Forskjell mellom versjoner av «Nidhogg»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
<br>  
 
<br>  
  
''Nidhogg'' er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør ''Yggdrasilserien'' (1940-1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892-1977). Motivene i serien er hentet fra norrøn mytologi. ''Yggdrasilserien'' ble laget til, og befinner seg i, borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.<ref>Parmann, ''Dagfin Werenskiolds trerelieffer'', 20.</ref> Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff-dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.<ref>Just (red.), ''Rådhuset i Oslo'', 2. del, 152.</ref>
+
''Nidhogg'' er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør ''Yggdrasilserien'' (1940-1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892-1977). Motivene i serien er hentet fra norrøn mytologi. ''Yggdrasilserien'' ble laget til, og befinner seg i, borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.<ref>Parmann, ''Dagfin Werenskiolds trerelieffer'', 20.</ref> Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff-dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.<ref>Just (red.), ''Rådhuset i Oslo'', 2. del, 152.</ref>  
  
[[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg_3.jpg|thumb|left|178px]]Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er dynamikk i bildet som skapes av en dominerende, diagonale linjer og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.  
+
[[Image:2010-høst-Dagfinwerenskioldnidhogg 3.jpg|thumb|left|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann]]Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er dynamikk i bildet som skapes av en dominerende, diagonale linjer og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk.  
  
''Nidhogg'' betyr den som hogger med nid eller ondskap, og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.<ref>Henriksen, ''Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid'', 217.</ref> Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.<ref>Guerber, ''Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas'', 13.</ref> Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen, og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp, og som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet. [[Image:DSCF0079.JPG|thumb|right|178px]]
+
''Nidhogg'' betyr den som hogger med nid eller ondskap, og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.<ref>Henriksen, ''Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid'', 217.</ref> Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.<ref>Guerber, ''Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas'', 13.</ref> Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen, og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp, og som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet. [[Image:DSCF0079.JPG|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Vic. Szepesy]]  
  
 
''Nidhogg'' er inspirert av folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.<ref>Mosnes,”Hemmelig skatt frem i lyset", 2.</ref> Dette er til en viss grad i motsetning til selve Rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.<ref>Schøning, ''Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning'', 112.</ref> Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele ''Yggdrasilserien'' er plassert symmetrisk innenfor kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til Rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dype relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av, noe som passer sammen med de øvrige materialene Rådhuset er laget av. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi Rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. ''Nidhogg'' er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg.&nbsp;  
 
''Nidhogg'' er inspirert av folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.<ref>Mosnes,”Hemmelig skatt frem i lyset", 2.</ref> Dette er til en viss grad i motsetning til selve Rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.<ref>Schøning, ''Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning'', 112.</ref> Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele ''Yggdrasilserien'' er plassert symmetrisk innenfor kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til Rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dype relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av, noe som passer sammen med de øvrige materialene Rådhuset er laget av. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi Rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. ''Nidhogg'' er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg.&nbsp;  

Revisjonen fra 11. apr. 2011 kl. 21:29

Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann
|
Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto:Vic. Szepesy
|
Dagfin Werenskiold, Nidhogg. Foto: Vic. Szepesy


Nidhogg er et av 16 store polykrome trerelieffer som utgjør Yggdrasilserien (1940-1950), av kunstneren Dagfin Werenskiold (1892-1977). Motivene i serien er hentet fra norrøn mytologi. Yggdrasilserien ble laget til, og befinner seg i, borggården foran Oslo Rådhus. Relieffene er skåret ut av blokker av kvistfri furu som veier 1 tonn hver og deretter malt med kraftige, sterke farger.[1] Målene er: 2,30m x 2,20m x 30cm, hvor trerelieff-dybden er opptil 25cm. Bildene er behandlet med linolje og dekket med to lag flytende plast, som skal beskytte mot vann og annen skade.[2]

Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Brigitte Stolpmann
Komposisjonen i dette relieffet er enkel og tydelig: blå bakgrunn, bølgende vann i dypere blå, Yggdrasil i brune, grønne, gule og blå toner med ekornet Ratatosk som ser ned på ormen Nidhogg fra en gren mens ormen som er plassert helt sentralt i bilde gnager i roten på treet. Dragen er stor og fyller nesten hele formatet, men på tross av dette, blir fokuset drevet mot høyre hvor alt bindes sammen; grenen og røttene møtes, og dragens og ekornets blikk møtes i kommunikasjon. Det er dynamikk i bildet som skapes av en dominerende, diagonale linjer og et kraftfullt, ekspressivt uttrykk. Nidhogg betyr den som hogger med nid eller ondskap, og er navnet på det dragelignende uhyre som gnager i roten på verdenstreet Yggdrasil som avbildet på relieffet. Yggdrasil var det sentrale symbol i åsatroen; ifølge mytene utfoldet alt liv seg i og omkring treet. Treet stod for verdens liv og utvikling.[3] Nidhogg gnager på roten fordi han vet at når treet dør vil det være den visse undergang for gudene.[4] Roten som Nidhogg ødelegger er i underverdenen, og er en av de tre røttene til livstreet. Vannet avbildet nederst på relieffet er brønnen Kvergjelme hvor lik vaskes opp, og som Nidhogg livnærer seg av mens han prøver å ødelegge Yggdrasil. Ekornet Ratatosk løper med beskjeder mellom Nidhogg og Ørnen som sitter i toppen av treet.
Dagfin Werenskiold, Nidhogg (utsnitt). Foto: Vic. Szepesy

Nidhogg er inspirert av folkekunst. Kunstneren selv hevdet at verket var komponert på et helt fritt og naturlig grunnlag.[5] Dette er til en viss grad i motsetning til selve Rådhuset hvor arkitektene har tatt i bruk klassiske prinsipper som gyllent snitt.[6] Ellers kan det virke omvendt på grunn av verkenes integrering i kvadratiske arealer. Hele Yggdrasilserien er plassert symmetrisk innenfor kvadratiske søyler langs veggene som definerer borggården til Rådhuset. Werenskiold prøvde først ut relieff i stein men innså at plasseringen ville gjøre det for mørkt til å sees tydelig nok ute i naturlig lys. Derfor ble resultatet dype relieff i tre og maling i sterke farger. Dette representerer norsk folkekunst, håndverk og knytter den til naturen den er laget av, noe som passer sammen med de øvrige materialene Rådhuset er laget av. Opprinnelsen av materialene er viktige fordi Rådhuset i helhet har en symbolsk betydning for nasjonens identitet. Nidhogg er først og fremst et oppdragsverk til offentlig utsmykning av et politisk og administrativt bygg. 


Referanser
  1. Parmann, Dagfin Werenskiolds trerelieffer, 20.
  2. Just (red.), Rådhuset i Oslo, 2. del, 152.
  3. Henriksen, Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid, 217.
  4. Guerber, Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas, 13.
  5. Mosnes,”Hemmelig skatt frem i lyset", 2.
  6. Schøning, Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning, 112.
Bibliografi

Guerber, Hélène Adeline. Myths of the norsemen: from the Eddas and sagas. New York: Dover publications, 1992.

Henriksen, Vera. Verdenstreet: mennesker og makter i Odins tid. Oslo: Aschehoug, 1993.

Just, Carl (red.). Rådhuset i Oslo. 2. del. Oslo: Aschehoug, 1952.

Mosnes, Jostein. "Hemmelig skatt frem i lyset". I Aftenpostens Amagasin. 1993. Tilgjengelig på https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199303270099&serviceId=

Parmann, Øistein. Dagfin Werenskiolds trerelieffer. Oslo: Dreyers forlag, 1967.

Schøning, L. Trond. Det Norske hus: Oslo rådhus - en historisk sammenligning. Hovedfagsavhandling i kunsthistorie. Universitetet i Bergen. Våren 2001.