Forskjell mellom versjoner av «Når gjøken bygger rede»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
(Kontekst)
Linje 23: Linje 23:
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
  
Brun, Hans Jacob. 2000. ''Bjørn Carlsen Fabel aktig'', Oslo: Press.
+
Brun, Hans-Jakob. ''Bjørn Carlsen: Fabel aktig.'' Oslo: Forlaget Press, 2000.
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 4. nov. 2019 kl. 13:31

Bjørn Carlsen, Når gjøken bygger rede, 1995-1996. Foto: Arthur Sand.

Bjørn Carlsen, en kort biografi.

Bjørn Carlsen er en norsk billedkunstner, født 4. september 1945 i Oslo. Ektefelle: Marianne Carlsen, (f.1945), siden 1967. høgskolerektor.[1]

Bjørn Carlsen er mest berømt for sin ekspressive måte å male på, med bruk av sterke farger, og med både surrealistiske og impresjonistiske trekk. Han var blant annet inspirert av Vincent van Gogh og ønsket i tillegg å fortsette Edvard Munchs tradisjon med å avspeile indre desperasjon, et mareritt, det kaotiske ved menneskers sjel, som man vanligvis ikke ønsker å peke på i menneskers natur, som blir gjemt i bildene til kunstneren.[2]  Hovedprinsippet ved Carlsens fremgangsmåte i malingprosessen er at formspråk er ekspresjonistisk.[3]

Blant noen av hans mest berømte verk kan man nevne Kadaveret Suges (1983), Seksualsex (1983), Konstruksjon for Tilgivelse av Adolf Hitler (1988) og Når gjøken bygger rede (1996). Sistnevnte er en del av utsmykningen i biblioteket ved Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo på Karl Johan.[4]

Carlsens malerier var ofte en del av forskjellige utstillinger på 1970-tallet, blant annet under Høstutstilingen i Oslo, i Kunstnernes hus og i Sverige. Han skrev i tillegg flere artikler for "Morgenbladet", "Kunst og Kultur", "Dagbladet" og for flere nasjonale aviser også i perioden på 1970-tallet.[5] I 2013 ble det utgitt en bok "Bjørn Carlsen. Undring Over Tingenes Tilstand", som handler om kunstnerens mest berømte malerier og om hva slags motiver maleren brukte mens han skapte disse verkene.[6]

Motivbeskrivelse

Motivet i Når gjøken bygger rede er figurativt, og man kan se en gjøk, noen menneskeskikkelser og et dødt tre dominere i verket. Gjøken flyr gjennom luften og slipper tilsynelatende ned en pinne ned i et rede. Det kan virke som at fuglen hyler idet den dykker gjennom luften. Bak gjøken er himmelen en blanding av blå og lilla. Dette skaper en slags følelse av frihet og åpenhet. I nedre venstre hjørne sitter en sammenkrøket figur med utstående øyne som holder et garnnøste. Dets store glassøyne uttrykker en form for desperasjon og maktesløshet. Den har også en glorie i likhet med gjøken, noe som gir dem et slags slektskap. I nedre høyre hjørne står to bevingede menneskelignende figurer med ryggen til. Den ene figuren holder en arm rundt den andre, mens ansiktet er vendt ned som i sorg. Sentralt i maleriet står det døde treet, og bak det gløder en sol som nesten opptar hele lerretet.

Fargebruken er et viktig virkemiddel for Carlsen, og med en ekspressiv fargebruk forsøker kunstneren å skape en balanse mellom motiv og motivinnhold. Blåtoner som ofte gir assosiasjoner til frihet, ro, og balanse blir samstilt med rødtonene som gir assosiasjoner til angst, uro og lidenskap. Fargene gjenspeiler en solnedgang. Scenen som utspiller seg i Når gjøken bygger rede kan tolkes som surrealistisk.

Det er en lukket komposisjon hvor all handling utspiller seg innenfor rammene av verket. Vinklingen av fuglen skaper dog et inntrykk av bevegelse i bildet. Figurene beveger seg innover som i et slags sentralperspektiv der det visne treet er midtpunktet.

Kontekst

Når gjøken bygger rede er datert 1995-96 og er et bestillingsverk fra KORO ( Kunst i offentlige rom). Det ble malt til utsmykning av juristenes lesesal, og kom på plass etter at bygningen ble rehabilitert i 1994. Der er helt tilpasset rommet det henger i, og kan regnes som et monumentalverk. Bildet som er malt med olje på lerret fyller hele kortveggen i det rektangulære rommet. Når dørene ut til rommene omkring er lukket, har ikke lesesalen vinduer, kun overlys. Bildet blir da svært dominerende. Gjenskinnet av de kraftige fargene preger rommets belysning. Bildets farger gir en varm glød til de brune bokhyllene og benkene. I Universitetets aula, i nabobygningen, troner Edward Munchs Solen. Den store solskiven er sentral i begge bildene, og dette skaper en sammenheng mellom dem. De er malt i to forskjellige epoker, og uttrykker to vidt forskjellige holdninger. Mens Munchs sol stråler og forteller om dagslys og optimisme, viser Carlsens bilde mot solnedgang, naturens død og det innbyr til refleksjon og besinnelse. Dette bildet ble til på 1990- tallet, og vi kan se en sammenheng i Carlsens produksjon fra denne tiden.Bildene tar for seg eksistensielle temaer, og er preget av en kamp i mennesket, ofte i et mytisk perspektiv. I sin bok Fabel aktig beskriver Hans Jacob Brun Carlsens malerier som en kamp mellom motsetninger, der omsorg og terror er to sterke poler.[1] Når gjøken bygger rede synes å ha mer harmoni i komposisjonen enn andre bilder fra denne tiden, for eksempel Nedkomsten (1995), Sarpofytt (1995) eller Om å ete seg selv (1996). Men selv om bildet er harmonisk tar bildet oss med inn i en dommedagsstemning der noe dramatisk kan skje når som helst.

Litteratur

Brun, Hans-Jakob. Bjørn Carlsen: Fabel aktig. Oslo: Forlaget Press, 2000.

Referanser

  1. H. J. Brun: Bjørn Carlsen Fabelaktig,, 94