Forskjell mellom versjoner av «Nic.Schiøll»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== ''St. Halvard''  ====
+
== Biografi<br><br> ==
  
[[Image:Schiøllsankthalvard.jpg|thumb|center|600px|Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>  
+
Nicolai Marius Schiøll ble født 10.10.01 i Kristiania. Han døde 29.12.84 i Oslo. <br>Nic Schiøll var en svært produktiv bildehugger. Han var elev av Wilhelm Rasmussen ved Statens Kunstakademi i 1923 og senere hos Antoine Bourdelle i Paris.<ref>Svein Aamold. Store norske leksikon</ref> Han gjorde seg spesielt bemerket for sine mange offentlige arbeider. Han var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier i nesten ti år fra 1927-36. Der utførte han bl.a. ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten. <br>Hans verk tilpasset til de fysiske omgivelsene og hans arkitekturrelaterte arbeider er noen av hans beste og nettopp hans St.Hallvard viser dette, men også ”Måtehold” og ”Styrke” laget til fasaden på Bergen tinghus er gode eksempler på hans evne til samspill mellom skulptur og omgivelser. Han var blant de tidligste norske billedhuggerne som brukte modernistiske uttrykk som abstrakte relieff. Han eksperimenterte også med nye materialer som polyester.<br>Det var likevel i hovedsak tradisjonell figurativ skulptur som han forsatte å jobbe mest med. Han hadde sitt utgangspunkt i klassisk kunst og søkte forenklinger. Han vant en lang rekke priser og konkurranser om offentlig utsmykking. Han ble tildelt Konges fortjenestemedalje i gull i 1950 og Nidaros Domkirkemedalje i gull i 1969.<br><br>Les mer om hans skulptur [[St. Halvard]]''<br>''
  
<br> Under oppførelsen av Oslo Rådhus ble det i 1936 utlyst en omfattende konkurranse for utsmykningen av bygget.<ref>Carl Just, Rådhuset i Oslo, første del – historikk. I bokkomiteen: Rolf Stranger, Trygve Nilsen, Kr. Aamot. (Oslo: H. Aschehoug &amp;amp; Co. (W. Nygaard), 1950), 209-210.</ref>&nbsp;Den norske billedhuggeren Nicolai Schiøll vant konkurransen med Oslos skytshelgen St. Hallvard, og utformet i perioden 1938-1950 en 9 m høy veggskulptur i bronse. Skulpturen på fasaden mot sjøen ble ferdigstilt til innvielsen av Rådhuset i 1950, på St. Halvards dag 15.mai.<br><br>Nic. Schiølls veggskulptur har en markant posisjon på øvre høyre del av fasaden. Schiøll beskriver selv at han var opptatt av at figuren måtte være stor for å forholde seg til det store rommet mellom Akershus, Vestbanen, Rådhuset og sjøen.<ref>Carl Just, Rådhuset i Oslo, annen del – beskrivelse, med bidrag fra arkitektene og kunstnerne selv. (Oslo: H. Aschehoug &amp; Co. (W. Nygaard), 1952), 188-189</ref><br><br>Skulpturen beskriver legenden om hendelsen som gjorde Hallvard Vebjørnsen til helgen. <br>Hallvard ble født i Lier ved Drammen omkring 1020. I følge legenden beskyttet han en gravid kvinne som var på flukt fra en gruppe menn som beskyldte henne for å stjele. Hallvard forsøkte å ro henne over Drammensfjorden i en båt, men ble innhentet . Både Halvard, kvinnen og barnet hun bar på ble drept av forfølgernes piler. Den døde Hallvard ble så senket i fjorden med en møllestein om halsen, men både liket og steinen fløt opp. <ref>Øystein Ekroll, Vestfrontens skulpturer, 29.</ref><br> <br>Sentralt i Schiølls komposisjon, er St. Hallvard fremstilt som en ung mann, med armene løftet i en velsignelse. Den høyre hånden har åpen håndflate, mens han i den venstre holder tre piler med spissene ned. En enkel sirkelskive, kantet av to ringer, danner glorien bak hans hode. På hver side av hovedfiguren er to robåter symmetrisk plassert. I båten til venstre sitter Hallvard og kvinnen han forsøkte å verge. I båten til høyre ses de to forfølgerne. Under konsollen St. Hallvard-figuren står på, ses en kvinnefigur som ser ut til å flyte opp. Kvinnen, kvernsteinen og de to båtene har samme målestokk. Disse tre elementene, som er atskillig mindre enn hovedfiguren St. Hallvard, beskriver selve hendelsen i legenden.<br><br>Figurene er kledd i middelalderdrakter, og har et monumentalt formuttrykket med enkel linjeføring. Komposisjonen er bygget opp med en kraftig vertikal senterlinje i form av den store St. Hallvard-figuren. Det er trukket en horisontal linje under føttene hans, der de to robåtene er plassert ut til hver sin side. Til sammen utgjør de to aksene en avbalansert korsform. Båtene kan sees som skålene i en vekt. Dimensjonering av figurer i forhold til et verdihierarki, og vekten som symbol, er virkemidler vi kjenner fra middelalderens religiøse fremstillinger. <br><br>Som mange av datidens kunstnere gikk Nic Schiøll i lære hos Antoine Bourdelle i Paris. Schiølls produksjon er påvirket av etterkrigstidens nyklassisisme,<ref>Ibid.</ref> som tok opp igjen klassisismens formidealer. Man ville forenkle, og nedtone det følelsesladde. Allikevel kan man si at Schiøll i St. Hallvard-skulpturen ivaretar litterære og symbolske kvaliteter. Han fremhever det heroiske i sin fremstilling av St. Hallvard. Skulpturen bærer i seg i seg ånden fra etterkrigstidens gjenoppbygningsoptimisme.<br>  
+
[[Image:Schiøllsankthalvard.jpg|thumb|left|250px|Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>
 +
 
 +
<br><br><br><br>
  
 
<br>
 
<br>
  
==== Referanser  ====
+
<br>
  
<references />  
+
<br>
  
<br>  
+
<br>
  
==== Bibliografi  ====
+
<br>
  
Ekroll, Øystein. ''Nidarosdomen: Vestfrontens skulpturer''. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, 2006.<br><br>Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. ''Det store løftet: Rådhuset i Oslo''.<br>Oslo: H. Aschehoug &amp; Co, (W. Nygaard), 2000.<br><br>Just, Carl. I bokkommiteen: Rolf Stranger, Trygve Nilsen, Kr. Aamot. ''Rådhuset i Oslo''.<br> Første del. "Historikk". Oslo: H.Aschehoug &amp; Co, (W. Nygaard), 1950.<br><br>Just, Carl. Med bidrag fra arkitektene og kuntnerne selv. ''Rådhuset i Oslo.'' Andre del.<br>"Beskrivelse". Oslo: H. Aschehoug &amp; Co, (W. Nygaard), 1952.<br><br>Undset, Sigrid. ''Sankt Halvards liv, død og jærtegn''. 2.utg. Verbum forlag, 2004.<br><br>Østby, Leif et al. (red.). ''Norsk kunstnerleksikon''. Bind 3. Oslo: Universitetsforlaget AS, 1986.
+
<br>
  
 
<br>
 
<br>
  
==== Eksterne lenker<br> ====
+
== Referanser  ==
 +
 
 +
<references />
  
 +
<br>
  
 +
== &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Bibliografi  ==
  
 
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]
 
[[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]]

Nåværende revisjon fra 25. okt. 2011 kl. 20:14

Biografi

Nicolai Marius Schiøll ble født 10.10.01 i Kristiania. Han døde 29.12.84 i Oslo.
Nic Schiøll var en svært produktiv bildehugger. Han var elev av Wilhelm Rasmussen ved Statens Kunstakademi i 1923 og senere hos Antoine Bourdelle i Paris.[1] Han gjorde seg spesielt bemerket for sine mange offentlige arbeider. Han var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier i nesten ti år fra 1927-36. Der utførte han bl.a. ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten.
Hans verk tilpasset til de fysiske omgivelsene og hans arkitekturrelaterte arbeider er noen av hans beste og nettopp hans St.Hallvard viser dette, men også ”Måtehold” og ”Styrke” laget til fasaden på Bergen tinghus er gode eksempler på hans evne til samspill mellom skulptur og omgivelser. Han var blant de tidligste norske billedhuggerne som brukte modernistiske uttrykk som abstrakte relieff. Han eksperimenterte også med nye materialer som polyester.
Det var likevel i hovedsak tradisjonell figurativ skulptur som han forsatte å jobbe mest med. Han hadde sitt utgangspunkt i klassisk kunst og søkte forenklinger. Han vant en lang rekke priser og konkurranser om offentlig utsmykking. Han ble tildelt Konges fortjenestemedalje i gull i 1950 og Nidaros Domkirkemedalje i gull i 1969.

Les mer om hans skulptur St. Halvard

Nic Schiøll: St. Halvard, 1938-1945. Bronse. Oslo Rådhus. Foto: Brigitte Stolpmann












Referanser

  1. Svein Aamold. Store norske leksikon


                                                Bibliografi