Forskjell mellom versjoner av «Opptrekkende uvær»

Revisjonen fra 31. okt. 2023 kl. 15:45

Halfdan Egedius, Opptrekkende Uvær, Telemark, 1896. Olje på lerret, 63,5 x 79,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Opptrekkende uvær ble malt av Halfdan Egedius, sommeren 1896. Verket er malt med olje på lerret, og har målene 63,5x79,5 og en dybde på 2,5 cm. Maleriet befinner seg på nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

Halfdan Egedius (f. Johnsen) var en norsk maler og tegner. Han ble født 5. mai, 1877 i Drammen, og vokste opp i Kristiania (dagens Oslo). Egedius døde bare 21 år gammel 2. februar 1999. I løpet av sitt korte liv rakk han å produsere flere av den norske kunsthistoriens viktigste verk, deriblant "Opptrekkende uvær", 1896. I tillegg illustrerte han også flere av Snorre Sturlasons kongesager, i Wereskiold-stil. Verkene hans finnes i dag i blant annet Nationalmuseets samlinger i Oslo, Rasmus Meyers samlinger i Bergen, og ved Nationalmuseet i Stockholm.

Bakgrunn

Sivert

Motiv

Motivet i maleriet viser et naturlandskap i Telemark, hvor en storm er på veg inn fra øverste venstre hjørnet. Maleriet består av himmel og fjell i bakgrunn, og i forgrunn er det et større området med skog og mark. Bildet har en høy horisontlinje, da himmelen og fjellene dekker under halvparten av bilde. To hester, en hvit og en svart, er plasser i nedre venstre hjørnet. Den hvite hesten løper bak den svarte på vei inn mot skogen. I den høyre nedre hjørnet er det illustrert buskvekster med røde frukt eller blomster. Forbi buskvekstene er det en symbiose av trær og naturvekst som forsvinner inn mot horisonten til fjellene. Buskene og trærne har forskjellige toner av grønn, og noen av trærne har et svakt omriss. I bakgrunnen og øverste del av bildet, ligger det et mørkt fjell. Den mørkeste delen av himmelen har nærmest samme farge som fjellet, og de to smelter i ett. I øverste høyre hjørne lyser en skjult lyskilde opp deler av landskapet, og fugler trekker over himmelen. Alle dyrene beveger seg i en fart, diagonalt fra nederst i venstre hjørne, opp mot øverst til høyre.

Formalanalyse

Betrakteren ser et malerisk utsnitt av et norsk sommerlandskap fra et fugleperspektiv. De duse fargene i bildet skaper et mykt lys over landskapet og selv om naturen ikke er skildret med nøye detalj, vil betrakteren fortsatt forstå hva de ser på. Egedius sin teknikk med oljemaling og vekslingen mellom raske og bløte penselstrøk skaper en uhyggelig sinnsstemning hos betrakteren. Strøkene flyter inn i hverandre og betrakteren blir vitne til dette spesielt godt i den grønne delen av maleriet, altså engen, gresset og trærne. Det kan oppleves som vanskelig å se hvor ett tre stopper og det andre begynner. De to hestene er også malt i to forskjellige farger med kontrast til hverandre, hvit og sort. Dette skaper et dramatisk utrykk i maleriet, og øker spenningsforholdet mellom uværet i opptrekk, skogen og hestene.

Maleriet er flatt med abstraherte linjer, men bruker skygger og mørkere farger for å fremheve dybde og selv om det er flatt i forgrunnen ser vi at hestene løper innover blant trærne på grunn av skyggene i midten av bildet. Siden hestene løper inn mot lyset skapes det en diagonal linje tvers gjennom bildet fra nedre vestre hjørne opp til øvre høyre hjørne, på grunn av likheten mellom den lyse hvite hesten og lyset fra himmelen.

Beherskelsen av fargeteori og hvordan å vise emosjon gjennom farger vises tydelig frem, fordi Egedius klarer å skape en harmoni til tross for uhyggeligheten av et opptrekk til storm og uvær. Noe av den tynt påførte malingen har rent ut på sidene av maleriet, og de udefinerte hjørnene skaper en illusjon om at maleriet ser ut til å ha blåst bort, noe som gir et gir et inntrykk av vind i bildet.

Innhold

Maleriet 'Opptrekkende uvær' fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser tydelig kunstnerens opplevelse av en storm, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.^[1] Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra av stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Stormen kan på et vis også representere det uvitne, eller det skjulte. Hverken dyrene i bildet eller betrakteren kan ha en fullstendig oversikt over stormens forløp, og ingen vet hva som skjuler seg bak skyene. Likevel blir man dratt inn i bildet og en nysgjerrighet på hva som ligger i vente vekkes. Avhengig av betrakteren selv, og hvilke detaljer som det legges vekt på, kan dermed det samme maleriet virke både pessimistisk og optimistisk.

Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.^[2] En nærmere titt på maleriet kan avsløre subtile detaljer, som for eksempel noe som kan likne på et tredje, delikat skissert hestemotiv. Dette kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen, og kan bli et interessant symbol til videre tolkning. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.^[3] Det er vanskelig å finne ut av om denne skyggen i det hele tatt skal forestille en tredje hest, eller om det rett og slett bare er spor fra et tidligere utkast til en komposisjon som senere ble malt over. Det er likevel interessant å lete etter spor av kunstneren selv, i hans egne verk.

Kontekstualisering

Iben

Litteratur

• Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det norske samlaget, 1998. 

• Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyer, 1979 - https://www.nb.no/items/ac6245d9bb4bf463aa15b51ee01cba06?page=161

Referanser

1. ↑ Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (Det norske samlaget, 2018), 219.
2. ↑ Parmann, Halfdan Egedius, 7.
3. ↑ Parmann, Halfdan Egedius, 76.