Forskjell mellom versjoner av «Ole Sjølie»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Kilder)
m (korrektur)
Linje 1: Linje 1:
Ole Sjølie (f.1923, d. 2015) var en norsk maler og billedhugger. Han utdannet seg ved Kunstskolen i Trondheim, Rolf Rudes malerskole og Statens kunstakademi i Oslo(1946-49). Gjennom sin karriere gjorde han flere studiereiser til utlandet, blant annet Paris, Italia, Tyskland, Spania, Marokko, Hellas, Jugoslavia og de nordiske landene. I senere år livnærte han seg som kunst- og håndverkslærer på Fagerborg skole i Oslo. <ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref>
+
Ole Sjølie (f.1923, d. 2015) var en norsk maler og billedhugger. Han utdannet seg ved Kunstskolen i Trondheim, Rolf Rudes malerskole og Statens kunstakademi i Oslo (1946-49). Gjennom sin karriere gjorde han flere studiereiser til utlandet, blant annet til Paris, Italia, Tyskland, Spania, Marokko, Hellas, Jugoslavia og de nordiske landene. I senere år livnærte han seg som kunst- og håndverkslærer på Fagerborg skole i Oslo. <ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref>
  
Sjølie banet vei for den norske abstrakte ekspresjonismen i Norge på slutten av 1950-årene<ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref> og er en av mange etterkrigsmodernister. I krigsårene oppholdt Sjølie seg i Mo i Rana som medlem av den norske militærpolitiet<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref>. Ved påvirkningen av andre verdenskrig og Sjølies erfaring med mobbing, bidro dette til utviklingen av en grunnleggende mistro til mennesker i grupper, der psykologiske prosesser som massesuggesjon finner sted og legitimer ellers uaksebtabel atferd.<ref name=":0" /> Krigens påvirkning på hans kunstneriske stil <ref name=":0">Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 22.    </ref> førte til at han i løpet av 50-tallet, gikk gjennom en drastisk reform i måten han malte på. Han gikk fra dynamiske, fargerike og figurative malerier til mer abstrakte komposisjoner som utforsker teksturer og kontraster. Interessen vokste for stofflighet og strukturelle spenninger, og hans senere verk preges av sterkt forenklede former samt en redusert fargeskala.<ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref> Han søkte etter et helt nytt uttrykk, som ble dystert både i form og innhold. Hans koloritt ble redusert til sort og hvit, med et innspill av bleke, giftige valører. <ref>Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 32.  </ref> Hurtige fargesprang , tekstur og kraftige dynamiske penselstrøk som dominerer, er gjennomgående i Sjølie sine senere verk.   
+
Sjølie banet vei for den norske abstrakte ekspresjonismen i Norge på slutten av 1950-årene<ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref> og er en av mange etterkrigsmodernister. I krigsårene oppholdt Sjølie seg i Mo i Rana som medlem av den norske militærpolitiet<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref>. Ved påvirkningen av andre verdenskrig og Sjølies erfaring med mobbing, bidro dette til utviklingen av en grunnleggende mistro til mennesker i grupper, der psykologiske prosesser som massesuggesjon finner sted og legitimer ellers uakseptabel atferd.<ref name=":0" /> Krigens påvirkning på hans kunstneriske stil<ref name=":0">Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 22.    </ref> førte til at han i løpet av 50-tallet, gikk gjennom en drastisk reform i måten han malte på. Han gikk fra dynamiske, fargerike og figurative malerier til mer abstrakte komposisjoner som utforsker teksturer og kontraster. Interessen vokste for stofflighet og strukturelle spenninger, og hans senere verk preges av sterkt forenklede former samt en redusert fargeskala.<ref>Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. [https://nkl.snl.no/Ole_Sj%C3%B8lie https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie]</ref> Han søkte etter et helt nytt uttrykk, som ble dystert både i form og innhold. Hans koloritt ble redusert til sort og hvit, med et innspill av bleke, giftige valører.<ref>Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 32.  </ref> Hurtige fargesprang, tekstur og kraftige, dynamiske penselstrøk som dominerer, er gjennomgående i Sjølie sine senere verk.   
  
Sjølie hadde den holdningen at han ikke ville lage bilder ''av'' noe, men heller ''på'' noe. Han ønsket ikke å bruke kunst for dokumentasjon, men heller å symbolisere. <ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> Med utgangspunkt i en indre nødvendighet for å uttrykke seg, malte han malerier som demonstrerte den eksistensielle angsten, ensomhet og smerte. Gjennom verkene sine visualiserer Sjølie massetenkning og den kollektive løgnen, og bruker kunsten som et medium for varsling.<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref>
+
Sjølie hadde den holdningen at han ikke ville lage bilder ''av'' noe, men heller ''på'' noe. Han ønsket ikke å bruke kunst som dokumentasjon, men heller å symbolisere. <ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref> Med utgangspunkt i en indre nødvendighet for å uttrykke seg, malte han malerier som demonstrerte den eksistensielle angsten, ensomhet og smerte. Gjennom verkene sine visualiserer Sjølie massetenkning og den kollektive løgnen, og bruker kunsten som et medium for varsling.<ref>Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”</ref>
  
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==

Revisjonen fra 2. nov. 2018 kl. 12:53

Ole Sjølie (f.1923, d. 2015) var en norsk maler og billedhugger. Han utdannet seg ved Kunstskolen i Trondheim, Rolf Rudes malerskole og Statens kunstakademi i Oslo (1946-49). Gjennom sin karriere gjorde han flere studiereiser til utlandet, blant annet til Paris, Italia, Tyskland, Spania, Marokko, Hellas, Jugoslavia og de nordiske landene. I senere år livnærte han seg som kunst- og håndverkslærer på Fagerborg skole i Oslo. [1]

Sjølie banet vei for den norske abstrakte ekspresjonismen i Norge på slutten av 1950-årene[2] og er en av mange etterkrigsmodernister. I krigsårene oppholdt Sjølie seg i Mo i Rana som medlem av den norske militærpolitiet[3]. Ved påvirkningen av andre verdenskrig og Sjølies erfaring med mobbing, bidro dette til utviklingen av en grunnleggende mistro til mennesker i grupper, der psykologiske prosesser som massesuggesjon finner sted og legitimer ellers uakseptabel atferd.[4] Krigens påvirkning på hans kunstneriske stil[4] førte til at han i løpet av 50-tallet, gikk gjennom en drastisk reform i måten han malte på. Han gikk fra dynamiske, fargerike og figurative malerier til mer abstrakte komposisjoner som utforsker teksturer og kontraster. Interessen vokste for stofflighet og strukturelle spenninger, og hans senere verk preges av sterkt forenklede former samt en redusert fargeskala.[5] Han søkte etter et helt nytt uttrykk, som ble dystert både i form og innhold. Hans koloritt ble redusert til sort og hvit, med et innspill av bleke, giftige valører.[6] Hurtige fargesprang, tekstur og kraftige, dynamiske penselstrøk som dominerer, er gjennomgående i Sjølie sine senere verk.

Sjølie hadde den holdningen at han ikke ville lage bilder av noe, men heller noe. Han ønsket ikke å bruke kunst som dokumentasjon, men heller å symbolisere. [7] Med utgangspunkt i en indre nødvendighet for å uttrykke seg, malte han malerier som demonstrerte den eksistensielle angsten, ensomhet og smerte. Gjennom verkene sine visualiserer Sjølie massetenkning og den kollektive løgnen, og bruker kunsten som et medium for varsling.[8]

Referanser

  1. Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie
  2. Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie
  3. Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”
  4. 4,0 4,1 Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 22.    
  5. Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie
  6. Kyander, "Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet", 32.  
  7. Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”
  8. Benneche. ”Det skal gjøre voldt.”

Bibliografi

Benneche, Ninja. 2017. «Det skal gjøre vondt». NRK, 13.02.17. https://www.nrk.no/kultur/xl/siste-mote-med-billedkunstner-og-laerer-ole-kristian-sjolie-1.13351995

Kyander, Pontus. «Ole Sjølie: Mørke, folkemengder og indre nødvendighet» i Ole Sjølie, redigert av Sylvia. A. Antoniou. Side 12. Oslo: Icefount Publishing, 2012.

Norsk Kunstnerleksikon, s.v. ”Ole Sjølie”. 24.11.2015. https://nkl.snl.no/Ole_Sjølie