Forskjell mellom versjoner av «Opptrekkende uvær»
(→Litteratur) |
(→Innhold) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Innhold == | == Innhold == | ||
| − | Maleriet 'Opptrekkende uvær' fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser tydelig kunstnerens opplevelse av en storm, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.<ref name=":0">Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'' (Det norske samlaget, 2018), 219.</ref> Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra av stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Stormen kan på et vis også representere det uvitne, eller det skjulte. Hverken dyrene i bildet eller betrakteren kan ha en fullstendig oversikt over stormens forløp, og ingen vet hva som skjuler seg bak skyene. Likevel blir man dratt inn i bildet og en nysgjerrighet på hva som ligger i vente vekkes. Avhengig av betrakteren selv, og hvilke detaljer som det legges vekt på, kan dermed det samme maleriet virke både pessimistisk og optimistisk. | + | Maleriet ''Opptrekkende uvær'' fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser tydelig kunstnerens opplevelse av en storm, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.<ref name=":0">Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'' (Det norske samlaget, 2018), 219.</ref> Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra av stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Stormen kan på et vis også representere det uvitne, eller det skjulte. Hverken dyrene i bildet eller betrakteren kan ha en fullstendig oversikt over stormens forløp, og ingen vet hva som skjuler seg bak skyene. Likevel blir man dratt inn i bildet og en nysgjerrighet på hva som ligger i vente vekkes. Avhengig av betrakteren selv, og hvilke detaljer som det legges vekt på, kan dermed det samme maleriet virke både pessimistisk og optimistisk. |
Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius, 7.''</ref> En nærmere titt på maleriet kan avsløre subtile detaljer, som for eksempel noe som kan likne på et tredje, delikat skissert hestemotiv. Dette kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen, og kan bli et interessant symbol til videre tolkning. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius'', 76.</ref> Det er vanskelig å finne ut av om denne skyggen i det hele tatt skal forestille en tredje hest, eller om det rett og slett bare er spor fra et tidligere utkast til en komposisjon som senere ble malt over. Det er likevel interessant å lete etter spor av kunstneren selv, i hans egne verk. | Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius, 7.''</ref> En nærmere titt på maleriet kan avsløre subtile detaljer, som for eksempel noe som kan likne på et tredje, delikat skissert hestemotiv. Dette kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen, og kan bli et interessant symbol til videre tolkning. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.<ref>Parmann, ''Halfdan Egedius'', 76.</ref> Det er vanskelig å finne ut av om denne skyggen i det hele tatt skal forestille en tredje hest, eller om det rett og slett bare er spor fra et tidligere utkast til en komposisjon som senere ble malt over. Det er likevel interessant å lete etter spor av kunstneren selv, i hans egne verk. | ||
== Nyromantikken == | == Nyromantikken == | ||
| − | Nyromantikken var en periode oppsto på 1880-tallet etter et ønske om å vende tilbake til den optimistiske og drømmende romantikken. Perioden var en motreaksjon til realismen og det nye industrialiserte samfunnet. Kunstnerne «søker nå mot naturen – eller innover i sjelen – i en kamp for å finne seg til rette i en ny verden». | + | Nyromantikken var en periode oppsto på 1880-tallet etter et ønske om å vende tilbake til den optimistiske og drømmende romantikken. Perioden var en motreaksjon til realismen og det nye industrialiserte samfunnet. Kunstnerne «søker nå mot naturen – eller innover i sjelen – i en kamp for å finne seg til rette i en ny verden».<ref>Solbakken, Heidi og Nyhus, Jorunn, Nyromantikken, NDLA.no</ref>Nyromantikken skiller seg ikke bare fra romantikken i formspråket, men også i forholdet den fremstiller mellom naturen og menneskets bevissthet. Der romantikken utviklet seg som følge av dyrkningen av den norske nasjonalstat og dens nye norske nasjonalromantiske kunstuttrykk, var nyromantikken et ønske om å reise tilbake til denne forgylte eventyrverdenen, og samtidig gjennom den, vise angsten og melankolien som preget individet i det nye samfunnet. |
Noen av de mest kjente nyromantiske motivene er mennesker i deres dagligdagse gjøremål omgitt av naturen. Disse dagligdagse motivene blir ofte fremstilt med en dyster eller i det minste melankolsk tilnærming. Du finner også tilfeller der du ikke nødvendigvis ser tydelige menneskelige objekter, men heller bare naturen alene som et symbol på en følelse eller en kulminasjon av flere. | Noen av de mest kjente nyromantiske motivene er mennesker i deres dagligdagse gjøremål omgitt av naturen. Disse dagligdagse motivene blir ofte fremstilt med en dyster eller i det minste melankolsk tilnærming. Du finner også tilfeller der du ikke nødvendigvis ser tydelige menneskelige objekter, men heller bare naturen alene som et symbol på en følelse eller en kulminasjon av flere. | ||
| − | Henrik Werenskiold var en av de første og fremste billedkunstnerne innen den norske nyromantikken, og kanskje ikke så tilfeldig, en av Halfdan Egedius´ forbilder i den tiden han tilbragte ved Harriet Backers malerskole i København. | + | Henrik Werenskiold var en av de første og fremste billedkunstnerne innen den norske nyromantikken, og kanskje ikke så tilfeldig, en av Halfdan Egedius´ forbilder i den tiden han tilbragte ved Harriet Backers malerskole i København.<ref>Parmann, Øystein, ''Halfdan Egedius: Liv og verk,'' 60.</ref> |
| − | Med denne nye formen for romantikk endret også formspråket seg. Man kan se at Egedius ble inspirert av Werenskiold-kretsens utrykk | + | Med denne nye formen for romantikk endret også formspråket seg. Man kan se at Egedius ble inspirert av Werenskiold-kretsens utrykk, som viste mer helhetlige fargeflater hvor hele fargepaletten henger sammen i en nesten musikalsk forent farge-toneart.<ref>Danbolt, Gunnar, ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag,'' 213.</ref> Dagen ble også byttet ut med den mer mystiske og stemningsfulle skumringen. – To fenomener som er særdeles fremtredende i ''Opptrekkende Uvær''. Samtiden tolket denne skumrings- og nattstemningen som mystisk og drømmende.<ref>Danbolt, ''Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag,'' 214.</ref> Denne stemningens hensikt og effekt var å ta grep om tilskueren og hjelpe dem å virkelig føle hva som foregikk i bildet, på samme måte som musikken kan påvirke oss. Et annet av nyromantikkens kjennetegn som gjør seg gjellende i Egedius´ verk er hvordan fargene og linjene glir inn i hverandre, et virkemiddel som er med på å fremheve denne drømmeaktige- mystiske følelsen. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Nåværende revisjon fra 3. nov. 2023 kl. 10:53
Opptrekkende uvær ble malt av Halfdan Egedius, sommeren 1896. Verket er malt med olje på lerret, og har målene 63,5x79,5 og en dybde på 2,5 cm. Maleriet befinner seg på nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Halfdan Egedius (f. Johnsen) var en norsk maler og tegner. Han ble født 5. mai, 1877 i Drammen, og vokste opp i Kristiania (dagens Oslo). Egedius døde bare 21 år gammel 2. februar 1999. I løpet av sitt korte liv rakk han å produsere flere av den norske kunsthistoriens viktigste verk, deriblant "Opptrekkende uvær", 1896. I tillegg illustrerte han også flere av Snorre Sturlasons kongesager, i Wereskiold-stil. Verkene hans finnes i dag i blant annet Nationalmuseets samlinger i Oslo, Rasmus Meyers samlinger i Bergen, og ved Nationalmuseet i Stockholm.
Bakgrunn
Halfdan Egedius var en Norsk kunstner som levde fra 1877 til 1899. Selv om han døde som en ung mann fikk han laget mange meningsfulle maleri for historien til Norge. Et av disse maleriene er "Opptrekkende uvær". Maleriet ble malt av Egedius når han oppholdte seg ved Telemark. Dette kan man se ved hvordan maleriet ble malt og ved innholdet. Egedius opplevde Telemark først i 1892 som en femten år gammel gutt hvor han fikk et forbindelse med stedet. Man kan se denne forbindelsen med hvor ofte han dro til Telemark, det kan også sees ved hvordan og hva han malte, dette viser at han ble påvirket av stedet. I 1886 ved sommer tid malte han "Opptrekkende uvær". Rett før han ankom til Telemark under denne tiden oppholdte han seg i København, men Egedius ville tilbake til Telemark, deretter dro han tilbake og skapte "Opptrekkende uvær" ved Telemark.[1] Telemark hjalp han å videreføre fantasien hans om hvordan han ville male, dette sees ved hvor mye han likte Telemark som sted og alle maleriene han malte når han oppholdt seg der.
Nyromantikken stod sentralt i livet hans. «Naturalisme, symbolisme, idealisme, stilisme og synthetisme, alt svirrer rundt i min hjerne, et utal af stemmer i mig» [2] Disse ordene viser fint frem tankegangen hans og hvordan omgivelsene han opplevde og hva han trakk til seg under produksjonen av "Opptrekkende uvær". En subjektiv opplevelse med følelser og fantasi kan sees ved maleriet fra Telemark.
Motiv
Motivet i maleriet viser et naturlandskap i Telemark, hvor en storm er på veg inn fra øverste venstre hjørnet. Maleriet består av himmel og fjell i bakgrunn, og i forgrunn er det et større området med skog og mark. Bildet har en høy horisontlinje, da himmelen og fjellene dekker under halvparten av bilde. To hester, en hvit og en svart, er plasser i nedre venstre hjørnet. Den hvite hesten løper bak den svarte på vei inn mot skogen. I den høyre nedre hjørnet er det illustrert buskvekster med røde frukt eller blomster. Forbi buskvekstene er det en symbiose av trær og naturvekst som forsvinner inn mot horisonten til fjellene. Buskene og trærne har forskjellige toner av grønn, og noen av trærne har et svakt omriss. I bakgrunnen og øverste del av bildet, ligger det et mørkt fjell. Den mørkeste delen av himmelen har nærmest samme farge som fjellet, og de to smelter i ett. I øverste høyre hjørne lyser en skjult lyskilde opp deler av landskapet, og fugler trekker over himmelen. Alle dyrene beveger seg i en fart, diagonalt fra nederst i venstre hjørne, opp mot øverst til høyre.
Formalanalyse
Betrakteren ser et malerisk utsnitt av et norsk sommerlandskap fra et fugleperspektiv. De duse fargene i bildet skaper et mykt lys over landskapet og selv om naturen ikke er skildret med nøye detalj, vil betrakteren fortsatt forstå hva de ser på. Egedius sin teknikk med oljemaling og vekslingen mellom raske og bløte penselstrøk skaper en uhyggelig sinnsstemning hos betrakteren. Strøkene flyter inn i hverandre og betrakteren blir vitne til dette spesielt godt i den grønne delen av maleriet, altså engen, gresset og trærne. Det kan oppleves som vanskelig å se hvor ett tre stopper og det andre begynner. De to hestene er også malt i to forskjellige farger med kontrast til hverandre, hvit og sort. Dette skaper et dramatisk utrykk i maleriet, og øker spenningsforholdet mellom uværet i opptrekk, skogen og hestene.
Maleriet er flatt med abstraherte linjer, men bruker skygger og mørkere farger for å fremheve dybde og selv om det er flatt i forgrunnen ser vi at hestene løper innover blant trærne på grunn av skyggene i midten av bildet. Siden hestene løper inn mot lyset skapes det en diagonal linje tvers gjennom bildet fra nedre vestre hjørne opp til øvre høyre hjørne, på grunn av likheten mellom den lyse hvite hesten og lyset fra himmelen.
Beherskelsen av fargeteori og hvordan å vise emosjon gjennom farger vises tydelig frem, fordi Egedius klarer å skape en harmoni til tross for uhyggeligheten av et opptrekk til storm og uvær. Noe av den tynt påførte malingen har rent ut på sidene av maleriet, og de udefinerte hjørnene skaper en illusjon om at maleriet ser ut til å ha blåst bort, noe som gir et gir et inntrykk av vind i bildet.
Innhold
Maleriet Opptrekkende uvær fanger et Telemark-landskap i forventning av en kommende storm. De dominerende mørke fargene fra stormen formidler et nært forestående kaos, men innslag av varmere fargetoner fra solen antyder likevel et glimt av håp. Kunstverket reflekterer en tydelig følelsesmessig dybde og viser tydelig kunstnerens opplevelse av en storm, samt hans påvirkninger fra blant annet symbolisme og naturalisme, som “alt [svirret] rundt i [hans] hjerne”.[2] Det bærer i seg en hyllest til både naturens skjønnhet og menneskets skrøpelige vesen i møte med den. På et vis får betrakteren lyst til å rømme fra av stormens mørke, samtidig som en lett kan la seg bergta av Telemarks mystiske landskap. Stormen kan på et vis også representere det uvitne, eller det skjulte. Hverken dyrene i bildet eller betrakteren kan ha en fullstendig oversikt over stormens forløp, og ingen vet hva som skjuler seg bak skyene. Likevel blir man dratt inn i bildet og en nysgjerrighet på hva som ligger i vente vekkes. Avhengig av betrakteren selv, og hvilke detaljer som det legges vekt på, kan dermed det samme maleriet virke både pessimistisk og optimistisk.
Egedius, kjent for sin tidlige interesse for dyrestudier, inkluderer hester som fremtredende fokuspunkter i maleriet.[3] En nærmere titt på maleriet kan avsløre subtile detaljer, som for eksempel noe som kan likne på et tredje, delikat skissert hestemotiv. Dette kan antyde gjentatte refleksjoner og omarbeidelser fra Egedius under maleprosessen, og kan bli et interessant symbol til videre tolkning. Da kunstneren selv meddelte at han var opptatt med “at komme til klarhet over sig selv”, kan kanskje denne tredje hesten fungere som et symbol på Egedius selv.[4] Det er vanskelig å finne ut av om denne skyggen i det hele tatt skal forestille en tredje hest, eller om det rett og slett bare er spor fra et tidligere utkast til en komposisjon som senere ble malt over. Det er likevel interessant å lete etter spor av kunstneren selv, i hans egne verk.
Nyromantikken
Nyromantikken var en periode oppsto på 1880-tallet etter et ønske om å vende tilbake til den optimistiske og drømmende romantikken. Perioden var en motreaksjon til realismen og det nye industrialiserte samfunnet. Kunstnerne «søker nå mot naturen – eller innover i sjelen – i en kamp for å finne seg til rette i en ny verden».[5]Nyromantikken skiller seg ikke bare fra romantikken i formspråket, men også i forholdet den fremstiller mellom naturen og menneskets bevissthet. Der romantikken utviklet seg som følge av dyrkningen av den norske nasjonalstat og dens nye norske nasjonalromantiske kunstuttrykk, var nyromantikken et ønske om å reise tilbake til denne forgylte eventyrverdenen, og samtidig gjennom den, vise angsten og melankolien som preget individet i det nye samfunnet.
Noen av de mest kjente nyromantiske motivene er mennesker i deres dagligdagse gjøremål omgitt av naturen. Disse dagligdagse motivene blir ofte fremstilt med en dyster eller i det minste melankolsk tilnærming. Du finner også tilfeller der du ikke nødvendigvis ser tydelige menneskelige objekter, men heller bare naturen alene som et symbol på en følelse eller en kulminasjon av flere.
Henrik Werenskiold var en av de første og fremste billedkunstnerne innen den norske nyromantikken, og kanskje ikke så tilfeldig, en av Halfdan Egedius´ forbilder i den tiden han tilbragte ved Harriet Backers malerskole i København.[6]
Med denne nye formen for romantikk endret også formspråket seg. Man kan se at Egedius ble inspirert av Werenskiold-kretsens utrykk, som viste mer helhetlige fargeflater hvor hele fargepaletten henger sammen i en nesten musikalsk forent farge-toneart.[7] Dagen ble også byttet ut med den mer mystiske og stemningsfulle skumringen. – To fenomener som er særdeles fremtredende i Opptrekkende Uvær. Samtiden tolket denne skumrings- og nattstemningen som mystisk og drømmende.[8] Denne stemningens hensikt og effekt var å ta grep om tilskueren og hjelpe dem å virkelig føle hva som foregikk i bildet, på samme måte som musikken kan påvirke oss. Et annet av nyromantikkens kjennetegn som gjør seg gjellende i Egedius´ verk er hvordan fargene og linjene glir inn i hverandre, et virkemiddel som er med på å fremheve denne drømmeaktige- mystiske følelsen.
Litteratur
- Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til idag. Oslo: Det norske samlaget, 1998.
- Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Oslo: Dreyer, 1979 - https://www.nb.no/items/ac6245d9bb4bf463aa15b51ee01cba06?page=161
- Store norske leksikon online – Norsk kunstner leksikon, s.v «Halfdan Egedius» av Øysten Parmann 31.10.2023 https://nkl.snl.no/Halfdan_Egedius
- Solbakken, Heidi og Nyhus, Jorunn, Nyromantikken, NDLA.no - https://ndla.no/subject:1:cddc3895-a19b-4e30-bd27-2f91b4a02894/topic:4:186579/topic:3:195781/resource:1:126147
- Parmann, Øystein. Halfdan Egedius: Liv og verk. Dreyer, 1990 - https://www.nb.no/items/68b12234b0c6e57f22c376e95190b551?page=7&searchText=Halfdan%20egedius
Referanser
- ↑ Store norske leksikon online – Norsk kunstner leksikon, s.v «Halfdan Egedius» av Øysten Parmann 31.10.2023 https://nkl.snl.no/Halfdan_Egedius
- ↑ 2,0 2,1 Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (Det norske samlaget, 2018), 219.
- ↑ Parmann, Halfdan Egedius, 7.
- ↑ Parmann, Halfdan Egedius, 76.
- ↑ Solbakken, Heidi og Nyhus, Jorunn, Nyromantikken, NDLA.no
- ↑ Parmann, Øystein, Halfdan Egedius: Liv og verk, 60.
- ↑ Danbolt, Gunnar, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 213.
- ↑ Danbolt, Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 214.
