Odd Tandberg

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Symfonia

Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©

Odd Tandberg, Symfonia / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©



I 1994 avholdt Rikshospitalet en åpen idé-konkurranse om de største og mest sentrale utsmykningsområdene i og rundt byggene. Odd Tandberg var èn av tre vinnere og Symfonia er hans resultat. Verket befinner seg i sørenden av Rikshospitalets glassgate. Det vil si Symfonia er sørenden i glassgaten. Den brede trappa som fører til en åpning som fortsetter i en smalgang, blir også som en del av verket.

Verket er silketrykk etset inn i glass og brer seg utover hele den 17 meter høye glassveggen. Symfonia har et grafisk uttrykk, og består av geometriske former i sterke farger; sirkler og rektangler, inne i hverandre og oppå hverandre, tilsynelatende tilfeldig plassert utover bildeflaten. Om det gir et noe kaotisk førsteinntrykk, kan en etter grundigere betraktning se at det er under ordnede forhold. Tett på ser en at det hele er bygget opp av rastrer i rød, blå og gul. Disse overlapper hverandre, og nye farger skapes. Verket består av mange mindre element, men sett på avstand utgjør det hele en harmonisk helhet.

Odd Tandberg er maler, grafiker, billedhugger, og en av pionerene innenfor moderne kunst i Norge. Verkene hans har gjerne stram geometrisk form og kan sies å befinne seg innenfor sjangeren konkret abstrakt kunst.1 Tandberg har et nonfigurativt og konkret formspråk, en stil han har holdt seg til gjennom hele kunstnerkarrieren. Med årene har han blitt mindre stram i sitt bildeuttrykk, noe som vises i Symfonia. De sterke varme fargene og verkets tilsynelatende friere komposisjon virker mer feminint enn hans tidligere arbeid. Dette kan ha sammenheng med at hans kone, billedkunstneren Elen Grøn-Hansen, deltok i prosessen av å lage Symfonia.

Opplevelsen av den mektige glassgrafikken er avhengi av vær, lysforhold, tid på dagen og tid på året. Dette er med på å levendegjøre verket. Det visuelle inntrykket endres også stort uti fra hvor betrakteren befinner seg i forhold til verket. Bildet fungerer fint fra posisjoner der en kun ser deler av det, men viser sin monumentale kraft best om det sees på avstand og i sin helhet. Symfonia gir assosiasjoner til gotiske glassmaleri en finner i kirker rundt om i Europa. Tandberg har plukket det tradisjonelle fra hverandre og bygget det opp igjen i en mer frigjort struktur.

Tandberg prøver med Symfonia å påvirke betrakteren på det emosjonelle plan snarere enn det intellektuelle. Det er form over innhold, noe som kreves av sykehusutsmykning, hvor man bør være varsom med symbolikk eller meningsytring gjennom kunsten. Verket skal gi deg en følelse, eller kun være en kontrast til andre hverdagslige synsinntrykk. Kunsten åpner for mange ulike tolkninger, men det vesentlige er at det ikke behøves å tolkes for å nytes. Når det er sagt er ikke Symfonia helt uten føringer. Det er ment til å være oppløftende og givende, framfor dystert og krevende.

Rikshospitalet jobber for å skape behagelige omgivelser for brukerne av lokalet. De ønsker å øke trivselsnivået ved å fokusere på den visuelle opplevelsen man får i byggene. “ Vakre sanseinntrykk utløser gode følelser og tanker, som igjen influerer på somatiske og fysiologiske kroppsfunksjoner. Det er helsebringende å sanse noe vi synes er pent og dermed verdifullt”Arnulf Kolstad - Professor i sosialpsykologi ved NTNU.2 Med dette som utgangspunkt ser vi grunnen til Tandbergs noe avvikende arbeidsresultat. Symfonia utstråler positivitet, trygghet og omsorg, og passer utmerket inn i Rikshospitalets visjon om å skape gode reaksjoner og trygghetsfølelse.


1. Etter definisjon fra: Karin, Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i
Norge 1945-1965

2. Andersen, Elisabeth Kirkeng, ”Kunsthospitalet”, 12.