Forskjell mellom versjoner av «Nic.Schiøll»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(St. Halvard)
Linje 1: Linje 1:
 
==== ''St. Halvard''  ====
 
==== ''St. Halvard''  ====
  
[[Image:Schiøllsankthalvard.jpg|thumb|center|600px|Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>  
+
[[Image:Schiøllsankthalvard.jpg|thumb|center|600px|Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>
  
<br> Under oppførelsen av Oslo Rådhus ble det i 1936 utlyst en omfattende konkurranse for utsmykningen av bygget.<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo'', første del, "Historikk", 209-210.</ref>&nbsp;Den norske billedhuggeren Nicolai Schiøll vant konkurransen med Oslos skytshelgen St. Hallvard, og utformet i perioden 1938-1950 en 9 m høy veggskulptur i bronse. Skulpturen på fasaden mot sjøen ble ferdigstilt til innvielsen av Rådhuset i 1950, på St. Halvards dag 15.mai.<br><br>Nic. Schiølls veggskulptur har en markant posisjon på øvre høyre del av fasaden. Schiøll beskriver selv at han var opptatt av at figuren måtte være stor for å forholde seg til det store rommet mellom Akershus, Vestbanen, Rådhuset og sjøen.<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo'', annen del, "Beskrivelse", 188-189.</ref><br><br>Skulpturen beskriver legenden om hendelsen som gjorde Hallvard Vebjørnsen til helgen. <br>Hallvard ble født i Lier ved Drammen omkring 1020. I følge legenden beskyttet han en gravid kvinne som var på flukt fra en gruppe menn som beskyldte henne for å stjele. Hallvard forsøkte å ro henne over Drammensfjorden i en båt, men ble innhentet . Både Halvard, kvinnen og barnet hun bar på ble drept av forfølgernes piler. Den døde Hallvard ble så senket i fjorden med en møllestein om halsen, men både liket og steinen fløt opp. <ref>Ekroll, ''Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer'', 29.</ref><br> <br>Sentralt i Schiølls komposisjon, er St. Hallvard fremstilt som en ung mann, med armene løftet i en velsignelse. Den høyre hånden har åpen håndflate, mens han i den venstre holder tre piler med spissene ned. En enkel sirkelskive, kantet av to ringer, danner glorien bak hans hode. På hver side av hovedfiguren er to robåter symmetrisk plassert. I båten til venstre sitter Hallvard og kvinnen han forsøkte å verge. I båten til høyre ses de to forfølgerne. Under konsollen St. Hallvard-figuren står på, ses en kvinnefigur som ser ut til å flyte opp. Kvinnen, kvernsteinen og de to båtene har samme målestokk. Disse tre elementene, som er atskillig mindre enn hovedfiguren St. Hallvard, beskriver selve hendelsen i legenden.<br><br>Figurene er kledd i middelalderdrakter, og har et monumentalt formuttrykket med enkel linjeføring. Komposisjonen er bygget opp med en kraftig vertikal senterlinje i form av den store St. Hallvard-figuren. Det er trukket en horisontal linje under føttene hans, der de to robåtene er plassert ut til hver sin side. Til sammen utgjør de to aksene en avbalansert korsform. Båtene kan sees som skålene i en vekt. Dimensjonering av figurer i forhold til et verdihierarki, og vekten som symbol, er virkemidler vi kjenner fra middelalderens religiøse fremstillinger. <br><br>Som mange av datidens kunstnere gikk Nic Schiøll i lære hos Antoine Bourdelle i Paris. Schiølls produksjon er påvirket av etterkrigstidens nyklassisisme, som tok opp igjen klassisismens formidealer.<ref>Ibid.</ref> Man ville forenkle, og nedtone det følelsesladde. Allikevel kan man si at Schiøll i St. Hallvard-skulpturen ivaretar litterære og symbolske kvaliteter. Han fremhever det heroiske i sin fremstilling av St. Hallvard. Skulpturen bærer i seg i seg ånden fra etterkrigstidens gjenoppbygningsoptimisme.<br>  
+
<br>Under oppførelsen av Oslo Rådhus ble det i 1936 utlyst en omfattende konkurranse for utsmykningen av bygget.<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo'', første del, "Historikk", 209-210.</ref>&nbsp;Den norske billedhuggeren Nicolai Schiøll vant konkurransen med Oslos skytshelgen St. Hallvard, og utformet i perioden 1938-1950 en 9 m høy veggskulptur i bronse. Skulpturen på fasaden mot sjøen ble ferdigstilt til innvielsen av Rådhuset i 1950, på St. Halvards dag 15.mai.<br><br>Nic. Schiølls veggskulptur har en markant posisjon på øvre høyre del av fasaden. Schiøll beskriver selv at han var opptatt av at figuren måtte være stor for å forholde seg til det store rommet mellom Akershus, Vestbanen, Rådhuset og sjøen.<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo'', annen del, "Beskrivelse", 188-189.</ref><br><br>Skulpturen beskriver legenden om hendelsen som gjorde Hallvard Vebjørnsen til helgen. <br>Hallvard ble født i Lier ved Drammen omkring 1020. I følge legenden beskyttet han en gravid kvinne som var på flukt fra en gruppe menn som beskyldte henne for å stjele. Hallvard forsøkte å ro henne over Drammensfjorden i en båt, men ble innhentet . Både Halvard, kvinnen og barnet hun bar på ble drept av forfølgernes piler. Den døde Hallvard ble så senket i fjorden med en møllestein om halsen, men både liket og steinen fløt opp. <ref>Ekroll, ''Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer'', 29.</ref><br><br>Sentralt i Schiølls komposisjon, er St. Hallvard fremstilt som en ung mann, med armene løftet i en velsignelse. Den høyre hånden har åpen håndflate, mens han i den venstre holder tre piler med spissene ned. En enkel sirkelskive, kantet av to ringer, danner glorien bak hans hode. På hver side av hovedfiguren er to robåter symmetrisk plassert. I båten til venstre sitter Hallvard og kvinnen han forsøkte å verge. I båten til høyre ses de to forfølgerne. Under konsollen St. Hallvard-figuren står på, ses en kvernstein og en&nbsp;kvinnefigur som ser ut til å flyte opp. Kvinnen, kvernsteinen og de to båtene har samme målestokk. Disse tre elementene, som er atskillig mindre enn hovedfiguren St. Hallvard, beskriver selve hendelsen i legenden.<br><br>Figurene er kledd i middelalderdrakter, og har et monumentalt formuttrykk med enkel linjeføring. Komposisjonen er bygget opp med en kraftig vertikal senterlinje i form av den store St. Hallvard-figuren. Det er trukket en horisontal linje under føttene hans, der de to robåtene er plassert ut til hver sin side. Til sammen utgjør de to aksene en avbalansert korsform. Båtene kan sees som skålene i en vekt. Dimensjonering av figurer i forhold til et verdihierarki, og vekten som symbol, er virkemidler vi kjenner fra middelalderens religiøse fremstillinger. <br><br>Som mange av datidens kunstnere gikk Nic Schiøll i lære hos Antoine Bourdelle i Paris. Schiølls produksjon er påvirket av etterkrigstidens nyklassisisme, som tok opp igjen klassisismens formidealer.<ref>Ibid.</ref> Man ville forenkle, og nedtone det følelsesladde. Allikevel kan man si at Schiøll i St. Hallvard-skulpturen ivaretar litterære og symbolske kvaliteter. Han fremhever det heroiske i sin fremstilling av St. Hallvard. Skulpturen bærer i seg i seg ånden fra etterkrigstidens gjenoppbygningsoptimisme.<br>
  
 
<br>
 
<br>

Revisjonen fra 30. okt. 2010 kl. 19:36

St. Halvard

Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann


Under oppførelsen av Oslo Rådhus ble det i 1936 utlyst en omfattende konkurranse for utsmykningen av bygget.[1] Den norske billedhuggeren Nicolai Schiøll vant konkurransen med Oslos skytshelgen St. Hallvard, og utformet i perioden 1938-1950 en 9 m høy veggskulptur i bronse. Skulpturen på fasaden mot sjøen ble ferdigstilt til innvielsen av Rådhuset i 1950, på St. Halvards dag 15.mai.

Nic. Schiølls veggskulptur har en markant posisjon på øvre høyre del av fasaden. Schiøll beskriver selv at han var opptatt av at figuren måtte være stor for å forholde seg til det store rommet mellom Akershus, Vestbanen, Rådhuset og sjøen.[2]

Skulpturen beskriver legenden om hendelsen som gjorde Hallvard Vebjørnsen til helgen.
Hallvard ble født i Lier ved Drammen omkring 1020. I følge legenden beskyttet han en gravid kvinne som var på flukt fra en gruppe menn som beskyldte henne for å stjele. Hallvard forsøkte å ro henne over Drammensfjorden i en båt, men ble innhentet . Både Halvard, kvinnen og barnet hun bar på ble drept av forfølgernes piler. Den døde Hallvard ble så senket i fjorden med en møllestein om halsen, men både liket og steinen fløt opp. [3]

Sentralt i Schiølls komposisjon, er St. Hallvard fremstilt som en ung mann, med armene løftet i en velsignelse. Den høyre hånden har åpen håndflate, mens han i den venstre holder tre piler med spissene ned. En enkel sirkelskive, kantet av to ringer, danner glorien bak hans hode. På hver side av hovedfiguren er to robåter symmetrisk plassert. I båten til venstre sitter Hallvard og kvinnen han forsøkte å verge. I båten til høyre ses de to forfølgerne. Under konsollen St. Hallvard-figuren står på, ses en kvernstein og en kvinnefigur som ser ut til å flyte opp. Kvinnen, kvernsteinen og de to båtene har samme målestokk. Disse tre elementene, som er atskillig mindre enn hovedfiguren St. Hallvard, beskriver selve hendelsen i legenden.

Figurene er kledd i middelalderdrakter, og har et monumentalt formuttrykk med enkel linjeføring. Komposisjonen er bygget opp med en kraftig vertikal senterlinje i form av den store St. Hallvard-figuren. Det er trukket en horisontal linje under føttene hans, der de to robåtene er plassert ut til hver sin side. Til sammen utgjør de to aksene en avbalansert korsform. Båtene kan sees som skålene i en vekt. Dimensjonering av figurer i forhold til et verdihierarki, og vekten som symbol, er virkemidler vi kjenner fra middelalderens religiøse fremstillinger.

Som mange av datidens kunstnere gikk Nic Schiøll i lære hos Antoine Bourdelle i Paris. Schiølls produksjon er påvirket av etterkrigstidens nyklassisisme, som tok opp igjen klassisismens formidealer.[4] Man ville forenkle, og nedtone det følelsesladde. Allikevel kan man si at Schiøll i St. Hallvard-skulpturen ivaretar litterære og symbolske kvaliteter. Han fremhever det heroiske i sin fremstilling av St. Hallvard. Skulpturen bærer i seg i seg ånden fra etterkrigstidens gjenoppbygningsoptimisme.


Referanser

  1. Just, Rådhuset i Oslo, første del, "Historikk", 209-210.
  2. Just, Rådhuset i Oslo, annen del, "Beskrivelse", 188-189.
  3. Ekroll, Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer, 29.
  4. Ibid.


Bibliografi

Ekroll, Øystein. Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, 2006.

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo.
Oslo: H. Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 2000.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Første del. "Historikk". Oslo: H.Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 1950.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Andre del. "Beskrivelse". Oslo: H. Aschehoug & Co, (W. Nygaard), 1952.

Undset, Sigrid. Sankt Halvards liv, død og jærtegn. 2.utg. Verbum forlag, 2004.

Østby, Leif et al. (red.). Norsk kunstnerleksikon. Bind 3. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1986.


Eksterne lenker