Opptrekkende uvær
Innhold
Bakgrunn
Sivert
Motiv
Åse
Formalanalyse
Simone
Innhold
Maleriet 'Opptrekkende uvær' fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser kunstnerens tanker og følelser, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.[1] Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.[2] En nøye analyse avslører subtile detaljer, som for eksempel et tredje delikat skissert hestemotiv, som kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.[3]
Kontekstualisering
Iben
Litteratur
Referanser
- Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo:
Det norske samlaget, 1998.
- Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyer, 1979
