Forskjell mellom versjoner av «Odin på Sleipner»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
Katalogkunnskap:<br>Kunstnerens navn: Dagfin Werenskiold<br>Verkets tittel: Odin på Sleipner<br>Materialbestemmelse: Treverk, ren kvistfri furu, av dekksplanker limt sammen til blokker[1]<br>Format: 230 cm i høyde x 220 cm i bredde, 30 cm i dybde<br>Plassering: I borggården foran Oslo Rådhus. <br>  
+
Katalogkunnskap:<br>Kunstnerens navn: Dagfin Werenskiold<br>Verkets tittel: Odin på Sleipner<br>Materialbestemmelse: Treverk, ren kvistfri furu, av dekksplanker limt sammen til blokker<br>Format: 230 cm i høyde x 220 cm i bredde, 30 cm i dybde<br>Plassering: I borggården foran Oslo Rådhus. <br>  
  
 
[[Image:2011 vår werenskioldodinpåsleipner.jpg|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Odin på Sleipner. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>  
 
[[Image:2011 vår werenskioldodinpåsleipner.jpg|thumb|right|178px|Dagfin Werenskiold, Odin på Sleipner. Foto: Brigitte Stolpmann]]<br>  

Nåværende revisjon fra 12. apr. 2011 kl. 15:05

Katalogkunnskap:
Kunstnerens navn: Dagfin Werenskiold
Verkets tittel: Odin på Sleipner
Materialbestemmelse: Treverk, ren kvistfri furu, av dekksplanker limt sammen til blokker
Format: 230 cm i høyde x 220 cm i bredde, 30 cm i dybde
Plassering: I borggården foran Oslo Rådhus.

Dagfin Werenskiold, Odin på Sleipner. Foto: Brigitte Stolpmann


Motivbeskrivelse og ikonografiks innhold

Odin er gudenes konge. I Valhall har han sitt høysete, Lidskjalv, hvor han sitter og ser utover verden. Han har to ravner, Hugin (tanken) og Munin (minnet), som han sender ut hver dag for å samle nyheter om verden utenfor. Om kvelden kommer de tilbake, setter seg på hver sin skulder og forteller Odin om alt de har sett. Odin eier også den dvergesmidde gullringen, Draupne, som det hver niende natt drypper åtte nye gullringer fra. Dvergene smidde også Odins spyd, Gungne. Dette spydet treffer alltid det Odin sikter på.[1] Den kjæreste av Odins eiendeler er hesten Sleipner. Sleipner har åtte bein og er den raskeste hesten i verden. [2]
Ikke bare er Odin gudenes konge. Han er også krigs- og dødsgud, samt guden for kunnskap og dikterkunsten, og han er en mektig magiker. Han har bare ett øye, fordi han pantsatte det andre hos jotnen Mime for å få drikke av visdomsbrønnen hans.

Som det kommer frem av navnet, forestiller Odin på Sleipner den mektige guden Odin som rir i skogbrynet på sin åttebeinte hest, Sleipner, tett etterfulgt av ravnene Hugin og Munin som er plassert like over hodet hans. Odin er iført rød kappe og bevæpnet med et spyd i venstre hånd mens han holder Sleipners tømmer i den høyre. Hvis man kunne sett bildet i sine originale farger, ville man også kunnet sett ringen Draupne på hans høyre ringfinger. Bak ravnene følger en bølge bestående av syv gullstjerner. Sleipner løper på en eng av prestekrager og blåklokker med høyereiste bartrær i bakgrunnen. Relieffet er komponert slik at Odin rir fra venstre mot høyre og man får dermed et sterkere inntrykk av at hesten er i fart siden vi i vår kultur leser bilder fra venstre til høyre. Hestens man og hale, samt Odins kappe blåser i vinden, noe som understreker inntrykket av fart.


Symbolbruk

Odins røde kappe symboliserer både hans herskerposisjon og aggresjonen i hans kamplyst, mens Sleipner og Odins hjelm og skjegg samt detaljer på hestens hodelag har spor av en mer gyllen gullfarge, noe som kan være med på å fremheve det kongelige og guddommelige. I tillegg til å være en mytologisk gjenstand har spydet også en symbolsk mening. Det er av de eldste våpnene menneskene har laget, og har flere ganger blitt brukt for å symbolisere manndom og makt, særlig krigsmakt. Odin er kledd til krig, og vi ser godt at han er ute på krigstokt, og ikke bare en vanlig ridetur.
Fargene i motivet, og i relieffserien generelt, er duse og til en viss grad kalde. Farger som mørkeblå og -grønn er brukt, og gir en følelse av mystikk og tilfører en trollsk atmosfære til motivet.


Kontekst

Følelsen av makt og noe guddommelig får man også når man oppsøker relieffene i sin kontekst. I tillegg til at Rådhuset i Oslo er stort og mektig, er relieffene plassert såpass langt opp på veggene at et vanlig menneske må bøye på nakken for å se dem ordentlig. Man må med andre ord se opp på dem på samme måte som man ville sett opp til gudene, og de store størrelsene gir en følelse av ærefrykt. Dette gjelder naturligvis alle relieffene, men det gir en ekstra god virkning når motivet er noe så mektig som Odin og Sleipner. 
Relieffet, sammen med det helhetlige inntrykket en får av å se hele friserekken, kan vekke en del av den norske identiteten, og øke den nasjonale selvfølelsen for enkelte betraktere. Det kan tenkes at dette budskapet nådde de fleste i den samtiden de ble skapt i. Med okkupasjon og sterk propaganda i både kunsten og nyhetsbildet fra nazistenes side, førte kanskje til at dette verket stod som en motvekt. En kan nok påstå at dette ble et kunstverk som uttrykket ønsket om å frigjøre seg fra alle de tanker og meninger som det norske folk, som så mange andre grupper og nasjoner, ble påprakket under krigen. Odin på Sleipner kan nok for flere ses på som en del av et nærmest frigjørende kunstverk med et budskap om landets selvstendighet og rike kultur.


Referanser

  1. Jan-Erik Ebbestad Hansen og Kari Møller, Norrøne myter og sagn, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1999, s. 161.
  2. Ibid. 166


Bibliografi

Grønvold, Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet - Rådhuset i Oslo. 1.utg.
Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000

Hansen, Jan-Erik Ebbestad og Kari Møller. ”Norrøne myter og sagn”. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1999.


Eksterne lenker