Olav Strømme

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 1. nov. 2016 kl. 14:08 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Les om Olav Strømmes verk Fra sildefisket

Olav Strømme ble født 20 november 1909 på Sunnmøre i Ørsta og døde 15.mai 1978 i Oslo. Han var en norsk maler og blir gjerne omtalt som selve pioneren for det abstrakte maleri i Norge.[1]

Utdanning

-1929-30 Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 

-1930-31 Statens kunstakademi[2]


Liv og virke

Den vestlandske naturen har vært en stor inspirasjonskilde for Olav Strømmes verker. Tilknytningen til Ørsta forble viktig for Strømme livet ut.[3] Norge var preget av moderniseringen av fiskeflåten i 1930 årene. Moderniseringen og livet som fisker var noe Strømme ble godtkjent med da han var mye på besøk hos sin morfar og den ivrige fiskeren Johan Ulla. Her fulgte han utviklingen av større motorbåter og nye fangstmetoder med snurpenøter. Dette forklarer hans utallige bilder fra fiskefeltet.[4]

Olav Strømme hentet også mye inspirasjon fra anerkjente internasjonale kunstnere. Under sitt studieopphold på Kunstakademiet ble han kjent med Picassos kubistiske verker samt flere ekspresjonistiske verk av blant annet Klee og Beckmann. Han falt for spontaniteten og friheten i disse verkene. I denne perioden startet han utforskningen av kubisme, dadaisme, surrealisme og tysk ekspresjonisme. På den måten blir Strømme sett på som en avantgardist. Friheten i de modernistiske kunstretningene inspirerte han.[5] Strømmes utstilling på kunstnernes hus i 1935 ble kritisert på grunn av hans vending mot det internasjonale miljøet i kunsten. Den kjølige mottakelsen fikk han til å vende blikket mot hjemlige trakter.[6]

Mellom 1937 og 1938 malte Strømme ByenSommerfugl over en by og Sildefiske - motivene.  Disse bildene skulle bli hans hovedverker, men også temaer han bearbeidet videre gjennom hele sin karriere.[7] I 1942 stilte han ut en serie sildefiskebilder i Aalesunds Kunstforening, og noen mer skisseaktige landskaper fra Ørsta. Utstillingen ble godt mottatt.[8]  De mange motivene som handler om sildefiske er et tydelig tegn på at Strømme nå ønsker å vise en anti-romantisk hverdag. Her ser man at Strømme har forlatt noe av den abstrakte kunsten. Form spiller fortsatt en stor rolle i verkene hans.[9] Strømme vil avspeile den norske realiteten. Han vil male noe det norske folk kunne identifisere seg med. Å male fiskefeltet på denne måten ble et brudd med denne tidens kunst, som dyrket det romantiske kunstsynet, idealitet og klassisisme.[10]

Krigsårene 1940-45 var en vanskelig tid for Stømme. Han begynte å tvile på egne evner. Men etter hvert som den nye generasjonen gjorde seg kjent med abstrakte uttrykk, fikk han tilbake troen. Han tok opp igjen temaer han hadde vært i gang med i 1930 årene. Strømme gjenvant sin posisjon med en stor utstilling i Kunstnernes hus i 1962.[11] I 1975 stilte Strømme ut nye arbeider under Festspillene i Bergen og i Henie – Onstad Kunstsenter. Disse utstillingene gav Strømme anerkjennelse som en av de fremste representantene for det abstrakte maleriet. Han ble tildelt utsmykningen av Furuset T-banestasjon i Oslo som følge av de suksessfulle utstillingene. Dette ble hans første offentlige utsmykkingsoppdrag, og hans siste arbeid.[12]


Teknikk

Olav Strømme er mest kjent for å eksperimentere med nye materialer. Hans kjennskap til den tysk-norske ekspresjonistiske maleren Rolf Nesch gjorde det mulig for han å lære seg pulverteknikk. Bildeflaten var gjerne et fuktig materiale som sement eller gips. Strømme tok i bruk pulverteknikk i flere av sine malerier.[13] Han var kjent for å eksperimentere med materialer som speil, glass og sement. Sildefiskebildene ble gjerne skapt av glass og metall i relieff på flaten. Han gjorde seg også godt kjent med grafiske teknikker.[14]


Form

Olav Strømme fulgte ikke den dominerende norske kunsten, men gikk heller sine egne veier. Med sine abstrakte malerier banet han vei for andre som ville følge ”det nye maleriet”, som ikke nådde sitt klimaks før rundt 1980. I 1970 årene havnet Strømme ofte på sidelinjen, da kunsten skulle omhandlepolitikk og kunstnernes kamp for faglige rettigheter. Strømmes talent ble først satt ordentlig pris på de siste ti årene av hans liv.[15]I dag fremstår Olav Strømme som en sentral kunstner i det moderne maleriet.[16]


Referanser

  1. Norsk biografisk leksikon +, s.v ”Olav Strømme” av Hovdenakk, Per.
  2. Store norske leksikon, s.v ”Olav Strømme”
  3. Store norske leksikon, s.v ”Olav Strømme”
  4. Hovdenakk, Olav Strømme, 11-12.
  5. Hovdenakk, Olav Strømme, 18.
  6. Hovdenakk, Olav Strømme, 91.
  7. Store norske leksikon +, s.v ”Olav Strømme” av Hovdenakk, Per.
  8. Hovdenakk, Olav Strømme, 42.
  9. Hovdenakk, Olav Strømme, 41.
  10. Hodvenakk, Olav Strømme, 117.
  11. Store norske leksikon +, s.v ”Olav Strømme” av Hovdenakk, Per.
  12. Store norske leksikon +, s.v ”Olav Strømme” av Hovdenakk, Per.
  13. Hovdenakk, Olav Strømme, 101.
  14. Hovdenakk, Olav Strømme, 42.
  15. Hovdenakk, Olav Strømme, 8.
  16. Store norske leksikon +, s.v ”Olav Strømme” av Hovdenakk, Per.


Bibliografi

Hovdenakk, Per. Olav Strømme. Ålesund: Olav Strømmes Minnefond, 2009.

Hovdenakk, Per. S.v. ”Olav Strømme”. Norsk biografisk leksikon online. Lesedato 01.09.14 https://nbl.snl.no/Olav_Strømme.

Hovdenakk, Per. S.v. ”Olav Strømme”. Store norske leksikon online. Lesedato 01.09.14 https://snl.no/Olav_Strømme.