universitet. Når gjøken må bygge redet sitt selv er noe alvorlig galt, naturen er i forandring. Han sier at symbolikken i at mennesket har gullvinge mens gjøkens vinge er knekt, er at verden forandrer seg, slik den også gjorde da dinosaurusene ble uttryddet. Det at gjøken legger eggene sine i andres rede for at andre skal oppfostre gjøkungen vet vi, men det ble også sagt at dersom gjøken sang mens trærne var nakne varlset den et dårlig år.[7] Vi går mot dommedag, vi må innse hvor sårbare vi er, vi må være kreative og bli oss selv bevisst på hva som skjer rundt oss. Vi kan ikke sitte passive og la ting skje, slik figuren til venstre i bildet gjør mens hun sitter og strikker med angstfulle øynener mens hun stirrer tomt ut i luften. Det er en oppfordring til oss mennesker om å se virkeligheten i øynene.

Referanser

  1. Gunnar, «Bjørn Carlsen: Utdypning»
  2. Heilemann. «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking»
  3. Toft, «Med lov og rett i hyllene»
  4. Koefoed, «Bjørn Carlsen: Filmfestivalutstillingen i Haugesund Billedgalleri 18. august - 23. september 2012»
  5. Krichbaum og Zondergeld, Dictionary of Fantastic Art, 180
  6. Telefonintervju den 28.09.13
  7. Frøstrup, Johan Chr. Dyr i tro og overtrofckLRhttp://home.online.no/~fndbred/dyr125.htm#18



Bibliografi

Koefoed, Holger. Bjørn Carlsen: Undring over tingenes tilstand Labyrinth Press, Oslo 1995
Undring over tingenes tilstand


Brun, Hans-Jacob. Bjørn Carlsen: Fabel Aktig Forlaget Press, Oslo 2000


Messen, Nils. Bjørn Carlsen: Pasteller Labyrinth Press, Oslo 2003


Krichbaum, Jorg og Rein A. Zondergeld. Dictionary of Fantastic art. Woodbury, New York: Barron’s, 1985

Eksterne lenker

Galleri Nova

Koefoed, Holger. Invitasjon til Bjørn Carlsen, filmfestivalutstillinger 2012. Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.haugesund-billedgalleri.net/arkiv/carlsen/img/Invitasjon%20Filmfestivalutstillingen%202012.pdf

Heilemann, Beate (redaksjon). (2003, 20. mai). «Domus Bibliotheca: Kunst – Utsmykking». Hentet 13. september 2013 fra http://folk.uio.no/beatehe/prosjektet_v03/Kunst3.html.htm

Toft, Martin. (2007, 5. februar). «Med lov og rett i hyllene». Hentet 13. oktober 2013 fra http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/02/med-lov-og-rett-i-hyllene.html

Sørensen, Gunnar. (2009, 13. februar). «Bjørn Carlsen: utdypning». I Norske biografisk leksikon. Hentet 13. september 2013 fra http://nbl.no/bj%C3%B8rn_Carlsen/utdypning.