Forskjell mellom versjoner av «Okkupasjonsfrisen»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 57: Linje 57:
 
Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002.&nbsp;<br>  
 
Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002.&nbsp;<br>  
  
 
+
<br>
  
 
<sup>1 </sup>Edward Lucie-Smith, Ellen Hirsch og Vidar Poulsson, Illustrert kunstordbok (Oslo: NKS-forlaget, 1990). s. 68.<br>  
 
<sup>1 </sup>Edward Lucie-Smith, Ellen Hirsch og Vidar Poulsson, Illustrert kunstordbok (Oslo: NKS-forlaget, 1990). s. 68.<br>  
  
<sup>2</sup> Erik Dæhlin, Norsk samtidskunst (Oslo: Teknologisk forlag, 1990). s. 34.<br>
+
<sup>2</sup> Erik Dæhlin, Norsk samtidskunst (Oslo: Teknologisk forlag, 1990). s. 34.<br>  
  
 
<sup>3</sup> Torunn Fatland and Eyvind Skeie, Her er sol og glede: festdager i mai og juni (Oslo: IKO-Forlaget, 1996). s. 42.<br>
 
<sup>3</sup> Torunn Fatland and Eyvind Skeie, Her er sol og glede: festdager i mai og juni (Oslo: IKO-Forlaget, 1996). s. 42.<br>

Revisjonen fra 27. okt. 2011 kl. 12:25

Katalogkunnskap

Teknikken som er brukt i Alf Rolfsens Okkupasjonsfrisen fra 1947-49, kalles freskoteknikk. Verket var et bestillingsoppdrag til utsmykningen av Oslo Rådhus. Det skulle lages som en integrert del av bygningen, som hadde et helhetlig utsmykningskonsept.

En freske er et maleri utført med jordfarger eller mineralske farger på våt kalkvegg. Fargepigmentene binder seg kjemisk til veggen når de blandes med vann. Det første laget som er granulert dekkes med et kalklag (arricciato), og deretter skissen i kull og rødbrun kalkfarge (sinopia). Det legges bare våt kalk (intonaco) der en forventer å male samme dag. Den kjemiske prosessen som skjer når det tørker gjør at kunstverket blir veldig holdbart. Rettelser gjort i etterkant må gjøres på tørr kalkvegg. Dette kalles fresco secco.[1]

Verkets format er 3,67 x 30,5 m.[2] Det befinner seg i den 900 m2 store Sentralhallen i Oslo Rådhus, og dekker østveggen under balkongen.[3]


Motivbeskrivelse

Okkupasjonsfrisen er et historiemaleri. Det er figurativt, narrativt og monumentalt. Det er naturlig å lese verket fra venstre til høyre. Verkets motiv synes å være oppdelt i fem sekvenser med glidende overganger. Det begynner med tre turkledde menn på vei ut i et snødekket landskap. De er på vei ut av en scene der en gruppe kvinner hvisker eller prater rundt en vannpost. I bakgrunnen skimtes to mannsskikkelser til venstre, og to mannskikkelser gjemmer seg nede til høyre. På himmelen suser det fly forbi. Til høyre klatrer det to menn opp en stige, og på toppen sitter det en mann på knærne og hugger løs på en bygningsruin. Her avgrenses scenen med en søyle.
Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen. Foto: Brigitte Stolpmann

I neste sekvens befinner vi oss inne i en stue med en familie preget av frykt. En ung gutt ser på betrakteren og knytter neven. Mørkkledde menn kommer inn døren, og en kvinne beskytter et barn med et norsk flagg.

I tredje sekvens arbeider menn med bare overkropper, mens noen uniformskledde holder vakt. En overdimensjonert skulptur av en halvnaken kvinne står med armene på ryggen. I forgrunnen er en mann i ferd med å slå i stykker noe med en slegge. Døren bak skulpturen er ødelagt, og på bakken ligger en identisk skulptur som er også er ødelagt. I bakgrunnen til høyre skimtes en storslått bygning, og foran den er to rakryggede menn oppstilt inntil en murvegg.

I en kjeller, nederst til venstre i fjerde sekvens, er det tre menn som arbeider med noe ved et bord. Over dem er bygningen sprengt vekk, og det velter svarte skyer over himmelen. En gruppe unge menn stiger fram over en ås og møter der en bygning som er dekket av piggtråd. Tre menn ligger fordelt på tre senger. Bak dem stiger kvinner, iført fangedrakter, ut fra mørket.

En søyle markerer et skille til den femte og siste sekvensen. Menn stikker ut av en hule under trappen og holder i et ødelagt, rødt gjerde. På toppen av trappen står det en mann i stripete fangedrakt og holder seg for hodet. Utenfor er det samlet en stor folkemengde, og i trærne sitter det barn i matrosdrakt. Ved foten av trappen marsjerer det et musikkorps. Til slutt går en folkemengde med norske flagg ut av bildet.


Formal oppbygning

Bildet har et figurativt uttrykk med innslag av geometriske former. Figurene er realistisk malt, både i forhold til hvordan de ser ut, og ved realistiske klær og utstyr, men man ser at figurene er forenklet. Vi ser både de store og forenklede linjer, både vertikalt og horisontalt, samt fine detaljer.

Alf Rolfsen(1895-1976) karakteriseres som den maleren i tiden som fremfor noen andre klarte å tilegne seg både de nyklassisike og senkubistiske tendensene. Dette førte til en utvikling av den norske, nasjonale stilen.


Funksjon - verket i samtidens kontekst



Ikonografi - Verkets meningsinnhold

Frisen er en illustrasjon av krigsårene i Norge, fra okkupantene kom i april 1940 til 17. mai- feiringen i 1945. Bildet leses fra venstre mot høyre, og består av fem scekvenser som er inndelt i forskjellige deler som alle beskriver en hendelse. I den første sekvensen  Fortellingen starter med menn som drar på ski ut i skogene, klare for å delta i motstandskamp, og vi ser kvinnene møtes for å diskutere nyheter og rykter mens tyske fly kommer inn over landet. Videre ser vi tyskerne som bryter seg inn i hjemmene til folk. Vi ser dem med hakker som ødelegger kultur, og motstandsmenn som stilles til veggs. I kjellere planlegges motangrep og det manes til kamp. Den siste scenen viser konsentrasjonsleire hvor portene endelig åpnes, og et fritt folk feirer 17. mai med jubel. Rolfsen beskriver siste scene slik: “… Så brister fengselsportene en dag, fangene går fra sin underverden ut i lyset hvor barnetoget bølger opp mot en fremtid vi ikke kan se.” [4]


Ikonologi - Kontekstanalyse

Navnet på bildet, Okkupasjonsfrisen er relevant for kunstverket. Temaet gjennom hele frisen handler om krigen og okkupasjonen. Mange av Rolfsens slektninger og venner var aktive i motstandskampen under krigen. Etter hvert ble flere venner og slektninger også revet bort. Hans sønn Jens Christian meldte seg frivillig hos de norske styrker i Sverige, hvor han var om bord i en båt som ble skutt ned. Krigen hadde for alltid satt sitt preg på Alf Rolfsen sitt liv. Det verste var når sønnen ble revet bort. Naturlig nok hadde han behov for å bearbeide sorgen. For å bearbeide dette malte han det første utkastet som kom til å hete Bortfall. 

Rådhuset ble bygd i en turbulente periode. Det var mellomkrigstid og synet på kunst i perioden handlet om at kunsten skulle ha en samfunnsmessig betydning. Okkupasjonsfrisen gjenspeiler hverdagslivet på godt og vondt. Historien om okkupasjonstiden var en felles opplevelse og den trengte ingen forklaring for å bli forstått. Om man ikke selv ble direkte berørt av krigen der og da eller som den skrivende student som heldigvis ikke har opplevd krigen, vil man se på Okkupasjonsfrisen som et kunstverk som gir ettertanke utover det rent kunstneriske. Det er med på å gi den en samfunnsmessig betydning som er uvurderlig.


Referanser

Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002. 

Østbye,Helen. Hovedoppgave. Alf Rolfsen, Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950. Universitetet i Oslo 2002. 


1 Edward Lucie-Smith, Ellen Hirsch og Vidar Poulsson, Illustrert kunstordbok (Oslo: NKS-forlaget, 1990). s. 68.

2 Erik Dæhlin, Norsk samtidskunst (Oslo: Teknologisk forlag, 1990). s. 34.

3 Torunn Fatland and Eyvind Skeie, Her er sol og glede: festdager i mai og juni (Oslo: IKO-Forlaget, 1996). s. 42.

Bibliografi

Berg, Knut (red.). Norges malerkunst: Vårt eget århundre. Bind 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2000.

Berg, Knut et. al. (red.). Norges kunsthistorie: Mellomkrigstid. Bind 6. Oslo: Gyldendal, 1983.

Edward Lucie-Smith, Ellen Hirsch og Vidar Poulsson, Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget, 1990.

Grønvold Ulf, Nils Anker  og Gunnar Sørensen. Rådhuset i Oslo: Nasjonens storstue.              Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.

Grønvold Ulf, Nils Anker og Gunnar Sørensen. Det store løftet: Rådhuset i Oslo. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2000.

Østbye, Helen. Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo rådhus 1946-1950. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Olso: Universitetet i Oslo, 2002.


Eksterne lenker

 
  1. Edward Lucie-Smith, Ellen Hirsch og Vidar Poulsson, Illustrert kunstordbok (Oslo: NKS-forlaget, 1990). s. 68.
  2. Okkupasjonsfrisen er 9,06 x 27,54 m. ifølge Erik Dæhlin, Norsk samtidskunst (Oslo: Teknologisk forlag, 1990). s. 34., men det er 3,67 x 30,5 m. ifølge John Askeland, Grete Zahle, and Christian Nordahl Rolfsen, Alf Rolfsen: 100 års jubileum : Kunstnerforbundet : Oslo rådhus : 22. juni - 13. august 1995, vol. nr 7 1995, Katalog (Oslo: Kunstnerforbundet, 1995). s. 32.
  3. Torunn Fatland and Eyvind Skeie, Her er sol og glede: festdager i mai og juni (Oslo: IKO-Forlaget, 1996). s. 42.
  4. Østbye, Alf Rolfsen: Okkupasjonsfrisen i Oslo Rådhus 1946-1950, 6.