Nocturne

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Eilif Peterssen, Nocturne, 1887. Olje på lerret, 81,5 x 81,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Her kommer det tekst høsten 2018. Her er det bare å fortsette å skrive.[1] Dette verket er malt av Eilif Peterssen.

Formalanalyse

Ikonografi

Ikonologisk tolkning

Frem til 1880-årene, levde de fleste norske malere i utlandet. Dette var grunnet dårlige utviklingsmuligheter og økonomiske forhold for en skapende kunstner. I kjølevannet av den industrielle revolusjonen derimot, ble det dyrket en kunstnerisk lengsel til naturen i hele Norden. Dialekter og tradisjoner gikk tapt med den økende urbaniseringen, og kunstnere ønsket dermed å legge mer fokus på menneskets følelser, og sammenhengen mellom bevissthet og natur. Nyromantikken representerer dermed en tilbakevending til romantikken som satt subjektiv opplevelse, følelse og fantasi foran kunnskap og fornuft, men nå med inspirasjon fra både naturalismen og impresjonismen.

Da flere kunstnere returnerte til Norge på dette tidspunktet, var ønsket å finne noe særegent ved den norske naturen som kunne bidra til å "nasjonalisere" den norske kunsten. Den fant man i den norske sommernatten. I 1886 samlet en vennegjeng seg på en gård i Fleskum, Bærum. Vennegjengen, som tidligere hadde studert sammen i München, besto av Eilif Peterssen, Christian Skredsvik, Harriett Backer, Kitty Kielland, Gerhard Munthe og Erik Werenskiold. Under oppholdet på Fleskum gav Peterssen sitt første originale bidrag til norsk og nordisk kunst. Denne sommeren malte han Sommernatt (1886), en ekte fortolkning av norsk landskap for den nye stemningskunsten som nå satte inn.

Peterssen's Nocturne, som ble utgitt året etter Sommernatt, makerer en overgang fra det typisk åpne landskapsmaleriet i naturalismen, til det mer stemningsbetonte i nyromantikken. Et nytt formspråk manifisterte seg i fargebruk, linjer og naturens atmosfæriske, nærmest mystiske stemning. I Nocturne ser vi tydelig en skildring av det dype sinnet i innsjøen der kvinnen står og mediterer ved overflaten, med omverden reflekterende rundt henne. Peterssen personifiserer stemningen, og bringer det over i fantasien og poesiens verden.

Eksterne lenker

Litteratur

Referanser

  1. Forfatters etternavn, Boktittel, 56.