Forskjell mellom versjoner av «Nikolai Astrup»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Les om Nikolai Astrup sine verk)
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 21: Linje 21:
 
Astrup var mye syk av astmaen gjennom hele livet og i perioder gikk dette ut over produksjonen hans. Han døde av lungebetennelse på en tur til Førde i 1928.
 
Astrup var mye syk av astmaen gjennom hele livet og i perioder gikk dette ut over produksjonen hans. Han døde av lungebetennelse på en tur til Førde i 1928.
  
== Utenlandsopphold ==
+
=== Utenlandsopphold ===
'''Tre viktige studiereiser'''
 
  
'''Paris 1901 -1902'''
+
==== '''Tre viktige studiereiser''' ====
  
 +
==== '''Paris 1901 -1902''' ====
 
Astrup fikk et stipend av forretningsmannen og kunstsamleren Olaf Schou og reiste utenlands første gang i 1901. Han reiste først til København, deretter til Lübeck, Hamburg, Berlin, Dresden og München før han dro til Paris. I München fikk han se bilder av den sveitsiske kunstneren Arnold Böcklin, en kunster Astrup ble svært opptatt av.<ref>Berg Lofsnes, ''Nicolai Astrup og Jølster,'' 30</ref>  
 
Astrup fikk et stipend av forretningsmannen og kunstsamleren Olaf Schou og reiste utenlands første gang i 1901. Han reiste først til København, deretter til Lübeck, Hamburg, Berlin, Dresden og München før han dro til Paris. I München fikk han se bilder av den sveitsiske kunstneren Arnold Böcklin, en kunster Astrup ble svært opptatt av.<ref>Berg Lofsnes, ''Nicolai Astrup og Jølster,'' 30</ref>  
  
Linje 32: Linje 32:
 
Det er ikke mye en vet om Parisoppholdet, men det synes klart at tiden og inntrykkene ble avgjørende for Astrup. Han studerte bl.a. Gauguin, Monet, Rousseau og Denis.  Han sier selv i et brev til vennen Per Korsvold at ”Det var i Paris Vestlandet gikk oppfor meg. Der nede så jeg hjemstedets maleriske karakter og ble klar over, hvorledes jeg skulle male det, det jeg gikk og bar på av inntrykk og billeder fra mine gutteår”<ref>Ibid, 71</ref> og han reiste hjem til Jølster i mai 1902.
 
Det er ikke mye en vet om Parisoppholdet, men det synes klart at tiden og inntrykkene ble avgjørende for Astrup. Han studerte bl.a. Gauguin, Monet, Rousseau og Denis.  Han sier selv i et brev til vennen Per Korsvold at ”Det var i Paris Vestlandet gikk oppfor meg. Der nede så jeg hjemstedets maleriske karakter og ble klar over, hvorledes jeg skulle male det, det jeg gikk og bar på av inntrykk og billeder fra mine gutteår”<ref>Ibid, 71</ref> og han reiste hjem til Jølster i mai 1902.
  
'''London 1908 -1909'''
+
==== '''London 1908 -1909''' ====
 
 
 
I 1908 fikk Astrup et stipend fra grosserer Th. Henrichsens Legat og dro til London for å studere kunsten til John Constable. Han hadde sett noen av Constables bilder i Paris i 1902 og var opptatt av dennes landskaper. Han sa senere i et intervju i ''Verdens Gang'' at Constables ”landskaber er ialfald det herligste jeg vet; der har han farver som ingen anden, jeg har set. Jeg husker første gang jeg saa ham, det var som igaar”<ref>Kårstad Haugsbø, ''Fortida gjennom nåtida,'' 265</ref> Astrup kjente antagelig igjen Constables naturrepresentasjoner i sine egne inntrykk fra Jølster og forsto hvordan dette kunne omskapes til bilder. Slik ble Constable viktig for Astrups videre utvikling. I tillegg til å studere Constable studerte han i det som i dag heter ''Victoria and Albert Museum.'' Samlingen til Astruptunet inneholder fem skisser fra dette museet.<ref>Ibid, 267</ref>
 
I 1908 fikk Astrup et stipend fra grosserer Th. Henrichsens Legat og dro til London for å studere kunsten til John Constable. Han hadde sett noen av Constables bilder i Paris i 1902 og var opptatt av dennes landskaper. Han sa senere i et intervju i ''Verdens Gang'' at Constables ”landskaber er ialfald det herligste jeg vet; der har han farver som ingen anden, jeg har set. Jeg husker første gang jeg saa ham, det var som igaar”<ref>Kårstad Haugsbø, ''Fortida gjennom nåtida,'' 265</ref> Astrup kjente antagelig igjen Constables naturrepresentasjoner i sine egne inntrykk fra Jølster og forsto hvordan dette kunne omskapes til bilder. Slik ble Constable viktig for Astrups videre utvikling. I tillegg til å studere Constable studerte han i det som i dag heter ''Victoria and Albert Museum.'' Samlingen til Astruptunet inneholder fem skisser fra dette museet.<ref>Ibid, 267</ref>
  
'''Berlin 1911'''
+
==== '''Berlin 1911''' ====
 
 
 
Astrup fikk et reisestipend fra Houens legat i 1910, dette hadde han tenkt å bruke til å reise til Italia for å studere malere før Raphael<ref>Ibid, 275</ref> og til Amsterdam og se Van Goghs arbeider, men det ble ikke noe av det. Han reiste til Berlin hvor kanskje det viktigste han opplevde var utstillingen ”Berliner Secession” som dette året viste nye tendenser i kunsten, blant annet fransk kubisme med Picasso og Matisse. Astrup feste seg særlig ved de fargesterke verkene til Matisse. Det er ikke åpenbart at Astrup ble inspirert av Matisse, han holdt seg til sin egen fargepalett og var heller ikke så opptatt av form og figur som Matisse. Det kan allikevel ha vært en indirekte påvirkning . noe n f.eks kan se i bildet ''Vår med hvit hest'' (legge en lenke) fra 1914- 15 hvor Astrup er mer abstrakt i formen. Et stort parti i forgrunnen er malt i en sterk gul farge. Det ville være mer naturlig for Astrup med en naturtro gjengivelser av grønn eng og gule små blomst1902 Tyskland, Paris
 
Astrup fikk et reisestipend fra Houens legat i 1910, dette hadde han tenkt å bruke til å reise til Italia for å studere malere før Raphael<ref>Ibid, 275</ref> og til Amsterdam og se Van Goghs arbeider, men det ble ikke noe av det. Han reiste til Berlin hvor kanskje det viktigste han opplevde var utstillingen ”Berliner Secession” som dette året viste nye tendenser i kunsten, blant annet fransk kubisme med Picasso og Matisse. Astrup feste seg særlig ved de fargesterke verkene til Matisse. Det er ikke åpenbart at Astrup ble inspirert av Matisse, han holdt seg til sin egen fargepalett og var heller ikke så opptatt av form og figur som Matisse. Det kan allikevel ha vært en indirekte påvirkning . noe n f.eks kan se i bildet ''Vår med hvit hest'' (legge en lenke) fra 1914- 15 hvor Astrup er mer abstrakt i formen. Et stort parti i forgrunnen er malt i en sterk gul farge. Det ville være mer naturlig for Astrup med en naturtro gjengivelser av grønn eng og gule små blomst1902 Tyskland, Paris
  
Linje 44: Linje 42:
 
1911-1912 København, Berlin, Wien  
 
1911-1912 København, Berlin, Wien  
  
== Les om Nikolai Astrup sine verk ==
+
== Les om Nikolai Astrups verk ==
 
<gallery>
 
<gallery>
 
Fil:Vaarmedhvithest.jpg|[[Vår med hvit hest]]
 
Fil:Vaarmedhvithest.jpg|[[Vår med hvit hest]]
 
Fil:Nikolaiastrup2.jpg|[[Fugl på sten. Martzstemning]]
 
Fil:Nikolaiastrup2.jpg|[[Fugl på sten. Martzstemning]]
 +
Fil:Nikolaiastrup3.jpg|[[Juninatt i haven]]
 
</gallery>
 
</gallery>
  

Revisjonen fra 21. jun. 2020 kl. 20:44

Biografi

Nikolai Astrup, Stort selvportrett, 1914. Tontresnitt på papir, 365 x 250 mm. Foto: Nasjonalmuseet, Dag Andre Ivarsøy.

Nikolai Astrup (født 30. august 1880, død 21. januar 1928) er en norsk maler, tegner og nyskapende grafiker. . Han levde mesteparten av sitt liv i vestlandsbygda Jølster, bare avbrutt av korte studier og noen utenlandsreiser. Maleriene og grafikken hans er sterkt preget av landskapet og naturen fra dette området. Han hadde mange favorittmotiver som han malte igjen og igjen med små variasjoner, lik variasjonene i naturen. Naturen er aldri helt den samme, årstiden, lyset og været skifter, Astrup fanget de mange stemningene disse skiftene skapte. Disse stemningsskiftene viser mye av Astrups originalitet som kunstner, han har like stor innlevelse, innsikt og interesse i hvert bilde av det samme motivet. På den måten framstår han hel tiden som en nyskapende kunstner.


Familien flyttet til Jølster i 1883 da faren hadde fått et prestekall ved Ålhus kirke. De ble etterhvert 14 barn i familien.

Prestegården på Ålhus var gammel og dårlig vedlikeholdt. Tømmer, tak og gulv var råtne, det var rått og fuktig og dette kan være grunnen til at Astrup utviklet kronisk astma, noe som skulle plage ham hele livet.[1] Han var mye syk som barn og måtte ofte holde seg inne og i ro, det var kanskje årsaken til at han ble glad i å tegne. Han tok imidlertid tegningene sine mer alvorlig enn de fleste barn og sparte på dem til han ble voksen.

Oppveksten på gården ga mange praktiske ferdigheter og lærte ham å bli bonde, samtidig som han ble glad i å være ute i naturen. Faren var svært streng og hadde antagelig sett for seg at gutten skulle ha en akademisk utdanning; kanskje helst prest. Nicolai ville ikke det, han ville bli kunstmaler. Han så naturen som motiver skriver han i et langt brev til vennen Arne Giverholt[2]

Barna fikk først undervisning hjemme, senere ble Astrup sendt til presten Lunde i Gloppen, før han ble sendt til sin mormor i Trondheim for å ta artium. Han mistrivdes og var ingen flittig elev. Etter to år fikk han middelskoleeksamen som dårligst i klassen. Det eneste faget han utmerket seg i var naturkunnskap, der fikk han beste karakter.[3] Da han kom hjem etter de to årene ville han ikke reise tilbake og han ble gående hjemme på prestegården som huslærer for de yngre søsknene i to år. Han var fast bestemt på å bli kunstner og det konflikten med faren eskalerte.

I 1899 fikk han endelig reise til Kristiania på tegneskole. Han syntes ikke han lærte nok der og ble raskt elev på Harriet Backers malerskole. Der ble han regnet som flink og talentfull og høsten 1901fikk han et stipend til en utenlandsreise (se Utenlandsreiser) for å utvikle seg som kunstner. Etter en rundtur i Europa kom han til Paris og ble elev hos Kristian Krogh på Académie Colarossi.

Han ble i Paris bare et halvt år, det lå i tiden at kunstnere skulle reise hjem for å male i eget land og Astrup reiste hjem til Jølster i 1902. Der ble han boende resten av livet, bare avbrutt av noen studiereiser. Han ville - ”arbeide med mine egne motiver”[4]

Astrup hadde noen ungdomskjærester, men det ble ikke alvor før han giftet seg med den 15 år gamle Engel Sunde i 1907. De fikk etterhvert åtte barn.[5] De ble boende i prestegården i mange år før de forsøkte å bosette seg på Myklebust på andre siden av Jølstravatnet i januar 2012. Bonden som eide stedet trenerte imidlertid salget og muligheten for å slå seg til der og i september samme år kjøpte Astrup bruket Sandalsstrand[6] (nå Astruptunet) hvor familien flyttet inn i 2014. Her ble Astrup boende til sin død og han arbeidet opp stedet til et godt bruk, blant annet med frukt- og grønnsakdyrking. Han dyrket bl.a. rabarbra, noe som synes i flere av hans motiver fra den tiden.

Astrup var mye syk av astmaen gjennom hele livet og i perioder gikk dette ut over produksjonen hans. Han døde av lungebetennelse på en tur til Førde i 1928.

Utenlandsopphold

Tre viktige studiereiser

Paris 1901 -1902

Astrup fikk et stipend av forretningsmannen og kunstsamleren Olaf Schou og reiste utenlands første gang i 1901. Han reiste først til København, deretter til Lübeck, Hamburg, Berlin, Dresden og München før han dro til Paris. I München fikk han se bilder av den sveitsiske kunstneren Arnold Böcklin, en kunster Astrup ble svært opptatt av.[7]

Han avsluttet Europaturen i Paris hvor han meldte seg som student hos Kristian Krogh som bl.a sier om Astrup ”Jeg taler her ikke om han som ”lovende” thi han er meget mer”.... ”jeg tror om han at han vil blive den der best vil hevde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i udlandet”[8]

Det er ikke mye en vet om Parisoppholdet, men det synes klart at tiden og inntrykkene ble avgjørende for Astrup. Han studerte bl.a. Gauguin, Monet, Rousseau og Denis.  Han sier selv i et brev til vennen Per Korsvold at ”Det var i Paris Vestlandet gikk oppfor meg. Der nede så jeg hjemstedets maleriske karakter og ble klar over, hvorledes jeg skulle male det, det jeg gikk og bar på av inntrykk og billeder fra mine gutteår”[9] og han reiste hjem til Jølster i mai 1902.

London 1908 -1909

I 1908 fikk Astrup et stipend fra grosserer Th. Henrichsens Legat og dro til London for å studere kunsten til John Constable. Han hadde sett noen av Constables bilder i Paris i 1902 og var opptatt av dennes landskaper. Han sa senere i et intervju i Verdens Gang at Constables ”landskaber er ialfald det herligste jeg vet; der har han farver som ingen anden, jeg har set. Jeg husker første gang jeg saa ham, det var som igaar”[10] Astrup kjente antagelig igjen Constables naturrepresentasjoner i sine egne inntrykk fra Jølster og forsto hvordan dette kunne omskapes til bilder. Slik ble Constable viktig for Astrups videre utvikling. I tillegg til å studere Constable studerte han i det som i dag heter Victoria and Albert Museum. Samlingen til Astruptunet inneholder fem skisser fra dette museet.[11]

Berlin 1911

Astrup fikk et reisestipend fra Houens legat i 1910, dette hadde han tenkt å bruke til å reise til Italia for å studere malere før Raphael[12] og til Amsterdam og se Van Goghs arbeider, men det ble ikke noe av det. Han reiste til Berlin hvor kanskje det viktigste han opplevde var utstillingen ”Berliner Secession” som dette året viste nye tendenser i kunsten, blant annet fransk kubisme med Picasso og Matisse. Astrup feste seg særlig ved de fargesterke verkene til Matisse. Det er ikke åpenbart at Astrup ble inspirert av Matisse, han holdt seg til sin egen fargepalett og var heller ikke så opptatt av form og figur som Matisse. Det kan allikevel ha vært en indirekte påvirkning . noe n f.eks kan se i bildet Vår med hvit hest (legge en lenke) fra 1914- 15 hvor Astrup er mer abstrakt i formen. Et stort parti i forgrunnen er malt i en sterk gul farge. Det ville være mer naturlig for Astrup med en naturtro gjengivelser av grønn eng og gule små blomst1902 Tyskland, Paris

1907-1908 Dro til London, men avbrøt turen og dro tilbake på vårparten i 1908 pga. legattrøbbel

1911-1912 København, Berlin, Wien

Les om Nikolai Astrups verk

Litteratur

Berg Lofsnes, Solveig. Nicolai Astrup og Jølster, Førde, Selja Forlag, 2016.

Haugsbø, Tove Kårstad. Fortida gjennom notida. Nicolai Astrups kunst i nye perspektiver. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 2016. Trykk: AIT OSLO AS/UiB.

Loge, Øystein. Gartneren under regnbuen, Nicolai Astrup. Oslo, Grøndahl Dreyer, 1993.

Referanser

  1. Loge, Gartneren under regnbuen, 12
  2. Ibid, 18
  3. Ibid, 19
  4. Ibid, 227
  5. Berg Lofsnes, Nicolai Astrup og Jølster, 5
  6. Loge, Gartneren under regnbuen, 246
  7. Berg Lofsnes, Nicolai Astrup og Jølster, 30
  8. Loge, Gartneren under regnbuen, 76
  9. Ibid, 71
  10. Kårstad Haugsbø, Fortida gjennom nåtida, 265
  11. Ibid, 267
  12. Ibid, 275
    

Eksterne lenker