Nikolai Astrup

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 31. okt. 2018 kl. 18:45 av Kariga@uio.no (diskusjon | bidrag) (Referanseliste)

Hopp til: navigasjon, søk
Nikolai Astrup, Stort selvportrett, 1914. Tontresnitt på papir, 365 x 250 mm. Foto: Nasjonalmuseet, Dag Andre Ivarsøy.

Nikolai Astrup (født 30. august 1880, død 21. januar 1928) er en norsk maler, grafiker og tegner. Han levde mesteparten av sitt liv i vestlandsbygda Jølster, avbrutt av studier og enkelte utenlandsreiser. Maleriene og grafikken hans er sterkt preget av landskapet og naturen fra dette området. Astrup var prestesønn, og ble sendt til bestemoren i Trondheim for å ta artium. Han var ingen ivrig elev, og gikk heller rundt i byen og så på kunst enn å møte på skolen. Etter to år reiste han hjem til Jølster og var privatlærer for sine yngre søsken. Han var fast bestemt på å bli kunstmaler, men den strenge faren bifalt ikke dette valget.

I 1899 fikk han reise til Oslo for å begynne på tegneskole. Etter noe tid ble han elev hos Harriet Backer. Han reiste til Paris i 1901 og i 1902 ble han elev av Christian Krohg på Académie Colarossi.[1] Han hadde sin første utstilling i Kristiania i 1905. I 1907 ble han gift med Engel Sunde og stiftet familie. Han hadde to betydelige utstillinger til, en i Bergen i 1908 og en i Kristiania i 1911. I 1926-1928 drev han en privat malerskole i Førde. Astrup slet hele livet med astma, og døde i 1928 av lungebetennelse.[2]

Les om Nikolai Astrup sine verk

Livet

Her


Kunsten

Her kommer det tekst om kunsten

Utenlandsopphold

Tre viktige studiereiser

Paris 1901 -1902

Astrup fikk et stipend av forretningsmannen og kunstsamleren Olaf Schou og reiste utenlands første gang i 1901. Han reiste først til København, deretter til Lübeck, Hamburg, Berlin, Dresden og München før han dro til Paris. I München fikk han se bilder av den sveitsiske kunstneren Arnold Böcklin, en kunster Astrup ble svært opptatt av.[1]

Han avsluttet Europaturen i Paris hvor han meldte seg som student hos Kristian Krogh som bl.a sier om Astrup ”Jeg taler her ikke om han som ”lovende” thi han er meget mer”.... ”jeg tror om han at han vil blive den der best vil hevde den norske Kunsts Stilling baade hjemme og i udlandet”[2]

Det er ikke mye en vet om Parisoppholdet, men det synes klart at tiden og inntrykkene ble avgjørende for Astrup. Han studerte bl.a. Gauguin, Monet, Rousseau og Denis.  Han sier selv i et brev til vennen Per Korsvold at ”Det var i Paris Vestlandet gikk oppfor meg. Der nede så jeg hjemstedets maleriske karakter og ble klar over, hvorledes jeg skulle male det, det jeg gikk og bar på av inntrykk og billeder fra mine gutteår”[3] og han reiste hjem til Jølster i mai 1902.

London 1908 -1909

I 1908 fikk Astrup et stipend fra grosserer Th. Henrichsens Legat og dro til London for å studere kunsten til John Constable. Han hadde sett noen av Constables bilder i Paris i 1902 og var opptatt av dennes landskaper. Han sa senere i et intervju i Verdens Gang at Constables ”landskaber er ialfald det herligste jeg vet; der har han farver som ingen anden, jeg har set. Jeg husker første gang jeg saa ham, det var som igaar”[4]  Astrup kjente antagelig igjen Constables naturrepresentasjoner i sine egne inntrykk fra Jølster og forsto hvordan dette kunne omskapes til bilder. Slik ble Constable viktig for Astrups videre utvikling. I tillegg til å studere Constable studerte han i det som i dag heter Victoria and Albert Museum. Samlingen til Astruptunet inneholder fem skisser fra dette museet.[5]

Berlin 1911

Astrup fikk et reisestipend fra Houens legat i 1910, dette hadde han tenkt å bruke til å reise til Italia for å studere malere før Raphael[6] og til Amsterdam og se Van Goghs arbeider, men det ble ikke noe av det. Han reiste til Berlin hvor kanskje det viktigste han opplevde var utstillingen ”Berliner Secession” som dette året viste nye tendenser i kunsten, blant annet fransk kubisme med Picasso og Matisse. Astrup feste seg særlig ved de fargesterke verkene til Matisse. Det er ikke åpenbart at Astrup ble inspirert av Matisse, han holdt seg til sin egen fargepalett og var heller ikke så opptatt av form og figur som Matisse. Det kan allikevel ha vært en indirekte påvirkning . noe n f.eks kan se i bildet Vår med hvit hest (legge en lenke) fra 1914- 15 hvor Astrup er mer abstrakt i formen. Et stort parti i forgrunnen er malt i en sterk gul farge. Det ville være mer naturlig for Astrup med en naturtro gjengivelser av grønn eng og gule små blomst1902 Tyskland, Paris

1907-1908 Dro til London, men avbrøt turen og dro tilbake på vårparten i 1908 pga. legattrøbbel

1911-1912 København, Berlin, Wien

Litteratur

Referanser

  1. Tove Kårstad Haugsbø, Fortida gjennom notida, 236
  2. https://nkl.snl.no/Nikolai_Astrup
[1] Berg Lofsnes, Nicolai Astrup og Jølster, 30

[1] Loge, Gartneren under regnbuen, 76

[1] Ibid, 71

[1] Kårstad Haugsbø, 265

[1] Ibid, 267

[1] Ibid, 275    

Eksterne lenker